Gå til innhold

Såpeboksen - Når du har noe du vil si


Anbefalte innlegg

Kutt av en kylling hodet og den lóper ivrig rundt fortsatt. Hva vi ser er rasismens dódsspasmer, en krampeaktig reaksjon, og helt som forventet. Det betyr ikke at fordommer og rasisme er eliminert for all fremtid, men at den som institusjonalisert system er effektivt forsvunnet, og at den som styrende ideologi for all fremtid vil vére marginalisert og avfinne seg med en posisjon pá det amerikanske samfunnets randsone. Dódsspasmene kommer altsá krypende nár eksponentene for det tapte system innser nederlaget. I amerikansk kontekst er det individualismens seier over kollektiv undertrykkelse (selv om sistnevnte lever videre). Good riddance.

 

For en gangs skyld håper jeg du har rett. Iallefall med tanke på rasismeideologiens død.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
La oss anta at medias kilde, her Secret Service og amerikansk politi, har en viss innsikt i dette, eller hva Dotten? Ikke skyt budbringeren. Og la oss også anta at mange journalister, som til daglig jobber med hemmelige kilder, fortrolige opplysninger og opp mot politi og offentlige myndigheter, on and off the record, vet en ting eller to om hvordan ting fungerer.

 

Jeg kunne vært enig med deg før jeg visste bedre. Ukentlig presenterer journalister "førstesideoppslag" som er på linje med "Når Kaasa scorer blir det som regel mål" som enhver som eksempelvis jobber i Secret Service lett ser. Journalisters innsikt er så dårlig og den innsikten de får er kun en bit. Et budskap er som kjent summen av hele teksten, tar man ut en bit av den er det forvrengning og endrer man en bit av den så endrer man også hele budskapet. Her er det ikke bare innsikt i mye som er gradert gjennom flere tiår som teller, men også evne til å forstå hvordan statistikk fungerer (noe journalister også er svake på, men det er vel mer bevisst av dem å ta slikt ut av sammenheng).

 

Så nei, de vet like lite om dette og her er det ytterst få unntak. Men det er lett å tilgi dem, for de vet ikke bedre. Det meste de får av kilder er paradoksalt nok ofte lekket til dem bevisst av myndighetene, enten for å dekke over noe annet eller som en lengre strategi. Det er ingen som er flinkere til å utnytte journalister som idiotiske nikkedukker som hva sikkerhetsfolkene er. Det er en stor del av jobben deres, tross alt. Selv ikke store kommersielle selskaper klarer det.

 

Journalister, da også de norske i ledende media, er villige nikkedukker. Spesielt tv-bransjen bruker dem mye ("skandalene i reality-shows er "avslørt" med mail fra produksjonssjef i TV2 eksempelvis).

 

Journalistyrket lider av at det utvannes mer med amatører. Den prosessen som eksempelvis startet i Norge på 50-tallet med å gi journalister skikkelig faglig tyngde gjennom utdannelse (som i bunn og grunn består mye av å fjerne skråsikkerhet og få journalisten til å innse at han er en average-joe og ikke må innbille seg å vite mer om ting enn intervjuobjektet) har fått en utfordring nå ved at media består mer av "self-made-men" enn utdannede som følge av digitale mediers inntog (nå finnes det selvfølgelige kompetente mennesker innen yrket som ikke har utdannelse, men de er mer unntaket).

 

Forhåpentligvis vil nedgangstidene i media medføre at det er de faglig dyktige som står igjen, men jeg er redd det er de som må vike til fordel for de som tenker profitt og kommersialisering. Det er en teori som går ut på at den høyere utdannelsen i befolkningen er hva som får tabloid-søppelet og annet "form over innhold" innen kultur til å vokse. Man har fått nok faglig tyngde gjennom studier og jobb, på kino eller avisfronten vil man ha underholdning til å koble av med. Ergo overskrifter som i denne artikkelen, som er fullstendig intentsigende. Dog ikke like ille som at "My boobs are okay" kvinnfolket har fjernet silikonen. :)

 

Bare for å avslutte, jeg er skarp mot journalister her men helhetlig syntes jeg det finnes mange dyktige der ute. Spesielt de som vet å kjenne sine begrensninger og unngår tabloidiseringen og det å fordumme et budskap. Men dette tilfellet her er bare nok et tilfelle av papirfyll. Spaltene må fylles, det være seg av nyttig eller unyttig informasjon, de er et offer for kapitalismens veier. Noe som også irriterer mange gode journalister, fordi de ofte må skrive ting de vet er helt meningsløst fordi produktet må fylles opp. Det er noe av den største misnøyen journalister kommer med (som yrkesgruppe er de dog veldig fornøyd i følge studier, selv om det finnes få yrkesgrupper som har mindre tillit blant befolkningen enn journalister).

