Såpeboksen - Når du har noe du vil si

[Jens72]

Kjedelig at ta-de-rike-siden vant, men gledelig at Venstre fikk seg en smell...

Det er fascinerende hvordan Frpere er mer interessert i å trasse enn å få gjennomslag for sin politikk. 0,2% flere stemmer til Venstre ville gitt ikke-sosialistisk flertall, men det ønsker du altså ikke...

 

Hehe, dette var noe nytt. Vanligvis får Frp kritikk for å være vinglete og populistisk. Nå får de også kritkk for å være prinsippfaste.

 

En lærer så lenge en lever

[reichspöbel]

Hvis Venstre hadde fått flere stemmer, hadde det vært på bekostning av Høyre. Altså hadde det ikke blitt ikke-sosialistisk flertall uansett. Så her roter du noe veldig.

Lenge leve ignoransen. Venstrestemmer går ikke nødvendigvis utover Høyre, men det er uansett mandatene som avgjør. Om Venstre hadde kommet over sperregrensen ville de vært i stand til å få en del utjevningsmandater, og dermed vippet flertallet over til ikke-sosialistisk side.

 

http://www.dagbladet.no/2009/09/15/nyheter...enriks/8127354/

 

Venstre er i praksis en støttespiller for venstresiden, så om de hadde fått flere mandater hadde de uansett ikke støttet en borgerlig regjering. Det har Sponheim gjort veldig klart.

Venstre har hele tiden støttet en borgerlig regjering, og kun det. Det har Sponheim gjort veldig klart.

 

Det er derfor gledelig at Venstre skrumper inn så reelle borgerlige partier kan ta over og opprette et reelt borgerlig alternativ til neste valg.

Venstre satt med tre statsråder i regjering med bare to storingsmandater i 2001. Og en vekst på 0,2% er nok til at de blir betydelig større mandatmessig. Venstre er på ingen måte avskrevet. Frp er forøvrig ikke borgerlige, og har aldri stått for et reellt regjeringsalternativ, selv med langt flere mandater enn Venstre har hatt i mange år. Frp i regjering er like sannsynlig som at Norges hovedstad vil flyttes til Lofoten. Ingen andre enn de som bor der selv, vil ha makten plassert så langt vekk fra sentrum.

 

Når Venstre automatisk vil blokkere gjennomslag for Frps politikk så er det ikke snakk om trass å glede seg over at denne blokkeringen forsvinner.

Hva får deg til å tro at blokkeringen er borte? Frp har bare dyttet den lenger bort til Venstre, hvor den er vanskeligere å nå. Frp bryr seg åpenbart ikke om å få gjennomslag for sin politikk, men fokuserer kun på regjeringsmakt. Med andre ord er de kun PR- og maktkåte.

 

Derimot er det du som på rent trass gir et feil bilde av det jeg skriver. Du har tydeligvis lært mye fra Stoltenberg.

Du klarer fint å gjøre deg til latter på egen hånd, Pricks. men Frper som du er, må du selvfølgelig ikle deg offerrollen og legge all skyld på andre. Du har tydeligvis lært mye fra Siv Jensen.

[reichspöbel]

Hehe, dette var noe nytt. Vanligvis får Frp kritikk for å være vinglete og populistisk. Nå får de også kritkk for å være prinsippfaste.

 

En lærer så lenge en lever

Å være prinsippfast forutsetter prinsipper. Trass og skadefryd er ikke prinsipper.

[Simon Aldra]

Gratulerer med valgseieren, mine rødgrønne motdebattanter.

 

Vi alle ønsker å nå de samme målene, men vi er uenig med virkemidlene. Vi skal få mange interessante diskusjoner her de neste fire årene

Kan jeg få gi deg en klem, en kopp kakao, et glass maltwhisky?

 

Takk. Jeg trengte det.

