Såpeboksen - Når du har noe du vil si

[Hrodebert]

Men du har forsatt ikke svart på det Dotten spurte deg om!

[AP-bastion]

Barnehage har helt klart tjent på at private har fått innpass. Bedre dekning, bedre kvalitet og billigere i drift.

 

Det sier seg selv at hvis man privatiserer barnehagene, så behandler man barna og de voksne som har ansvar for barna som en form for kunde til inntekt for et marked. Skal vi la en offentlig tjeneste som nordmenn ser på som en selvfølge i landet vårt bli rasert på en sånn måte?

 

Så lenge staten setter kriteriene så er det samme f. hvem det er som leverer tjenesten. Takk og pris for private barnehager, som vi får til samme pris som de offentlige (makspris). Setter man seg inn i barnehager (som best gjøres ved å faktisk få unger så man har peiling på hva det dreier seg om) så vil man prise seg lykkelig over at private barnehager er der ute. Dessverre blir de forskjellsbehandlet.

 

Fastpris på barnehage PureJoy, det koster det samme uavhengig av barnehage man sender ungen sin til. Men private er billigere i drift (men erfaringsmessig langt bedre). Private barnehager er billigere for staten enn de kommunale. Det koster mer å subsidiere en kommunal enn en privat.

 

 

Så, poenget ditt var?

 

Det som er markedstekningen og måten man får barna til og høres ut som markedest kunder i en institusjon der de læres til og mestre det sosiale senere i livet og et sted som generelt sett er offentlig ansvar. Jeg er ikke i mot alternativer til offentlig barnehager, men offentlige barnehager skal være førsteprioritet for å få et best offentlig tilbud. Hva de private holder på med får være dems business.

 

Edit: Og utrolig nok er det visstnok noe negativt å bli behandlet som en kunde nå også... Jeg eier få ord i så måte.

 

Selvfølgelig er det ikke riktig at man som en lite barn blir behandlet som en inntekt for et privat marked? Altså, det sier seg selv at det er noe negativt.

Endret 7. juli 2008 av PureJoy

[AP-bastion]

Men du har forsatt ikke svart på det Dotten spurte deg om!

 

Don't be too quick

[L4r5]

Selvfølgelig er det ikke riktig at man som en lite barn blir behandlet som en inntekt for et privat marked? Altså, det sier seg selv at det er noe negativt.

HÆ!?

 

Beklager, men den kan jeg ikke være enig i. Uten "å behandle barn som inntekt" så måtte vi stengt alle barnehagene og eller gått over til å kunne ansette frivillige som ikke fikk noe lønn der. Det ER faktisk mulig å kombinere god omsorg og inntekt i en og samme pakke.

 

Skjønt når man ser på en del pleiehjem i det offentlige Norge så virker det ikke sånn.

[AP-bastion]

HÆ!?

 

Beklager, men den kan jeg ikke være enig i. Uten "å behandle barn som inntekt" så måtte vi stengt alle barnehagene og eller gått over til å kunne ansette frivillige som ikke fikk noe lønn der. Det ER faktisk mulig å kombinere god omsorg og inntekt i en og samme pakke.

 

Skjønt når man ser på en del pleiehjem i det offentlige Norge så virker det ikke sånn.

 

Jeg er for en gratis barnehage løsning, det er jo det endelig målet til denne regjeringen også. Men da trengs det en nedtrapping. Men private barnehager vil aldri bli gratis, fordi de er nettopp PRIVATE, inntekter er noe de lever på.

[L4r5]

La oss si at jeg gjorde et trylleslag så alle barnehager ble gratis NÅ.

Private og offentlig drevede. Ingen forelder betaler noen ting.

Det må jo fikses på en eller annen måte. Så jeg sier at staten subsidierer de private barnehagene ut i fra hvor mange barn som benytter seg av dem.

Det som vil skje da er at at de private barnehagene X og Y vil måtte konkurere seg i mellom om å ha flest barn. Hvordan gjør de dette? De kan jo ikke konkurrere på pris. Det er jo gratis. Derfor må de konkurrere på kvalitet. Hva er det som gjør X bedre enn Y? Hvorfor vil foreldrene ha barna sine i barnehage Y?

