Såpeboksen - Når du har noe du vil si

[Heilage]

@Marley: Demonstrasjoner har forandret mye opp gjennom historien, i tillegg så har folk et behov for å uttrykke hva de mener, og det har de all rett til. Og jeg tror ikke NATO har så lyst på en dialog med det antiautoritære blitz

8474956[/snapback]

 

Da må Blitz ganske enkelt bli mindre antiautoritære hvis de vil endre noe.

 

 

Big fucking ?

 

Om jeg har dobbeltpostet, så var jeg ikke klar over det...

8474966[/snapback]

 

Du dobbeltpostet ja. Du var ikke alene da. Problemet er løst uansett.

[T.F.T]

Hvilke er det snakk om Cybbe? Jeg ser for meg at en erfaren forretningsleder som f.eks Røkke(dårlig eksempel) kunne gjort en god jobb som finansminister. Eller en tidligere profilert politmester som justisminister, etc.

8467960[/snapback]

Røkke som finansminister, på bakgrunn av hvilke kvalifikasjoner.

Han vet hvordan næringslivet fungerer, hvordan skatter påvirker det og hvordan det tilpasser seg endringer.

[JBlack]

Så driver man med voldelige demonstrasjoner for fredelige løsninger igjen. Oh the irony!

 

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article1758454.ece

 

Også 'Norge ut av Afghanistan' da! Ja, drit idem og la dem klare seg selv.

[T.F.T]

En i politikk-klassen min dro tidligere fra timen i dag for å dra til Oslo og demonstrere mot "Condi". Jeg klarte knapt å holde meg seriøs.

Endret 26. april 2007 av T.F.T

[co2]

Så driver man med voldelige demonstrasjoner for fredelige løsninger igjen. Oh the irony!

 

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article1758454.ece

 

Også 'Norge ut av Afghanistan' da! Ja, drit idem og la dem klare seg selv.

8479495[/snapback]

 

Ironi i særklasse

[Gjest Slettet+891234]

Så driver man med voldelige demonstrasjoner for fredelige løsninger igjen. Oh the irony!

 

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article1758454.ece

8479495[/snapback]

Glad vi fremdeles mangler litt på palestinske anti-vold-demonstrasjoner.

 

Reuters.

[Dotten]

Røkke som finansminister, på bakgrunn av hvilke kvalifikasjoner.

Han vet hvordan næringslivet fungerer, hvordan skatter påvirker det og hvordan det tilpasser seg endringer.

8479484[/snapback]

 

 

Med tanke på at Kristin Halvorsen er finansminister så er Røkke overkvalifisert.

 

Anbefaler "Yes, minister/Yes, Priminister" serien for å se hvordan ministre blir utnevnt

[T.F.T]

Med tanke på at Kristin Halvorsen er finansminister så er Røkke overkvalifisert.

 

Anbefaler "Yes, minister/Yes, Priminister" serien for å se hvordan ministre blir utnevnt

Ja, har kjøpt første sesong men har ikke fått sett på den enda, bare et par episoder. En lærer i rettslære på skolen min har vært ansatt i justisdepartementet og kunne vistnok bekrefte at det foregår ca. slik i praksis i Norge også. Hvilke kunnskaper har vel f.eks Helen Bjørnøy til å bli miljøvernminister? Eller Krohn-Devold til å bli forsvarsminister?

Endret 26. april 2007 av T.F.T

[HilRam]

Og Sylvia Brustad til å være helseminister... Det dreier seg ikke om hva du har av utdannelse eller erfaring, men hvem du kjenner, evt. hvor lett du er å manipulere.

[Gjest Bruker-95147]

En i politikk-klassen min dro tidligere fra timen i dag for å dra til Oslo og demonstrere mot "Condi". Jeg klarte knapt å holde meg seriøs.

8479657[/snapback]

 

Nei du sier ikke det du ...

Hva med alle sauene som breker i kor med åndsabortene over there?

Enig i at turen burde for den idealistiske ikke gå lengre enn til egen skolegård, fordi der er det vel en og annen sau å klippe ... eller?

En nærmere gransking avslører at Condi er spesielt intellektuell, politisk smartere og mer formidabel en folk er klar over.

 

LES OGSÅ:

condoleezza rice

Marcus Mabry

Torsdag 26.04.2007, 11:21

oppdatert 11:58

Artikkelforfatteren er redaktør i Newsweek, og har skrevet boka «Twice as good. Condoleezza Rice and Her Path to Power».

 

 

«Condi er en Bush-lojalist»

Inntil videre. En av hemmelighetene med karrieren til utenriksminister Condoleezza Rice er at alle de sjefene hun har jobbet for har vært overbevist om at hun har delt deres syn på verden.