Lenke til kommentar

Nå slenger du sammen en haug med fragmenterte myter, enkelte mer begrunnede enn andre, om journalistser. Tabloide, har ikke tilgang til gradert informasjon, kan ikke statistikk, villige nikkedukker, "self-made-men" av noen amatører osv. Du finner isolerte tilfeller av alt dette, men i hvilken organisasjon er ikke det sant?

 

Det jeg først og fremst reagerte på, var påstanden om at media "har liten innsikt i trusselvurderinger", at nyheter om slikt er "tull og tøys" og at de som skriver om sikkerhetsspørsmål i "ikke helt har skjønt hvordan ting fungerer". La det fare at det er en grov generalisering. Det er langt mer oppsiktsvekkende at inntrykket jeg sitter igjen med er at det impliseres at media verken kan skrive om slike spørsmål på en adekvat måte, eller burde gjøre det som en naturlig konsekvens av mangelfen på fullstendig informasjon. Der er jeg sterkt uenig. For å ta saken du reagerte på som eksempel (som det meste av utenriksstoff er naturligvis ikke VG opprinnelig kilde), så baserer den seg på dokumenterte hendelser, politikilder, sikkerhetseksperter, sosiologer om fenomenet, eksperter på white-supremacist-grupperinger osv. Jeg syns faktisk ikke det er noe ved den nyheten som er tull og tøys.

 

Eller er alle artiklene i media om eksempelvis det såkalte "Schiøtt-notatet" tull og tøys fordi man baserer seg på mangelfull informasjon? Hovedpoenget mitt er dette: at media ikke har uinnskrenket tilgang til gradert materiale gjør dem ikke automatisk diskvalifisert fra å omtale - ikke nødvendigvis vurdere - sikkerhetsspørsmål. Jeg oppfattet ditt første innlegg til å gå langt i å insinuere nettopp det, at slike historier bare er "tull og tøys".

Lenke til kommentar
Men for og være litt seriøs, hvorfor vil da forskjellsbehandlingen ta slutt?

Det vil den ikke.

 

Det et valg av en åpen ateist vil vise, er at en majoritet av de som stemte i et gitt valg ikke hadde noe problem med en ikke-troende president. Det å ikke tro på en gud er et personlighetstrekk, det å være svart er ikke et personlighetstrekk.

 

Og det vil om ingenting annet vise at USA blir et åpnere samfunn der det er samsvar mellom den konstitusjonelle religionsfriheten og virkeligheten.

Lenke til kommentar
Det er jo realisme. At en ideologi/mening utslettes totalt er et utopi, og bør av prinsipp aldri forsvinne helt, uansett hvor grusom den er.

Det første du skriver er jeg enig i. Men hvorfor bør ikke grusomme ideologier "av prinsipp aldri forsvinne helt" ("forsvinne" som i at ingen lenger støtter seg til dem, korriger meg om du la noe annet i det). Hva er det prinsippielt negative i at f.eks. ingen lenger støtter slaveri?

Lenke til kommentar
Det er jo realisme. At en ideologi/mening utslettes totalt er et utopi, og bør av prinsipp aldri forsvinne helt, uansett hvor grusom den er.

Det første du skriver er jeg enig i. Men hvorfor bør ikke grusomme ideologier "av prinsipp aldri forsvinne helt" ("forsvinne" som i at ingen lenger støtter seg til dem, korriger meg om du la noe annet i det). Hva er det prinsippielt negative i at f.eks. ingen lenger støtter slaveri?

 

Når jeg skriver forsvinne så mener jeg at det ikke lenger er en del av vårt perspektiv når vi ser på hva som menes rundt omkring i samfunnet.

 

Forøvrig mener jeg at ytterpunkter er en viktig del av samfunnsdebatten, fordi det tvinger oss til å reflektere over hva vi selv mener og hvorfor vi mener akkurat det.

