Gå til innhold

Såpeboksen - Når du har noe du vil si


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse
Ja, for innavl er så utrolig mye bedre enn å hoppe litt utenfor sin sosiale standard. :dontgetit:

 

Keepin' it close, keepin' it family.

 

Tviler på at monarkiet hiver seg på innavl igjen, men det hadde vært lettere underholdende. Ser for meg overskriftene når en av bastardene til Håkon forlover seg med englebarnet til Märtha. Tihi.

Lenke til kommentar
Det er nå langt fra sikkert. Nå, etter noen tiår med løssluppen livsstil, kommer det nok snart på moten igjen at kongelige holder seg inne på slottet og gifter seg med søstrene og fetterne sine og sånnt....

Kongehusene har tross alt vært oftere beheftet med særegenheter enn ikke.

Det har tross alt blitt sådd tvil om Kong Olavs herkomst, som jo anses å komme fra et møblerert hjem. :ph34r:

Lenke til kommentar
Gjest Slettet+891234

Dette bør ikke være straffbart:

15. januar varetektsfengslet Vestfold politidistrikt en 54 år gammel kvinne for å ha tatt livet av sin mann, lege Roger Gundersen (62).

 

- Hun ble løslatt i går, opplyser kvinnens forsvarer, advokat Hans Petter Pedersen, til Dagbladet.

 

Gundersen døde etter en overdose heroin i september i fjor.

 

Kvinnen har selv forklart at hun medvirket til å gi Gundersen en dødelig dose narkotika i fjor høst.

 

- Dette er et barmhjertighetsdrap. Hun ble varetektsfengslet på grunn av mulighet for bevisforspillelse. Disse er nå ikke til stede, og derfor er hun løslatt, sier Pedersen til Dagbladet.

 

Roger Gundersen skal ifølge kona ha vært alvorlig kreftsyk.

- Barna visste ikke at han hadde en dødelig sykdom

Lenke til kommentar

Aktiv dødshjelp ser jeg ikke noe nødvendig problem med.

 

Så lenge det er store og kraftige brannmurer før selve handlingen (rettslig kjennelse, en medisinsk åpenbar sikkerhet for død, psykiatrisk evaluering og sterke kontrollorganer) tror jeg det er både gjennomførbart og riktig å tillate det.

Lenke til kommentar
Gjest Slettet+891234
Hvorfor ser du ikke problemet?

 

Lurer på hvordan forsvare hjelp til selvmord?

"Ser ikke problemet" er ikke særlig utfyllende!

 

:)

Mannen har da vitterlig selv rett til å bestemme over kroppen sin. Denne legen var dødssyk og presumptivt ved sine fulle fem. Det er ingen grunn til at samfunnet skal tvinge han til en langsom, smertefull død - hvilket man i praksis gjør om vi straffer hjelperne - om han selv ønsker en raskere og mer verdig utgang.

Lenke til kommentar
Mannen har da vitterlig selv rett til å bestemme over kroppen sin. Denne legen var dødssyk og presumptivt ved sine fulle fem. Det er ingen grunn til at samfunnet skal tvinge han til en langsom, smertefull død - hvilket man i praksis gjør om vi straffer hjelperne - om han selv ønsker en raskere og mer verdig utgang.

Det er ikke denne spesifikke mannen det er snakk om, knapt nok heller hans kone.

Derimot hvilke rettningslinjer, om noen, må stilles til omgivelsene som tar livet til personen som ønsker det.

Hr. Aldra påpeker endel problemstillinger vedrørende hvem er skikket til å oppfylle et slikt ønske, bl.a. psykriatisk evaluering og streke kontrollorganer.

 

Ofte er hjelp til selvmord forfektet med at pasienten er i store smerter og vil ha det frem til sin sikre død (innen en begrenset tid).

Du legitimerer overnevnte situasjon med at pasienten var (presumtivt) med sine fulle fem.

Hva da med dem som ikke er med sine fulle fem, men allikevel opplever de samme smertene og fronter den samme prognosen?

 

Kan du også definere hva som er en verdig utgang?

:)

Lenke til kommentar
Gjest Slettet+891234
Det er ikke denne spesifikke mannen det er snakk om, knapt nok heller hans kone.

Greit nok, men av siteringen din fremgikk det motsatte.

 

Hva da med dem som ikke er med sine fulle fem, men allikevel opplever de samme smertene og fronter den samme prognosen?

 

Kan du også definere hva som er en verdig utgang?

Vel, nå er ikke "ved sine fulle fem" et uttrykket som er særlig godt egnet til grensetrekking. Et system som innebærer straffrihet for eutanasi, må ha klart definerte rammer for friheten. Et minstevilkår er at det må være den sykes relle vilje å dø. Hvorledes man best skal gå frem for å sikre at det er den reellen viljen som kommer til uttrykk, vet jeg ikke. Det finnes imidlertid land fra hvor man kan hente erfaringer, eksempelvis Nederland.

