Coa Skrevet 22. februar 2010 Del Skrevet 22. februar 2010 Maken til dobbeltmoral skal man lete lenge etter. Lenke til kommentar
Simen1 Skrevet 22. februar 2010 Del Skrevet 22. februar 2010 Jeg har en løsning som selvsagt ingen politikere vil høre på. 1. Gjør Norsk Tipping sine tippekort obligatoriske for all gambling i og utenfor Norsk tipping. 2. Tippekortet må registreres med personnummer slik at en person ikke kan bruke to kort. 3. Begrens maksimalt uttak fra kortet til spilling per uke til f.eks 2500 kr. 4. Premieutbetaling skal ikke skje til tippekortet, men til en annen av eierens kontoer (samme personnummer som tippekortet) 5. Penger på tippekortet må kunne overføres til en annen av sine egne kontoer om man vil det. 6. Stikk kjepper i hjulene til utenlandske gamblingselskaper som markedsfører seg mot nordmenn ved å pålegge bankene å sperre åpenbare overføringer til disse. 7. Gjør det enkelt for norske og utenlandske spilleselskaper å markedsføre seg lovlig mot norske kunder ved betaling via tippekortet. 8. Behold dagens lov om at bankene ikke har lov til å drive inn spillegjeld. 9. Gjør tippekortet obligatorisk for spilleautomater også Denne løsningen mener jeg skal: - Fjerne Norsk tippings monopol - Åpne for konkurranse i spillemarkedet - Redusere antall ofre for spillegalskap - Gi en kraftig økning av antall lovlige spill for moderate spillere - Maksbeløpet kan styres politisk for å finjustere virkningen av tiltaket. Lenke til kommentar
b-real Skrevet 22. februar 2010 Del Skrevet 22. februar 2010 Tine og Q-Meieriene må trolig komme opp med nye navn på sine syrnede melkeprodukter. Grunnen er at «Bio» vil være forbeholdt økologiske varer fra 1. mai. Dermed kan det være slutt for merkenavnene Biola og BioQ. Mattilsynet har sendt brev til både Tine og Q-Meieriene, der de gjør oppmerksom på at et nytt regelverk ikke tillater bruk av «Bio» i andre matvarer enn økologiske varer. Bakterienavn –Navnet Biola henspiller på den dokumenterte biologiske effekten av de probiotiske bakteriene som er tilsatt, skriver Tine i sitt svar til Tilsynet. Produktet har vært på det norske markedet i 14 år, og Tine har brukt store ressurser på å bygge merkenavnet. Etter det Aftenposten kjenner til, verdsettes varemerket Biola til drøye 100 millioner kroner. Det syrnede melkeproduktet selger for nær 440 millioner kroner årlig. –Hvorvidt en matvare har en biologisk effekt eller ikke, har ingen sammenheng med om produktet er fremstilt på en økologisk måte, skriver Tine. Villedende Det er den økologiske kontroll- og godkjenningsordningen Debio som har gjort Mattilsynet oppmerksom på regelendringen fra EU, som også vil få konsekvenser for norske produkter. Debio mener at bruken av «Bio» i navnet villeder kunden til å tro at produktet er økologisk. Meieriene kan imidlertid fortsette å bruke merkevarene sine dersom de skriver at produktet ikke er økologisk med like store bokstaver som varemerket. Mattilsynet er enig med Debio i at ordet «Bio» er det samme som «Øko», det vil si økologisk, for svært mange brukere. Dette kan villede kjøpere til å tro at de kjøper et økologisk produkt når de kjøper de syrnede meierivarene. –«Bio» kan på fransk, italiensk, hollandsk, portugisisk og til en viss grad på gresk settes i forbindelse med en økologisk produksjonsmetode, skriver Mattilsynet i sitt varsel. Forstår ikke –Vi ber om at man tar hensyn til at ordet biologisk på norsk betyr noe annet og mer enn økologisk gjør, skriver Q-Meieriene i sitt svar til Mattilsynet. De forstår hverken at merkenavnet skal gi forbrukerne feil assosiasjoner eller at det er i strid med regelverket som nå innføres. Språkforvirring Regelverket skal implementeres i hele EU. Dermed sammenligner Q-Meieriene seg nå med for eksempel Danmark. Her er ikke «biologisk» tatt med som et forbudt ord for ikke-økologiske varer. –Det er nesten så vi håper at vi rekker å bruke opp de kartongene vi har før 1. mai, sier administrerende direktør