Gå til innhold

Såpeboksen - Når du har noe du vil si


Anbefalte innlegg

Hurtigruten har hatt problemer lenge, uavhengig av finanskrisen. Det har vært et tema i nyhetene, hauger av nye direktører som hver har forsøkt og deretter tatt millionfallskjermen sin og gått. Dette har fått mye mediaomtale i over 3 år. Klarer de ikke å drive i gode tider en gang så tviler jeg på at det er verd å redde selskapet med offentlige penger.

 

Enorme summer blir brukt i byene sammenlignet med landet fordi det bor enormt mye flere folk i byene. Hadde man sagt at folk var likeverdige og gitt nøyaktig like mye penger per innbygger til by og distrikt så ville byfolk blitt likeverdig verdsatt i forhold til distriktsfolk. Det skjer ikke. Distriktsfolk mottar mye mer enn byfolk på en rekke områder. Bare for å ta ett eksempel: Samferdsel. Distriktene får over 3 ganger så mye per innbygger som byfolk. Byfolk er altså mindre verd for staten enn et distriktsmenneske.

 

Du har rett i det med 2000 milliarder. Jeg skulle skrive 2 millarder, men ombestemte meg og skulle skrive 2000 millioner. Så rotet det seg til og ble 2000 milliarder. Det riktige skal altså være 2000 millioner.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
Jeg lurer litt på om 130 millioner er en ganske liten sum i det store bildet.

Nå er det ikke snakk om 130 millioner da.

 

2004: 1900 millioner

2005: 1925 millioner

2006: 1950 millioner

2007: 1975 millioner

2008: 2000 millioner + 214 millioner + 125 millioner

2009: 2025 millioner + ?

2010: 2050 millioner + ?

2011: 2075 millioner + ?

2012: 2100 millioner + ?

 

Hva annet kunne staten brukt de pengene på? Hva med feks politi, brann og ambulanse-tilgjengeligheten i distriktene? Veiene? osv. Med ande ord: Hva gir mest velstand for pengene? Jeg er jammen ikke sikker.

Lenke til kommentar

Så kan vi jo spørre oss hvor mye staten subsidier kollektivtransport på østlandet, hvor mye statlige penger som går til landbrukssubsidier (som i størst grad går til østlandet) og så videre.

 

Hurtigruta er et monument som må leve videre, og den har stor betydning for mindre kystkommuner.

 

Og som sagt, vi er leie av å subsidiere dere. :p

Lenke til kommentar
Så kan vi jo spørre oss hvor mye staten subsidier kollektivtransport på østlandet, hvor mye statlige penger som går til landbrukssubsidier (som i størst grad går til østlandet) og så videre.

Klart. Det er interessant å diskutere om hver av disse er verd pengene målt i velferd for befolkningen. Vi ønsker jo selvsagt å få mest mulig velferd for de offentlige pengene.

 

Hurtigruta er et monument som må leve videre, og den har stor betydning for mindre kystkommuner.

Vel, jeg er ikke så sikker på at Hurtigruta gir mer velstand til kystkommuner enn de samme pengene ville gjort ved å bruke de på andre måter. Men det er en interessant diskusjon. Hadde jeg hatt tid og ressurser skulle jeg satt meg bedre inn i saken og analysert alternativene litt mer nøye. Jeg er langt i fra sikker på at en skikkelig analyse vil ende opp med Hurtigruta som beste mulige måte å bruke pengene på. Jeg tror mange er litt for fastgrodd i tanken på at Hurtigruta er der uten å tenke over hvor mye den egentlig koster. Akkurat som enkelte var fast bestemt på OL i Tromsø i 2018, koste hva det koste vil. Det har nok noe å gjøre med prestisje og manglende analyse av alternativ pengebruk.

 

Og som sagt, vi er leie av å subsidiere dere. :p

Jeg vet ikke hvem du prater til her. Jeg holder til på kysten jeg også, ennå lengre Nord enn deg.

Lenke til kommentar

Jepp, Olje og fisk er de to store virkelig lønnsomme næringene i Norge. Begge deler er kystnæringer.

