Makt gjør rett?

[Simon Aldra]

Hva skjer om jeg insisterer på å bestemme over mitt eget liv?

Da har du frihet til å arbeide for dette, slik du nå gjør, eller til å forlate samfunn som ikke passer deg.

 

Det skal jeg love deg at du gjør. Pragmatikere skjønner ikke hva det vil si å være prinsippiell.

 

"I prinsippet har du rett, men i praksis fungerer ikke fred", sier pragmatikerne. Men prinsipper handler jo nettopp om abstrakt tenkning, om å bygge begreper og generalisere kunnskap ut i fra våre erfaringer. Å tenke prinsipielt er den mest krevende av alle mentale disipliner. Budskapet til pragmatismen er altså: "ikke tenk. Ikke planlegg. Ikke abstraher. Ikke vær logisk. Ikke vær prinsipiell. Det fungerer ikke i praksis."

Nei, budskapet til en pragmatiker er stort sett "forsøk den ideelle løsningen, er den umulig, prøv noe annet". Det er den tankerekken som ofte mangler hos ekstreme fundamentalister. Dersom virkeligheten ikke samsvarer med de ideologiske luftslottene, da er det virkeligheten det er noe galt med. Ikke prinsippene.

 

Kapitalisme har.

Ikke egentlig. Selv med ren markedsliberalisme i en nasjon vil det være fattige. Med ren markedsliberalisme vil det ikke eksistere noen form for offentlig sikkerhetsnett. Hva det fører til har vi sett litt for mange ganger, og det ønsker i alle tilfeller ikke jeg.

[thrice]

Det skal jeg love deg at du gjør. Pragmatikere skjønner ikke hva det vil si å være prinsippiell.

"I prinsippet har du rett, men i praksis fungerer ikke fred", sier pragmatikerne. Men prinsipper handler jo nettopp om abstrakt tenkning, om å bygge begreper og generalisere kunnskap ut i fra våre erfaringer. Å tenke prinsipielt er den mest krevende av alle mentale disipliner. Budskapet til pragmatismen er altså: "ikke tenk. Ikke planlegg. Ikke abstraher. Ikke vær logisk. Ikke vær prinsipiell. Det fungerer ikke i praksis."

Det er ikke spesielt vanskelig å blindt følge en politisk eller religiøs ideologi hvis den viser seg å ikke ha basis i virkeligheten. Det er lang vanskeligere å innrømme at man har tatt feil og prøve å gjøre ting på en annen måte.

[A_R_I]

Det er lang vanskeligere å innrømme at man har tatt feil og prøve å gjøre ting på en annen måte.

 

Så du mener vi liberalister tar feil når vi sier at vi har rett til å bestemme over vårt eget liv?

[thrice]

Leste du i det hele tatt hva jeg skrev? Eller måtte du ty til stråmenn fordi du ikke hadde noe annet å komme med?

[A_R_I]

Hva skjer om jeg insisterer på å bestemme over mitt eget liv?

Da har du frihet til å arbeide for dette eller til å forlate samfunn som ikke passer deg.

 

Altså: "Vi sosialdemokrater er i flertall og derfor bestemmer vi. Sånn gjør vi det her på berget. Liker du det ikke står du helt fritt til å flytte til et annet land. Værsågod: pell deg ut."

 

Ville du sagt det samme til de homofile i Iran?

Endret 21. oktober 2010 av minoriteten

[A_R_I]

Nei, budskapet til en pragmatiker er stort sett "forsøk den ideelle løsningen, er den umulig, prøv noe annet".

 

Du har et overnaturlig forhold til hva det vil si å "fungere". Så lenge det finnes én feil i et liberalistisk samfunn så vil du peke på den og si "Her må vi bruke vold, sterke handlekraftige politikere må komme inn og styre livene våre".

 

Dersom virkeligheten ikke samsvarer med de ideologiske luftslottene, da er det virkeligheten det er noe galt med. Ikke prinsippene.