 

Og alle, etter at hun har funnet en ny jobb, har klødd seg i hodet når de så Rice snu 180 grader fra de kjerneverdier de trodde at hun delte. Det skjedde med den tidligere nasjonale sikkerhetsrådgiveren Brent Scowcroft, som trodde hun var en kompromissløs realist, bare for å se at hun ble en brennende følgesvenn for president George W. Bush og hans politikk.

 

 

Det erfarte også presidenten ved Stanford University, Gerhard Casper, hvor hun jobbet som rektor og visepresident, og hennes venstreorienterte universitetslærer i statsvitenskap, Alan Gilbert.

 

Han sier om Rice: -  Hennes interesser var ikke egentlig stormaktsrealisme. Hvis jeg skulle sette henne i en bås, ville jeg sagt at hun nærmest var marxist. Mer overraskende enn at Rice var radikal, er hvor ofte du hører at hennes tidligere sjefer setter spørsmålstegn ved om hun noen gang identifiserte seg med noen av dem.

 

 

Rices kjernefilosofi er makt. -  Hun gjør det hun må gjøre for å få makt uansett hvilken posisjon hun befinner seg i. Hun gjorde det hos meg og hun gjør det nå med Bush, sier Gilbert.

 

Ikke bli forbauset om hun, en stund etter at Bush er gått av, foretar en ny strategisk omdreining.

 

 

 

«Condi er en realist»

Ja og nei. Den vanlige oppfatningen er at angrepene 11. september endret alt for Rice. Først studerte hun, 18 år gammel, internasjonal politikk under Josef Korbel, faren til tidligere utenriksminister Madeleine Albright. Korbel lærte henne Hans Morgenthaus teorier om realisme, teorier som fikk gjennomslag i 1940-åra.

 

Fram til da hadde studier om internasjonale forhold konsentrert seg om historisk diplomati og internasjonal lov. Morgenthau hevdet at internasjonal politikk egentlig var en kamp om makt. I motstrid til idealistene som dominerte amerikansk utenrikspolitikk, hevdet han at alle land er ute etter å forfølge sine interesser, og USA var intet unntak.

 

 

Morgenthau var en realist, og Rice ble også en realist. Men realisme, med sin hypersekulære, verdinøytrale konsentrasjon rundt makt og interesser, kom alltid i konflikt med idealismen i hennes kristne engasjement. I storparten av hennes karriere spilte det liten rolle.

 

 

Angrepene 11. september førte til at hun så intellektuelle mangler hos Morgenthau. Realismens far konsentrerte seg om nasjonalstatene og deres interesser for å forklare verden. Men de «hellige krigerne» som angrep USA var ikke en nasjonalstat, og hadde ingen interesser slik realistene vanligvis oppfattet dem, de hadde ingen landområder, befolkning eller infrastruktur som kunne være militære mål for å avskrekke dem eller tvinge dem til å søke fred.

 

Som resultat bestemte Rice seg for, i likhet med George W. Bush, at den interne dynamikken i araberlandene i Midt-Østen måtte endres. I motsetning til de neokonservative trodde ikke Rice at amerikanske verdier, kombinert med USAs militære styrke, betød at USA hadde en plikt til å endre verden. I stedet bestemte hun seg for at om USA skulle være et trygt land, måtte man skape endringer i Midt-Østen. Rice ble advokat for en idealistisk utenrikspolitikk for å nå realistens mål.

 

 

«Condi er en dyktig diplomat»

Sant, men irrelevant. Robert Blackwell, som var hennes sjef i det nasjonale sikkerhetsrådets kontor for Europa og Sovjet under Gerorge Bush senior, og seinere hennes sjef i Det hvite hus, sier det slik:

 

 

-  Hennes diplomatiske evner, på en klassisk Metternicsk måte, er fremragende.

 

Han tror imidlertid at Irak vil ødelegge hennes betydelige potensial til å forandre verden som USAs toppdiplomat.På tross av de samlede krefter som sto mot henne, klarte hun å få istand sekslandsavtalen om Nord-Korea. Uavhengig av om man mener at avtalen ikke er stort mer enn Clinton-æraens avtale med Pyongyang, var det likevel et mesterstykke som ikke ville blitt oppnådd uten Rice-lederskap både i og utenfor Bush-administrasjonen.

 

 

Irak, på den annen side, var et av hennes nederlag, nesten like mye som for Bush. Ingenting av det hun har oppnådd vil bety noe hvis Irak har kjørt seg fast i borgerkrig når Bush forlater Det hvite hus. Likeledes, hvis haukene i og utenfor Det hvite hus lykkes med å overbevise Bush om at et atomrustet Iran ikke skal være en del av arven etter ham, og at han må slå til mot Irans atomreaktorer, så vil alle hennes diplomatiske framstøt ha vært forgjeves.

