Såpeboksen - Når du har noe du vil si

[Dotten]

Groteskt med reklame på kirken?Må da være måte på dette her. Kunne jo dekket til hele stilaset med mer reklame og fått oppussingen billigere.

Hvorfor skulle det blitt billigere? Hva tror du det vil utgjøre i kroner og prosent på regninga? Hvem betaler i første, andre og tredje rekke?

 

Grunnet rabatt i prisen fordi man henger opp et gigantisk reklameskilt på eiendommen? Om du noensinne skal leie inn folk som setter opp et stilas, så kan du benytte det til å forhandle billigere pris. Avhengig av beliggenheten.

[WarpX]

Stoltenberg: "Det er mange som bor i blokk og det at en boligblokk raser sammen er ikke noe vi hadde trodd kunne skje her i landet."

 

For en naiv fjott. "Nei og huff sånt kan jo ikke skje her?!?!" ALT kan skje.

[operg]

Grunnet rabatt i prisen fordi man henger opp et gigantisk reklameskilt på eiendommen? Om du noensinne skal leie inn folk som setter opp et stilas, så kan du benytte det til å forhandle billigere pris. Avhengig av beliggenheten.

 

Nå har ikke Fana kirke den mest sentrale beliggenheten så jeg tviler på at rabatten er særlig stor i forhold til den estetiske forstyrrelsen som et slikt skilt utgjør.

[Dotten]

Jeg aner ikke hvor sentralt Fana kirke ligger, selv om jeg sikkert har vært der. Trekker jo til seg folk, selv om det nok ikke er samme oppmøtet som tidligere tider... Rent personlig finner jeg en slik plakat mer estetisk pen enn et slitt stilas, men det blir vel en smakssak.

[Fin Skjorte]

Nå vektlegges det nok mye at kirken ikke skal fremstå som et kommersielt (i negativ forstand) uthus.

Men derimot være et sted for om- og ettertanke i fellesskap hvor egen lykke i materiell forstand ikke er det som er viktig.

[thrice]

Høyere utdanning er jo et stort gode og jeg utelukker ikke at staten kan gi studenter studielån. Stipender derimot er å gi bort penger til en gruppe som kan klare seg uten.

 

Så du mener at studenter ikke trenger penger? Hvordan i alle dager har du tenkt at man skal leve i dette landet uten en krone? Skal vi tigge, bo på gata og tusle bort på suppekjøkkenet når vi er sultne? Ang stipend vs. lån. Hvis man står i alle fag blir 40% av lånet gjort om til stipend, og det er helt greit, med tanke på at en person med mastergrad sansyneligvis kommer til å spytte inn mer i felleskassa, enn en person som jobber på rimi.

 

Til kommentaren 'studenter som må bo der det skjer'. Når man studerer i en by som Kristiansand så blir man boendes i sentrum uansett, hvis man ikke får studenthybler ved skolen. Problemet her er at det ikke på langt nær er nok til alle! Tviler på at det er noen som vil betale mer for dårligere standar, bare for å være 1-2km nærmere 'der det skjer'.

Endret 26. mars 2008 av thrice

[Simen1]

Groteskt med reklame på kirken?Må da være måte på dette her. Kunne jo dekket til hele stilaset med mer reklame og fått oppussingen billigere.

Hvorfor skulle det blitt billigere? Hva tror du det vil utgjøre i kroner og prosent på regninga? Hvem betaler i første, andre og tredje rekke?

 

Grunnet rabatt i prisen fordi man henger opp et gigantisk reklameskilt på eiendommen? Om du noensinne skal leie inn folk som setter opp et stilas, så kan du benytte det til å forhandle billigere pris. Avhengig av beliggenheten.