 

Slik tenker de fleste prinsippfaste, ja. Unntaket er vi objektivister, som har virkelighetsorienterte prinsipper. Vi objektivister starter med virkeligheten og utleder prinsippene derfra. Alle andre prinsippfaste mennesker starter med prinsippene og utleder virkelligheten derfra (f. eks. de kristne som starter med Bibelen, libertarianerne som starter med ikkevolds-prinsippet, sosialistene som starter med likhetsprinsippet, osv.)

 

Selv med ren markedsliberalisme i en nasjon vil det være fattige.

 

Relativ fattigdom vil alltid eksistere, og det er jommen bra!

 

Med ren markedsliberalisme vil det ikke eksistere noen form for offentlig sikkerhetsnett.

 

1. Det offentlige "sikkerhetsnettet" fungerer ikke i dag.

 

2. Folk kan gi til frivillige organisasjoner hvis de vil.

[A_R_I]

Prøv å se Norge som en bedrift og en familie.

 

Nei, jeg er ingen kollektivist, jeg er individualist.

 

Du kan forlate bedriften og familien om du ønsker det, men så lenge du bor her følger du reglene.

 

"Gjør som vi sier, eller pell deg ut!"

 

Hvordan planlegger du å bekjempe klasseskiller og kameraderiet som har sikret at de kommer klasseskiller selv i sosialdemokratier?

 

Jeg planlegger ikke å bekjempe klasseskiller aktivt, og jeg ser heller ingen problemer med klasseskiller. Jeg er ingen avvikshater.

 

Har ikke individene rett på like muligheter

 

Nei, folk er forskjellige. Like muligheter vil kreve vingeklipping av de rike og dyktige. Vi liberalister er for like rettigheter, ikke like muligheter.

 

De FLESTE MÅ være fattige i et liberalt samfunn, simpelthen fordi noen MÅ gjøre drittjobbene, og fordi eliten kommer til å bli fantastisk rike dersom det ikke finnes skatter og avgifter, og ikke tariffavtaler eller en minstelønn.

 

Marxistiske myter uten argumentasjon.

 

De som MÅ gjøre drittjobbene er dem uten utdannelse. De uten utdannelse er menneskene som ikke har råd til skolen, og barn utsatt for omsorgssvikt eller barn med foreldre med psykiske eller fysiske problemer, og generelt sett mange barn som i et sosialdemokrati kunne blitt leger, advokater, ingeniører, programmerere eller hva som helst.

 

Skole vil i et fritt marked være veldig billig, men i dag er det dyrt fordi staten er innblandet.

 

alle betaler skatt og har like mye krav på utdannelse

 

Du har ikke krav på utdannelse, fordi et slikt krav i realiteten er et krav om å grafse i andres lommebøker. Utdanning koster, men det trenger ikke koste skjorta slik det gjør i dag. Privatiser alt, og prisene vil falle drastisk.

 

i et kapitalistisk liberalistisk samfunn ville man brukt BÅDE irrelevante opptakskrav, OG høye pengepremier for å begrense inntaket (på gode skoler)

 

Hvorfor tror du det? Hvis jeg startet en skole ville jeg ønsket at de som begynte der var godt kvalifisert til det de ville lære på min skole. Jeg ville ikke brydd meg om nynorsk-kunnskaper. Hvilke krav ville DU stilt?

 

Den eneste måten man kan bli rik på er ved å ta penger fra andre;

-Ta mer betalt for en vare enn det arbeidet koster

 

Foor det første er ikke dette å ta andres penger, for andre velger selv om de vil kjøpe varen din. For det andre, dersom du ikke tar mer betalt enn det det koster å produsere den, vil du jo ikke tjene penger, og arbeid blir en ulønnsom bedrift. Hvor mye tror du vil bli produsert under slike omstendigheter?

