Gå til innhold

Såpeboksen - Når du har noe du vil si


Anbefalte innlegg

Dette er like nytteløst som å gå en søndag på bedehus på vestlandet for å overbevise menigheten om at Gud ikke eksisterer.

 

"Men Gud (det norske) eksisterer ... du ser om Gud (det norske) ikke eksisterte ville det ikke være noe bedehus (Stat) her"

 

Tror jeg setter strek her, så får de troende legge frem sine avsluttende argumenter i tilsvar, slik at resten av bedehuset blir overbevist om at deres tro er den urokkelige sannheten, selv om ingen av dem selv har sett Guden deres, samt troen på at deres Gud er en god Gud og ikke Antikrist selv, på tross av alt kirken har gjort oppigjennom tidene.

 

good-vs-evil-is-it-real-angel-smiley-dev

 

Vel, om ikke nordmenn eller den norske stat faktisk finnes, aner jeg ikke hva du da egentlig griner over her hele da`n ;)

Endret av Thoto79
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Å sammenligne nasjoner med Gud, og dermed si at nasjoner ikke eksisterer fordi Gud ikke eksisterer er i hvert fall en ubrukelig analogi. Nasjoner kan bedre sammenlignes med religioner enn med guder. Uavhengig av hva man mener om Guds eksistens, eksisterer åpenbart kristendommen, fordi folk som identifiserer seg som kristne og oppfyller visse krav til dette eksisterer. På samme måte eksisterer for eksempel den kurdiske nasjon, fordi folk som identifiserer seg som kurdere og oppfyller visse krav til dette eksisterer.

 

Når en gruppe folk deler for eksempel en felles historie, et felles språk, en felles kulturarv, et felles levesett, et felles referansegrunnlag, et felles geografisk område, osv, er det klart gruppesamholdet disse imellom på godt og vondt blir sterkere. Det er altså disse gruppene som kalles nasjoner, det er i utgangspunktet ikke noe mer mystisk enn det.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Å sammenligne nasjoner med Gud, og dermed si at nasjoner ikke eksisterer fordi Gud ikke eksisterer er i hvert fall en ubrukelig analogi. Nasjoner kan bedre sammenlignes med religioner enn med guder. Uavhengig av hva man mener om Guds eksistens, eksisterer åpenbart kristendommen, fordi folk som identifiserer seg som kristne og oppfyller visse krav til dette eksisterer. På samme måte eksisterer for eksempel den kurdiske nasjon, fordi folk som identifiserer seg som kurdere og oppfyller visse krav til dette eksisterer.

 

Når en gruppe folk deler for eksempel en felles historie, et felles språk, en felles kulturarv, et felles levesett, et felles referansegrunnlag, et felles geografisk område, osv, er det klart gruppesamholdet disse imellom på godt og vondt blir sterkere. Det er altså disse gruppene som kalles nasjoner, det er i utgangspunktet ikke noe mer mystisk enn det.

Som jeg forstår det, er det disse fellestrekkene Skatteflyktning mener ikke er fellestrekk i det hele tatt. Ta f.eks. stereotypen nordmann. Snakker norsk, er norsk statsborger, er hvit, går på ski om vinteren, er innadvent, syns fremmede ting er skummelt, og er generelt høyt utdannet.

 

Problemet er at svært få nordmenn passer stereotypen. Den største gruppen er kanskje de som er hvite,snakker norsk, er statsborgere, og bor i staten Norge. Men ikke alle hvite som bor i Norge med norsk statborgerskap snakker norsk, og ikke alle som snakker norsk er statsborgere, bosatt i Norge, og hvite. Noen nordmenn er mørke, bor i utlandet, snakker ikke norsk, men er norsk statsborger.

 

Så hvilke trekk deler alle nordmenn?

 

Hvis svaret er statsborgerskap, er nasjonspørsmålet en avsporing, fordi det er staten, og ikke en kulturell gruppe som en nasjon som definerer hva en nordmann er.

Endret av Sir
  • Liker 1
Lenke til kommentar

(...)

 

 

De eneste som mener at man bør besitte alle typiske enkeltegenskaper som regnes som fellestrekk før man er en del av nasjonen, er de som ikke tror nasjoner eksisterer og de som mener det er viktigere enn alt annet. Altså stort sett ekstremliberalister, kommunister og ultranasjonalister. 

 

Om du er ute etter et minstekrav til deltagelse i en nasjon, har ikke jeg noe svar på det. I min bok er eventuelle nasjonstilhørigheter noe hver enkelt person får bedømme selv med sin egen historie som grunnlag. Det at ingen innehar alle de vanligste fellestrekkene, eller at det ikke finnes noe universelt fellestrekk innad i nasjonen, gjør ikke automatisk begrepet meningsløst. Akkurat som ATWindsor var inne på på forrige side.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Statsbudsjettet er lagt frem, og historien er omtrent som den pleier å være under denne regjeringen. Budsjettet er rekordstort, bruken av oljepenger øker, den prosentvise endringen i utgifter er høyere enn (en uvanlig høy) kjerneinflasjon, og de totale skattekuttene utgjør kun noen få promiller av det totale budsjettet.