Lenke til kommentar

Ikke i utgangspunktet. Konservatisme er kun et ønske om å bevare og konservere, og bra er det. Jeg er delvis konservativ selv (monarkist, for å ta ett tema).

 

Problemet oppstår når konservatismen går ut over andres frihet. Konservatisme holdes gjerne (ufortjent?) sammen med motstand mot ting som abort, homofili, likestilling og andre ting.

 

Nå er det jo egentlig lite som tilsier at motstand mot abort, likestilling og homofili er særlig konservativt i dagens samfunn, det er mer reaksjonært. Dersom vi ser på siste valg i Frankrike var de konservative svært liberale, mens sosialistene var mer konservative, med det utgangspunkt at de ønsket å bevare det samfunnssystemet som allerede var på plass. Sarcosi(?) ønsket å endre mye av dette, og var derfor, morsomt nok, liberal.

 

Det er selvfølgelig litt begrepsforvirring inne i bildet. Liberal tillegges i dag gjerne en generell åpenhet for meninger, handlinger og nye ideer. I realiteten er tross alt en liberalist, i grunnbetydningen, en som er tilhenger av det frie marked og personlig frihet. Omtaler man noen som 'liberal' i dagens Norge snakker man mer om den personlige siden, ikke den økonomiske siden. I USA snakker man om sosialdemokrati som liberalt, for å nevne noe.

 

Konservatisme tillegges gjerne gammelmodige holdninger om at skillsmisse er noe negativt, tidligere nevnte meninger om likestilling, homofili og abort, for ikke å snakke om ønsker om en mer liberal økonomisk politikk.

 

FRP er for eksempel "konservative" innen personlig frihet og sosialpolitikk, men liberale innen økonomisk politikk.

 

For å forvirre enda mer kan vi si at det mest konservative partiet i Norge faktisk er arbeiderpartiet som i prinsipp syns dagens system er svært godt.

Lenke til kommentar

Hehe, utvilsomt. Høyre var det konservative partiet som i størst grad ønsket å opprettholde unionen (konservativt), Venstre var det liberale partiet som ønsket en nyordning. Arbeiderpartiet ønsket revolusjon. Mens resten av Europa opplevde revolusjon kranglet vi i Norge om hvordan vi skulle stave "revolusjon", slik tegneren Ragnvald Blix udødeliggjorde det.

 

Vi er et spesielt folkeslag, det kan det ikke finnes tvil for. :)

Lenke til kommentar
Gjest medlem-82119

Har sett ulike debatter rundt miljøbiler, sist på forbrukerinspektørene spesial.

Lurer da ofte på hvilken virkelighet de lever i, og dernest hvor den virkeligheten finnes?

For eksempel ble en volvo SUV omtalt som en avgiftstaper fordi den visstnok hadde steget 10000 i pris.

10000? Hallo....De som har råd til å kjøpe splitter nye slike biler har vel også råd til å betale 10000 ekstra, jeg mener, det er vel ikke DET som hindrer dem?

Samme folk svir jo glatt av 50-100000 i ekstrautstyr???

Så snakket de om hydrogenfyllestasjoner.

Det fantes da visstnok kun to slike stasjoner i landet.

Brukerne av slike biler må da legge opp livet sitt rundt en slik fyllestasjon, og det er vel ikke alle klar for?

Strøm er mer tilgjengelig da, men er veldig skeptisk til slike biler midtvinters i -50 i nordeste nord-norge, eller når man skal slepe monster campingvogna norge på langs.

Jeg har videre til gode å se tilrettelagt for lading på noen arbeidsplass, selv om det sikkert finnes, og jeg tror ikke det ville vært så populært å be om en reservert parkeringsplass på jobb med opplagt strøm slik at jeg kan lade bilen min mens jeg er på jobb.

Igjen, jeg kan ikke se den store praktiske nytten...ihvertfall ikke for noen som vil ha kun en familiebil.

Som en bil nummer to, kanskje, men jeg ville ihvertfall tenkt som så at hvorfor kjøre el-bilen og gamble på at det er nok strøm når man kan unngå problemet helt ved å velge den 15 år gamle bensinbilen som spyr ut miljøgifter.

Finnes det da egentlig noen egentlige fullgode alternativer til bensin/diesel/E85 biler?