[Gjest Slettet+891234]

Kristin Clemet med en historie fra virkeligheten:

 

Det hele startet i 2008 og slik det pleier å gjøre i politikken, med en god idé: Opposisjonen i Danmark, dvs. venstresiden, mente at kommunene burde overta ansvaret for maten i barnehagene. På mirakuløst vis hadde barna frem til da fått mat av sine foreldre, men dette var plutselig ikke bra nok. Et skikkelig kommunalt måltid ville både fremme sunt kosthold, redusere fedmeproblemer, bidra til sosial mobilitet og avlaste foreldrene i en travel hverdag. Og helt umerkelig var plutselig alle partier enige om at dette var en god idé.

 

Men mat er jo ikke gratis, så derfor måtte prisen for barnehageplassene økes. Prisen for maten, som ble til en obligatorisk ordning, ble satt til 469 danske kroner i måneden. Dette var riktig nok ikke det beløp barnehagene hadde å rutte med til mat, ettersom mange barn har friplasser. Så det beløp barnehagene kunne bruke til mat, var bare 305 kroner pr barn pr måned. Til gjengjeld kunne barnehagene selv velge hvordan pengene skulle brukes, bare rundskrivene ble fulgt. De var til gjengjeld lange og detaljerte og med så mange krav til kjøkken og lagring at de færreste barnehager kunne møte dem.

 

Det hele var så vanskelig at foreldrene i to barnehager i Århus kom på den formastelige tanke at de kanskje kunne fortsette å lage matpakker til barna sine, slik de alltid hadde gjort. Men det viste seg nesten å være umulig. I et kommunalt notat het det bl.a. at ”dette i praksis (vil) bli meget vanskelig, da foreldrene vil få status som leverandører og dermed må leve opp til de samme krav som andre private leverandører, ved for eksempel å inngi anbud, registreres ved Fødevareregionen, utføre egenkontroll og ernæringsberegne maten for å sikre kvaliteten”.

 

Bare motstrebende aksepterte kommunen til slutt at foreldrene i de to barnehagene kunne fortsette å smøre matpakkene til sine barn. For som det het i et annet kommunalt notat: ”Intensjonene (..) har ikke vært at barnehagene skal kjøpe matpakker av foreldrene, hvilket Indenrigs- og Socialministeriet bekrefter. Omvendt fremgår det heller ikke direkte av merknadene at foreldrene ikke kan være leverandør av formiddagsmaten. (…) Hvis alle foreldrenes matpakker lever opp til kravene til sunn mat og fødevaremyndighetenes krav til håndtering av maten, kan barnehagen lage en midlertidig avtale med foreldrene om å kjøpe matpakker av dem inntil neste anbudsrunde.”

 

Det viste seg senere at foreldre som smører matpakke til sitt eget barn, likevel er unntatt fra fødevarelovgivningens krav til kjøkken og arbeidstider, men kravene er tøffe nok. Som det heter i et notat med tittelen Kjøp av foreldresmurte matpakker: ”De foreldresmurte matpakkene skal leve opp til de samme kvalitetsmessige krav som stilles til andre eksterne leverandører, så vel som til den egenproduserte maten. Matpakkene skal leve opp til anbefalingene for den obligatoriske formiddagsmaten og til Århus kommunes kostholdspolitikk, og foreldrene skal, som private leverandører, dokumentere at anbefalingene følges.”

 

I kontrakten som foreldrene må inngå med kommunen, heter det bl.a. at det skal fremlegges ernæringsberegninger når det kreves, og at matpakken skal ”emballeres på en forsvarlig måte”.

 

Lønnen til foreldrene, for å smøre matpakker til sine egne barn, er 305 kroner i måneden – altså det samme beløp som barnehagene har til rådighet for å kjøpe eller selv lage mat til barna. Men som nevnt innledningsvis, har foreldrene allerede betalt 469 kroner for ordningen. Altså må foreldrene nå betale 164 kroner i måneden – for å få fortsette å smøre matpakker til sine barn!

