Gå til innhold
Presidentvalget i USA 2024 ×

Såpeboksen - Når du har noe du vil si


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse
Hvem er det vi påstår setter merkelapper? Jeg veit hvertfall at merkelapper som "venstreekstrem" og "raddis" og "sosialist" er noen som blir slengt rundt i utide som bare det.

 

Dersom en som stemmer på SV blir kalt sosialist er det noe gale? Jeg mener, partiet heter da sosialistisk venstreparti?

 

Nei, men var det det jeg sa da?

Lenke til kommentar

Eller Arbeiderpartiet til eeeh ... Avgiftspariet? Elitepartiet? Eller Venstre? Grunnen er vel at navnet er så godt befestet. Det er det samme som noen butikker som fremdeles heter navnet til grunnleggeren selv om han er død for hundre år siden.

 

Men er SV virkelig sosialdemokrater? Jeg ser på de som sosialister og Arbeiderpartiet som sosialdemokrater.

Lenke til kommentar
Hvorfor bytter ikke partiet navn til Sosialdemokratisk Venstreparti da :)

 

SV er som alle andre partier. De har en høyreside og en venstreside internt. Det er uten tvil masse sosialister i SV, men alle er det ikke. Navnet er gammelt, og burde kanskje forandres. Det vet jeg ikke. Men selv om sosialisme og sosialdemokrati overlapper på visse steder, så er det ikke det samme.

 

EDIT: Venstre er jo heller ikke på venstresiden.

Endret av Alinoe
Lenke til kommentar
Bare observer enhver debatt her.

Det gjør jeg, og kan ikke se det bevist.

 

Men er SV virkelig sosialdemokrater? Jeg ser på de som sosialister og Arbeiderpartiet som sosialdemokrater.

Alle partiene på stortinget er sosialdemokratiske. Alle partiene på stortinget aksepterer et statlig ansvar for å skape et sikkerhetsnett, i større eller mindre grad, og alle partiene på stortinget aksepterer at man skal ha en form for markedsøkonomi i Norge, i større eller mindre grad.

 

Og vi må nok ut mot kommunisme før vi ser ekte sosialister i Norge, altså Rødt og videre mot venstre. Akkurat som vi må så langt som til DLF for å se ekte liberalisme.

Lenke til kommentar

Det er spørsmålene vi stiller, ikke svarene vi finner, som styrer livene våre. Det viktigste spørsmålet et menneske kan stille er "Hvordan vet du det"? Det er et spørsmål man ofte stiller seg selv, men sjelden konfronterer andre med. Altfor mange av oss biter oss i leppa av frykt for å virke uvitende og dumme pga manglende kunnskap. Enda verre er frykten for å stille spørsmål ved et menneskes "hellige" overbevisniger.

 

Verden ville vært et langt bedre sted hvis alle ble trent til å tenke kritisk. Jeg mener kritisk tenkning bør læres på alle skoler over hele verden, gjerne som et eget fag, og fra tidlig alder. Over tid ville dagens skydekke av dogmer og tro lette, og alle mennesker ville kunne leve et lykkelig liv og selv velge meningen med livet sitt. Vi ville fortsatt ha problemer på randen av samfunnet, men de ville ikke utgjøre en konstant trussel for menneskers frihet.

 

Dette er et høyt mål som ikke vil oppnås med det første. I mellomtiden må vi sette oss realistiske mål som kan oppnås steg for steg. Vi kan starte med å bli flinkere til å stille spørsmålet "Hvordan vet du det?". Dette er ikke bare et spørsmål, men det symboliserer en tilnærming til livet, et syn på virkeligheten. Det er OK å stille spørsmål, ikke bare i noen tilfeller, men i alle tilfeller. Du trenger ikke akseptere noe som helst på grunn av tro, tradisjon, åpenbaring eller autoritet. Alle som vil ha deg til å tro på noe, må kunne fortelle deg hvorfor.

 

Det er utallige ting du kan tro på, og utallige folk som vil ha deg til å tro på det utroligste. Klarsynte, 11. september-konspiratorikere, astrologer, scientologer, UFO-fanatikere og religiøse misjonærer gjør alt de kan for å få deg til å dele troen deres. Det er imidlertid ikke mulig å tro på alt. Derfor: Vær kresen. Ikke prostituer hjernen din ved å selge den til uverdige aktører. Vurder bevismengden som ligger bak etter beste evne, evaluer alle muligheter nøye, og velg kvalitet fremfor bekvemmelighet, sannhet fremfor trøst.

 

Når du har slått fra deg hore-tro og funnet et tilfredsstillende svar, er det samtidig viktig å ikke gifte seg bort. Vær alltid åpen for brudd med overbevisningene dine. Du skal tro hva du vet - ikke vite hva du tror! Uansett hvor overbevist du er, er det alltid en mulighet - om enn mikroskopisk - for at du tar feil. Hold alltid inngangen til hodet ditt på gløtt, og være åpen for beviser som motsier det du holder som en sannhet.

 

Neste gang du hører en påstand uten begrunnelse som du finner tvilsom, så still spørsmålet "Hvordan vet du det?" og forlang et svar. Ikke la dem prakke noe på deg med pseudo-vitenskapelig vrøvl. Det er verken dumt eller frekt. De som kommer med en påstand kan ikke regne med at folk skal akseptere den ukritisk.

 

Begynn i dag!

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...