Jeg synes ikke det, og derfor burde man heller satset på å gi kjempestore avgiftsreduksjoner på biler med lave utslipp, uavhengig av bensin, diesel, E85, elektrisk, hydrogen, hybrid eller hva man måtte basere det på.

Lenke til kommentar
Finnes det da egentlig noen egentlige fullgode alternativer til bensin/diesel/E85 biler?

Nå kommer dette "litt an på", hva du faktisk skal bruke bilen til. Jeg vil si at miljø er et godt argument for og gjøre noe med dette. Personlig ville jeg valgt Hybrid, da dette er en bil som bruker både en forbrenningsmotor og en elektrisk motor som kraftkilde. De positive med hybrid er blant annet at den elektriske motoren drives av batterier som lades når forbrenningsmotoren i bilen går, eller når bilen bremser ned. Om den fungerer godt når man skal: "slepe monster campingvogna norge på langs", er en annen sak. Tilgjengeligheten på diverse alternative fyllestasjoner, med feks. hydrogen bli bedre. Men det må også Ola Nordmann sin oppfatning av miljøvennlig transport bli. I de store byene i Norge går nå mer og mer kollektiv transport på bioetanol, som er et rent og forholdsvis rimelig biodrivstoff. Dette er en positiv utvikling.

Lenke til kommentar
Strøm er mer tilgjengelig da, men er veldig skeptisk til slike biler midtvinters i -50 i nordeste nord-norge, eller når man skal slepe monster campingvogna norge på langs.

 

Som en bil nummer to, kanskje, men jeg ville ihvertfall tenkt som så at hvorfor kjøre el-bilen og gamble på at det er nok strøm...

 

Jeg synes ikke det, og derfor burde man heller satset på å gi kjempestore avgiftsreduksjoner på biler med lave utslipp, uavhengig av bensin, diesel, E85, elektrisk, hydrogen, hybrid eller hva man måtte basere det på.

 

Slik jeg ser det er det ikke poenget med en el-bil at man skal kjøre i 50 minusgrader eller slepe campingvogna rundt omkring. For meg er el-bil et godt alternativ for de i byen som nekter å ikke kjøre bil, og et godt alternativ når de som bestemmer ikke er smarte nok til å innføre bilfritt sentrum i byene med en gang.

 

Tilrettelegging av ladestasjoner for el-biler bør ikke være problem. Innfører man parkeringspenger på alle parkeringsplassene på jobben, bortsett fra el-bil-parkeringene, er det lett å finansiere montering av noen stikkkontakter. Dessuten er dette noe man bør kunne kreve når man jobber i en bedrift. At arbeidsplassr legger til rette for at man skal kunne komme seg til å fra jobben på en miljøvennelig måte bør være en selvfølge.

Ellers tror og håper jeg forøvrig at el-bil-produsentene er smarte nok til å legge inn en slags strøm-måler. Lignende det lille batterisymbolet i hjørnet på telefonen din, slik at du ser når det begynner å bli lite strøm og slipper å gamble på noe som helst.

 

Jeg er enig i at avgiftsreduksjoner i miljøvennelige biler er bra. Men av og til må man bruke både gulrot og pisk. Bra parkering for el-biler og lavere avgifter for "miljøvennelige" biler er dessverre ikke nok. Derfor mener jeg høye avgifter på SUV-lignende biler, avgiftsparkering på jobben og f.eks. rushtidsavgift er nødvendig og bra. Og ikke minst innføring av bensinbil-fritt sentrum

Lenke til kommentar
Nå slenger du sammen en haug med fragmenterte myter, enkelte mer begrunnede enn andre, om journalistser. Tabloide, har ikke tilgang til gradert informasjon, kan ikke statistikk, villige nikkedukker, "self-made-men" av noen amatører osv. Du finner isolerte tilfeller av alt dette, men i hvilken organisasjon er ikke det sant?

 

Det jeg først og fremst reagerte på, var påstanden om at media "har liten innsikt i trusselvurderinger", at nyheter om slikt er "tull og tøys" og at de som skriver om sikkerhetsspørsmål i "ikke helt har skjønt hvordan ting fungerer". La det fare at det er en grov generalisering. Det er langt mer oppsiktsvekkende at inntrykket jeg sitter igjen med er at det impliseres at media verken kan skrive om slike spørsmål på en adekvat måte, eller burde gjøre det som en naturlig konsekvens av mangelfen på fullstendig informasjon. Der er jeg sterkt uenig. For å ta saken du reagerte på som eksempel (som det meste av utenriksstoff er naturligvis ikke VG opprinnelig kilde), så baserer den seg på dokumenterte hendelser, politikilder, sikkerhetseksperter, sosiologer om fenomenet, eksperter på white-supremacist-grupperinger osv. Jeg syns faktisk ikke det er noe ved den nyheten som er tull og tøys.