 

Å definere uttømmende hva som er "verdig", er neppe mulig. Imidlertid har jeg ikke vansker med å skjønne at det å sakte forråtne, å miste kontrollen over kroppen sin, å være fullstendig avhengig av andres hjelp, kan oppleves som mindre verdig enn avslutte livet i en situasjon der man selv har kontroll. Hvorvidt det var legens motiv, vet jeg ikke.

Lenke til kommentar
Vel, nå er ikke "ved sine fulle fem" et uttrykket som er særlig godt egnet til grensetrekking. Et system som innebærer straffrihet for eutanasi, må ha klart definerte rammer for friheten. Et minstevilkår er at det må være den sykes relle vilje å dø. Hvorledes man best skal gå frem for å sikre at det er den reellen viljen som kommer til uttrykk, vet jeg ikke. Det finnes imidlertid land fra hvor man kan hente erfaringer, eksempelvis Nederland.

 

Å definere uttømmende hva som er "verdig", er neppe mulig. Imidlertid har jeg ikke vansker med å skjønne at det å sakte forråtne, å miste kontrollen over kroppen sin, å være fullstendig avhengig av andres hjelp, kan oppleves som mindre verdig enn avslutte livet i en situasjon der man selv har kontroll. Hvorvidt det var legens motiv, vet jeg ikke.

Slike situasjoner innebærer å gå på et tveegget sverd.

Jeg er ingen uttalt motstander av barmhjertighetsdrap, heller at jeg tenderer mot det motsatte. Derimot så finner jeg manglende klart definerte grunner til å tillate det.

 

Hvilke vilkår må oppfylles for å godkjennet selvmordet, og hvilke grenseverdier må disse ha?

Som du sier forsikringen om den virkelige viljen. Eksempelvis når vet vi at den døende ønsker seg selv død pga. seg selv og ikke fordi vedkommende ønsker å unngå belastningen for omgivelsene?

Hvor store smerter må til for å oppfylle kravene?

Er en fysisk forfallenhet det samme som manglende verdighet, når de nærmeste som har stor omsorg for den døende følger pasienten hele veien?

Har pasienter med nedsatte psykiske funksjoner mindre rett til å dø etter eget ønske enn åndsfriske?

Med et kontrollorgan, hvilke sanskjoner kan de pålegge om det blir begått feil?

 

Og i sin ytterste konsekvens, hvorfor skal ikke funksjonsdyktige mennesker også ha anledningen til hjulpet selvmord?

 

Ber ikke om svar på de overnevnte (for all del om noen vil). Det er bare at det finnes stor fallgruver mot å klart definere et slikt regelverk.

Lenke til kommentar

Vi husker alle hva som skjedde forrige gang Frp foreslo tiltak i taxinæringen i Oslo, pådriveren av privatiseringen sluttet i politikken og startet Taxi2 istedet, for deretter å systematisk tappe selskapet for penger. Man skulle kanskje tro at taxinæringen var blitt en heit potet for Frp etter dette, men dengang ei. Kanskje de kan skape litt orden i en sektor hvor deres egne plyndrer og koser seg?

Endret av AvieN
Lenke til kommentar

Og vips så fikk bedriftene en gavepakke på 1-2% ekstra inntjening på enkelte solgte varer.

(Riktignok på langt nær like ille som matbutikkenes gavepakke fra myndighetene da matvarerene skulle bli 12% "billigere" pga. momshalvering...)

Forbrukeren står igjen bøyd over med buksa på knærne, igjen.

 

En ny endring i finansavtaleloven åpner for at kortbrukerne i Norge kan bli pålagt en avgift ved kjøp av varer og tjenester. Visa har hatt et forbud mot kortgebyrer, men dette blir nå opphevet.

http://www.aftenposten.no/reise/nyheter/article3479059.ece

Lenke til kommentar

Vice: Det har lenge vært urett at butikken skal betale gebyr for kort-eieres kort-bruk. En vare som koster 100 kr kostet det samme uansett betalingsmåte, selv om butikken må betale et gebyr dersom kunden betaler med kort. Gebyret burde helt og holdent vært betalt av kort-eieren, ikke butikken.

 

Konkurransemessig er dette positivt fordi den som velger kort eller kontakter får de reelle kostnadene med valget. Kort-eierne vil dermed få et incitament til å velge kortselskaper som har lave gebyrer. Butikkene har ingen reell innvirkning på et sånt valg. Gebyrnivået bør ned gjennom sunn konkurranse, ikke vernes av lover og ramme uskyldige 3.part (butikker) slik som i dag.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...