Bent Myrdahl med galgenhumor. For dem så vel som for Tine handler dette om mye mer enn kartonger. De har bygget merkevaren rundt navnet. Dette produktet, sammen med nylanseringen Skyr, sto nemlig for det meste av Q-Meierienes vekst på 100 millioner kroner i fjor. –Vi vil sannsynligvis ikke forsøke å vinne dette slaget. Der er vi for små til. Vi får gå i tenkeboksen og se om vi kan løse floken på en smart måte. Vi kan jo ikke gi opp, sier Myrdahl. Usikre Tine presiserer at det ikke er fattet endelig vedtak i saken, og at de derfor foreløpig ikke har vurdert hva et endelig vedtak vil bety for dem. Q-Meieriene fikk frist til lørdag 20. februar for å gi opplysninger som kan endre grunnlaget for vedtaket. Bare jeg som reagerer på unødvendig bruk av resurser på dette eller? Lenke til kommentar
toro6 Skrevet 22. februar 2010 Del Skrevet 22. februar 2010 Jeg reagerer på at de i det hele tatt har tenkt på det. Hvis du vil være sikker på om varene du kjøper er økologiske, står det vel helt sikkert et annet sted på pakningen? Lenke til kommentar
Blåbær Skrevet 22. februar 2010 Del Skrevet 22. februar 2010 Håper de slutter å lage kefir med økologisk melk nå. Lenke til kommentar
Simen1 Skrevet 23. februar 2010 Del Skrevet 23. februar 2010 Håper økologisk-myten slår sprekker snart. De fleste undersøkelser viser at økologisk mat legger beslag på større arealer for å produsere en gitt mengde mat. Økt arealbruk bidrar til å ødelegge ennå mere av verdens urskoger. I tillegg er det påvist at økologisk mat bare i enkelte tilfelle inneholder mer næringsstoffer og smaksstoffer. Det vil si at ofte, men ikke alltid, er gjødslet industrilandbruk både sunnere, bedre for smaksløkene og mer miljøvennlig. Mye av den vitenskapelige dokumentasjonen rundt økologisk mat går altså rett i mot hva folk flest tror om temaet. Noen bør stikke hull på mytene og få fram fakta selv om budbringeren sikkert vil nagles til veggen av pressen, enkelte miljøorganisasjoner og deler av landbruket. Lenke til kommentar
Fin Skjorte Skrevet 23. februar 2010 Del Skrevet 23. februar 2010 Håper økologisk-myten slår sprekker snart. De fleste undersøkelser viser at økologisk mat legger beslag på større arealer for å produsere en gitt mengde mat. Økt arealbruk bidrar til å ødelegge ennå mere av verdens urskoger. I tillegg er det påvist at økologisk mat bare i enkelte tilfelle inneholder mer næringsstoffer og smaksstoffer. Det vil si at ofte, men ikke alltid, er gjødslet industrilandbruk både sunnere, bedre for smaksløkene og mer miljøvennlig. At økologisk mat legger beslag på større landarealer er en naturlig konsekvens av dyrene skal tilbringe livene sine i det fri og ikke i nettingbur. At økonlogisk mat har "mindre" smak er også et naturlig resultat av at maten blir dyrket uten kunstige tilsetningsstoffer og med strenge restriksjoner for konserveringsmiddel. Men "mindre" smak er ikke nødvendigvis "dårligere" smak, men det er jo en smaksak! Lenke til kommentar
A-Jay Skrevet 23. februar 2010 Del Skrevet 23. februar 2010 (endret) Tine og Q-Meieriene må trolig komme opp med nye navn på sine syrnede melkeprodukter. Grunnen er at «Bio» vil være forbeholdt økologiske varer fra 1. mai. Bare jeg som reagerer på unødvendig bruk av resurser på dette eller? Nei. Jeg synes bare EØS blir mer og mer byråkrati, og nå er de i ferd med å åpne for alvorlige inngrep i personvernet vårt som kan bane vei for et totalitært regime i fremtiden. Akkurat nå føler jeg at jeg ønsker vi kunne kaste hele EØS over bord, men så var jo det det med handelsforbindelser og sånn. Håper økologisk-myten slår sprekker snart. De fleste undersøkelser viser at økologisk mat legger beslag på større arealer for å produsere en gitt mengde mat. Økt arealbruk bidrar til å ødelegge ennå mere av verdens urskoger. I tillegg er det påvist at økologisk mat bare i enkelte tilfelle inneholder mer næringsstoffer og smaksstoffer. Det vil si at ofte, men ikke alltid, er gjødslet industrilandbruk både sunnere, bedre for smaksløkene og mer miljøvennlig. Jeg mener fortsatt at økologisk mat er det gode, gitt at vi klarer å få bukt med befolkningsveksten så vi klarer å begrense jordbruksarealet som behøves. Nå er det for mange folk til at vi kan ha alt mat økologisk, så da er det bedre å kjøre industrielt enn så lenge. Endret 23. februar 2010 av A-Jay Lenke til kommentar