 

Eller er alle artiklene i media om eksempelvis det såkalte "Schiøtt-notatet" tull og tøys fordi man baserer seg på mangelfull informasjon? Hovedpoenget mitt er dette: at media ikke har uinnskrenket tilgang til gradert materiale gjør dem ikke automatisk diskvalifisert fra å omtale - ikke nødvendigvis vurdere - sikkerhetsspørsmål. Jeg oppfattet ditt første innlegg til å gå langt i å insinuere nettopp det, at slike historier bare er "tull og tøys".

 

For det første er det jeg skrev et ganske grovt sammendrag av hva som er pensum for journalister, ikke minst den erfaring de selv sitter med (spesielt de kritiske, det er bra journalismen har noen sjeler som er sterkt kritisk til eget virke). Når det kommer til hvordan du tolker utsagnet mitt så er det kanskje greit å gå tilbake å se den i sammenheng med konteksten og artikkelen det bunner i, spesielt overskrift og fokus journalisten har. Så vil du kanskje komme frem til at mistolking har funnet sted, det får være en egen vurdering. For du presenterer en veldig ekstrem fortolkning av hva intensjonen med budskapet mitt var, for å avklare det.

 

Når det kommer til kildebruk i den aktuelle saken kan det eksempelvis nevnes at etter 2001 har etteretningsorganisasjonene økt overvåking og økt resurser, i tillegg til at internett i stor grad har økt arenaen hvor man kan samle inn informasjon (i dette tilfellet trusler). At etteretningsfolkene nå samler inn flere trusler enn på 90-tallet betyr derimot ikke at det finnes flere trusler. Det kan forklares i at de rett og slett er flinkere til å ta opp alle tilfellene fremfor kun toppen av kransekaken. Et element med statistikken som etteretningsfolk er klar over. At det i dag er registrert flere trusler mot en president enn tidligere betyr ikke at det i realiteten er slik virkeligheten er, som beskrevet i dette avsnittet. I tillegg har man graden de forskjellige truslene har. En nyhet om at "det er registrert flere trusler" har i så måte liten verdi i dag, fordi sammenligningsgrunnlaget ikke holder mål. Det er mer en nyhet om at etterretning er flinkere til å samle inn informasjon, spesielt grunnet overvåkingsmulighetene internett og andre teknologiske fremskritt gir. Det er et velkjent fenomen som gjør at folk i bransjen med rette himler med øynene over slike oppslag, fordi den insinuerer noe basert på nokså tynt grunnlag.

 

For ikke å bevege meg inn på spesifikk informasjon som strengt talt kan være gradert, men det kan nok med ganske stor sikkerhet fastlås at Jens Stoltenberg har mottatt langt flere trusler enn noen tidligere statsminister. Slik utviklingen av informasjonssystem og overvåkingssamfunnet vil neste statsminister også, om teknologisk utvikling ikke avtar, ha enda flere trusler rettet mot seg. Det illustrerer ikke at vedkommende blir utsatt for flere trusler, det illustrerer at myndighetene er flinkere til å samle det inn og ha et system som er mer effektivt. Grunnet den enorme satsingen på etterretning som fant sted etter 9/11 og de økte mulighetene til overvåking som eksisterer i dagens nettsamfunn. :)

 

Nå, med det mener jeg ikke at trusler mot Obama er en bagatell. Det er ikke uten grunn at han blir sammenlignet med mennesker som alle er blitt utsatt for attentat. Men å bygge det på slik statistikk, sett i forhold til omstendighetene, blir veldig svakt grunnlag. Bush var ekstremt utsatt fordi ekstremistiske grupperinger, spesielt ekstreme islamister, hadde han som yndet mål. Det er noe uavklart om de samme gruppene er like fiendtlig innstilt mot Obama, men han har en annen gruppe: de med rasistiske tendenser, som trusler. En gruppe som tidligere har, som ekstreme islamister, gjort alvor av sine trusler.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...