Gå til innhold

Såpeboksen - Når du har noe du vil si


Anbefalte innlegg

Poenget var da vitterlig ikke hva man fortjener sympati for, men hva man kan få psykiske problemer av. Man kan få psykiske problemer av å ikke føle en sammenheng i livet, og ikke føle at du gjør noe vider godt for samfunnet, enten du liker det eller ei.

6460003[/snapback]

Ok, poenget er at selv personer i en særstilling med alle mulige muligheter, allikevel kan være tafatte, initiativløse og få psyksisk problemer av det.

 

Men leder det poenget frem til noen andre poeng, som for eksempel at det bør være samfunnents oppgave å ta tak i dette og aktivisere disse menneskene ved å finne på noe å gjøre for dem?

 

Etter min mening er det i dette tilfellet samfunnets egentlige oppgave å spørre seg hva pokker som er galt når folk med alle mulige forutsetninger for å ha det kjempebra er blitt passivisert så til de grader at de ikke evner å ta inititiv til å gjøre noe på egenhånd lenger?

 

Er det slik at det sosialistiske samfunnet gjeter oss gjennom alle stadiene i livet med sin konstante tilstedeværelse på en slik måte at når staten plutselig ikke lenger står der og forteller en hva en skal gjøre, så er man ikke i stand til å tenke selv lenger?

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
Og du har derfor all grunn, ut fra det vi vet i dag, til å føle med alle overvektige og feite.

 

 

Nei det har jeg ikke. Du kan gjerne mene det, men hva jeg føler eller ikke føler er en høyst individuell og subjektiv sak som overhodet ikke behøver ha noe med rasjonelle eller faktiske forhold å gjøre, her snakker man tross alt om følelser. Når det er sagt så ser jeg overhodet ingen rasjonelle grunner til at jeg skal føle med alle overvektige og feite.

Lenke til kommentar
Poenget var da vitterlig ikke hva man fortjener sympati for, men hva man kan få psykiske problemer av. Man kan få psykiske problemer av å ikke føle en sammenheng i livet, og ikke føle at du gjør noe vider godt for samfunnet, enten du liker det eller ei.

6460003[/snapback]

 

Etter min mening er det i dette tilfellet samfunnets egentlige oppgave å spørre seg hva pokker som er galt når folk med alle mulige forutsetninger for å ha det kjempebra er blitt passivisert så til de grader at de ikke evner å ta inititiv til å gjøre noe på egenhånd lenger?

 

6460043[/snapback]

 

Hvorfor har en nødvendigvis alle mulige forutsettninger selv om en har penger, faktisk er som oftest ikke penger kilden til et lyklig liv uten psykologiske problemer. Som jeg påpekte er ofte tilhørlighet og vissheten om at du gjør noe for samfunnet vitigere, noe som så oftest også er blant de største grunnene til at folk velger ofentlig sektor, fremfor en privat av samme slaget.

 

 

Og du har derfor all grunn, ut fra det vi vet i dag, til å føle med alle overvektige og feite.

Nei det har jeg ikke. Du kan gjerne mene det, men hva jeg føler eller ikke føler er en høyst individuell og subjektiv sak som overhodet ikke behøver ha noe med rasjonelle eller faktiske forhold å gjøre, her snakker man tross alt om følelser. Når det er sagt så ser jeg overhodet ingen rasjonelle grunner til at jeg skal føle med alle overvektige og feite.

6460193[/snapback]

 

 

Du har all grunn til å føle med dem - igjen, ut fra det vi vet i dag - men du trenger nødvendigvis ikke å gjøre det av den grunn. Selv om du har all grunn, så kan du godt legge all den grunnen på hyllen for å trekke sluttninger om at du ikke føler med dem. Det er fult og holdent opp til deg, men du har faktisk all mulig grunn til å føle med dem.

Endret av warpig
Lenke til kommentar
Poenget var da vitterlig ikke hva man fortjener sympati for, men hva man kan få psykiske problemer av. Man kan få psykiske problemer av å ikke føle en sammenheng i livet, og ikke føle at du gjør noe vider godt for samfunnet, enten du liker det eller ei.

