Gå til innhold

Såpeboksen - Når du har noe du vil si


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Gratis nedlasting fører til større ensretting av musikkproduksjonen, frykter Knut Olaf Sunde i Norsk Komponistforening.

 

 

En av løsningene flere nå har begynt å ta til orde for, er å finansiere musikere og plateartister gjennom statlige støtteordninger à la bokbransjemodellen.

[...]

Heller ikke Don Martin i Gatas Parlament ser statlig finansiering av musikklivet som ønskelig.

- Nja, jeg ser problemet. Men hvis vi skal snakke om virkeligheten, så går det mot Siv Jensen her. Og da kan vi like gjerne klippe håret og komme i arbeid hele gjengen.

:D

Lenke til kommentar
Når det gjelder begrepet fullverdig borger så er det en borger som har mulighet til å være med i styringen av staten. Ergo er man først en fullverdig borger når man er blitt 18. At man ikke har lov til å kjøpe brennevin før man er 20 gjør ikke at man ikke er en fullverdig borger, ergo betyr det ikke at en som blir fullverdig borger som 15 åring (dvs. at man får stemmerett) automatisk skal ha rett til å stifte gjeld, avslutte skolegang m.m. Eller har meg og deg en forskjellig oppfatning av begrepet "fullverdig borger"?

Det er forskjellig oppfatning. Jeg knytter det til myndighetsbegrepet. En myndig person har mulighet til å inngå juridisk bindende avtaler og markerer fra den alderen en er i forhold til omverdenen fremstår som sin egen herre - og kan ta avgjørelser uten uavhengig av foreldre/verger.

 

Ellers som en liten kommentar, så er det så absolutt et prinsipp. Om man skal være enig i prinsippet eller ikke er en annen sak.

Et prinsipp er en grunnsetning. Det holder ikke å bare å si at noe er et prinsipp. Jeg ser ikke hvor dette 'prinsippet' er innarbeidet - overhodet. Hva med utlendinger i Norge? Utenlandske statsborgere som bor i landet? Prinsippene som derimot finnes er at alle innbyggere skal dømmes etter de samme lover - og alle skal følge landets lover (likhet for loven). Hvorvidt en har hatt mulighet til å forme de samme lovene har aldri vært noe styrende forhold.

 

Du må heller ikke blande det med prinsippet om at man skal dømmes av likemenn (bakgrunnen for lekdommerordningen). Og selv her forstår man det slik at 15-åringer ikke skal dømmes av en skoleklasse, men av myndige og ansvarlige personer. Per definisjoner ikke en umyndig person fult ut ansvarlig (kan ikke inngå kontrakter mm).

 

 

Poenget er dette: skal man senke alderen for stemmegivning basert på tanker om ansvarlighet, fullverdig borger mm, så må man også se på myndighetsalder. Stemmerett er naturlig knyttet til myndighetsalder (da myndighetsalderen ble senket i 1979 fikk 18-åringer for første gang stemmerett). Når man utfordrer personer til å se implikasjonen av å gjøre 16-åringer myndige ser flere at det dreier seg om personer man egentlig mener er barn - med foreldre i ytterste konsekvens som ansvarlige verger.

Lenke til kommentar
Jeg ler når liberale og beskyttere av ytringsfriheten sutrer over at folk har "feil meninger" som er "forkastelig å i det hele tatt si".

 

Where is your freedom of expression now, bitch?

At vi har ytringsfrihet betyr ikke at alle ytringer er akseptert. Det betyr ikke at enkelte ytringer er forbudt, men at de er "forkastelig å i det hele tatt si".

Lenke til kommentar

Jantelov, heter det.

 

Dermed blir ytringsfriheten ekte på papiret, men ikke i virkeligheten. Så gøy, ikke sant? De negative sanksjonene som et individ utsettes for ved en uttalelse som ikke passer normene får en til å holde munn. Trodde virkelig vi hadde kommet lenger i dagens moderne samfunn, men dette er akkurat som i Ibsens "En Folkefiende" fra 1800-tallet.

Lenke til kommentar

Kristiansen vil ha energiråd i Nord-Norge

Høyres Ivar Kristiansen vil ha sterkere nordnorsk innflytelse over utviklingen av energisektoren i nord.

- Det er min påstand at premissene for utviklingen i nord, i alt for stor grad legges i sør. Samler vi oss ikke i nord, vil vi også for fremtiden risikere å bli tappet for ressurser, inntekter og kunnskapsjobber, sier Ivar Kristiansen til Avisa Nordland

 

Kristiansen er Stortingsrepresentant for Nordland. Han er også 1. nestleder i Energi og Miljøkomiteen på Stortinget

 

Kristiansen mener Nord-Norge må samhandle bedre i energispørsmål. Det gjelder i første rekke utfordringen om å skaffe mer fornybar energi på plass, hvor den norske stat kommer til å legge inn betydelige støttemidler etter hvert.