 

-Selge andre mennesker sitt arbeid (la andre jobbe for deg)

 

Dette er ikke å ta andres penger så lenge folk FRIVILLIG velger å jobbe for deg. De som ikke vil jobbe for deg kan jo bare jobbe for noen andre eller starte sin egen bedrift.

 

-Vinne andre sine penger (gambling)

 

Dette er ikke å ta andres penger så lenge spillet er frivillig.

 

-Utvinne sjeldne ressurser (ta mer penger for en vare enn arbeidet koster)

 

Dette er ikke å ta andres penger så lenge folk frivillig betaler for det du utvinner.

[Simon Aldra]

Altså: "Vi sosialdemokrater er i flertall og derfor bestemmer vi. Sånn gjør vi det her på berget. Liker du det ikke står du helt fritt til å flytte til et annet land. Værsågod: pell deg ut."

Du formulerer deg litt krassere enn jeg ville gjøre, men for all del, du kan sikkert tolke meg i den retningen om du legger til noe inni helsikes mye eder og galle, samt en del forvrengning.

 

Dersom du ikke liker samfunnet kan du enten arbeide for å endre dette samfunnet, eller finne et annet samfunn. Det er demokratiets eneste praktiske gjennomføring.

 

Jeg er ingen fundamentalist. Og strengt tatt er det mange områder der jeg ønsker mer frihet i dagens Norge (inkludert økonomisk politikk), så det må ikke forstås slik at jeg er helt fastlåst i en ideoligisk grunntanke. Finlesing av mine flere tusen innlegg i dette forumet vil også avdekke at fundamentalistisk tolkning av ideologier er noe av det jeg misliker sterkest, rent personlig.

 

Men det er en gang slik at vi har en sosialdemokratisk modell i Norge. Denne modellen har svært høy oppslutning i Norge (selv om vi ser på FRPs velgere er de i svært stor grad sosialdemokrater de også), og fungerer i dag, som den stort sett har fungert i seksti år.

 

Du snakker om moral. Jeg snakker om pragmatisme. Jeg mener ikke det vil være en god løsning å rasere samfunnet slik det er i dag, for å tilfredstille en promille av landets befolkning. Dersom tallet er nærmere en halv prosent er det greit, men det endrer ikke på poenget mitt.

 

Ville du sagt det samme til de homofile i Iran?

Jeg vet ikke hvorfor, men jeg har svært vanskelig for å forestille meg at jeg noen gang vil ta det mentale sjumilssteget det er å sammenligne lidelsene til liberalister i et svært rikt og velstyrt land i Vest-Europa over å måtte gi fra seg penger, med lidelsene til mennesker som risikerer å bli drept fordi de liker mennesker av samme skjønn.

 

Jeg tror det er Are Kalvø som skrev at "prestane meiner homofili er synd fordi det står i ei gammal bok at menn som ligg med andre menn ligg heller tynt an", det er ikke akkurat et syn jeg deler, som du sikkert forstår.

 

Det er en vesensforskjell. En persons seksuelle legning er og blir en fullstendig privatsak ingen kan ta noen mulig skade fra. I verste fall blir enkelte forbannet over at alle i verden ikke deler deres moralske tanker, men det er fortsatt nærmest utenkelig at en persons homofili kan påvirke en annen person på noen materiell måte.

 

Penger kan derimot det. Penger kan sikre at barn får gå på skole, penger kan sikre at folk får operert vekk kreft fra kroppen og kan leve livet videre (jeg hadde forøvrig ikke vært her uten en kreftoperasjon utført for ganske mange år siden). Penger kan sikre mye rart.

 

Mye gjøres feil, og nytenkning skal vi aldri se negativt på. Men det endrer ikke grunnsynet mitt.

 

Du har et overnaturlig forhold til hva det vil si å "fungere". Så lenge det finnes én feil i et liberalistisk samfunn så vil du peke på den og si "Her må vi bruke vold, sterke handlekraftige politikere må komme inn og styre livene våre".