 

«Condi er briljant»

Egentlig ikke. Da den tidligere nasjonale sikkerhetsrådgiveren Brent Scowcroft møtte Rice første gang i 1984, og bestemte seg for å gi juniorprofessoren fra Stanford en plass på A-lista over USAs utenrikspolitiske elite, var det ikke det hun sa som imponerte ham, men måten hun sa det på, hennes holdning og sikkerhet.

 

 

En annen utenrikspolitisk ekspert, som vil være anonym for ikke å fornærme en nær venn, sier det slik:

 

-  Hun har en konvensjonell tankegang. Bortsett fra boka hun skrev sammen med Philip Zelikow om Tyskland, er de tingene hun skrev selv middelmådige.Han mener at hennes styrke er opptreden, presentasjon og evnen til å destillere ulike fakta og komplekse realiteter, alt det som gjorde henne til en god lærer og en strålende veileder for Bush i hans første presidentvalgkamp 2000.

 

 

Den endelige dommen over Rice som utenriksminister vil avhenge av hennes personlige makt i Det hvite hus, mer enn hennes evne til original tenkning om verden.

 

 

«Condi ble overkjørtav Cheney og Rumsfeld»

Helt galt. Det er et gammelt munnhell blant observatører av Det nasjonale Sikkerhetsrådet at enhver president får den nasjonale sikkerhetsprosess han vil ha. Bush ønsket ikke en nasjonal sikkerhetsrådgiver som stadig dro Colin Powell og Donald Rumsfeld inn til Det ovale kontor for å mekle rundt uenigheter.

 

En rådende oppfatning er at Rice i sin første periode ble overkjørt av Rumsfeld. Det er en urettferdighet. Rumsfeld overkjørte alle i regjeringen. Så Rice gjorde det hun kunne gjøre: Forsøke å skape enighet blant lederne i Det nasjonale Sikkerhetsrådet, eller hvis hun ikke klarte det, skjerpe uenighetene for så å ta det videre til presidenten. Resultatet var at mange saker ikke ble gjennomdiskutert. Det gjaldt f.eks. overføringen av makt til irakerne etter krigen.

 

 

Enda viktigere var det likevel at Rice ble lammet av Bush-beslutningen om å gi Dick Cheney en til da uvanlig makt over utenrikspolitikken, og overtok dermed mye av den autoritet som tidligere var tillagt Det nasjonale Sikkerhetsrådet.

 

Hennes måte å håndtere slike hindre på var, som hennes foreldre hadde lært henne under oppveksten i det segregerte Birmingham i Alabama: Gå utenom, ikke sutre! Slik blandet hun seg ikke inn i Rumsfelds etterkrigsplanlegging. I stedet ba hun sin stab om å streife rundt Rumsfeld og hans nære medarbeidere for å få den informasjonen de hadde behov for.

 

 

I løpet av 2004 tok hun kontroll over sentrale politiske initiativ fra utenriksdepartementet og forsvarsdepartementet. Det gjaldt alt fra overføring av politisk makt og gjenoppbygging av Irak, til Nord-Korea og Iran.

 

Ingenting av dette kunne hun ha gjort uten godkjenning fra Bush.

 

«Condi forsøker å rette opp Bush-feil»

Nei. Rice tror fullt og fast at administrasjonen har taklet det Bush kaller «de store beslutningene» riktig. Det vi har sett i den andre perioden til Rice er hennes forsøk på å rette opp de taktiske, ikke de strategiske, feilene fra første periode.

 

Egentlig ønsket Rice ikke å bli utenriksminister: «Overhodet ikke. Jeg vil ikke ha den jobben», har hun sagt til en av sine nære venner. Til slutt lot hun seg overtale fordi hun mente at Bush-administrasjonen hadde revet ned den «gamle verdensorden», og at hun ville hjelpe presidenten å bygge opp en ny. Alt det kaos kritikerne ser som negative resultater av Bush utenrikspolitikk, ser hun på som fødselsveene til et nytt Midt-Østen.

 

 

Hun sammenlikner også situasjonen i Irak og Midt Østen med slutten på 2. verdenskrig, med USA som forsvareren av friheten. Hvorvidt hun virkelig tror dette, eller om det er et utslag av hennes urokkelige disiplin, fram til Bush går av, gjenstår å se.

 

«Condi vil bli president»

Ikke med mindre det er Guds vilje. Rice tror at Gud leder våre veier, en tro om forutbestemthet hun har arvet fra sin presbyterianske foreldre.

 

 

Etter at hennes drøm om å bli konsertpianist falt i grus da hun var 17 år gammel, har hun aldri satt seg noen langsiktige mål.

 

På sett og vis har hun sluttet å drømme, i hvert fall slik de fleste av oss drømmer, om det fjerntliggende, om det umulige.Hennes framtid vil uten tvil bestå av flere viktige posisjoner. Ettersom mulighetene uunngåelig vil åpne seg for henne, vil hennes CV bli lengre, med nye titler - alle imponerende, noen vil kanskje være av historisk betydning.