Motivet for å gi rabatt må jo være at stilasfirmaet skal tjene mer penger på reklamen enn de ville tjent på å ikke gi rabatten. La oss si 8000 kr rabatt for å tjene 10 000 kr på reklamering i stedet for. En diger plakat koster penger å produsere. La oss si 2000 kr. Et reklamebyrå skal ha sin andel for å designe, organisere og henge opp reklamen. La oss si 3000 kr i merutgifter. Nå er vi oppe i en sum av 15 000 kr som reklameopplegget koster noen. Hele hensikten med reklame er at de som reklamerer skal tjene mer penger. Kostnaden må altså på en eller annen måte formidles fra selskapet til dets kunder. F.eks via økte priser på produktene eller ved at kundene ikke får ta del i besparelser på grunn av stordriftsfordeler. Med andre ord sitter kundene med regninga uansett. En reklame som koster 15 000 kr bør dekke inn mer enn sin egen kostnad i økt dekningsbidrag (økt omsetning minus økte variable kostnader). F.eks 30 000 kr.

 

Dvs. at de 8000 kr som det offentlige sparer oss skattebetalere for blir omgjort til en utgift på 30 000 kr som må dekkes av oss skattebetalere likevel. Hvor det har blitt av differansen på 22 000 kr? Jo, den har gått til administrering, jobbing etc. Ting som ikke gir oss noe mer verdi enn de 8000 kronene.

 

Pengesirkulasjonen i samfunnet og dens alternative veier er en fascinerende og overveldende tanke. Som mange små elver som biter seg selv i halen og har et uoversiktlig system av krysninger langs hele kretsløpet.

 

[Dotten]

Motivet for å gi rabatt må jo være at stilasfirmaet skal tjene mer penger på reklamen enn de ville tjent på å ikke gi rabatten. La oss si 8000 kr rabatt for å tjene 10 000 kr på reklamering i stedet for. En diger plakat koster penger å produsere. La oss si 2000 kr. Et reklamebyrå skal ha sin andel for å designe, organisere og henge opp reklamen. La oss si 3000 kr i merutgifter. Nå er vi oppe i en sum av 15 000 kr som reklameopplegget koster noen. Hele hensikten med reklame er at de som reklamerer skal tjene mer penger. Kostnaden må altså på en eller annen måte formidles fra selskapet til dets kunder. F.eks via økte priser på produktene eller ved at kundene ikke får ta del i besparelser på grunn av stordriftsfordeler. Med andre ord sitter kundene med regninga uansett. En reklame som koster 15 000 kr bør dekke inn mer enn sin egen kostnad i økt dekningsbidrag (økt omsetning minus økte variable kostnader). F.eks 30 000 kr.

 

Dvs. at de 8000 kr som det offentlige sparer oss skattebetalere for blir omgjort til en utgift på 30 000 kr som må dekkes av oss skattebetalere likevel. Hvor det har blitt av differansen på 22 000 kr? Jo, den har gått til administrering, jobbing etc. Ting som ikke gir oss noe mer verdi enn de 8000 kronene.

 

Men kjære vene, ingenting av det endrer at den nevnte kirke kan få byggingen billigere for sin egen del ved å kreve å få arbeidet gjort billigere om firmaets logo blir hengende. Logoene blir laget når selskapet starter opp og er en investering som uansett finner sted og man trenger ikke et byrå til å legge på et telefonummer. Bannerne henges opp av polske arbeidere de og når man har et stilas så trenger man ikke akkurat å leie inn noen til å skjønne hvor man skal henge det.... Eneste kostnaden er selve plakaten, om man da ikke benytter sikkerhetsnettet/stoffet som endel allerede gjør (hvor man da bare trykker logo med tlf. nr utenpå det som uansett er der av sikkerhetsmessige grunner). Jeg skulle likt å se den bedriften som setter i gang en prosess du beskriver for å henge noe opp på sine stilaser, det er ikke slik det skjer i den virkelige verden.

 

At du drar inn alle andre elementer i finansieringen er jo så til de grader irrelevant når dette handler om at kirken kan få jobben gjort billigere. Eller du for den saks skyld, om du skulle ha behov for stilas en gang i fremtiden.

 

Ellers, så har resonnementet ditt mange hull, spesielt relatert til markedsføringens verden. Men de er vel gjort oppmerksom på tidligere (eksempelvis hvordan oppmerksomhet rundt et produkt via reklame kan senke prisen på produktet for sluttbrukeren, eller at reklamen i tilfeller er fånyttes og ikke dekkes inn via eksponering). Din konklusjon om at "kunden uansett får regnignen" er en absolutt som overhodet ikke eksisterer i den virkelige verden. Det kan fort finne sted, men er langt fra sikkert. Men akkurat den delen av diskusjonen lar jeg heller ligge.