Nei, jeg vil si at folket skal velge de politikerne som står for folkets vilje. Jeg vet du liker å bruke ordet vold om alt som ikke er like frivillig som en tenåringsgutts vilje til å ta seg et nummer med Claudia Schiffer, men det er ikke helt innenfor mitt virkelighetsbilde.

 

Slik tenker de fleste prinsippfaste, ja. Unntaket er vi objektivister, som har virkelighetsorienterte prinsipper. Vi objektivister starter med virkeligheten og utleder prinsippene derfra. Alle andre prinsippfaste mennesker starter med prinsippene og utleder virkelligheten derfra (f. eks. de kristne som starter med Bibelen, libertarianerne som starter med ikkevolds-prinsippet, sosialistene som starter med likhetsprinsippet, osv.)

Ideen om at en gitt ideologis prinsipper er virkelighetsorienterte er like gammelt som ideologiene.

 

Og jeg forstår hvorfor. Det er fordømt vanskelig å slå en prinsippfast ideolog på argumentfronten. Det kan ikke bevises at objektivismen ikke baserer seg på virkelighet, ei heller kan man bevise at det ikke eksiterer noen Gud. Det er et spørsmål om personlige oppfatninger og tro.

 

Relativ fattigdom vil alltid eksistere, og det er jommen bra!

Mjoda, jeg er tross alt ingen marxist. Men nå er jeg også litt opptatt av at folk skal ha noe å spise, og at alle barn skal få gå på skole. Derfor må en ha et sikkerhetsnett, og det må finansieres.

 

1. Det offentlige "sikkerhetsnettet" fungerer ikke i dag.

Tja, feil finner man selvfølgelig i systemet. Men stort sett, og da mener jeg svært stort sett, fungerer det utmerket.

 

2. Folk kan gi til frivillige organisasjoner hvis de vil.

Som aldri har fungert som et realistisk sikkerhetsnett for noen andre enn evangelistkirker i USA.

[A_R_I]

Dersom du ikke liker samfunnet kan du enten arbeide for å endre dette samfunnet, eller finne et annet samfunn. Det er demokratiets eneste praktiske gjennomføring.

 

Du later som vanlig som om den fredelige løsningen (liberalisme) ikke eksisterer.

 

vi har en sosialdemokratisk modell i Norge. Denne modellen har svært høy oppslutning i Norge

 

Makt gjør IKKE rett.

 

selv om vi ser på FRPs velgere er de i svært stor grad sosialdemokrater de også

 

Alle partiene på stortinget er sosialdemokrater. For oss liberalister ser de så godt som identiske ut.

 

Du snakker om moral. Jeg snakker om pragmatisme.

 

Kan ikke dere pragmatikere bare gå sammen på fredelig vis og finansiere alt dere er tilhengere av? Hvorfor må dere absolutt tvinge oss liberalister med, og true oss med fengsel om vi vil bestemme over våre egne liv?

 

Jeg mener ikke det vil være en god løsning å rasere samfunnet slik det er i dag, for å tilfredstille en promille av landets befolkning.

 

Vi ønsker ikke å rasere noe som helst. Vi ønsker bare å leve i fred. De resterende 999 promillene vil også få leve i fred.

 

Dersom tallet er nærmere en halv prosent er det greit, men det endrer ikke på poenget mitt.

 

Makt gjør rett, altså? Hvis man er medlem av en stor gruppe så har man rettigheter, men hvis man er få, så må man finne seg i å bli undertrykket?

 

Jeg vet ikke hvorfor, men jeg har svært vanskelig for å forestille meg at jeg noen gang vil ta det mentale sjumilssteget det er å sammenligne lidelsene til liberalister i et svært rikt og velstyrt land i Vest-Europa over å måtte gi fra seg penger, med lidelsene til mennesker som risikerer å bli drept fordi de liker mennesker av samme skjønn.

