Såpeboksen - Når du har noe du vil si

[monzilla]

Erling Fossen: Motstand glorifiseres

http://www.aftenposten.no/meninger/kronikk...icle2822127.ece

 

For min del ble jeg ganske provosert av dette. Hva mener dere? Dotten, du er jo nærmest en veteran å regne

[L4r5]

De norske motstandsfolka var per definisjon terrorister og tyskerne hadde like mye rett til å sende dem i konsentrasjonsleirer som amerikanserne har rett til å sende terrorister til Guantanamo.

[monzilla]

Hvilken definisjon er det du bruker da?

[Dotten]

Det er et fint innblikk. Jeg er ikke enig i bagatelliseringen, men vi må aldri glemme at norske opprørstyrker kriget uten bruk av uniform, bedrev sabotasje og sprengte sivile bygg i tillegg til militære mål (som oftest en kombinasjon).

 

Det ville vært interessant å se hvordan tysk media omtalte slike operasjoner. Befolkning som føler seg okkupert tyr som oftest til ekstreme midler. Når vi fordømmer palestinere, irakere og afghanere så må vi ikke glemme hva vi selv gjorde under 2. verdenskrig. Selv om vi ikke akkurat gikk inn på et torg med sivile og sprengte oss selv i luften.

 

Norsk motstandsbevegelse var et bidrag og en bit av et større puslespill. At USA og Sovjetunionen, sammen med britene, nok utgjorde de største bitene i puslespillet er nok ikke ukjent. Men en endring i en hvilken som helst liten bit vil også endre det totale bildet. Alle bitene bør derfor aksepteres og ikke forsøkes skyvet under teppet.

 

Jeg tror og håper norsk folk har et balansert syn i hvordan vi deltok i bekjempelsen av nazistene. Det var ikke en unison enig motstandsbevegelse den gang og det finnes ikke noe ultimat rett og galt. De gjorde det de der og da anså som riktig, ofte med moralske kvaler om vi skal tro faglitteraturen på området, samt vitnebeskrivelser.

[JuGeun]

Tørrskodde akademikere har sine svakheter og det står jeg ved. Å forske på et felt man ikke har jobbet innen gir begrensninger. Å studere hvordan media virker uten å ha jobbet i media gir begrensninger.

 

Politikere som kun har vært politikere hele sitt liv har begrensninger. Dette kan også en akademiker som forsker på hjernen forklare hver og en. Men det gjør ikke at man må være pc-ekspert for å kunne forske pc'ens anvendelse i samfunnet. Men en forsker vil ikke hevde å være pc-ekspert av den grunn. Men det finnes de som gjør denne sammenblandingen, vi finner de blant annet i politikken hvor innavlede politikere tror de er mestre i felt de ikke er det. Det å kjenne sine egne begrensninger er en fin bil.

 

Ellers har jeg ikke forakt for kunnskap, snarere tvert imot. Det er din stråmann. Jeg har ikke brukt år og uanstendig mye penger for å tillegge meg flere års akademisk kunnskap om jeg mislikte det. Men jeg er ikke redd for å kritisere, uavhengig av om mottageren er istand til å absorbere kritikk eller ikke (ei heller innbiller jeg meg at mitt synspunkt er den absolutte sannhet. Det er som sagt et synspunkt).

Det er jo snarere fremstillingen av akademikere som fjerne og uten kontakt med virkeligheten, utelukkende bestående av boklært kunnskap (som om tilførsel av intellektuell føde skal være noe negativt), som bygger på en gigantisk stråmann. Jeg har fortsatt ikke klart å forstå hvorfor akademikere som gruppe henges ut som mindre i kontakt med virkeligheten, begrensede i innsikt, og som tror man kan lese seg til all kunnskap (at empiri er sentralt innen all forskning glemmes fort). Sorry, men jeg aksepterer ikke noen av disse premissene, selv ikke som tendens. Det er ikke noe ved akademikere som gjør at de av en eller annen grunn ( som det aldri føres bevis for) har mindre praktisk forståelse av hva som rører seg i samfunnet enn folk flest.

[NgZ]

Jeg tror mye av "akademikerforakten" som finnes bunner i dårlige personlige erfaringer med akademikere i jobbsammenheng. Det er aldri populært å bli "sjefet" med, og om det er en utenforstående som kommer inn og forteller andre hvordan ting skal gjøres for å gjøre det bedre, tror jeg h*n lett blir tatt for å være en selvgod jævel.

