Såpeboksen - Når du har noe du vil si

[Jarbra]

Vitenskapelig sett så husker vi først fra vi blir rundt 2 år. Det har med at vi da makter å sette ord på ting, på inntrykkene vi får.

 

men der jo ingen tvil om at en nyfødt tenker og sanser på alle mulige måter. Men harddisken er temmelig tom

Ja, jeg er fullstendig enig at et nyfødt barn sanser og tenker på alle mulige måter. Jeg er ikke enig i at et 12 uker gammelt foster sanser og tenker. De sier blandt annet at fosteret er i stand til å høre etter 20 uker. Etter 12 uker vil neglene starte å gro, og fosteret produserer sin egen urin. (Som utskilles i fostervannet, og siden svelger fosteret det igjen.) Organene er ikke utviklet til å brukes selvstendig hverken inne eller ute av morens mage.

 

Det er jo et sammensatt problem. Hvorfor er det uønsket? Og fordi moren ikke ønsker barnet så er det jo ikke dermed sagt at andre ikke ønsker det. I dagens velferdssamfunn er alle barn ønsket og blir tatt hån om, enten moren og/eller faren ønsker det eller ikke. Men situasjonen er nok en annen i et land som f.eks. Afghanistan. Men behovet for å ta abort i Norge kan jeg ikke se, med untak av helsemessige årsaker.

 

 

Tenk deg at du er en kvinne, som er gravid i 10. uke. Du har valget mellom å ta abort, eller gi fra deg barnet, for du vet at du ikke er skikket til å ha et barn selv. Kunne du virkelig gitt fra deg barnet, uten å vite med 100% sikkerhet at det får et godt hjem, med fosterforeldre som virkelig er glad i barnet? Det er vanskelig å sette seg i denne posisjonen uten å ha opplevd det selv, men jeg hadde i allefall ikke klart å leve med den avgjørelsen på samvittigheten. Jeg hadde nok tatt abort, og heller fått et barn selv seinere, når anledningen hadde vært bedre.

 

Nei, det er jo tross alt ikke du som skal bære på ungen i 9 måneder og så ta vare på ungen i 18 år, eventuelt bli fratatt ungen etter fødselen.

 

Regner med at denne var rettet mot Dotten? Du har absolutt et poeng. Den fysiske og psykiske påkjenningen under et svangerskap skal visstnok være enorm (jeg har ikke hatt barn selv, så jeg baserer meg på utsagn fra andre), og mange sliter med problemer som følge av dette.

 

"Er det virkelig verdt å bringe et barn til verden når man skal gi det fra seg alikevel?"

Endret 30. juli 2005 av Jarbra

[kag]

det kommende barnet er ikke barn enda.

Det har jeg heller ikke sagt. Men det hadde vært interessant å vite hva det kommende barnet hadde sagt om saken, hadde det kunne uttrykke seg om hvorvidt det burde få komme til live eller ei.

 

Spørsmålet er jo heller hvor mye man skal legge seg opp i det.

 

Jeg synes mitt spørsmål er bedre.

[Jarbra]

Men det hadde vært interessant å vite hva det kommende barnet hadde sagt om saken, hadde det kunne uttrykke seg om hvorvidt det burde få komme til live eller ei.

Hvem vet; kanskje barnet hadde forstått den vanskelige situasjonen, og sympatisert med foreldrene? Barnet veit jo strengt talt ikke hva det går glipp av...

[Dotten]

Nei, det er jo tross alt ikke du som skal bære på ungen i 9 måneder og så ta vare på ungen i 18 år, eventuelt bli fratatt ungen etter fødselen.

Og dette medfører at man har behov for å ta abort i dagens Norge?

 

Vi har et samfunn som tar vare på alle som vil bære frem ungen, enten de vil ha ungen eller ikke. Man tilrettelegger for at utdannelse, karriere, økonomi m.m ikke skal bli skadelidende. Man skal ikke måtte ta abort fordi man er redd det vil ødelegge for f.eks. det overnevnte. Og det har man også klart i dagens Norge.

 

Så behovet er der ikke nei.

[Dotten]

Tenk deg at du er en kvinne, som er gravid i 10. uke. Du har valget mellom å ta abort, eller gi fra deg barnet, for du vet at du ikke er skikket til å ha et barn selv. Kunne du virkelig gitt fra deg barnet, uten å vite med 100% sikkerhet at det får et godt hjem, med fosterforeldre som virkelig er glad i barnet? Det er vanskelig å sette seg i denne posisjonen uten å ha opplevd det selv, men jeg hadde i allefall ikke klart å leve med den avgjørelsen på samvittigheten. Jeg hadde nok tatt abort, og heller fått et barn selv seinere, når anledningen hadde vært bedre.

Nå er jeg mann, så jeg kan ikke bli gravid da. Men jeg har selv to barn og ble far som 20 åring, min samboer var da 18 år. Det fantes ingen grunn til å ta abort fordi samfunnet stiller opp, selv om vi i utgangspunktet ønsket å bli noen år eldre før vi fikk barn. Men alt ordnet seg, takket være dagens velferdssamfunn.