[T.F.T]

Høyere utdanning er jo et stort gode og jeg utelukker ikke at staten kan gi studenter studielån. Stipender derimot er å gi bort penger til en gruppe som kan klare seg uten.

 

Så du mener at studenter ikke trenger penger? Hvordan i alle dager har du tenkt at man skal leve i dette landet uten en krone? Skal vi tigge, bo på gata og tusle bort på suppekjøkkenet når vi er sultne? Ang stipend vs. lån. Hvis man står i alle fag blir 40% av lånet gjort om til stipend, og det er helt greit, med tanke på at en person med mastergrad sansyneligvis kommer til å spytte inn mer i felleskassa, enn en person som jobber på rimi.

Joda, studenter trenger penger, men de trenger ikke FÅ dem. De kan få studielån, og så betale tilbake alle pengene senere.

Endret 27. mars 2008 av T.F.T

[KVTL]

Noen innlegg slettet pga. reklamering og kommentar på reklamering.

 

MVH

 

KVTL

[thrice]

T.F.T,

Det er da absolutt dagens ordning. Er du imot at deler av studielånet blir gjort om til stipend hvis man fullfører?

[Gjest Bruker-95147]

Andelen stipend kontra lånedel kunne jo gjerne økes ved ikke bare gjennomført utdanning men også ved oppnådd høyere individuelle resultater.

 

Litt for mange som soser seg gjennom lengre utdanning sånn passe interesserte, og disse ferdigproduserte døgeniktene kan til og med havne ganske høyt oppe grunnet "gjennomført utdanning", og ender opp til besvær heller enn til nytte.

[Fin Skjorte]

Joda, studenter trenger penger, men de trenger ikke FÅ dem. De kan få studielån, og så betale tilbake alle pengene senere.

 

At jeg studerer tjener samfunnet på. Hvorfor skal ikke samfunnet også være med å dele regningen for det fellesskapet tjener penger på?

Det er jo en grunn for at o-store-stat vil sponse meg, nettopp fordi "sjefene" vil ha meg til å studere, og legger økonomiske betingelser som gjør det mer attraktivt.

[A-Jay]

Groteskt med reklame på kirken?

 

Må da være måte på dette her. Kunne jo dekket til hele stilaset med mer reklame og fått oppussingen billigere.

Det faktum at det var få ting som gjorde en viss hr. Kristus sintere enn kommersiell virksomhet på tempelplassen (les Bibelen om du ikke tror meg) gjør nok at mange kristne vil være svært kritiske og skeptiske til reklame på kirken (altså gjøre kirken til en "markedsplass").

[T.F.T]

T.F.T,

Det er da absolutt dagens ordning.

Nei, i dag får man jo stipender også. Så ja til spørsmålet nedenfor.

[T.F.T]

At jeg studerer tjener samfunnet på.

Du tjener mer. Det gagner samfunnet indirekte.

 

Hvorfor skal ikke samfunnet også være med å dele regningen for det fellesskapet tjener penger på?

Hvorfor skal ikke jeg betale hekken til naboen? Den er jo flott å se på, så jeg tjener på det.

 

 

Det er jo en grunn for at o-store-stat vil sponse meg, nettopp fordi "sjefene" vil ha meg til å studere, og legger økonomiske betingelser som gjør det mer attraktivt.

Grunnen til at staten sponser deg er vel fordi man i dag mener utdanning skal være gratis.

[Isbilen]

Trenger vi virkelig å diskutere hvorvidt det lønner seg å studere på sikt? Man kommer mye seinere ut i jobb, man tjener ikke opp pensjonspoeng, og de som trekker opp gjennomsnittet er økonomifolk som driter penger. Resten er realister, humanister og samfunnsvitere som ikke ender opp med superlønninger og ikke nødvendigvis får relevante jobber engang.