 

En annen ting er at alle ikke nødvendigvis ikke har gode sosiale antenner bare fordi man har en høyere utdannelse. At man gjør/sier noe feil blir gjerne lettere tilgitt dersom man er en av gjengen - "gutta på gølvet" i denne sammenhengen. Om det er en nyankommet fyr i ledelsen, som ikke tilhører samme miljø på arbeidsplassen, sier noe som oppfattes feil, tror jeg sjansene er større for at det bidrar til å skape avstand.

 

Så er det jo slik at det finnes noen idioter rett ut fra universitetet som tror de er verdensmestere, og nekter å innse at de har tatt feil, selv når det er klart for alle. "Dette har funket i liknende tilfeller" er ikke nødvendigvis et godt argument når det i dette tilfellet helt klart ikke gjør det. Slike idioter bygger vel opp under myten om de på toppen som styrer alt, men ikke skjønner noe.

[Simon Aldra]

Uten å si noe om akademikere er jeg av en form for oppfatning at det er beste er litt av begge deler.

 

Jeg pleier å si at Volvo lager gode familiebiler fordi Volvos designere har barn. Altså, at de ikke bare har lest om barn i en bok. Og det er faktisk noe i det.

 

Jeg mener rent konkret at det i de fleste tilfeller er bedre å lære seg noe ved å gjøre det heller enn ved å lese om å gjøre det, enda mer konkret, det er bedre å skrive et portrettintervju eller to enn å skrive en avhandling om portrettintervju. Det første lar deg smake på sjangeren, lærer deg konkret om problemene man møter med et sådan, og ikke minst skaper det begynnelsen på et erfaringsgrunnlag. Skriver du en avhandling om det har du mye teori, men teori uten praksis hjelper lite.

 

That said, praksis uten teori er ikke alltid en god ide det heller.

[Hrodebert]

Min erfaring er at det er stor forskjell på teori og praksis. De som ofte vet best er de som aldri har hatt nesa utenfor døra.

Endret 14. desember 2008 av roberteh

[JuGeun]

Men der ligger jo den største myten. En hver akademiker vet at teori ikke eksisterer for teoriens skyld, men som et verktøy for å studere virkeligheten. Empiri, praksis, gir teoriene liv. Det er bare tull at akademikere som sådan sitter med nesa i en bok uten å se hen til samfunnet rundt seg, og at de sitter med masse ubrukelig kunnskap om sammenhenger som ikke eksisterer.

 

Og hvorfor den myten at de som bruker livet sitt på å studere samfunnet av en eller annen grunn ikke deltar i det i like stor grad som andre består er ufattelig å forstå. Her hevdes det ikke bare at de ikke deltar i større grad enn andre - fair nok. Men det hevdes at de som forsker på samfunnet i mindre grad enn andre opplever det. Og dette - denne uforståelig feilslutningen - blir aldri forsøkt bevist. Ser man mer av samfunnet utenfor jobbtiden sin om man er bilmekaniker fremfor forsker?

[Dotten]

Det er jo snarere fremstillingen av akademikere som fjerne og uten kontakt med virkeligheten, utelukkende bestående av boklært kunnskap (som om tilførsel av intellektuell føde skal være noe negativt), som bygger på en gigantisk stråmann. Jeg har fortsatt ikke klart å forstå hvorfor akademikere som gruppe henges ut som mindre i kontakt med virkeligheten, begrensede i innsikt, og som tror man kan lese seg til all kunnskap (at empiri er sentralt innen all forskning glemmes fort). Sorry, men jeg aksepterer ikke noen av disse premissene, selv ikke som tendens. Det er ikke noe ved akademikere som gjør at de av en eller annen grunn ( som det aldri føres bevis for) har mindre praktisk forståelse av hva som rører seg i samfunnet enn folk flest.

 

Stråmannen er at du mistolker og med det forvrenger fremstillingen til noe jeg ikke kan kjenne meg igjen i. Spesielt med formuleringer som "..viser avsky for kunnskap.." og .."tror folk som har valgt en karriere hvor kunnskap er elementært ikke har levd et fullt liv.." (for komplett sammenheng kan folk lese hele innlegget). Dette er meninger og oppfatninger jeg ikke har og da korrigerer jeg det gjerne. Det er bedre å ta det for hva det er fremfor å krisemaksimere og forvrenge meningen med overdrivelser. Du skaper en ikke-eksisterende mening/påstand som du så hamrer løs på.