 

 

Hennes venner tror også at hun kan takke ja til å bli visepresident. Men gitt hennes motstand mot å sette seg langsiktige mål, tar hun ikke sikte på å bli president. - Dette er ikke en person som går hjem, og helt privat nynner «Hail to the Chief». Som alle beslutninger hun har tatt vil Condis neste trekk være ledet dit hvor hennes tro og muligheter møtes, sier hennes venn Chip Blaker.

 

 

 

Gjengitt med tillatelse fra magasinet Foreign Policy, april 2007.

Copyright 2007 Carnegie Endowment for International Peace.

 

 

En meget betryggende dame ...

[JBlack]

Halvorsen som finansminister er lett å forklare.

 

Vi har tre partier i regjering. Og det er tre prestisje-ministerposter som måtte fordeles på de tre. Statsminsiter, utenriksminister og finansminister. Stoltenberg måtte selvsagt blir statsminister. Og Halvorsen som utenriksminister sier seg selv ville blitt en katastrofe. Da står bare finansminister igjen...

[JBlack]

Da var Blitzhuset tømt for murstein og eksplosiver:

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article1758935.ece

 

Står ikke i artikkelen, men hørte på radioen at steinen visstnok har stått der i tjue år (noen som vet hvor lenge siden blitzerne begynte med steinkasting?) og knallskudd skal visstnok være ting som er beslaglagt slik at det ikke blir brukt i demonstrasjoner. Noen som tror på unnskyldningene?

 

Når skal norske politikere ta til vett og gjøre som i Danmark?

[Gjest Bruker-95147]

Jo, den tror jeg på. Det er tross alt ca. 20 år siden JernWillie, så den kjøper jeg.

 

Når det gjelder spm.2, så håper jeg at vi har litt fornuftigere politikere her på berget ...?

[JBlack]

Hva med eksplosivene PC? Det var forklaringen på disse jeg spurte om man trodde på.

 

Når det gjaldt steinene, så spurte jeg ikke om man trodde på om de har vært der i tjue år, men om hvor lenge blitzerne har drevet med steinkasting.

[_M@ts_]

Jeg må bare le av de søpplete blitzerne.

Steinkasting er vel også det eneste dem kan.

[JBlack]

Når det gjelder spm.2, så håper jeg at vi har litt fornuftigere politikere her på berget ...?

8482714[/snapback]

Det er fordeler og ulemper med å ha dem samlet i ett hus. Fordelene er at man vet hvor man har dem, og det blir lettere å holde oversikt. Ulempen er innavl av meninger.

[Thlom]

Hva med eksplosivene PC? Det var forklaringen på disse jeg spurte om man trodde på.

 

Når det gjaldt steinene, så spurte jeg ikke om man trodde på om de har vært der i tjue år, men om hvor lenge blitzerne har drevet med steinkasting.

8482727[/snapback]

"eksplosivene" var laget av noen hormonelle fjortiser på Blitz. På allmøtet på mandag fikk de klar beskjed om å fjerne disse fra blitz og ikke ta de med i demonstrasjonen.

[Gjest Bruker-95147]

Hva med eksplosivene PC? Det var forklaringen på disse jeg spurte om man trodde på.

 

Når det gjaldt steinene, så spurte jeg ikke om man trodde på om de har vært der i tjue år, men om hvor lenge blitzerne har drevet med steinkasting.

8482727[/snapback]

 

Jeg fant denne saken som jeg tror kan være forløperen til dagens Blitzere ...?

...politikonstabler utstyrt med stålhjelmer og gummikøller

Da kom det springende en hel del politikonstabler utstyrt med stålhjelmer og gummikøller. De slo løs på folkemassen for å få dem til å spre seg. Folk sprang oppover Bakgaten og Nygårdsgaten med politiet etter seg. Det ble store sammenstimlinger i gatene. Politiet kjørte med bil gjennom gatene og slo med køllene. Det ble kastet sten fra folks side. Sammenstøtene varte en tid utover natten i hovedgatene før det ebbet helt ut.

 

Artikkel.

[Gjest Bruker-95147]

Når det gjelder spm.2, så håper jeg at vi har litt fornuftigere politikere her på berget ...?

8482714[/snapback]

Det er fordeler og ulemper med å ha dem samlet i ett hus. Fordelene er at man vet hvor man har dem, og det blir lettere å holde oversikt. Ulempen er innavl av meninger.

8483804[/snapback]

 

Innavling av meninger er en ulempe for alle miljøer/kulturer, og spesielt for de som nekter konsekvent å være åpne for andres argumenter/synspunkter.

[JBlack]

Ikke svarte du på spørsmålet, og ikke har Blitzerne annet til felles med menneskene beskrevet der enn at de kaster stein.