 

Det fantes ingen rasjonelle grunner til å ta abort overhodet sålenge helsen var på plass. Men når det er sagt så finnes det kvinner som ikke er mentalt friske nok til å gå gjennom med et svangerskap. Så de faller inn under min egen betegnelse med "helsemessige årsaker".

 

Det skal litt til for at man ikke kan være istand til å oppdra et barn i Norge.

 

Regner med at denne var rettet mot Dotten? Du har absolutt et poeng. Den fysiske og psykiske påkjenningen under et svangerskap skal visstnok være enorm (jeg har ikke hatt barn selv, så jeg baserer meg på utsagn fra andre), og mange sliter med problemer som følge av dette.

 

Det tar helt klart på ja (for begge parter ). Men en frisk ung kvinne (både fysisk og mentalt) makter dette helt fint. Men det finnes nok av de menneskene som tar abort og får vanskeligheter i ettertid pga dette, speiselt om det viser seg at man har tatt abort på feil grunnlag. Det burde være obligatorisk at de som vurderer å ta abort får alle fakta på bordet før de tar avgjørelsen.

 

Det er en utrolig tøff avgjørelse å ta, de bør ha all informasjon og ekspertise til disposisjon slik at de ikke tar feil avgjørelse.

 

"Er det virkelig verdt å bringe et barn til verden når man skal gi det fra seg alikevel?"

 

Kommer ann på hvem man setter høyest. Seg selv eller det ufødte barn. Det er ikke et enkelt svar.

[Jarbra]

"Er det virkelig verdt å bringe et barn til verden når man skal gi det fra seg alikevel?"

 

Kommer ann på hvem man setter høyest. Seg selv eller det ufødte barn. Det er ikke et enkelt svar.

Flott kommentar å avslutte diskusjonen med

[Thlom]

Nei, det er jo tross alt ikke du som skal bære på ungen i 9 måneder og så ta vare på ungen i 18 år, eventuelt bli fratatt ungen etter fødselen.

Og dette medfører at man har behov for å ta abort i dagens Norge?

 

Vi har et samfunn som tar vare på alle som vil bære frem ungen, enten de vil ha ungen eller ikke. Man tilrettelegger for at utdannelse, karriere, økonomi m.m ikke skal bli skadelidende. Man skal ikke måtte ta abort fordi man er redd det vil ødelegge for f.eks. det overnevnte. Og det har man også klart i dagens Norge.

 

Så behovet er der ikke nei.

Behov og behov. Det er ikke akkurat slik at man dør om man føder et barn på et ubeleilig tidspunkt, men kvinnens livskvalitet kan bli dårligere og livsprogresjonen (utdanning, jobb) kan bli stoppet permanent eller utsatt på ubestemt tid. Jeg vet ikke med deg, jeg anser det som behov.

 

Forsåvidt så er det en ganske spenstig påstand at det blir tilrettelagt for at utdannelse, karriere og økonomi ikke skal bli skadelidende.

 

Siden jeg ikke anser abort som drap eller som moralskt forkastelig, så ser jeg ikke hvorfor kvinner som ønsker å ta abort ikke skal få det (innenfor en bestemt tidsramme vel og merke).

[Dotten]

Behov og behov. Det er ikke akkurat slik at man dør om man føder et barn på et ubeleilig tidspunkt, men kvinnens livskvalitet kan bli dårligere og livsprogresjonen (utdanning, jobb) kan bli stoppet permanent eller utsatt på ubestemt tid. Jeg vet ikke med deg, jeg anser det som behov.

Nei, men så er ikke akkurat det å ha ansvar altid en dans på røde roser heller. Det er det sjeldent.

 

Det er fult mulig med både utdanning og jobb selv om man får barn. Men det er jo et verdivalg også. Noen ser på karriere som meningen med livet, mens andre ser på venner og familie som dette, og noen andre kan ha andre verdier igjen.

 

Men å ta abort med hensyn til karriere har jeg liten forståelse for i dette landet, for her legger man utrolig mye til rette for at foreldre skal ha beste mulig forhold for å lykkes. Men selvfølgelig må man i tilfeller prioritere, slik er det altid.

 

Forsåvidt så er det en ganske spenstig påstand at det blir tilrettelagt for at utdannelse, karriere og økonomi ikke skal bli skadelidende.

 

Det er en påstand jeg står for. Jeg har selv opplevd uttallige goder som jeg kun får som følge av at jeg er far, og jeg kjenner flere alenemødre og fedre som får skreddersydd det meste og får særordninger for å klare seg. Eneste som egentlig faller utenfor er de med bidragsplikt. Synd, men det er bedringer i vente der også.

 

Siden jeg ikke anser abort som drap eller som moralskt forkastelig, så ser jeg ikke hvorfor kvinner som ønsker å ta abort ikke skal få det (innenfor en bestemt tidsramme vel og merke).