 

Akademikere har sine styrker men også sine klare begrensninger. Kvotering og de negative effektene det har er et resultat av inkompetente politikere. Om de er inkompetente fordi de er akademikere eller bare generelt treg i nøtta uten erfaring innen arbeidsmiljø og menneskelig psykologi (for ikke å snakke om manglende evne til å sette ting i perspektiv, eller å behandle mennesker som individer og ikke utifra kjønn) kunne jo vært interessant om en akademiker hadde tatt og forsket på. Men udugelighet er det uansett. Intensjonen er som alltid god, resultatet er statlig kjønnsdiskriminering og ødelegging av arbeidsmiljø.

 

Det finnes mange dyktige akademikere og forskere, de dyktigste kjenner sine begrensninger.

 

Over til noe litt annet, men også litt relatert. Clifford Stoll sier det godt i denne presentasjonen, hvor han forklarer at det er idiotisk å spørre han som forsker om hvordan fremtiden blir. De som vet det best er de som jobber i en barnehage. Kommer midt ut i det, men hele 18 minuttene er fantastisk underholdning å få med seg

 

http://www.ted.com/index.php/talks/cliffor...everything.html

[JuGeun]

Jeg syns faktisk en formulering som "akademikere uten bakkekontakt har styrt for lenge" viser en form for avsky for kunnslap (akademiker brukes som skjellsord), samtidig som jeg "antar også at oppadgående mennesker også skjønner at ens persons synspunkt er langt mer nyansert enn hva som kommer frem i et innlegg, det innlegget var et kritisk et". Samtidig har jeg sett dine utbrudd mot akademikere tidligere (som utelukkende brukes i negativ betydning, ta gjerne et søk), og ut av dette tør jeg påstå du i det minste fremviser en avsky for akademikere.

 

 

Uavhengig av spissformuleringene står jeg helt og fullt for at påstandene om akademikerne aldri forsøkes bevises utover å appellere til anti-intellektuelle strømninger. Virkelighetsfjerne. Arrogante. Uten praktisk innsikt. Kan ingenting om verden. Osv.

[monzilla]

For min del opplever jeg en del akademikere som uspiselig arrogante uten at jeg sår tvil om kunnskapsnivået eller kompetansenivået til vedkommende. For min del går det mye på at de snakker "ovenifra og ned", og at ingen skal komme her og fortelle de noe som helst. Men det er min erfaring.

[b-real]

http://www.aftenposten.no//webtv/?id=12397

 

Episk, rett og slett episk <3

[Isbilen]

Eksperters problem er at ordbruk som for dem er jordnær og ikke ment blærete på noen måte, likevel lett kan oppfattes som hoven og nedlatende for menigmann. Sistnevnte bør være bevisst på dette, samtidig som akademikerne selvsagt må etterstrebe god kommunikasjon. Men man kan ikke kreve av folk at de forenkler språkbruken såpass at de uttaler seg upresist eller direkte feil. Av og til finnes det ikke brukbare, enkle ord.

 

http://www.aftenposten.no//webtv/?id=12397

 

Episk, rett og slett episk <3

Det var et steike bra kast. Bush har refleksene i orden, den hadde gått rett i snyteskaftet.

Endret 14. desember 2008 av Isbilen

[Hrodebert]

Lurer på hva konsekvensene for journalisten blir.

[L4r5]

http://www.aftenposten.no//webtv/?id=12397

 

Episk, rett og slett episk <3

Jepp. Rett og slett genialt. Å bli kastet sko på er visst noe av den verste fornærmelsen man kan få der nede. Omtrent som om noen hadde kastet en skitten bleie på deg.

[Hrodebert]

Hvorfor er dette "genialt"? Selv synes jeg oppførselen er direkte barnslig.

[Thlom]

Du ville sikkert kasta en sko på Hitler om han holdt pressekonferanse i Norge i 1942.

[L4r5]

Hvorfor er dette "genialt"? Selv synes jeg oppførselen er direkte barnslig.

Synes det er en ganske uskyldig og ufarlig måte å vise sin forakt for en okkupant.

[JuGeun]

Det er barnslig. Ordentlige og alvorlige mannfolk beordrer bombefly til å utrydde bryllup fra 5000 fot. Eller dropper flere bomber enn andre verdenskrig totalt på et mer eller mindre forsvarsløst land. Man kaster ikke sko når man vil etterlate seg et for alltid grusomt inntrykk i historien. Man kaster bomber. Mange av dem.