 

De kan kanskje takke seg selv, kan man si, de burde kanskje stukket fingeren i jorden tidligere og innsett at de ikke var flinke nok til å bli noe stort. Men det er en del av gamet; høyere utdannelse er at staten setter ressurser på at det per 10 Nav-travere vil komme ut ett unikum av kompetanse som tar samfunnet videre. Det er verken noe krav eller selvfølge at alle skal lykkes, og for de få fenomenale må mange forsøke og mislykkes.

 

Fullstendig selvfinansierte studier vil føre til at færre studerer, og de som fortsatt gjør det vil ikke nødvendigvis være de riktige. For at de best egnede skal få utdannelsen de og samfunnet er tjent med, skal økonomi ikke være noe stort hinder.

[Dotten]

Nå blir det litt mye A4-tenking her. At man studerer betyr ikke at man kommer senere ut i jobb. Det finnes flust av mennesker som tar seg en jobb først og heller legger seg opp penger slik at man slipper det store lånet. En fremgangsmåte som virker langt mer rasjonell, såfremt man får tak i en jobb i ung alder da.

 

Er nesten litt søtt når 25-åringer som ikke har gjort annet enn å ha nesa i læreboken tror de er verdensmestre i alt fra politikk til hva som er best for arbeidslivet og småbarnsfamilier. Arbeidslivet er godt for å banke inn litt ydmykhet, spesielt når man treffer på skikkelige arbeidskarer litt opp i årene som lærer en at 20-åringer ikke er de verdensmestrene man innbiller seg at man er. Beste leksjonen jeg noensinne har fått i hvert fall

[Simen1]

Nå blir det litt mye A4-tenking her. At man studerer betyr ikke at man kommer senere ut i jobb. Det finnes flust av mennesker som tar seg en jobb først og heller legger seg opp penger slik at man slipper det store lånet. En fremgangsmåte som virker langt mer rasjonell, såfremt man får tak i en jobb i ung alder da.

Ydmykhet og harde realiteter er absolutt bra å ha med seg men nå tror jeg det var mer prat om økonomi og økonomisk motivasjon for å studere og da kan vi jo se på disse tre konstruerte alternativene:

 

1. Studere 5 år med studielån - deretter tjene 450 000 kr/år og betale det ned i løpet av 5 år. Deretter tjene 450 000 kr/år.

 

2. Jobbe og tjene 250 000 kr/år i 5 år og spare penger til et 5-årig studium uten lån. Deretter tjene 450 000 kr/år.

 

3. Jobbe og tjene 250 000 kr/år i 5 år, øke til 350 000 kr/år neste 5 år og fortsette på det nivået.

 

Etter litt kjapp regning med en del forenklinger av skattesats, lån/stipend-faktoren, null inflasjon (eller 2008-kroner hele veien) med mer kommer jeg frem til følgende økonomiske akkumulerte utbetalte inntekt etter skatt og lån, etter 10 år og 50 år fra start:

1. 1,60 millioner - 13,20 millioner

2. 1,15 millioner - 12,75 millioner

3. 2,25 millioner - 12,25 millioner

 

Så vidt jeg kan se er alternativ 2 det minst gunstige på både kort og lang sikt. 1 er det beste på lang sikt mens 2 er det beste på kort sikt. Jeg har prøvd å justere faktorene litt og kommer stort sett frem til samme konklusjon. Alternativ 2 er økonomisk dårligst på både kort og lang sikt.

[Simen1]

Men kjære vene, ingenting av det endrer at den nevnte kirke kan få byggingen billigere for sin egen del ved å kreve å få arbeidet gjort billigere om firmaets logo blir hengende.

Vi ser tydeligvis på dette fra to forskjellige nivåer. Du ser isolert på kostnaden for staten/oss via kanalen av penger som går til den ene kirken. Jeg ser mer overordnet på hva kostnaden for staten/oss er uavhengig av hvilken vei pengene tar.

 

Jeg synes det er mer facinerende og riktig å se på økonomi som et verdensomspennende nettverk av verdiskapere og mer eller mindre nyttige mellomledd i en evig runddans. Altså fra et samfunnsøkonomisk og makroøkonomisk perspektiv. Slik jeg leser ditt innlegg så er det fra et mikroøkonomisk perspektiv uten å se hva som skjer "utenfor boksen".