 

Jeg har historien fra Weekendavisen (det er mine oversettelser), og som avisen skriver: Man skulle tro historien var slutt her. Men den gang ei, for tilbake står følgende spørsmål: Skal foreldrene betale skatt av de 305 kronene de får for å smøre matpakker til sine barn?

 

Saken er visstnok så prinsipiell at den skal avgjøres i skatterådet.

Når staten brer om seg

[monzilla]

Kan jeg få gi deg en klem, en kopp kakao, et glass maltwhisky?

 

Takk. Jeg trengte det.

 

Gleden er på min side.

 

Fire år med å se forumets kjente høyrefjes blindt forsvare regjeringen kunne ha blitt kjedelig i lengden

[oldboy]

Kristin Clemet med en historie fra virkeligheten:

 

*snip*

 

Haha!

Noen ganger tar byråkrater ting til absolutt nye høyder...

[Gjest Slettet+891234]

Stortinget som voksenopplæring

 

(...)

Når det gjelder økonomi gjorde bladet Kapital det for noen å siden til noe nær en egen journalistisk sjanger å stille medlemmer av Stortingets finanskomité følgende enkle spørsmål:

 

- Hvis en aksjonær tar ut 100 kroner i utbytte, hvor mye rikere er han blitt?

 

- Det ser jeg ikke

Selv etter mye guiding fra journalisten var det flere av finanspolitikerne som overhodet ikke forstod at verdien av et selskap faller tilsvarende det utbetalte utbyttet, slik at aksjonærene ikke blir rikere.

 

Øystein Djupedal (SV) sa det slik:

 

- Den som mottar utbytte er selvfølgelig rikere. Å påstå noe annet ville være rent tøv!

 

Tore Nordtun (Ap) kom med en lengre redegjørelse:

 

- Jeg vil si at han er blitt 100 kroner rikere. Hvis utbyttet tas ut privat, så er det 100 kroner i neven.

 

- Hva med det som blir igjen, verdien av selskapet?

 

- Ja, det er opp til aksjeeieren selv.

 

- Er ikke det blitt 100 kroner mindre verdt?

 

- Hvis selskapet gir overskudd, og så bestemmer man seg for at halvparten av overskuddet tas ut i utbytte og den andre halvparten blir igjen i selskapet, og utbyttet er en hundring, så er det jo 100 kroner til aksjonærene, og ferdig med det.

 

- Hva med verdien av selskapet? Blir ikke det 100 kroner mindre verdt?

 

- Å, du tenker i den retning, ja. Nei, det ser jeg ikke.

 

- Hva ser du ikke?

 

- Selskapet drives jo som en vanlig butikk, det.

- Men hvis butikken har mindre penger i kassen?

 

- Ja, men eieren bestemmer hvor mye penger som skal være i kassen, hvis det er overskudd.

 

Hvem bestemmer egentlig?

Dette er altså politikere som skulle ta stilling til kompliserte skattespørsmål, for eksempel effekten av skatt på utbytte - som de altså ikke forstår hva er. Og nå får vi kanskje en kulturpolitiker som skal vurdere en innkjøpsordning hun ikke har hørt om.

 

Politiker er ikke - og skal ikke være - fageksperter. Men det er problematisk hvis en del av dem ikke en gang gidder å komme seg opp på et anstendig legmannsnivå innen sitt fokusområde.

 

For hvem er det da som styrer? Sannsynligvis byråkrater og interessegrupper.

Sukk. Er det rart man ønsker at disse folkene helst skal bestemme litt mindre over en.

Endret 15. september 2009 av Slettet+891234

[Heilage]

Nå er jeg hvertfall redd. -_-

[Jens72]

Hva er det å bli redd for? Tror dere virkelig at politikere er så mye mer oppegående og intelligente enn befolkningen ellers? Politikere er stort sett som taxisjåfører, de synser om det meste utifra personlig erfaring/bekjentskap.