6460003[/snapback]

 

Etter min mening er det i dette tilfellet samfunnets egentlige oppgave å spørre seg hva pokker som er galt når folk med alle mulige forutsetninger for å ha det kjempebra er blitt passivisert så til de grader at de ikke evner å ta inititiv til å gjøre noe på egenhånd lenger?

 

6460043[/snapback]

 

Hvorfor har en nødvendigvis alle mulige forutsettninger selv om en har penger, faktisk er som oftest ikke penger kilden til et lyklig liv uten psykologiske problemer. Som jeg påpekte er ofte tilhørlighet og vissheten om at du gjør noe for samfunnet vitigere, noe som så oftest også er blant de største grunnene til at folk velger ofentlig sektor, fremfor en privat av samme slaget.

6460876[/snapback]

Hva hindrer disse personene i å gjøre nytte for seg utover deres egen initiativløshet?

 

De har penger. De har fritid. Har de også helse, så har de alle muligheter til å bidra til samfunnet. Eneste utfordringen de har er å selv finne ut hva.

 

Eller hva mener du i såfall står i veien for dem?

Lenke til kommentar
Kan det leses ut av artikkelen at de faktisk har fritid utover det normale? Jeg forstod det slik at de var knyttet til en slags jobb, de fikk bare ingen fornuftige arbeidsoppgaver.

6461166[/snapback]

Kan ikke lese noe sted i artikkelen at de er tvunget til å sitte på kontor 9-4 og tvinne tommeltotter. Så man må anta at ingen arresterer dem om de skulle bruke tiden sin på andre ting.

 

Derimot stod det at noen hadde hjemmekontor, uten noe å gjøre, noe som definitivt gjr dem fritid til å engasjere seg i akkurat hva de vil. For eksemepel bruke tid på å søke ny jobb, om de sliter med initiativløshet.

Lenke til kommentar
Gjest Bruker-95147
Kan det leses ut av artikkelen at de faktisk har fritid utover det normale? Jeg forstod det slik at de var knyttet til en slags jobb, de fikk bare ingen fornuftige arbeidsoppgaver.

6461166[/snapback]

 

Jeg skjønner ikke hva som hindrer disse oppegående menneskene i å finne fornuftige oppgaver selv.

Hvis ønskene er sterke nok, kan de si opp og starte på ny. De har sikkert også en mulighet for å forhandle seg til en god sluttpakke, som igjen kan være grunnlaget for finasiering av en selvstendig oppgave.

Lenke til kommentar
Eller hva mener du i såfall står i veien for dem?

6461008[/snapback]

 

At de faktisk har en jobb å forholde seg til, selv om den jobben innebærer å ikke jobbe.

 

Hvis ønskene er sterke nok, kan de si opp og starte på ny.

6461329[/snapback]

 

Men burde det ikke da også være greit å torturere arbeidere; liker de det ikke, kan de finne seg en ny jobb.

 

Fredrik. :)

Lenke til kommentar

 

Hvis ønskene er sterke nok, kan de si opp og starte på ny.

6461329[/snapback]

 

Men burde det ikke da også være greit å torturere arbeidere; liker de det ikke, kan de finne seg en ny jobb.

 

6462657[/snapback]

 

Dette er, unnskyld meg, en tåpelig sammenligning. Her er det snakk om mennesker som får lønn for ingenting. De klager (påstås det) over å ha ingenting å gjøre. Ingen hindrer dem fra å gjøre ingenting til noe.

 

Regner med du føler for aksjespekulanter som de tjener millioner på, men som ikke har arbeid og klager over ingenting å gjøre, slik du argumenterer?

Lenke til kommentar
Eller hva mener du i såfall står i veien for dem?

6461008[/snapback]

At de faktisk har en jobb å forholde seg til, selv om den jobben innebærer å ikke jobbe.

6462657[/snapback]

Siden den jobben ikke pålegger dem arbeidsoppgaver, så er de fri til å disponere tiden som de selv synes best.