 

De blir ikke drept fordi de liker mennesker av samme kjønn, men fordi de har sex med mennesker av samme kjønn. De får altså ikke lov til å leve som homofile i praksis. Det samme gjelder oss liberalister: Vi får lov til å mene at vi eier våre egne liv, men hvis vi forsøker å bestemme over våre egne liv i praksis, da kastes vi i fengsel.

 

Det er en vesensforskjell. En persons seksuelle legning er og blir en fullstendig privatsak ingen kan ta noen mulig skade fra.

 

Vi liberalister mener også at en persons liv, inkludert lommebok, også er en privatsak.

 

Penger kan sikre at barn får gå på skole, penger kan sikre at folk får operert vekk kreft fra kroppen og kan leve livet videre. Penger kan sikre mye rart.

 

Du blander penger og ressurser.

 

jeg vil si at folket skal velge de politikerne som står for folkets vilje.

 

"Folket" har ingen vilje. "Folket" er en abstraksjon, og abstraksjoner eksisterer ikke, som du nå vet.

 

Jeg vet du liker å bruke ordet vold om alt som ikke er like frivillig som en tenåringsgutts vilje til å ta seg et nummer med Claudia Schiffer, men det er ikke helt innenfor mitt virkelighetsbilde.

 

Ah, du tror altså at du kan endre virkeligheten ved å benekte den! Hvor typisk sosialdemokratisk er ikke dette! "Det er overgrep å true mennesker med fengsel om de ikke gir fra seg pengene sine", sier jeg. De undertroiske svarer da typisk "jeg aksepterer ikke din definisjon av overgrep". De tror altså at de gjennom å benekte definisjonen kan trylle bort de underliggende hendelsene: et individ blir ikke frastjålet egen eiendom dersom de nekter å tro at det foregår et tyveri.

 

Ideen om at en gitt ideologis prinsipper er virkelighetsorienterte er like gammelt som ideologiene.

 

Det er et spørsmål om personlige oppfatninger og tro.

 

Det du sier er altså: Det er umulig å være objektiv. Ikke tenk, ikke abstraher. Vær irrasjonell og la deg styre av følelsene.

 

Det kan ikke bevises at objektivismen ikke baserer seg på virkelighet, ei heller kan man bevise at det ikke eksiterer noen Gud.

 

Problemet er at du opererer med overnaturlige begreper.

 

 

nå er jeg også litt opptatt av at folk skal ha noe å spise, og at alle barn skal få gå på skole.

 

Hvis du tror at offentlige inngrep fører til verdiskapning, er du marxist.

 

Tja, feil finner man selvfølgelig i systemet. Men stort sett, og da mener jeg svært stort sett, fungerer det utmerket.

 

Det gjør nok ikke det, noe sakene her beviser:

 

http://ektenyheter.no/

[ole_marius]

Et skriveborssamfunn er og forblir bare på et teoretisk plan, om det vil fungere i praksis er et helt annet spørsmål..

 

Karl Popper, "The open society and its enemies" Kilde

 

I boka «The open society and its enemies», som kom ut i 1944 [sic], viser professor Karl R. Popper ved London School of Economics and Political Science hvordan målet om å realisere idealsamfunnet fører til ufrihet, diktatur og bruk av rå makt.

 

Popper sammenholder det han kaller «utopian engineering» som modell for utviklingen av samfunnet med det han benevner «piecemeal engineering». Ved første øyekast kan «utopisk ingeniørkunst» virke både overbevisende og tiltrekkende. Utgangspunktet er eksistensen av et idealsamfunn. De som leder an i utviklingen, må ha en klar formening både om hvordan dette idealsamfunnet ser ut, og om hvordan det kan bli til virkelighet. Imidlertid er metoden med først å etablere det ultimate politiske mål for deretter å starte bevegelsen mot det nytteløst dersom vi må innrømme at «siktemålet for utviklingen av samfunnet kan endres vesentlig underveis,» skriver Popper. Og viser deretter hvordan den utopiske tilnærmingen fører til ufrihet, diktatur og bruk av rå makt.