 

Redusert og desentralisert makt til politikere? ja takk!

Endret 15. september 2009 av Jens72

[Hyperio]

Selv om det fremdeles blir rød-grønn regjering tolker jeg det dit hen at landet har blitt bittelitt blåere. Høyre og Frp øker og gjør begge et godt valg. SV og SP synker, mens AP (som litt enkelt kan sies å være det "blåeste" av sosialistene) øker og sikrer valgseieren.

 

Så om fire år dere ...

[Heilage]

Hva er det å bli redd for? Tror dere virkelig at politikere er så mye mer oppegående og intelligente enn befolkningen ellers? Politikere er stort sett som taxisjåfører, de synser om det meste utifra personlig erfaring/bekjentskap.

 

Redusert og desentralisert makt til politikere? ja takk!

 

Fordi dette er disse folka som har bestemt at næringsdrivende skal sodomeres. De forstår tydeligvis ikke hva de gjør engang, så det blir feil å kalle det ondt. Blir bare.. trist.

[kjeklulf]

Hvis Venstre hadde fått flere stemmer, hadde det vært på bekostning av Høyre. Altså hadde det ikke blitt ikke-sosialistisk flertall uansett. Så her roter du noe veldig.

 

Det vet du ingen verdens ting om. Det er flere analytikere som antyder at de har lekket like mye til AP (på grunn av frykt for FrP) som til H (på grunn av frykt for de rød-grønne).

 

Venstre er i praksis en støttespiller for venstresiden, så om de hadde fått flere mandater hadde de uansett ikke støttet en borgerlig regjering. Det har Sponheim gjort veldig klart.

 

Det er beviselig feil. Han hadde ikke støttet en regjering med FrP som førte FrP-politikk. Han var selvsagt interessert i en borgerlig regjering med H, KrF og V som ville føre en borgerlig politikk. Så vil du muligens hevde at det ikke ville blitt en "borgerlig regjering" men den påstanden er du i så fall rimelig alene om.

 

Det er like mye Siv Jensen som "ikke ville støttet en borgerlig regjering" om de ikke selv var en del av den, og dermed kan det like gjerne argumenteres for at de i praksis ville blitt en støttespiller for venstresiden.

 

Det er derfor gledelig at Venstre skrumper inn så reelle borgerlige partier kan ta over og opprette et reelt borgerlig alternativ til neste valg.

 

Din oppfatning om hva som er reelt er du som sagt ganske alene om, utenom de som støtter samme parti som deg. Dette er nærmere konspirasjonsteorier enn virkeligheten.

 

Når Venstre automatisk vil blokkere gjennomslag for Frps politikk så er det ikke snakk om trass å glede seg over at denne blokkeringen forsvinner.

 

Ikke mer trass enn at FrP automatisk vil blokkere en regjering de ikke selv er med i. Som småunger som tar ballen sin og går hjem om de ikke får bestemme på løkka.

[Vice]

Selv om det fremdeles blir rød-grønn regjering tolker jeg det dit hen at landet har blitt bittelitt blåere. Høyre og Frp øker og gjør begge et godt valg. SV og SP synker, mens AP (som litt enkelt kan sies å være det "blåeste" av sosialistene) øker og sikrer valgseieren.

 

Så om fire år dere ...

Sant nok. Spesielt i lys av at det i rent antall stemmer også ble blått flertall. Rødsiden i Norge står trolig for fall slik den har gjort i resten av Norden.

[b-real]

Du må hente en norsk!

Den hvite norske kvinnen oppfattes som den «mest passende» til å stelle syke eldre. Alle andre kan det stilles spørsmål ved.

Det var noe av det NTNU-forskeren Berit Gullikstad fant da hun studerte betydningen av kjønn og etnisitet på et utvalg sykehjemsavdelinger med relativt høy andel mannlige pleiere og pleiere med minoritetsbakgrunn.