 

I verste tilfelle kan de bruke tiden på å søke på andre jobber, slik andre som har jobb har mulighet til.

Lenke til kommentar
Dette er, unnskyld meg, en tåpelig sammenligning. Her er det snakk om mennesker som får lønn for ingenting. De klager (påstås det) over å ha ingenting å gjøre. Ingen hindrer dem fra å gjøre ingenting til noe.

6463392[/snapback]

Dette er strengt talt en ganske så relevant sammenlingning, i begge situasjonene står en av partene ovenfor en sviktende arbeidssituasjon, og i begge sammenlingningene er de helt frie til å si opp.

 

Regner med du føler for aksjespekulanter som de tjener millioner på, men som ikke har arbeid og klager over ingenting å gjøre, slik du argumenterer?

6463392[/snapback]

Hva jeg føler for og ikke føler for er vel høyst irrelevant, nettopp fordi mine følelser verken legaliserer eller ulovliggjør handlinger rettet mot slike personer. Men jeg nekter ikke å erkjenne muligheten for psykiske lidelser uansett hvor høyt-lønnet jobben måtte være, psykiske lidelser er faktisk ikke en ting en kan kjøpe seg bort fra.

 

 

Siden den jobben ikke pålegger dem arbeidsoppgaver, så er de fri til å disponere tiden som de selv synes best.

6465032[/snapback]

 

Jobben pålegger dem likevel å jobbe, eneste forskjellen fra en vanlig jobb er at jobben for tiden består i å ikke jobbe. Men det er ikke dermed sagt at de kan disponere tiden de ellers skulle jobbet på, fritt.

 

Fredrik.:)

Endret av warpig
Lenke til kommentar
Siden den jobben ikke pålegger dem arbeidsoppgaver, så er de fri til å disponere tiden som de selv synes best.

6465032[/snapback]

 

Jobben pålegger dem likevel å jobbe, eneste forskjellen fra en vanlig jobb er at jobben for tiden består i å ikke jobbe. Men det er ikke dermed sagt at de kan disponerer tiden de ellers skulle jobbet på, fritt.

6466109[/snapback]

Hvor tar du den påstanden fra? Jeg ser ingen ting i artikkelen som skulle tilsi at de sitter med fiktive arbeidsoppgaver de må utføre bare for å gjøre noe. Derimot ser jeg at noen bl.a har hjemmekontor, og ingen arbeidsoppgaver. Og jeg kan ikke tenke meg at de har voktere som passer på at de benytter minst N timer av dagen på kontoret og stirrer på en tom skjerm.

 

Så påstanden din ser ut til å være tatt ut av løse lufta kun med den hensikt å bygge opp under det standpunktet du har låst deg til. Eller?

Lenke til kommentar
Så påstanden din ser ut til å være tatt ut av løse lufta kun med den hensikt å bygge opp under det standpunktet du har låst deg til. Eller?

6466128[/snapback]

 

Så lenge du faktisk har en jobb, og får lønn for å gjøre den, skal du av rent prinsipp være på pletten. Slik er det, og slik har det alltid vært, med mindre annet er foreskrevet. Jeg kan ikke se at annet er foreskrevet, og det vil derfor være naturlig å gå ut fra at de faktisk må forholde seg til arbeidsgiver, selv om arbeidsgiver ikke gir ut arbeidsoppgaver til de ansatte.

 

Det som derimot virker skremmende er argumentet om de bare kan finne seg en ny jobb, og da føler slutningen om de strent talt ikke har noe å klage på.

Men er det ikke slik i alle arbeidssituasjoner? Står ikke alle som jobber innenfor det hvite markedet fritt til å gå av viss de mener de ikke blir behandlet med respekt og slike ting? Undergraver ikke det faktisk alt det folk har streiket for gjennom årene? For likte de ikke, kunne de jo si opp, sant?

 

Fredrik. :)

Lenke til kommentar
Så påstanden din ser ut til å være tatt ut av løse lufta kun med den hensikt å bygge opp under det standpunktet du har låst deg til. Eller?

