Tilbakemeldinger rundt et blogginnlegg om livet. :)

[care1337]

Vet ikke om denne er postet feil. Men da er det bare å flytte. =)

 

Jeg er i det tankefulle hjørnet i kveld; og skrev deretter ned mine tanker og følelser som jeg sitter å grubler på. Hadde vært kjekt å fått tilbakemeldinger på det jeg skriver. Føler du deg truffet? Er det forstålig eller bare teit non-sense jeg kommer med.

 

Anyway, here we go!

 

Jeg lever som jeg drømmer – alene

 

En drøm er en fantasi som kan bli en realitet. Vi drømmer i håp om at det en dag kan skje. Noen drømmer er så ambisiøse at de er på grensen til det urealistiske, mens andre er realistiske for de fleste av oss. For at en drøm skal realiseres trenger man noe man ikke har fra før av. Penger, en god venn, mot og selvtillit for å nevne noe. Dette er kompliserte saker.

 

Jeg lever som jeg drømmer – alene. Mine drømmer er ikke materialistiske som penger, ny bil eller et stort og flott hus på landet. Mine drømmer handler om mennesker, kunnskap og det å kunne leve et liv fritt for bekymringer, forpliktelser, ansvar og krav.

 

Man blir en sterk av å være alene. Det er meg mot verden. En verden som for meg er uforklarlig merkelig og forunderlig, men allikevel utrolig fascinerende. I mine ungdomsår brukte jeg mye tid på å observere mennesker i samvær med andre. Det er fremdeles noe jeg gjør daglig. Noe jeg liker å tenke på. En avkobling fra hverdagen. Noe som er mitt.

 

Det i sitte på en benk og se på tilfeldige mennesker som stresser når de skal fra en plass til en annen mens de snakker i mobiltelefonene sine, drikker kaffe og prøver å studere en bussrute, alt på en gang. Mødre som kjefter på ungene sine fordi de ikke får konsentrert seg nok til å skrive en melding på de hypermoderne mobiltelefon sine. Ektepar som diskuterer størrelsen på hodekål. Unge jenter som krangler om hvem som har rota med hvem.

 

Må man virkelig gå på en nattklubb og drikke seg fra sans og samling, gå på en stor konsert eller fest med et hav av ukjente folk for å ha det kjekt? Kjøre i 180 km/t for å kjenne adrenalin-kicket feste seg i kroppen mens man risikerer både sitt eget og andre sine liv kun for å ha noe å skryte av til kompisgjengen. Sjekke opp den kuleste gutten for så ha sex med han bare for å opparbeide seg sosial status innad i venninnegjengen.

 

Livet er underlig. Mine drømmer handler ikke om å eie den feteste bilene, delta på de råeste festene eller eie mest mulig penger. Jeg kan ikke fordra store folkesamlinger, eventes og omgivelser med masse mennesker der man blir tvunget til filtrere vekk noe av det som skjer. Der man må kjempe om oppmerksomheten for ikke å forsvinne i gjengen. Der sosial status, nettverk og samfunnets absurde normer og regler må følges. Der sosiale koder må tolkes og atferden styres utifra promillenivå og partyfaktor. Der avstanden mellom følelsene er utrolig små. I det ene øyeblikket er man utrolig glad og fornøyd, i det neste er man suicidal og voldelig. Jeg forstår ikke disse kodene. Selv om jeg svært gjerne ønsker det. Men det er inntil videre en drøm.

 

Jeg lever som jeg drømmer – alene. Fremdeles har jeg ikke møtt en eneste person som har forstått mine følelser og tanker. Paradoksalt nok lever jeg isolert i en verden der jeg allikevel har klart å tilpasse meg på alle områder. Jeg er en moden, ansvarsbevisst og selvstendig person med godt mot og selvtillit. Jeg er stolt over meg selv og er heller ikke redd for å vise det.

 

For noen dager siden registrerte jeg meg på Facebook. Når jeg ser på andre sine profiler får jeg en merkelig følelsesmessigst blanding av å både være glad, misunnelig og litt sjalu på en gang.. Det ser så utrolig deilig ut å ha et menneske i sitt liv. Der det lyser en trygghet, varme og kjærlighet over bildene. Jeg blir misunnelig fordi jeg aldri har opplevd denne tryggheten, varmen og kjærligheten selv. Jeg blir sjalu fordi jeg svært gjerne ønsker det. Samtidig blir jeg glad på deres vegne. Alt dette, mens jeg drømmer om å faktisk kunne forstå disse relasjonene på en slik måte slik at det blir naturlig for meg også.

 

Det er min drøm.