Gullikstad og kollega Ellen Andenæs valgte bevisst ut arbeidsplasser med ambisjoner om å praktisere likestilling, både i forhold til kjønn og etnisitet.

Forskerne fikk høre om både suksess og store utfordringer da de intervjuet ledere og pleiere på sykehjemsavdelingene.

«Flere ’farger’ gir bedre innhold», sier en av lederne om sin etnisk mangfoldige arbeidsplass. Både ledere og ansatte er stolte av mangfoldet.

De er opptatt av at det ikke hindrer dem i å ivareta beboernes behov, og at de ikke har de vanlige hierarkiske skillelinjene, der menn er ledere og kvinner underordede, eller etnisk norske er ledere og minoritetspersoner underordnede.

Det blir ofte gjentatt at ansettelsespolitikken er å ansette «den beste» uavhengig av etnisitet eller kjønn. At mannsandelen er såpass høy som 15-30 prosent forstås som et uttrykk for at avdelingene er mer likestilte enn sykehjemsavdelinger flest.

 

Hvem kan stelle hvem?

En av de andre lederne understreket likhetsprinsippet.

«Egentlig så er det helt uinteressant hvor du kommer fra. Er du en kvalifisert søker så spiller etnisk bakgrunn null rolle. Vi er opptatt av likhet uansett om det er seksuell legning, om det er religiøs tro eller om det er kjønn».

Ønsket om likhet og likestilling kom imidlertid ofte på kollisjonskurs med den sterke ambisjonen om å imøtekomme behov og ønsker hos beboerne.

– De aller fleste beboerne og deres pårørende regner den hvite norske kvinnen som den mest naturlige utøveren av hjelp og omsorg. Alle andre ansatte kan det stilles spørsmål ved om de er dyktige nok.

– Måten arbeidet ble organisert på i disse avdelingene tar høyde for at mange beboere og pårørende har en slik preferanse, forteller Gullikstad.

«Yasmin», en pleier med minoritetsbakgrunn, forteller for eksempel at noen beboere motsetter seg å bli stelt av henne. «Du må hente en norsk, du har ikke høy standard», kan de si.

– Det er ikke uvanlig at beboere nekter å la seg stelle av noen som ikke er etnisk norsk. Selv om mange av pleierne alltid forsøker med overtalelse for å få beboeren til å ombestemme seg, ender det ofte med at de må hente en etnisk norsk pleier, forteller Gullikstad.

 

På samme måte kan det i utgangspunktet verdsatte faktum at det er relativt mange menn på avdelingen, iblant skape problemer ettersom de fleste av beboerne er kvinner, og en del kvinner slettes ikke ønsker å bli stelt av menn. «Hvilket betyr at vi får et ikke ubetydelig problem, når det da bare er menn på kveldsvakt», forteller lederen «Nina».

Vaktene måtte derfor forsøkes settes opp slik at det alltid var både mannlige og kvinnelige pleiere og etnisk norske på jobb. Men på den måten blir det konflikt mellom å prioritere beboernes ønsker og likestillingsambisjonen, sier Gullikstad.

Virkelig anbefalt lesning om hvor fucked up det er å hjelpe mennesker på gamlehjem og i andre situasjoner..

http://www.forskning.no/artikler/2009/september/228890

[HilRam]

Selv om det fremdeles blir rød-grønn regjering tolker jeg det dit hen at landet har blitt bittelitt blåere. Høyre og Frp øker og gjør begge et godt valg. SV og SP synker, mens AP (som litt enkelt kan sies å være det "blåeste" av sosialistene) øker og sikrer valgseieren.

 

Så om fire år dere ...

Sant nok. Spesielt i lys av at det i rent antall stemmer også ble blått flertall. Rødsiden i Norge står trolig for fall slik den har gjort i resten av Norden.

Vel, dette var også situasjonen ved forrige valg. Flest stemmer til de borgerlige partiene, men avisene meldte også da ufortrødent at "Folket ville ha Jens".