6466128[/snapback]

 

Så lenge du faktisk har en jobb, og får lønn for å gjøre den, skal du av rent prinsipp være på pletten. Slik er det, og slik har det alltid vært, med mindre annet er foreskrevet. Jeg kan ikke se at annet er foreskrevet, og det vil derfor være naturlig å gå ut fra at de faktisk må forholde seg til arbeidsgiver, selv om arbeidsgiver ikke gir ut arbeidsoppgaver til de ansatte.

6466210[/snapback]

Men det er ikke noe her som tilsier at arbeidsgiver krever at man skal befinne seg på et kontor uten arbeidsoppgaver, bare for å være der.

 

Vi snakker ikke barneskolen her med oppmøte og nedsatt oppførsel om man kommer for sent til timen.

 

 

Det som derimot virker skremmende er argumentet om de bare kan finne seg en ny jobb, og da føler slutningen om de strent talt ikke har noe å klage på.

Men er det ikke slik i alle arbeidssituasjoner? Står ikke alle som jobber innenfor det hvite markedet fritt til å gå av viss de mener de ikke blir behandlet med respekt og slike ting? Undergraver ikke det faktisk alt det folk har streiket for gjennom årene? For likte de ikke, kunne de jo si opp, sant?

6466210[/snapback]

Helt korrekt!

 

Har man havnet i feil stilling hvor man ikke føler at man får brukt seg selv, så er det ikke arbeidsgivers plikt å aktivisere en. Da søker man heller en jobb som passer til en.

 

Vi snakker fortsatt ikke barneskolen, der læreren må aktivisere elevene for at de ikke skal sitte å kjede seg...

Lenke til kommentar
Ayn Rand sine verker er etter min mening noe av det mest grusomme, menneskefiendtlige og kalde som svermer rundt blant enkelte i Frp og tildels Høyre.

6459537[/snapback]

Dette fremstår for meg som fordommer, hverken mer eller mindre. Hvordan har du klart å danne deg en mening om Ayn Rands verker (jeg noterer meg flertallsformen) etter å ha lest «deler av Atlas Shrugged»? (Hva innebærer for øvrig «deler» i denne forbindelse? Har du lest en halv side eller tusen?)

 

Det blir dessuten for enkelt å se Rands verker i et utelukkende politisk perspektiv. Dersom du hadde lest noen av hennes bøker (istedenfor «deler av Atlas Shrugged)», ville du ha sett at hun har et langt større perspektiv enn som så, og at det selvstendige, sterke enkeltindivid som står alene mot overmakten er et sentralt tema i alle hennes skjønnlitterære verker. Spesielt er hun opptatt av dyden integritet. For meg, og jeg vil tro for mange andre som er inspirert av hennes verker uten å være ubetinget enig i hennes politiske ideologi, er bøkene hennes å regne for inspirasjonskilder først og fremst på dette området.

 

Det er her nærliggende å sammenlikne med eksempelvis Ibsens eminente En folkefiende, som har samme grunnleggende tema som Kildens utspring. Tilsvarende kunne man sammenlikne Høysang med George Orwells mer kjente 1984. Det er ikke noe mer saklig av den grunn å kalle Ibsens eller Orwells verker «grusomme, menneskefiendtlige og kalde» enn det er å si det samme om Ayn Rands bøker. Spesielt ikke dersom denne meningen kun er basert på fordommer etter å ha skummet gjennom noen sider av bøker som sammen utgjør godt over 2000 sider.

 

Redigert: Poenget mitt kom kan hende ikke klart nok frem, så jeg forsøker å klargjøre det litt: Man kan ikke sette likhetstegn mellom en forfatters skjønnlitterære verker og politiske overbevisning. Selv om Hamsun var nasjonalsosialist, betyr ikke det at hans skjønnlitterære verker er uten verdi. At man har Sult som favorittbok, betyr heller ikke at man deler Hamsuns politiske syn. På samme vis må Siv Jensen kunne ha De som beveger verden som sin favoritt uten at hun skal måtte stå skolerett for Ayn Rands filosofi i sin helhet. Enhver som følger det minste med i norsk politikk vil uansett ikke ha noen problemer med å se at Jensen ikke deler Rands politiske visjoner.