 

Politikere som vil gå for alternativet, «gradvis ingeniørkunst», kan også ha en forestilling om det perfekte samfunn. Men trenger ikke ha det. Det viktigste er at samfunnet skritt for skritt beveger seg i riktig retning, vel vitende om at man neppe noen gang når helt fram.

 

Når idealsamfunnet, når det kommer til stykket, vanskelig er noe man kan bli enig om hvordan ser ut, blir «sosial ingeniørkunst i stor skala» en umulighet. På klart avgrensede områder, som etablering av et egnet helsevesen og et godt utdanningssystem, går det an å arbeide seg fram til modeller som trolig vil virke godt. Om slike modeller likevel skulle vise seg å fungere dårlig, får man gjøre om på dem. Dele ut blanke ark med fargestifter til. Risikoen blir håndterbar og derfor akseptabel.

 

Ved denne gradvise eller stykkevise metoden for å bedre forholdene i samfunnet, løser man den største praktiske utfordringen ved fornuftige politiske reformer, «nemlig bruk av fornuft i stedet for lidenskap og vold ved gjennomføring av programmet», sier Popper.

[A_R_I]

Heldigvis er liberalismen basert på virkeligheten, og ikke utopier.

[ole_marius]

Utifra Popper kan du ikke motbevise at ditt skrivebordssamfunn ikke kan fungere, ergo.. Du er låst med din egen retorikk, sorry mac, Popper killed you're sosial ingeneering

[Nihilist1]

Det å true mennesker med fengsel om de ikke gir fra seg penger er bare et overgrep hvis mengden penger som kreves er langt mer enn det som trengs for å ivareta individenes rettigheter.

 

Skatt er tyveri, eiendom er tyveri, og man gjør sitt beste for å jevne ut summen av disse to overgrepene.

Kreativ kvantitativ utilitarisme.

 

MEN:

 

Jeg tviler på at et eneste menneske har et slikt regnestykke i hodet, og det er et misforhold mellom regneferdigheter og informasjonsnivået til folk, og styrken på deres moralske holdninger. Derfor tviler jeg på at dette etiske prinsippet er et prinsipp som påvirker dannelsen av meninger i praksis. Det er da heller en etterpårasjonalisering, eller en ønsketanke på at "verden burde være slik."

[Nihilist1]

..hvordan målet om å realisere idealsamfunnet fører til ufrihet, diktatur og bruk av rå makt.

Det er jo allerede rå makt i dagens samfunn. Jeg fikk en fysikkprøve fucka av at jeg satt og tenkte på sesjon, og hvordan jeg skulle sno meg unna dagen etter. Verneplikt, når ble det noe annet enn rå makt? Så langt har jeg blitt utsatt for mer rå makt av staten, av flertallet, og flertallets preferanser enn av f.eks russerne. Frihet er det jo heller ikke, hva skulle være frihet? Staten og andre mennesker lager hele tiden maktbegrensninger for hva jeg kan fylle livet mitt med av innhold.

 

Begrensninger på hva man kan ha av yrker, når ble det noe annet enn rå makt? Om læreren misliker deg og din antiautoritære holdning, kan hun gi deg råtne karakterer, og dersom de trekker nok ned på et vektet gjennomsnitt, kan du vinke bye bye til massevis av karrierer. Selv om den empiriske forbindelsen mellom enkeltkarakterer på skolen og studiesuksess, er heller svak, og også svak for yrkeslivet. Er ikke det rå maktbruk?

 

Folk er så løgnaktige. En ting er at dere med den sosiale inputen dere har, og den informasjonen dere sitter på, ser dere mest tjent med en stat som bruker sin rå makt på en bestemt måte. Men noe annet er å ikke kunne innrømme det kyniske aspektet. Uredelighet.