[Vice]

Vel, dette var også situasjonen ved forrige valg. Flest stemmer til de borgerlige partiene, men avisene meldte også da ufortrødent at "Folket ville ha Jens".

Men var ikke da det borgelige flertallet av stemmer en god del mindre enn i år?

[flammekaster]

 

Stortinget som voksenopplæring

 

(...)

Når det gjelder økonomi gjorde bladet Kapital det for noen å siden til noe nær en egen journalistisk sjanger å stille medlemmer av Stortingets finanskomité følgende enkle spørsmål:

 

- Hvis en aksjonær tar ut 100 kroner i utbytte, hvor mye rikere er han blitt?

 

- Det ser jeg ikke

Selv etter mye guiding fra journalisten var det flere av finanspolitikerne som overhodet ikke forstod at verdien av et selskap faller tilsvarende det utbetalte utbyttet, slik at aksjonærene ikke blir rikere.

 

Øystein Djupedal (SV) sa det slik:

 

- Den som mottar utbytte er selvfølgelig rikere. Å påstå noe annet ville være rent tøv!

 

Tore Nordtun (Ap) kom med en lengre redegjørelse:

 

- Jeg vil si at han er blitt 100 kroner rikere. Hvis utbyttet tas ut privat, så er det 100 kroner i neven.

 

- Hva med det som blir igjen, verdien av selskapet?

 

- Ja, det er opp til aksjeeieren selv.

 

- Er ikke det blitt 100 kroner mindre verdt?

 

- Hvis selskapet gir overskudd, og så bestemmer man seg for at halvparten av overskuddet tas ut i utbytte og den andre halvparten blir igjen i selskapet, og utbyttet er en hundring, så er det jo 100 kroner til aksjonærene, og ferdig med det.

 

- Hva med verdien av selskapet? Blir ikke det 100 kroner mindre verdt?

 

- Å, du tenker i den retning, ja. Nei, det ser jeg ikke.

 

- Hva ser du ikke?

 

- Selskapet drives jo som en vanlig butikk, det.

- Men hvis butikken har mindre penger i kassen?

 

- Ja, men eieren bestemmer hvor mye penger som skal være i kassen, hvis det er overskudd.

 

Hvem bestemmer egentlig?

Dette er altså politikere som skulle ta stilling til kompliserte skattespørsmål, for eksempel effekten av skatt på utbytte - som de altså ikke forstår hva er. Og nå får vi kanskje en kulturpolitiker som skal vurdere en innkjøpsordning hun ikke har hørt om.

 

Politiker er ikke - og skal ikke være - fageksperter. Men det er problematisk hvis en del av dem ikke en gang gidder å komme seg opp på et anstendig legmannsnivå innen sitt fokusområde.

 

For hvem er det da som styrer? Sannsynligvis byråkrater og interessegrupper.

Sukk. Er det rart man ønsker at disse folkene helst skal bestemme litt mindre over en.

 

 

 

Hva om jeg selger sykkelen min for 100 kroner? Er det absurd å påstå at jeg har blitt 100 kroner rikere? Jeg kan godta synspunktet at jeg ikke har tjent noen penger på transaksjonen (litt avhengig av hva jeg opprinnelig kjøpte sykkelen for etc.), men jeg synes da absolutt at man også skal kunne si jeg går ut av situasjonen med 100 kroner ekstra.

[Feynman]

Hva om jeg selger sykkelen min for 100 kroner? Er det absurd å påstå at jeg har blitt 100 kroner rikere? Jeg kan godta synspunktet at jeg ikke har tjent noen penger på transaksjonen (litt avhengig av hva jeg opprinnelig kjøpte sykkelen for etc.), men jeg synes da absolutt at man også skal kunne si jeg går ut av situasjonen med 100 kroner ekstra.

Ta hus da som eksempel. Selger man boligen sin kan man raskt bli millionær!

