Såpeboksen - Når du har noe du vil si

[monzilla]

Syntes arbeidsgiver burde ha krav på at de ansatte ikke stikker ut i både tide og utide og røyker.

[reichspöbel]

Det har de da vel på sett og vis krav på, på samme måte som jeg antar det er gyldig oppsigelsesgrunn om man står ved kaffemaskinen halve dagen?

 

Personlig synes jeg tankegangen om at arbeidsgiver nærmest eier arbeidstakerne innenfor det tidsrommet man har fastsatt som arbeidstid er tåpelig. Man er ansatt for å gjøre en jobb, og fokuset burde være på at jobben blir gjort, ikke at man er utleide slaver på timesbasis.

[monzilla]

Det har de da vel på sett og vis krav på, på samme måte som jeg antar det er gyldig oppsigelsesgrunn om man står ved kaffemaskinen halve dagen?

Jeg er også av den oppfatning at dersom de ansatte bruker mer tid ved kaffemaskinen enn de burde, så burde arbeidsgiver også kunne innføre tiltak mot dette.

 

Personlig synes jeg tankegangen om at arbeidsgiver nærmest eier arbeidstakerne innenfor det tidsrommet man har fastsatt som arbeidstid er tåpelig. Man er ansatt for å gjøre en jobb, og fokuset burde være på at jobben blir gjort, ikke at man er utleide slaver på timesbasis.

 

Det er en balansegang dette med trivsel og effektivitet. Om en arbeidstaker med sikkerhet kan vise til at røykingen fører til mindre effektivitet så bør det være mulig for arbeidstaker å forby dette i arbeidstiden. På lik linje med facebook, personlige telefonsamtaler og andre tidkrevende aktiviteter. Men det er helt klart, en oppegående arbeidsgiver vet at dersom man knebler de ansatte så vil ikke de akkurat anstrenge seg for å gjøre en solid jobb.

[Simen1]

Det er ikke til å komme unna at røyking tar en del minutter hver gang. Særlig hvis man må kle på seg, ut av bygget og bort fra hovedinngangen for å røyke. Hvis man i tillegg må ut for å røyke flere ganger om dagen så går det bort mye arbeidstid. Det skulle ikke forundre meg om mange røykere bruker mer tid til røyking enn til lunsj i løpet av en arbeidsdag. En løsning kan være å ha ulønnede røykepauser. Jeg synes ikke noe om stemplingsur, så røykeren burde heller holde styr på antall minutter selv og jobbe inn den minustida som akkumulerer seg. F.eks et par timer i uka for en som røyker 5 sigaretter om dagen a 5 minutter hver inklusive påkledning, gå ut, gå inn, avkledning.

 

Kaffe kan også være et problem dersom folk henger ved kaffemaskina, men det kan også virke effektiviserende med økt koffeininnhold i de ansattes mager. Om det kommer ut positivt eller negativt alt i alt vet jeg ikke, men det er også noe ansatte bør være obs på.

 

Forøvrig må man skille på forbud mot salg av tobakk og forbud mot besittelse og bruk av tobakk. Det er to helt forskjellige ting. Et forbud mot salg av tobakk til personer under 18 år er vanlig i dag (ikke 16 som jeg først skrev). Det kan gjerne økes suksessivt med 1 år høyere aldersgrense for hvert år uten at det går ut over de som kjøper tobakk lovlig i dag.

 

Statistisk sett er røyking kraftig på vei nedover. Analyserer man tallene på alder så ser man at det er relativt få røykere som slutter, men at det er langt flere røykere som er gamle og dør, enn det er unge som starter med røyking. Røyk er ut. Både sosialt og juridisk. Et forslag om suksessivt økende aldersgrense passer godt med statistikkene, men vil nok gi ennå færre nye unge røykere.

 

Noen vil selvsagt lange til de under aldersgrensa, men et slikt salgsforbud vil nok gjøre det vanskeligere for de under aldersgrensa å få tak i tobakk. Særlig når grensa har vandret oppover et tiår eller mer er det stadig færre over aldersgrensa som gidder å lange. Langer-yrket er et typisk ungt yrke man vokser av seg med årene.