 

Jaja, jeg har vel ingen argumenter mot å være uredelig.

[ole_marius]

Jeg fikk en fysikkprøve fucka av at jeg satt og tenkte på sesjon

 

Buhu hudelihu, eget ansvar å følge med i timen!

 

Om læreren misliker deg og din antiautoritære holdning, kan hun gi deg råtne karakterer, og dersom de trekker nok ned på et vektet gjennomsnitt, kan du vinke bye bye til massevis av karrierer. Selv om den empiriske forbindelsen mellom enkeltkarakterer på skolen og studiesuksess, er heller svak, og også svak for yrkeslivet. Er ikke det rå maktbruk?

 

Høyre vil innføre anonym retting av prøver, med dette faller ditt argument i fisk..

 

Og igjen..

 

Popper killed you're sosial ingeneering..

Endret 23. oktober 2010 av ole_marius

[Casey]

En lov er en stående ordre til politiet om hvem som skal kastes i fengsel. Dette er såpass alvorlig at jeg mener det bør innføres bevisbyrde for vedtak av nye lover. I dag holder det at det er politisk flertall, så kan man i teorien utsette en minoritet for nært sagt hvilke overgrep som helst.

 

I en liberale rettsstat holder det ikke å være i flertall dersom man ønsker en ny lov. I en liberal rettsstat må man faktisk bevise i høyesterett at loven ikke er i strid med individets rett til å bestemme over sitt eget liv.

 

De fleste nordmenn er i dag sosialdemokrater, og motstandere av den liberale rettsstaten. Jeg mistenker at grunnen til at de er motstandere av bevisbyrde for dannelse av nye lover, er at de forstår at hvis de faktisk måtte bevise påstandene sine ville de tapt så det sang. De tror altså egentlig ikke på sine egne argumenter. De tror bare argumentene er gode nok til å lure flertallet.

 

Kun fascister mener at "makt gjør rett", det vil si at trusler om fengsel ikke trenger noen annen begrunnelse enn at ofrene er i mindretall. Denne tankegangen hører ingen sted hjemme i et sivilisert samfunn.

 

Dagens politiske modell omtales ofte som "demokrati", men en mer riktig betegnelse er flertallsdiktatur. Systemet innebærer nemlig i praksis at flertallet får det som de vil, og i tillegg får bestemme over mindretallet. For minoriteten er det imidlertid revende likegyldig om de blir hersket over av en Fører eller av et flertall. De blir like fullt undertrykt.

 

Nei, dette har ingenting med demokrati å gjøre. Det er de folkevalgte som skal bestemme hvordan lovgivningen skal være, ikke byråkrater i rettssystemet.

 

Det er lang vanskeligere å innrømme at man har tatt feil og prøve å gjøre ting på en annen måte.

 

Så du mener vi liberalister tar feil når vi sier at vi har rett til å bestemme over vårt eget liv?

 

Og som vanlig ser liberalister bort fra forutsetningene som må være tildtede for at en skal kunne bestemme så mye som mulig over eget liv.

[A_R_I]

Utifra Popper kan du ikke motbevise at ditt skrivebordssamfunn ikke kan fungere, ergo.. Du er låst med din egen retorikk

 

Hvor typisk

Og som vanlig ser liberalister bort fra forutsetningene som må være tildtede for at en skal kunne bestemme så mye som mulig over eget liv.

 

Forutsetningen er fred.

Endret 23. oktober 2010 av A_R_I

[ole_marius]

Beviste ingen ting, Popper har enda overtaket her..

[A_R_I]

Beviste ingen ting

 

Vi liberalisterer tilhengere av prinsippet om bevisbyrde for bruk av vold. Du er tilhenger av omvendt bevisbyrde.

[ole_marius]

Og...? Popper har enda overtaket på deg. Du har verken bevist det ene fremfor det andre..