 

Ja etikk og moral er jo nøkkelen til dette. Men du er vel enig i at en som tar abort bør ha mest mulig informasjon før hun tar avgjørelsen?

[Decline]

Hvorfor skal staten eventuelt bestemme hva en kvinne skal gjøre med sitt foster, som følge av sex? Inntil dette fosteret blir et komplett menneske, et individ, kan jeg ikke forstå at staten har noe de skulle sagt. For at man skal få menneskerettigheter må man først være et menneske!

 

Spørsmålet er vel heller når man blir det. Hvilken uke? Eller er det først når barnet fødes?

[Dotten]

Hvorfor skal staten eventuelt bestemme hva en kvinne skal gjøre med sitt foster, som følge av sex? Inntil dette fosteret blir et komplett menneske, et individ, kan jeg ikke forstå at staten har noe de skulle sagt. For at man skal få menneskerettigheter må man først være et menneske!

 

Spørsmålet er vel heller når man blir det. Hvilken uke? Eller er det først når barnet fødes?

Ja det er et spm. I dag setter man grensen ved når det er medisinsk forsvarlig. Dvs 12 uker. Man ville øke til 16 uker fordi faren med dagens medisinske apperat er mindre enn da 12 uker ble satt som grense. Men dette er det vel kun RV og SV som er for.

 

Men så er det fosteret og om det skal taes hensyn til det og om det skal ha noen rettigheter ved et gitt punkt.

 

Jeg har selv vært i diskusjon med folk som forsvarer at det i Russland blir tatt abort i 8 mnd, og jeg skal ærlig talt innrømme at jeg ikke kan vise noen som helt aksept for slike syn. Jeg mener bestemt myndighetene skal ha et ansvar. I begynnelsen skal det være opp til kvinnen, men myndighetene må gi tilrettelig informasjon og støtte.

 

Syntes dagens ordning hvor kvinnen får 3 mnd på å bestemme seg er mer enn nok. Etter dette bør det være veldig spesifiserte grunner.

[JBlack]

Hvorfor skal staten eventuelt bestemme hva en kvinne skal gjøre med sitt foster, som følge av sex? Inntil dette fosteret blir et komplett menneske, et individ, kan jeg ikke forstå at staten har noe de skulle sagt. For at man skal få menneskerettigheter må man først være et menneske!

Nå er det staten som har myndighet og makt til å avgjøre hvilke rettigheter et foster har, derfor kan staten bestemme.

 

Rettigheter er ikke noe gudegitt, naturgitt eller logisk gitt. Rettigheter er gitt av andre mennesker, gjerne gjennom organisasjoner/institusjoner som staten eller FN.

[Decline]

Hehe paradoksalt at de samme liberalistene som snakker om den fæle statlige innblandingen i andre saker snakker veldig varmt om staten fordi den kan fremme deres saker?

[JBlack]

Hehe paradoksalt at de samme liberalistene som snakker om den fæle statlige innblandingen i andre saker snakker veldig varmt om staten fordi den kan fremme deres saker?

Jeg har aldri tittulert meg selv liberalist.

 

Hva kommer det av at så mange på venstresiden har så stort behov for å plassere folk i båser?

Endret 3. august 2005 av JBlack

[Feynman]

Hva kommer det av at så mange på venstresiden har så stort behov for å plassere folk i båser?

Man finner det samme fenomenet et stykke ut til høyre. Behovet øker jo mer man fjerner seg fra "midten"?

[JBlack]

Mitt inntrykk er at det er flere på venstresiden som er personfikserte, og prater person fremfor sak. Og det er en forutsetting for å plassere noen i bås at man er opptatt av vedkommendes person. Er man opptatt av sak, så er det ikke så nøye hvilket parti meningsmotstanderen tilhører.

 

Men det er mitt høyst subjektive inntrykk, og ikke nødvendigvis korrekt.

[Feynman]

I Norge er det nok flere som ligger langt til venstre enn langt til høyre, så det er nok naturlig at flest angrep kommer derfra. Det utrolig saklige argumentet om at "Willoch er en jødehater" kom fra høyresiden en tid tilbake her.

[Feynman]

Det gleder meg å høre at min motstand mot krigen i Irak, miljøinteresse og aksept for homofile kommer av at jeg er sikker på meg selv.

Usikre menn velger krig og bensinslukere

[JBlack]

Det gleder meg å høre at min motstand mot krigen i Irak, miljøinteresse og aksept for homofile kommer av at jeg er sikker på meg selv.

Usikre menn velger krig og bensinslukere

Slik jeg leste denne artikkelen så tyder dette mer på at du er en skikkelig femi-dott.

[atticus]

Jeg blir så sur, rawr!

[howzer]

Det er vel slik at de som er krigerske er mer usikre på seg selv, og må hevde seg, mens de andre er sikre på sin mandighet og derfor ikke føler at de må ty til neandertalmetoder for å overbevise seg selv og andre.