[Red Frostraven]

Det er ikke til å komme unna at røyking tar en del minutter hver gang. Særlig hvis man må kle på seg, ut av bygget og bort fra hovedinngangen for å røyke. Hvis man i tillegg må ut for å røyke flere ganger om dagen så går det bort mye arbeidstid. Det skulle ikke forundre meg om mange røykere bruker mer tid til røyking enn til lunsj i løpet av en arbeidsdag. En løsning kan være å ha ulønnede røykepauser. Jeg synes ikke noe om stemplingsur, så røykeren burde heller holde styr på antall minutter selv og jobbe inn den minustida som akkumulerer seg. F.eks et par timer i uka for en som røyker 5 sigaretter om dagen a 5 minutter hver inklusive påkledning, gå ut, gå inn, avkledning.

 

Kaffe kan også være et problem dersom folk henger ved kaffemaskina, men det kan også virke effektiviserende med økt koffeininnhold i de ansattes mager. Om det kommer ut positivt eller negativt alt i alt vet jeg ikke, men det er også noe ansatte bør være obs på.

 

Jeg hater det der:

Røykerene på min forrige arbeidsplass fikk 5 minutter i timen til å ta seg en røyk, mens jeg fikk en advarsel for å ta 5 minutter utenfor halvtimen min med lunsj en fredags ettermiddag etter 5 arbeidsdager på 9 timer hver.

...

Jeg tuller faen meg ikke heller.

Det skyldes at sjefene mine var noe forbannede tullinger, og ikke røykerene, men jeg opplever det til stadighet på andre arbeidsplasser også: Røykere får mye mer pauser enn ikke-røykerene fordi det liksom er akseptert at røykere "må" ta seg pause en gang annenhver time, mens ikke-røykerene liksom ikke har noen grunn til å sette seg ned i fem minutter utenom i lunsjen.

Endret 20. januar 2010 av Red Frostraven

[reichspöbel]

Det er en balansegang dette med trivsel og effektivitet. Om en arbeidstaker med sikkerhet kan vise til at røykingen fører til mindre effektivitet så bør det være mulig for arbeidstaker å forby dette i arbeidstiden. På lik linje med facebook, personlige telefonsamtaler og andre tidkrevende aktiviteter. Men det er helt klart, en oppegående arbeidsgiver vet at dersom man knebler de ansatte så vil ikke de akkurat anstrenge seg for å gjøre en solid jobb.

Det virker ikke som om du forsto poenget mitt. Man er ansatt for å gjøre en jobb, og det eneste som burde være av betydning er at man gjør jobben sin. Man får lønn etter hvor effektiv man er, og det burde være motivasjon nok. Det burde være arbeidstakerens ansvar å sørge for at man gjør den jobben man er ansatt til å gjøre, og at man er effektiv nok til å få den lønn man ønsker. Hvor mange timer man jobber er fullstendig irrelevant.

[monzilla]

Det virker ikke som om du forsto poenget mitt. Man er ansatt for å gjøre en jobb, og det eneste som burde være av betydning er at man gjør jobben sin. Man får lønn etter hvor effektiv man er, og det burde være motivasjon nok. Det burde være arbeidstakerens ansvar å sørge for at man gjør den jobben man er ansatt til å gjøre, og at man er effektiv nok til å få den lønn man ønsker. Hvor mange timer man jobber er fullstendig irrelevant.

 

Ser fortsatt ut som jeg ikke tar poenget ditt. Snakker vi kanskje forbi hverandre?

 

Man er ansatt for å gjøre en god jobb. Hva innebærer det? Jeg vil tro at de fleste mener det innebærer en grad av kvalitet på jobben man utfører, og en grad av effektivitet i form av kvantitet. Man får ikke lønn etter kvantitet. En kundeservicemedarbeider får ikke lønn etter hvor mange telefonsamtaler som blir besvart. En i kassen på Rimi får ikke lønn etter hvor mange kunder som kommer, og en lagerarbeider på Byggmaker får ikke lønn etter hvor mange paller som blir flyttet på.