Endret av PelsJakob
Lenke til kommentar
I den grad trygdesystemet kritiseres, er det i den forstand at systemet skaper tapere. Det er ikke de trygdedes skyld (med mindre de stemmer sosialistisk :innocent:).

 

Det er bare det at når man sammeligner kårene for de fattige i sosialdemokratiske og mer liberalistiske land, så blir påstanden om at trygdesystemet skaper tapere direkte latterlig. De fattige i USA er både fattigere og har mindre mulighet for sosialt avansement, selv om de faktisk jobber. De som mener de fattige får det bedre uten trygdesystem, er enten uopplyste eller uærlige.

 

Det er også en stråmann at høyresiden tenker utelukkende på penger. Mitt inntrykk er tvert imot at det er venstresiden som er mest opptatt av penger, blant annet i trygdedebatten, men det er en helt annen diskusjon.

6448408[/snapback]

 

Det er jo høyresiden som gnåler om at landet går til grunne om vi ikke har maks mulig økonomisk vekst. Det andre høyresiden snakker om er bare amatørmessige ferniss, fiktive naturgitte rettigheter og et syn på frihet som ser bort fra eksistensen av arbeidsdelingen.

Lenke til kommentar
Jeg stemmer ikke FrP, og er ikke libertarianer, men jeg ønsker et politisk kart som dekker alle interesser, og med så klare skiller mellom partiene at folk ikke klumpes sammen i midten - og dermed i støtte for status quo - i mangel av andre alternativer.

 

Geir :)

6459954[/snapback]

 

Hvorfor det egentlig? Alle som ikke klumper seg i sentrum er jo egentlig kreftceller på samfunnets rumpe, som bare er ute etter å lage faenskap.

 

Hvis du synes det er morsommere når folk ikke klumpes i sentrum, så burde du ha fått en tidsmaskin tilbake til 30-tallet, da var folk virkelig uenige. :!:

Lenke til kommentar
Hvorfor det egentlig? Alle som ikke klumper seg i sentrum er jo egentlig kreftceller på samfunnets rumpe, som bare er ute etter å lage faenskap.

Det kan godt hende, i dine øyne. Men så lenge ikke velgerne gjør det, bør heller ikke partiene gjøre det. Dessuten finnes det ikke noe absolutt sentrum. Sentrum i Norge ligger betydelig til venstre for tyngdepunktet i amerikanske politikk. Faren med å klumpe alt sammen i et påstått sentrum er at det sentrum kanskje ligger langt unna det faktiske tyngdepunktet for folkeviljen.

 

Hvis du synes det er morsommere når folk ikke klumpes i sentrum, så burde du ha fått en tidsmaskin tilbake til 30-tallet, da var folk virkelig uenige.  :!:

6469422[/snapback]

Demokratiets dillemma, det. Jeg er glad jeg ikke lever på 30-tallet, men jeg vet ikke om jeg ville forbudt det om jeg kunne. (Og ikke ville det hjulpet heller...)

 

Geir :)

Lenke til kommentar
Det kan godt hende, i dine øyne. Men så lenge ikke velgerne gjør det, bør heller ikke partiene gjøre det.

 

Ifølge de undersøkelsene jeg har sett, så anser de fleste nordiske velgere for å være i sentrum. DLF og NKP får jo ikke akkurat mange stemmer.

 

Sentrum i Norge ligger betydelig til venstre for tyngdepunktet i amerikanske politikk. Faren med å klumpe alt sammen i et påstått sentrum er at det sentrum kanskje ligger langt unna det faktiske tyngdepunktet for folkeviljen.

 

Selv om norsk politikk er langt til venstre, så er nok amerikansk politikk enda lenger til høyre absolutt sett.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...