 

Offentlige penger mener jeg i utgangspunktet bør prioriteres likt per person. Dvs. ikke pengene direkte men at penger til offentlige formål bør fordeles ut over landet etter befolkningsgrunnlaget. F.eks at en kommune med 10000 innbyggere får dobbelt så mye som en med 5000 innbyggere. Sånn bør det følge befolknignsgrunnlaget over hele landet, uavhengig av hvilke kommuner som legger mest penger per innbygger i potten. Skulle man fulgt et krone for krone-prinsipp så tror jeg Norge ville brutt sammen siden det blir umulig å følge et felles lovverk om hvilke offentlige tjenester folket har krav på. F.eks ville indre Finnmark og nordre Hedmark trolig blitt svært mye fattige sammenlignet med kystkommuner i Rogaland.

Lenke til kommentar

Jeg er litt ambivalent på det punktet. Det er riktig at kysten bidrar over gjennomsnittlig til fellesskapet men samtidig får også kysten mer penger enn gjennomsnittlig til bygging av veier. Altså litt krone for krone-politikk. Det liker jeg ikke. Ennå verre er det i innlandsstrøk på grunn av landbrukspolitikken. Kystpartiet er og blir en flopp på stortinget, men bondepartiet har veldig mye makt. Det har over tid bygget seg opp en skjevprioritering på grunn av at de folkevalgte forsvarer sin egen yrkesgruppe og dermed kanaliserer mye penger dit. Bastesen og Vaage er nærmest regne som hoffklovner på tinget, mens bøndene har klart å romantisere sitt eget yrke å gjøre det til noe ”ultranorsk” som nordmenn ser opp til. Dersom man setter beina på bakken og tenker seg litt om så er det ikke særlig mer idyllisk å være bonde enn å være fisker. Satt på spissen, billedlig, så sitter bøndene på pidestall og spytter ned på fiskerne.

 

Litt mer nøkternt formulert, mener jeg bøndene har karret til seg mye mer offentlige kroner enn en rettferdig fordeling, samtidig som fiskerne har fått mindre enn rettferdig. Pengene bør altså ikke prioriteres etter en rekke merkelige prinsipper som forherliger enkelte yrker, befolkningstettheten på bostedet eller annet, men fordeles rettferdig etter befolkningsantallet.

Lenke til kommentar
Litt mer nøkternt formulert, mener jeg bøndene har karret til seg mye mer offentlige kroner enn en rettferdig fordeling, samtidig som fiskerne har fått mindre enn rettferdig.

Det virker noen ganger (- ofte? -) som om du tror de offentlige overføringene til norsk landbruk er å likestille med "bøndenes lønnsinntekt" og at det derfor er dypt urimelig at de skal "tjene så godt" i forhold til andre grupper. Faktum er at det aller meste renner ut igjen i form av utgifter til drivstoff, kunstgjødsel, maskinpark, bygninger, dyrefor, osv.

 

En kan alltids stille spørsmål ved om dette er en fornuftig måte å sponse Statoil, Yara, etc. på, men det er altså ikke slik at pengene ender opp i bøndenes lommer.

 

Det beste er nok å legge norsk landbruk i sin helhet inn under universitetene. Der er det fullt akseptert at man lever av "offentlige kroner", og jeg tror de fleste bøndende ville glede seg over en slik mulighet til et solid lønnsopprykk.

Lenke til kommentar

Landbruksdebatten har vi forsåvidt en egen tråd for.

 

 

Østlandet har industri, landbruk og servicenæring. Altså ikke de mest verdiskapende næringene i Norge, for å si det mildt.

 

:p

 

Du glemte vel ett av to olje-raffineri i Norge, som jo ikke akkurat bidrar med småpenger. Kan tenke meg det er mer penger enn alle fiskerne i hele nordnorge tilsammen, ren spekulasjon fra min side da.

Lenke til kommentar
Jeg er bare litt fandenivoldsk. Jeg får alltid et inntrykk av at folk sørpå, for å bruke en svært generaliserende, unøyaktig og svært tåpelig uttrykksmåte, ofte har det inntrykket at det er det indre østlandet som skaper verdiene, og må finansiere oss galninger i Nord. :)

Det kommer jo litt an på hva du mener med å skape verdier. Oljen og fisken ligger ikke rett utenfor kaia, mener jeg. Disse ressursene tilfaller dermed ikke kysten, men havet. En annen måte å se det på er hvor arbeidskraften og kompetansen hentes fra, og det er ikke lite av det som hentes fra østlandet.

Endret av rikspøbel
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...