 

Det gjelder innenfor olje-gass sektoren. Og innenfor sektoren infrastruktur/nett. Aktiviteten på sokkelen kryper nordover.

- Nord Norge har et enormt potensial når det gjelder fornybar energi, mener Kristiansen.

 

Nordland er i dag er landets største kraftfylke, ifølge Høyremannen. Det er det faktisk Statkraft og den norske stat som tjener mest på. Situasjonen vil bli ytterligere "forverret" når hjemfallsinstituttet avskaffes.

 

Nordland i særdeleshet, og også landsdelen for øvrig har enorme muligheter innenfor vann, bio, vind og havkraft.

Kristiansen vil snarest mulig få i gang et eget nordnorsk energiråd med representanter både fra næringsliv og politikk.

 

- I dette rådet bør landsdelens toppolitikere delta. I tillegg bør alle energiselskaper av en viss størrelse inviteres, og det samme gjelder oljeselskapene og den delen av industrien i nord som er store energbrukere, sier Kristiansen til Avisa Nordland, som har bedt Landsdelsutvalget ta et initiativ i saken.

Endret av b-real
Lenke til kommentar

Mirosoft plasserer hovedkontoret i Oslo

Administrerende direktør i Microsoft informerte i dag Jens Stoltenberg om at Norge blir hovedsete for Microsofts søketjenester. Administrende direktør i Microsoft, Steve Ballmer, kom til Norge med gladnyheten om at Microsoft har valgt å plassere hovedsetet for selskapets bedriftssøketjenester i Norge. I dag tidlig hadde Ballmer et møte med Jens Stoltenberg der han informerte om selskapets satsing på norsk søkekompetanse.

 

Dette er gode nyheter?! Flere arbeidsplasser og større teknologisk kompentanse til Norge :thumbup:

Lenke til kommentar
Dette er gode nyheter?!

At Steve Ballmer er på sjarmoffansiv mot Jens Stoltenberg? :no:

 

Det står i sterk kontrast til regjeringens fornyings- og administrasjonsminister, Hilde Grande Røys sitt initiativ for en friere og mer åpen IT-politikk. Steve Ballmer representerer det motsatte. Nye arbeidsplasser er selvsagt bra, men hadde det kommet andre IT-arbeidplasser hit i stedet for så hadde jeg blitt mer positiv.

Lenke til kommentar

Stoltenberg lar seg lure av nissen, det er ikke poenget. Hvis oppkjøpet av det norske selskapet FAST Search & Transfer har medført at Microsoft besluttet å plassere hovedsetet for bedriftssøketjenester her synes undertegende dette er positivt. Microsoft utfordrer til og med Google med norsk teknologi, mulig er smule optimistisk, men gøy alikevel...

 

Det er fantastisk at Microsoft velger å plassere sitt hovedkontor for søketjenester til Norge. Dette er en stor anerkjennelse av det norske miljøet for søketjenester. Jeg tror dette vil stimulere til vekst for norske bedrifter.

Jens Stoltenberg

Lenke til kommentar
Når det gjelder begrepet fullverdig borger så er det en borger som har mulighet til å være med i styringen av staten. Ergo er man først en fullverdig borger når man er blitt 18. At man ikke har lov til å kjøpe brennevin før man er 20 gjør ikke at man ikke er en fullverdig borger, ergo betyr det ikke at en som blir fullverdig borger som 15 åring (dvs. at man får stemmerett) automatisk skal ha rett til å stifte gjeld, avslutte skolegang m.m. Eller har meg og deg en forskjellig oppfatning av begrepet "fullverdig borger"?

Det er forskjellig oppfatning. Jeg knytter det til myndighetsbegrepet. En myndig person har mulighet til å inngå juridisk bindende avtaler og markerer fra den alderen en er i forhold til omverdenen fremstår som sin egen herre - og kan ta avgjørelser uten uavhengig av foreldre/verger.

 

Ok. Jeg har en filosofisk tilnærming til det og baserer det på hvordan begrepet er blitt brukt fra Aristoteles (muligens også før) og frem til i dag. Man blir først en (fullverdig) borger når man får delta i det politiske liv. Nå kan man argumentere at man har mulighet til å være med i det "politiske liv", selv uten stemmerett da ytringsfrihet gir talerett. For meg blir det for vagt. Din oppfatning av begrepet er en variant jeg egentlig ikke har vært borte i før og derfor kan det oppstå en forvirring når vi nærmest snakker om vidt forskjellige ting. :)

 

 

Et prinsipp er en grunnsetning. Det holder ikke å bare å si at noe er et prinsipp.

 

Det er godt begrunnet hvorfor det er et prinsipp, jeg har ikke bare sagt at det er det. Det er et prinsipp (grunnregel) fordi det med plikter bør følge rettigheter, det bør være en balanse. Dette har jeg begrunnet mer utifra et plikt-etisk perspektiv fremfor et utilitaristisk perspektiv. Jeg føler det er et ganske godt begrunnet prinsipp, nedfelt i en etisk teori (deontologisk). At prinsippet ikke er innarbeidet er revnende likegyldig, det må ikke være deskriptiv for å være et prinsipp, dette er et normativt syn. De fleste filosofiske prinsippene er å anse som normativ (dog er endel av dem etterhvert blitt deskriptive, slik som ytringsfrihet). Det er et prinsipp innenfor konvensjon (Menneskeskapt), mens forslaget om å begrunnne det biologisk (vente til hjernen er utviklet ferdig) er basert på naturen.