Simon Aldra Skrevet 23. februar 2010 Del Skrevet 23. februar 2010 That said, det er et poeng i å handle økologisk melk i mitt nærområde. Den er ferskere, bokstavelig talt, fordi gården som leverer melken er nærmere. Det er dog ikke almenngyldig andre steder. Lenke til kommentar
monzilla Skrevet 23. februar 2010 Del Skrevet 23. februar 2010 http://www.dagbladet.no/2010/02/23/nyheter/abid_raja/islam/10553088/ Syntes Raja gjør en god profil her. Lenke til kommentar
oldboy Skrevet 24. februar 2010 Del Skrevet 24. februar 2010 Svensk atomkraft redder forfrosne nordmenn Se her nordlendinger! Nå er det bare å få i gang en utredning om atomkraftverk i Nord-Norge, billigere strøm og nye arbeidsplasser er de positive sidene Lenke til kommentar
Simen1 Skrevet 24. februar 2010 Del Skrevet 24. februar 2010 oldboy: Kjernekraft ville også vært en glimrende måte å redusere klimaproblemet på. Problemet er bare at nordmenn generelt har fått det inn med teskje gjennom media at kjernekraft = fælt. Den indoktrinerte ryggmargsrefleksen er så sterk at den slår i hjel et hvert logisk og saklig argument for atomkraft. Ergo: Atomkraft i Norge er en utopi. I Sverige, Finland osv er det et seriøst alternativ i kraftproduksjonen. Vi får dermed belage oss på å dekke behovet for kraft fra importert atomkraft i stedet for å lage den selv. Lenke til kommentar
oldboy Skrevet 24. februar 2010 Del Skrevet 24. februar 2010 Ja desverre, vi får håpe kunnskapsnivået i befolkningen øker i tritt med tiden Lenke til kommentar
Fin Skjorte Skrevet 24. februar 2010 Del Skrevet 24. februar 2010 Den indoktrinerte ryggmargsrefleksen er så sterk at den slår i hjel et hvert logisk og saklig argument for atomkraft. Skaper ikke atomavfall store utfordringer for oss og ikke minst dem som kommer etter oss i lang tid da? Og konsekvensene om noe skulle gå galt, til tross for de små sannsynlighetene? Lenke til kommentar
b-real Skrevet 24. februar 2010 Del Skrevet 24. februar 2010 (endret) Ordfører Kjell-Børge Freiberg satt ringside da styret i Helse Nord onsdag formiddag endelig vedtok byggingen av nytt sykehus i Vesterålen. Vedtaket var ifølge Freiberg enda mer positivt enn han strengt tatt turte å håpe på før møtet. - La meg aller først si at selv ikke 17 minusgrader her i Tromsø på noen måte klarer å dempe den varmen denne fantastisk flotte avgjørelsen ga meg, og sikker svært mange andre vesterålinger, jubler Kjell-Børge Freiberg.- Etter så mange år med usikkerhet og venting er jeg veldig glad for å kunne opplyse om at en utbygging verdt én milliard kroner, fordelt på 22.000 kvadratmeter bygningsmasse nå altså er vedtatt.- Du sier vedtaket er enda bedre enn ventet?- Styret i Helse Nord har i sitt vedtak uttrykt en mye sterkere vilje til å lokalisere felles legevakt til sykehus enn tidligere varslet. Det er endringen som er gjort i forhold til den innstillingen som forelå. I tillegg blir det nye sykehuset dimensjonert for både indremedisin og kirurgi. Det er særdeles godt nytt for alle oss som bor i Vesterålen, sier Freiberg.- Dette bør kunne gi ringvirkninger over hele Vesterålen?- En utbygging i denne størrelsesorden vil åpenbart gi ringvirkninger. Her må aktører i næringslivet samles og snakke sammen. Her vil det kunne dryppe på mange fra blomsterhandlere til større entreprenører.- Budsjettspøkelset har hengt over utbyggingen, på tross av positive signaler. Var det tema i dag?