Igjen står barnehage Z som er offentlig og ikke trenger å tenke på kvaliteten. De er nemlig offentlig og får sine penger uansett.

 

Dette tankeeksperimentet fordrer at det er en situasjon med flere barnehageplasser enn barnehagebarn så klart.

[Dotten]

Det som er markedstekningen og måten man får barna til og høres ut som markedest kunder i en institusjon der de læres til og mestre det sosiale senere i livet og et sted som generelt sett er offentlig ansvar. Jeg er ikke i mot alternativer til offentlig barnehager, men offentlige barnehager skal være førsteprioritet for å få et best offentlig tilbud. Hva de private holder på med får være dems business.

 

Private barnehager leverer nøyaktig det samme om de kommunale, de har det samme mål og de satser på et best mulig pedagogisk tilbud. Forskjellen er at private barnehager er billigere i drift, men samtidig tiltrekker de seg de beste barnehagepersonalet. Innse realitetene her, legg vekk teorifjaset og besøk noen barnehager. Snakk med de ansatte, snakk med foreldre og les litt statistikk på kostnadsnivået. Det er private barnehager som har gjort den største innsatsen for å hjelpe rød-grønne i sitt barnehageløfte, de er billigere investering for staten og de leverer en minst like god tjeneste. Til samme pris for foreldrene (grunnet makspris).

 

Det er så til de grader malplassert og fjernt fra livets realiteter å bruke barnehage som eksempel på at privatisering er en uting. Det er skivebom, spesielt siden realitetene motbeviser det. Man burde finne seg et annet eksempel, for når det kommer til barnheager så er våre private barnehager et levende bevis på hvor bra det er med den økte privatiseringen på det området. Det er strengt talt et eksempel som burde inspirere og gi litt visdom til alle som av prinsipp skal holde privatisering som noe svart/hvitt negativt.

 

 

Selvfølgelig er det ikke riktig at man som en lite barn blir behandlet som en inntekt for et privat marked? Altså, det sier seg selv at det er noe negativt.

 

Din oppfatning av ordet "kunde" er særdeles unyansert og mangelfull. Går du på NAV så er du en kunde, er du på sykehus (offentlig eller privat) så er du en kunde, ringer du skattekontoret så er du en kunde.

[Simon Aldra]

Mitt beste eksempel på at privatisering ikke alltid fører til gode ting er asylmottak. I Finnmark er det et par-tre asylkonger som har tjent syvsifrede beløp de siste årene på drift av asylmottak. Disse asylmottakene går med overskudd (som alle asylmottak), og eierne tar ut så godt som alt i utbytte. Lite blir igjen til forbedringer og investeringer, og resultatet er usle asylmottak.

 

Et annet resultat er at asylsøkere i disse asylmottakene er klart mer repressentert på kriminalstatistikken enn de som bor på kommunale mottak.

 

Det er grunnen til at jeg i prinsipp er grundig uenig i at privatisering løser alle problemer som en magisk kappe.

 

Men ja, barnehager er et eksempel på det motsatte.

Endret 7. juli 2008 av Simon Aldra

[A-Jay]

La oss si at jeg gjorde et trylleslag så alle barnehager ble gratis NÅ.

Private og offentlig drevede. Ingen forelder betaler noen ting.

Det fungerer jo å ha offentlige skoler helt gratis, så hvorfor skulle det ikke fungere med barnehager også? Annet enn at det ville vært kjempedyrt, og at det ville blitt litt vanskelig å få tak på nok kvalifiserte ansatte til alle barnehager med det første.

 

Litt av grunnen til at det fungerer så bra med private barnehager er fordi foreldrene betaler selv, dermed får man en reell konkurranse på pris. Det betyr ikke at det samme ville fungert for skoler, fordi staten da betaler 100% i utgangspunktet. Og egentlig samme med alt annet som staten betaler for i utgangspunktet. Det er altså når forbrukerne selv betaler prislappen at vi får en reell konkurransesituasjon som blir positiv for sluttbrukeren.

[Simon Aldra]

Skremmende lesning om behandling av journalist på vei inn til Gaza.

 

Saken hos Reporters Without Borders også.

 

Trist.

[DJ_Dark]

Det er trist ja, og jeg tenker bare med en gang; Er det rart folk hater Israel?

