Gå til innhold

Såpeboksen - Når du har noe du vil si


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Om femten år vil vel oljen uansett være mer verdt, det er en relevant tankerekke.

Høy oljepris (nå ja) og klimasituasjonen gjør at mange land forsøker å minske bruken av fossilt brensel. På sikt kan oljen bli nokså verdiløs. Jeg tviler på at det skjer allerede om 15 år, men så tviler jeg også på at vi går tom for olje innen den tid. Samtidig har vi aktivitet i utlandet.

 

For oljepengene kan vi kjøpe ting som er enda mer verdt i fremtiden. Eller som taper seg i verdi. Det blir en slags pengeoverføring.

Lenke til kommentar
På sikt kan oljen bli nokså verdiløs.

 

Det greier jeg bare ikke å forestille meg.. Hvordan skal de f.eks lage våpen uten olje?

 

Enten så vil de mektigste landene kjøpe oljen for enhver pris, eller så tar de den med vold.

Lenke til kommentar

Det er estimert at oljen som energikilde ikke vil bli erstattet av fornybare energikilder de nærmeste 50 år fordi alternativene rett og slett ikke har nok kapasitet med den forventede teknologien og prisnivået i perioden. Olje, gass, kull og oljesand fra andre deler av verden har så store reserver at nordsjøen går tom lenge før disse ressursene nærmer seg slutten. Vi kan dermed ikke se bort i fra at Norge blir netto importør av fossilt brensel om 20-30 år.

 

Vi kan jo spekulere i om oljen er så mye mer verd om f.eks 20 år at det er mer lønnsomt å ha den som reserve i stedet for å pumpe den opp og sette pengene i fond. Jeg er ikke så sikker på om avkastningen i form av økte priser klarer å ta igjen avkastningen på langsiktig fondsparing.

Lenke til kommentar

Se lyst på det, det er i alle fall morsom lesning for resten av oss.

 

Angående olje tror ikke jeg heller at vi kommer til å få perfeksjonert alternativer til olje om femti år, kanskje ikke om syttifem år.

 

That said, vi må begynne å legge mer energi i å finne alternativer. Om vi venter til alternativene er perfekte.. kan det bli for sent.

Lenke til kommentar
På sikt kan oljen bli nokså verdiløs.

 

Det greier jeg bare ikke å forestille meg.. Hvordan skal de f.eks lage våpen uten olje?

 

Enten så vil de mektigste landene kjøpe oljen for enhver pris, eller så tar de den med vold.

I gamle dager var det nok en del som ikke kunne forestille seg krigføring uten hester. Faktisk er avhengighet av olje sett på som problematisk av militære:

Greenery on the march

The British army calculates that it takes seven gallons of fuel to deliver one gallon to Afghanistan.

 

Med verdiløs mente jeg ikke at vi slutter å bruke olje, men at den forbruket synker drastisk. Da vil prisen gå ned; eller den øker, men selges i langt mindre volum. Og ja, det er bare spekulasjoner. Som alt annet, og derfor anser jeg ikke olje i bakke som noen trygg spareform.

Lenke til kommentar

Noen som kan hjelpe? Jeg skriver en sak om medialisering og ser etter nyhetssaker som har kunnet demonstrere dette godt. Men får meg ikke til å finne noe bra.

 

Hva er medialisering? Fra maktutredningen:

 

Medienes frigjøring fra politikken har styrket medienes premiss- og dagsordenmakt. Dette er ytterligere forsterket av at partiene og de frivillige organisasjonene ikke er så viktige som politiske mobiliseringskanaler som de var før. Mediene er blitt en viktigere arena i kampen om velgeroppslutning. Konsekvensen er at politikken vris mot det dagsaktuelle og bort fra det langsiktige og prinsipielle. Begrensede saksfelter, enkeltsaker og personlig velgerappell blir viktigere enn ideologisk baserte programpakker.

Norsk offentlighet er preget av en journalistisk blanding av seriøsitet og sensasjon. I store land er gjerne populærpressen og elitepressen skilt fra hverandre. I Norge inneholder de store avisene, først og fremst løssalgsavisene, en særegen blanding av begge deler. Markedet er for lite for de rene eliteavisene, samtidig som den helt ytterliggående sensasjonsjournalistikken mangler. Dermed blir skillet mellom eliter og folk i den medieformidlede offentligheten mindre skarpt i Norge enn i mange andre land.

Den politiske selvstendiggjøringen av mediene har bidratt til profesjonalisering av medienes kilder innen politikk, forvaltning, organisasjonsliv og næringsliv. Informasjonsbransjen har blitt en av 1990-årenes store vekstbransjer. Gjennom personlige kontakter og nettverk skjer det et bytte av informasjon der kilder og medier kjemper om overtaket. I dette spillet utformes den offentlige dagsorden i medietilpasset form. Mediene har fått større konsekvenser for beslutningstakernes arbeidssituasjon. Det er derfor blitt viktigere for organisasjoner, kultur og næringsliv å ha et aktivt og bevisst forhold til mediene. En konsekvens av dette er at medierådgivning har blitt en voksende bransje. Medierådgiverne lærer bort hvilken form et budskap må ha for å fenge, på samme måte som den profesjonelle lobbyisten åpner dørene og peker på de riktige kanalene. Medialiseringen har gjort den journalistiske logikken til allmenn offentlig form – den som vil gjøre seg gjeldende offentlig må tenke og handle journalistisk.

Fra 1980-årene har reklame, underholdning og journalistikk begynt å nærme seg hverandre. Stoff og presentasjonsform smelter sammen. Reklamespråket trenger inn i overskrifter og kommentarer. I den voksende floraen av livsstilsmagasiner er overgangen blitt nesten umerkelig.

Lenke til kommentar

Av samme grunn til at man ikke sitter med jakke inne eller sitter i boxer, vanlig folkeskikk. Men for å kommentere det som kanskje er viktigst, hvordan skal man få bedre integrering og respekt for hverandre, når man blir forskjellsbehandlet?

 

Det er tåpelig, men hva er definisjonen på folkeskikk? Og hva har det med et helt vanlig plagg å gjøre?

 

Du spør et godt spørsmål, dog her er vel svaret lett.. Tvinger de av hijaben, blir skolen sprengt og barnet steinet, eller lignende.

Lenke til kommentar

Jeg blir så irritert på de som sier at hijab og caps ikke kan sammenlignes fordi man bruker hijab pga sin religiøse overbevisning. Hva så!? Hvorfor skal det være spesielle regler for de som bruker et hodeplagg pga religiøse grunner og ikke for de som bruker hodeplagg hovedsaklig av estetiske eller kanskje praktiske årsaker? Jeg er prinsippielt i mot det meste av forbud, og jeg vil heller ikke at hijab skal forbys, men det er tull å forby luer og caps på skolen når hijab og andre religiøse hodeplagg kan brukes.

 

La meg også rante litt mot muslimene Usman Rana og Rahma Søvik som begge trekker frem religionsfrihet i argumentasjonen for hijab i skolene. Religionsfriheten gjør at de bl.a ikke blir tvangkristnet, den gir dem derimot ikke automatisk rett til å en hver tid gjøre det som passer dem så lenge det er en del av deres religion. Den samme retten gir for så vidt disse jentene rett til å pælme hijaben i søpla om de vil, men det spørs hvor godt dét blir mottatt i heimen.

 

Nei, la både hijab og caps være tillatt i klasserommene, men kidsa må gjerne oppfordres til å droppe begge deler ved hjelp av god læring om vitenskap og... vel, folkeskikk...

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...