 

Og selv om man fortsetter å bruke penger som aldri før, er opposisjonen nesten utelukkende opptatt av å kritisere de ørsmå skattekuttene man vil utføre, samt alle tingene de mener har fått for lite penger. Ikke at noe annet er å forvente av sosialister og sosialdemokrater, men det er som vanlig ingen stemmer som taler for økonomisk nøysomhet i norsk politikk. Det burde være høyresiden i Norge sitt ansvar.

Lenke til kommentar

Selskapsskatten er i dag på 25%, ikke 28%. Det er mulig den var på 28% da Solberg-regjeringen overtok og at det er det du tenker på, men det husker jeg ikke. Samlet kostnad for alle skattelettelser fra 2013 til i år var i hvert fall 18,5 mrd, mens samlet kostnad for skattelettelser i 2017 vil være 6,5 mrd. Hvor stor andel av disse som skyldes nedgang i selskapsskatten har jeg ikke satt meg inn i, men inntektstapet som følge av alle skattelettelsene er som sagt knøttlite i forhold til budsjettstørrelsen.

Lenke til kommentar

Det er feil beskrive skatteLETTELSER som kostnader.

 

Det er på linje med å si at de 75% som bedriftene får lov til å beholde er en kostnad for staten. Slik er det kun i det statlige bakvendtland.

 

I den virkelige verden er det de 25% som betales i skatt som er en kostnad, og skatteletten er en kostnads-reduksjon for alle det gjelder.

Endret av Skatteflyktning
Lenke til kommentar

Selskapsskatten er i dag på 25%, ikke 28%. Det er mulig den var på 28% da Solberg-regjeringen overtok og at det er det du tenker på, men det husker jeg ikke. Samlet kostnad for alle skattelettelser fra 2013 til i år var i hvert fall 18,5 mrd, mens samlet kostnad for skattelettelser i 2017 vil være 6,5 mrd. Hvor stor andel av disse som skyldes nedgang i selskapsskatten har jeg ikke satt meg inn i, men inntektstapet som følge av alle skattelettelsene er som sagt knøttlite i forhold til budsjettstørrelsen.

 

Per prosent da, det er samme for meg, vet du om det finnes noe grunnlag for disse regnestykkene på hva det koster?

 

AtW

Lenke til kommentar

det er en kostnad for staten, men ikke for samfunnet.

 

I realiteten er det vel små kostnader forbundet med lettelsen i selskapsskatten da det som vanlig kompenseres med økninger på andre områder. I 2017 er det vel godt under 1 % i lettelser?

Endret av Sir
Lenke til kommentar

Det er feil beskrive skatteLETTELSER som kostnader.

 

Det er på linje med å si at de 75% som bedriftene får lov til å beholde er en kostnad for staten. Slik er det kun i det statlige bakvendtland.

 

I den virkelige verden er det de 25% som betales i skatt som er en kostnad, og skatteletten er en kostnads-reduksjon for alle det gjelder.

 

Kall det hva du vil, semantikkdiskusjoner endrer ikke spørsmålsstillingen.

 

AtW

Lenke til kommentar

Per prosent da, det er samme for meg, vet du om det finnes noe grunnlag for disse regnestykkene på hva det koster?

 

AtW

 

 

Jeg er usikker på hva du spør om. Mener du hvordan de som utarbeider budsjettet kommer fram til at de samlede skattelettelsene neste år vil bli på 6,5 mrd? Jeg antar de jobber ut fra et anslag om størrelsen på neste års skattegrunnlag og sammenlikner forskjellen i skatteinntekt med dagens regler og satser vs. de som er foreslått.

Lenke til kommentar

 

Per prosent da, det er samme for meg, vet du om det finnes noe grunnlag for disse regnestykkene på hva det koster?

 

AtW

 

 

Jeg er usikker på hva du spør om. Mener du hvordan de som utarbeider budsjettet kommer fram til at de samlede skattelettelsene neste år vil bli på 6,5 mrd? Jeg antar de jobber ut fra et anslag om størrelsen på neste års skattegrunnlag og sammenlikner forskjellen i skatteinntekt med dagens regler og satser vs. de som er foreslått.

 

 

Ja, og der vil inntektene per type skatt framgå, og man kan se hva man faktisk taper på å senke selskapsskatten konkret, summen gir oss jo ikke kostanden av den konkrete skatten.

 

AtW

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...