[Dotten]

Det viktigste når det kommer til privatisering er at det offentlige setter rammevilkår. Kan sammenlignes med konsesjonsavtaler. Det var jo en gang i tiden sterk motstand mot noe annet enn NRK på norske tv-skjermer og parabol var forbudt så sent som begynnelsen av 80-tallet her i Norge.

 

Helse er jo et sted hvor det hele med ett blir mer problematisk. Å nekte noen å bli behandlet fordi det ikke kan forsvares økonomisk er en uting. Sykehus skal helbrede og ikke være avhengig av å skape økonomisk fortjeneste. På den andre siden er det tullete å detaljregulere så mye at man skal nekte noen å benytte et privat tilbud. Det er nå uansett med på å minske kostnadene og pågangen til offentlige sykehus.

[Simon Aldra]

Så lenge vi ikke får forsikringshelse i Norge er det vel til en viss grad greit.

 

Forsikringsselskap kan nekte å forsikre deg for ganske mange grunner. Staten kan ikke nekte deg å betale skatt, ei heller å få helsestell av nettopp den grunn.

 

DJ_Dark: Det er ikke rart enkelte hater Israel. Dette er et eksempel på det.

 

Men jeg hater ikke Israel.

 

Jeg syns bare det er barbarisk at mennesker skal kunne behandles slik, og de som mener dette har med noe som helst annet enn diskrimminering å gjøre kan ta seg en stor bolle med rosiner.

Endret 7. juli 2008 av Simon Aldra

[Lemkin]

Selvfølgelig er det ikke riktig at man som en lite barn blir behandlet som en inntekt for et privat marked? Altså, det sier seg selv at det er noe negativt.

 

På hvilken måte? Foreldrene er uansett hvordan du ser på det ute etter en tjeneste; barnepass. Om de må gå til staten så utfører fortsatt staten en tjeneste for foreldrene. Går de hos private barnehager så får de også en tjeneste. Konsekvensene er uansett like (foreldrene får barnepass). Barnet gir blanke faen i om eierene av barnehagen er staten eller private, og foreldrene er fornøyde.

 

Syns du det er galt at du blir behandlet som en inntekt for et privat marked når du er ute og reiser? Når du kjøper mat? Barnepass er kan så absolutt betegnes som et normalt gode, og derfor fungerer også de samme økonomiske mekanismene for barnepass som det gjør for salg av biler. Når det samtidig kan dokumenteres at private barnehager driftes mer effektivt enn de offentlige, så sier det seg selv at det er samfunnsøkonomisk effektivt å foretrekke private fremfor offentlige.

[Dark Archon]

Mitt beste eksempel på at privatisering ikke alltid fører til gode ting er asylmottak. I Finnmark er det et par-tre asylkonger som har tjent syvsifrede beløp de siste årene på drift av asylmottak. Disse asylmottakene går med overskudd (som alle asylmottak), og eierne tar ut så godt som alt i utbytte. Lite blir igjen til forbedringer og investeringer, og resultatet er usle asylmottak.

 

Ja ja, godt at noen tjener på innvandringen.

[Simon Aldra]

Som kommunene? I min egen hjemkommune får kommunen tilbake et par hundre tusen hvert år, og det resterende overskuddet (som er betydelig for en slik bedrift sett mot markedet som sådan) går til forbedringer av asylmottakene. For noen år siden ble det kjøpt inn noen sykler. Det viste seg at enkelte av beboerne hadde peiling på å fikse sykler, så de tok i mot ødelagte sykler og kjøpte billige deler og fikset dem opp. Det er bra for dem, vi bruker igjen noe i stedet for å kaste det.

 

Som et eksempel.

 

Terje Søviknes og Os kommune kom morsomt nok også frem til at kommunen tjente på asylmottaket.

[Dark Archon]

Jeg tenkte mer på landet som helhet, men men.

[Simon Aldra]

Tja, asylsøkere som helthet er vel ikke akkurat det store problemet. Det er vel heller innvandrere på generell basis som har skapt problemer.