 

Utbytte fra firma er litt mer relevant da det er snakk om penger, disse blir oppgitt som endeler i ligning, kredittvurderinger, osv. I eksempelet er det snakk om å overføre penger fra en konto man eier indirekte til en konto man disponerer selv.

[Rampage]

 

Stortinget som voksenopplæring

 

(...)

Når det gjelder økonomi gjorde bladet Kapital det for noen å siden til noe nær en egen journalistisk sjanger å stille medlemmer av Stortingets finanskomité følgende enkle spørsmål:

 

- Hvis en aksjonær tar ut 100 kroner i utbytte, hvor mye rikere er han blitt?

 

- Det ser jeg ikke

Selv etter mye guiding fra journalisten var det flere av finanspolitikerne som overhodet ikke forstod at verdien av et selskap faller tilsvarende det utbetalte utbyttet, slik at aksjonærene ikke blir rikere.

 

Øystein Djupedal (SV) sa det slik:

 

- Den som mottar utbytte er selvfølgelig rikere. Å påstå noe annet ville være rent tøv!

 

Tore Nordtun (Ap) kom med en lengre redegjørelse:

 

- Jeg vil si at han er blitt 100 kroner rikere. Hvis utbyttet tas ut privat, så er det 100 kroner i neven.

 

- Hva med det som blir igjen, verdien av selskapet?

 

- Ja, det er opp til aksjeeieren selv.

 

- Er ikke det blitt 100 kroner mindre verdt?

 

- Hvis selskapet gir overskudd, og så bestemmer man seg for at halvparten av overskuddet tas ut i utbytte og den andre halvparten blir igjen i selskapet, og utbyttet er en hundring, så er det jo 100 kroner til aksjonærene, og ferdig med det.

 

- Hva med verdien av selskapet? Blir ikke det 100 kroner mindre verdt?

 

- Å, du tenker i den retning, ja. Nei, det ser jeg ikke.

 

- Hva ser du ikke?

 

- Selskapet drives jo som en vanlig butikk, det.

- Men hvis butikken har mindre penger i kassen?

 

- Ja, men eieren bestemmer hvor mye penger som skal være i kassen, hvis det er overskudd.

 

Hvem bestemmer egentlig?

Dette er altså politikere som skulle ta stilling til kompliserte skattespørsmål, for eksempel effekten av skatt på utbytte - som de altså ikke forstår hva er. Og nå får vi kanskje en kulturpolitiker som skal vurdere en innkjøpsordning hun ikke har hørt om.

 

Politiker er ikke - og skal ikke være - fageksperter. Men det er problematisk hvis en del av dem ikke en gang gidder å komme seg opp på et anstendig legmannsnivå innen sitt fokusområde.

 

For hvem er det da som styrer? Sannsynligvis byråkrater og interessegrupper.

Sukk. Er det rart man ønsker at disse folkene helst skal bestemme litt mindre over en.

 

 

 

Hva om jeg selger sykkelen min for 100 kroner? Er det absurd å påstå at jeg har blitt 100 kroner rikere? Jeg kan godta synspunktet at jeg ikke har tjent noen penger på transaksjonen (litt avhengig av hva jeg opprinnelig kjøpte sykkelen for etc.), men jeg synes da absolutt at man også skal kunne si jeg går ut av situasjonen med 100 kroner ekstra.

 

Kanskje litt mer sammenlignbart med at du tar ut 100 kroner av kontoen din. Har du da tjent 100 kroner? Eller falt verdien på kontoen din like mye som du tok ut? Overskuddet et firma tjener vil selvfølgelig øke verdien på firmaet. Aksjonærer er eiere, med andre ord. Tar de ut deler av overskuddet, så bare allokerer de penger fra firmaverdi til privat verdi. Problemet her ligger dog i "falske" verdier i forhold til aksjeverdier. Men det er vel en helt annen sak og litt for innviklet til å kunne forklare med mine begrensede kunnskaper.