[reichspöbel]

Jeg beskriver i stor grad hvordan jeg mener det burde være, ikke hvordan det er. Det burde i større grad bli utarbeidet effektivitetsmål og gis lønn basert på det, fremfor å fastsette lønn og å utarbeide effektiviseringstiltak med fingeren-i-været-metoden.

[Simen1]

I mangel av andre kvantitative mål så er tid det beste målet på arbeidsinnsats vi har. I kassa kan man nok telle antall kunder, antall varer osv, men man får aldri målt en arbeiders effektivitet i forhold til vanskelige kunder, andre ikke-tellbare oppgaver som henting av nye ruller til kassaapparatet, tørking av en melk som gikk lekk på rullebåndet osv. Sånn er det i svært mange andre jobber også. Arbeidsmengde måles som regel best ved hjelp av tid.

[Fin Skjorte]

Man får lønn etter hvor effektiv man er, og det burde være motivasjon nok.

Det er det ikke.

Penger er i liten grad en motivasjonsfaktor.

Det er mer noe du må ha for å ikke mistrives fremfor noe du får for å trives.

 

Effekten for motivasjon og arbeidsinnsats fra en lønnsøkning er som regel veldig midlertidig.

[monzilla]

Jeg beskriver i stor grad hvordan jeg mener det burde være, ikke hvordan det er.

Okei, da er jeg med

 

Det burde i større grad bli utarbeidet effektivitetsmål og gis lønn basert på det, fremfor å fastsette lønn og å utarbeide effektiviseringstiltak med fingeren-i-været-metoden.

I mange tilfeller er jeg enig. Men som Simen1 sier, i mange tilfeller vil tid være det beste målet for effektivitet.

 

Per i dag tilhører jeg første gruppe. Jeg har en fastlønn, i tillegg til provisjon etter oppnådd budsjett (jobber i salg). Så jo flere kontrakter jeg henter, jo mer tjener jeg. Jobber jeg lite og ineffektivt tjener jeg mindre. Legger jeg ned ekstra arbeid greier jeg å jobbe med flere tilbud samtig uten at kvaliteten synker, med det resultat at jeg tjener mer. Vinn vinn for meg og arbeidsgiver. (Kanskje jeg burde brukt mindre tid på diskusjon.no )

[reichspöbel]

Joda, det vil alltid være jobber som må måles på tid. Det må alltid være noen til stede for å betjene kassa i butikken, og ved båndet på fabrikken, men det burde alltid være andre kriterier som legges til grunn i tillegg. Om ikke kvantitative mål er mulig, så kvalitative.

 

Jeg hadde selv en jobb (som konsulent) der omtrent halvparten av lønna var provisjon på utfakturert tid, og synes stort sett det var en grei ordning. Men jeg måtte allikevel befinne meg på kontoret fra 8-16 om jeg ikek hadde oppdrag, og fikk tilsnakk om jeg ikke var punktlig. Og om jeg måtte jobbe overtid pga. deadline eller krisesituasjoner, tjente jeg dårligere enn innenfor arbeidstiden, siden jeg da bare fikk provisjon. Ingen timelønn og ingen tillegg. Det var da mer eller mindre bare yrkesstolthet og lojalitet som gjorde at jeg tok i noe ekstra om det var nødvendig. Sånt er tåpelig.

[reichspöbel]

Det er det ikke.

Penger er i liten grad en motivasjonsfaktor.

Det er mer noe du må ha for å ikke mistrives fremfor noe du får for å trives.

 

Effekten for motivasjon og arbeidsinnsats fra en lønnsøkning er som regel veldig midlertidig.

Det å ikke mistrives er ikke motivasjon nok? Man får jo gjerne motivere på andre måter også, men å bruke pisk kan jeg ikke se er hensiktsmessig.

[Fin Skjorte]

Det å ikke mistrives er ikke motivasjon nok?