 

Så et prinsipp er det, godt nok begrunnet. En grunnregel jeg mener vi bør ha (derav normativ), vel vitende om at det ikke er en grunnregel vi i dag har (ei heller vet jeg om noe sted i verden hvor det er tilfellet, men jeg kan ikke avvise at det eksisterer noe sted). Det er et prinsipp jeg vil forholde meg til når jeg gjennom diskusjon vil ønske å skape balanse mellom plikt og rettighet når aldersgrense skal settes for når man skal bli en fullverdig borger (utifra den definisjon jeg har). Nå er det i din fulle rett å være uenig i at det er et prinsipp, men jeg vil tro at du vil se dette om du legger litt godvilje til, selv om uenigheten om prinsippet bør følges eller forkastes nok kan forbli.

Lenke til kommentar
Ok. Jeg har en filosofisk tilnærming til det og baserer det på hvordan begrepet er blitt brukt fra Aristoteles (muligens også før) og frem til i dag. Man blir først en (fullverdig) borger når man får delta i det politiske liv. Nå kan man argumentere at man har mulighet til å være med i det "politiske liv", selv uten stemmerett da ytringsfrihet gir talerett. For meg blir det for vagt. Din oppfatning av begrepet er en variant jeg egentlig ikke har vært borte i før og derfor kan det oppstå en forvirring når vi nærmest snakker om vidt forskjellige ting. :)

Naa kan jeg forsikre deg om at Aristoteles utelukket baade barn, kvinner og slaver fra sitt borgerbegrep. Men han understreker paa ett sett poenget mitt; det vil veare umulig aa fronte en posisjon om at (kun) stemmerettsalderen skal ned uten aa senke hele myndighetsalderen; hvordan skal en som ikke er valgbar, som ikke kan drive jurytjeneste, som ikke kan tegne mobilabonnement, som ikke kan reise til syden uten tillatelse fra foreldrene sine, betegnes som fullverdig, som en som fullt ut kan delta i samfunnet?

 

 

Det er godt begrunnet hvorfor det er et prinsipp, jeg har ikke bare sagt at det er det. Det er et prinsipp (grunnregel) fordi det med plikter bør følge rettigheter, det bør være en balanse. Dette har jeg begrunnet mer utifra et plikt-etisk perspektiv fremfor et utilitaristisk perspektiv. Jeg føler det er et ganske godt begrunnet prinsipp, nedfelt i en etisk teori (deontologisk). At prinsippet ikke er innarbeidet er revnende likegyldig, det må ikke være deskriptiv for å være et prinsipp, dette er et normativt syn. De fleste filosofiske prinsippene er å anse som normativ (dog er endel av dem etterhvert blitt deskriptive, slik som ytringsfrihet). Det er et prinsipp innenfor konvensjon (Menneskeskapt), mens forslaget om å begrunnne det biologisk (vente til hjernen er utviklet ferdig) er basert på naturen.

At plikter skal foelge rettigheter er ett prinsipp. At plikten til aa foelge et lands lover ved en bestemt alder skal reflektere stemmerett ved den samme alderen er langt fra gitt og ikke et udiskutabelt prinsipp. Jeg ser faktisk ikke den begrunnelsen du snakker om, annet enn oppramsing av exphil-ord i noe jeg ikke helt ser hva du forsoeker aa forklare. Men la det ligge, og jeg proever igjen: du har bl.a. skrevet at man setter en "vilkårlig alder og så gir like plikter og rettigheter fra den gitte dato", altsaa at det ikke skal differensieres overhodet i rettigheter og plikter ut i fra alder. So far so good. Men da maa du jo veare enig i at aa senke stemmerettighetsalderen maa tilsvare aa senke myndighetsalderen? Grunnen til at jeg ikke mener prinsippet ditt er et prinsipp er nettopp fordi du ikke har kommentert akkurat dette. Du argumenterer ut fra at alder skal veare irrelevant rent bortifra et nearmest tilfeldig tall man setter rettigheter og plikter (like) utifra. Men med mindre du mener at myndighetsalderen skal ned, saa er det ikke mer prinsippfast enn at du har valgt ut 1 rettighet av mange som skal harmoneres mot plikten til aa foelge et lands lover. Hvorfor ikke retten til aa veare en juridisk selvstendig person?

 

For all del, det finnes argumenter for aa senke stemmerettsalderen. Men en som tar utgangspunkt i rettigheter/plikter faar et forklaringsproblem om man ikke samtidig tar med alle de andre rettighetene man som myndig person oppnaar.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...