[Gjest Slettet+9871234]

Har hatt meir trøbbel med "ariske nordmenn", for å vere litt ukorrekt men fortsett få fram poenget, enn med innvandrarar. Einaste eg kan tenkje meg er at ein innvandrar lånte sykkelen min utan å spørje om lov ein gong, men fekk sykkelen tilbake når han såg at eg var der

 

Men å have ein kultur som levar på si av "alle andre" og som ikkje er kompitabel med kva "alle andre" har er ikkje sunt, og det gjelder alle.

[Lemkin]

Et morsomt debattinnlegg i saken om de dårlige språklige kunnskapene våre statsråder har:

 

LIVSERFARING: Norges fremste representanter; ministere, toppsjefer osv, sliter med språket når de er på utenlandsoppdrag, eller har besøk av representanter fra andre land. Trond Giskes løsning på dette er å sende 40-50 åringer tilbake på skolebenken. Dette er kanskje et steg i riktig retning, men burde i utgangspunktet være unødvendig.

 

Den stereotypiske toppleder eller politiker er gjerne en person som ikke har levd «livets skole» før endt utdanning. Det vil si at vedkommende gjerne har gått sine 12/13 år i grunnskole for så å hoppe rett på videre utdanning, for så å gå rett ut i arbeidslivet i sine respektive stillinger. Dette er ofte folk som ikke har bygget andre relasjoner enn dem de har fått med sine medstudenter. Selvsagt har mange av dem jobbet gjennom studietiden sin, men ikke for mye annet enn å tjene penger til husleie, mat og øl.

 

Kanskje er det på tide å forandre ideal-modellen for de unge?

 

De «voksne» vil at barna skal ha en utdannelse så fort som mulig, og skape en stabil og sikker fremtid. For all del: ikke noe galt i det, men er man representant for sitt land bør man ha hatt litt mer ballast i sekken.

 

Undertegnede jobber selv i utelivsbransjen, og har gjort det i seks år mens jeg har fundert på hva det skal bli av meg. Dette er selvsagt ikke den eneste riktige måten å ta sine valg på. Noen har allerede bestemt seg for hva de skal bli i en alder av 15-16, mens andre ikke har peiling. Selv beundret/misunte jeg dem som hadde bestemt seg tidlig for hva de skulle bli, men den dag i dag angrer jeg ikke et sekund på at jeg har jobbet lenge i et serviceorientert yrke for å finne ut av ting.

 

Det er gjerne ikke en bartender eller servitør, svigermor og svigerfar ønsker at datteren skal innlede et seriøst forhold til. Men det folk ofte ikke tenker over, er at personer med lang fartstid i et serviceyrke eller liknende, gjerne kjenner og forstår mennesker mye bedre enn andre som har fulgt de klassiske modellene. De har brukt hele sitt unge liv på å bygge relasjoner ved å reise rundt i verden, skape jobberfaring, bli trygg på andre kulturer, beherske språk i vanskelige situasjoner, og i tillegg: bygge opp et vokabular og evnen til å uttale dette korrekt. Og man bygger lettere relasjoner når man kan kommunisere skikkelig og være genuint interessert og forstå samtalen. Med andre ord formidle sine egne meninger på en profesjonell måte.

 

Alle hadde nok hatt godt av å føle den «virkelige verden» på kroppen i noen år før de setter seg i en kontorstol og jobber seg oppover i akademikernes verden, der masteroppgaver og karakterer teller mest for å få seg en jobb.

 

Hver dag på jobb er jeg: psykolog, rådgiver, problemløser, venn, fiende, et politisk møtested, et bindepunkt mellom arbeidere og akademikere, nordmenn og utlendinger, osv. Det er som oftest ikke avgjørelser på et høyt nivå som blir tatt, men en lærer i hvert fall mennesker å kjenne og hvordan en skal forholde seg til forskjellige kulturer. For ikke å nevne språkferdighetene som blir forbedret dag for dag, mens jeg vurderer hva jeg skal bli «når jeg blir stor».

http://www.dagbladet.no/kultur/2008/07/05/540057.html

 

Er helt enig i at "broilere" ikke har så mye å gjøre inn i politikken. Det blir som poenget i et annet innlegg jeg leste i dag, hvor forfatteren påpekte hvordan Stoltenberg administrerte fremfor å lede Norge som nasjon - at han har fungert mer som politiker enn statsoverhode de siste årene.