Ikke nødvendigvis.

Det er fint mulig for en arbeidstaker å være i en jobb uten å mistrives samtidig som man ikke opplever den store motivasjonen.

 

F.eks. en arbeidsplass hvor ledelsen er hyggelig, kollegaene er grei, lønnen er bra men arbeidsoppgavene er kjedelig (tenk samlebåndsarbeid).

Da mistrives man ikke, men man er ikke motivert heller.

 

Til motsetning så har man hyggelige kollegaer, interessante arbeidsoppgaver og god lønn men sjefen er et rasshøl da vil det arbeide være motiverende men man mistrives likefullt.

 

Herzbergs to-faktor modell beskriver dette.

 

*edit: Hva som er hensiktmessig av pisk/gulerot etc. er i stor grad avhengig av situasjonen og hvilket mål man har for øye.

Eksempelvis er forsvaret i stor grad lagt opp etter pisk-mentaliteten. Målsettingen til forsvaret er og at oppgaven som skal utføres skal skje kjapt og ikke over lengre tid.

Derfor veldige hierkistisk innordning med rang og bruk av ordre hvor store deler er "ansatt" på tvang (verneplikten).

 

Derimot en slik organisasjonskultur i det private ville blitt spilt på sidelinjen i løpet av noen uker.

Google er igjen på andre siden, hvor det frie og kreative er dyrket til de grader og det funker for google, nettopp pga. det er et kreativt og kanskje kunstnerisk mål med arbeidet som de skal gjøre.

 

De aller fleste bedrifter vil nok havnet et sted i mellom, hvor hensikten med arbeidet og personligheten til de ansatte avgjør.

Endret 20. januar 2010 av Fin Skjorte

[....]

Endret 8. februar 2012 av ....

[toth]

Om man kan tvinge røykere til å ikke røyke av helsemessige årsaker, kan man ikke da tvinge overvektige til trim?

F.eks at de 5min hver andre time må gå på tredemølle man setter på kontoret, hvis ikke er det grunn til oppsigelse?

[Slimda]

Ja takk. Er leie av overvektige folk som tar for mye plass i heisa eller på buss/trikk/båtsetene.

[monzilla]

«Først tok de røykerne, men jeg brydde meg ikke, for jeg var ikke røyker.»

 

Er det noen som blir diskriminert så er det ikke-røykerne. Røykerne lurer seg til mange timer fritid per uke i en jobb. Mens ikke-røykerne kan ikke stå fem minutter i timen ved kaffimaskinen uten å bli uglesett.

 

Røykerne er ikke ofre. De er parasitter. Med mindreverdighetskomplekser. (Følte et sterkt behov for å generalisere alle røykere, og kalle de stygge ting)

Endret 21. januar 2010 av monzilla

[Simen1]

toth: Det er nok heller omvendt. Dersom overvektige har problemer med å gjøre jobben sin på grunn av overvekten så er det oppsigelsesgrunn. For noen år siden jobbet jeg sammen med en som slet hardt med overvekt. Han ble truet med oppsigelse hvis han ikke gikk ned i vekt. Fyren veide anslagsvis 180-200 kg og hadde en arbeidskapasitet på 1/3 av det vi andre hadde. Jeg tror sjefen var i overkant dumsnill som lot han beholde jobben. Han kjørte til gatekjøkken tre ganger hver arbeidsdag og kjøpte grillmat (en stor pose spareribs uten tilbehør) og Cola. Sånn gikk dagene.

[Vice]

Om man kan tvinge røykere til å ikke røyke av helsemessige årsaker, kan man ikke da tvinge overvektige til trim?

F.eks at de 5min hver andre time må gå på tredemølle man setter på kontoret, hvis ikke er det grunn til oppsigelse?

Om man ikke kan utføre jobben sin på en tilfredsstillende måte bør man få to valg: 1. Forbedre deg. 2. Slutt.

Om det er røyking, overvekt, alkoholisme eller latskap som er årsaken bør være irrelevant.