- Man behandlet budsjett og regnskapssaker før det kom til sykehusutbygging. La meg si det slik: Hadde det ikke vært for den gode jobben som ansatte både ved Nordlandssykehuset og Helse Nord har gjort for å få bedret økonomien, så hadde kanskje vi ikke nå kunnet bringe disse nyhetene. Nå er det imidlertid ingen vei tilbake, jubler ordføreren. via - Historisk vedtak - Vesterålen Online. Gratulerer så meget til hele Vesterålen egentlig. Dette vil sikre masse arbeidsplasser framover, inkludert min kjære pappa og ikke minst beholde Vesterålen som region også så folk ikke må satse på å bli transportert til sykehuset i Harstad noe som tar sin tid og når veiene er som der er så er det ikke akkurat noe alternativ. Er litt usikker på hva dette vil si for sykehuset på Gravdal i Lofoten og hva sykehusplanene for resten av regionen er men positivt er det. Så får en bare se om de har råd til å drifte det etterpå at det er bygget og hvor mange år det vil ta før det kommer på plass.. Endret 24. februar 2010 av b-real Lenke til kommentar
Simen1 Skrevet 24. februar 2010 Del Skrevet 24. februar 2010 b-real: Det er vist også snakk om nye sykehelikoptere som skal doble dekningsradiusen uten å øke utrykningstida. De nye flyr dobbelt så raskt som de gamle. En annen måte å se det på er at utrykningstida halveres for gitte avstander. F.eks Stokmarknes-Harstad. Fin Skjorte: I følge klimafanatikerne skaper global oppvarming store utfordringer for kommende generasjoner. Utfordringer som vil ha stor innvirkning på milliarder av mennesker og vil koste astronomiske summer å bøte på. Utfordringene med atomkraft er langt mindre omfattende og har langt mindre konsekvenser, også når man ser for seg verst tenkelige scenario som har en risiko på 1:100000 per år eller mindre. Til sammenligning mener klimafanatikerne at menneskeskapt global oppvarming 100% sikkert har og vil få ennå større konsekvenser i framtida. Ellers så bør man stikke fingeren i jorda og se på hvilke tall vi har i dag. F.eks har vannkraftulykker tatt livet av hundretusner på verdensbasis og gjort enorme områder ubeboelige. Dette er langt verre enn de samlede ulykkeskonsekvensene av atomkraft. Som sagt: Den indoktrinerte ryggmargsrefleksen er så sterk at den slår i hjel et hvert logisk og saklig argument for atomkraft. Det er trist å se på dette særnorske fenomenet. Lenke til kommentar
Fin Skjorte Skrevet 24. februar 2010 Del Skrevet 24. februar 2010 Fin Skjorte: I følge klimafanatikerne skaper global oppvarming store utfordringer for kommende generasjoner. Alternativet er jo absolutt noe å ta med i betrakningen. Lenke til kommentar
b-real Skrevet 24. februar 2010 Del Skrevet 24. februar 2010 b-real: Det er vist også snakk om nye sykehelikoptere som skal doble dekningsradiusen uten å øke utrykningstida. De nye flyr dobbelt så raskt som de gamle. En annen måte å se det på er at utrykningstida halveres for gitte avstander. F.eks Stokmarknes-Harstad.Såpass ja,det er nok sikkert ikke så dum avgjørelse.Mangler bare at Skagen flyplass blir utbygget så er man nesten i boks med å gjøre mye ting enklere for regionen. Lenke til kommentar
Simen1 Skrevet 24. februar 2010 Del Skrevet 24. februar 2010 Etter det jeg leser om Skagen her så høres det fornuftig ut med en utvidelse av rullebanen. 25 millioner kroner fordelt på 100000 passasjerer/år betaler seg inn med 25 kr/passasjer i 10-12 år (inlusive finansielle kostnader). Med økt passasjerantall vil det ta kortere tid. Jeg tror det er potensiale for 50% økt passasjerantall dersom andre flytyper kan lande der og det settes opp minst et par daglige ruter til/fra Oslo (evt med mellomlanding i Trondheim). En og annen sesong-charter kan også bidra litt. Men nå har jeg ikke sett på kostnaden av subsidiering av distriktsrutene. Det er jo også en faktor som bør være med i kost/nytte-beregningen. Lenke til kommentar
Simen1 Skrevet 24. februar 2010 Del Skrevet 24. februar 2010 Man skal ikke spøke med nylige dødsfall, men jeg synes det var litt ironisk at en mann falt ned i en aktiv vulkan og frøs i hjel. Kilde Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå