Såpeboksen - Når du har noe du vil si

[тurbonєℓℓo]

Hvis kammeraten min skal sette inn to ekstra seter i bilen sin nå, så må han punge ut over 15 000 kroner. Hvorfor? Svar: Sosialistisk politikk.

 

Hvorfor EU sprekker

 

EU knaker i sammenføyningene. Italia, EUs fjerde største økonomi og Frankrike, EUs nest største økonomi er i alvorlig krise – som bare blir verre. EUs største økonomi og tradisjonelle økonomiske lokomotiv, Tyskland, ligger på kanten av resesjon og Merkels kritikere på høyre fløy ønsker euro-samarbeidet dit peppern gror.

Sånn går det når man har alt for mye sosialdemokrati/sosialisme. Da bryter alt sammen, og går ad undas. Det er jo ikke mye annet å forvente egentlig.

 

Noen gode artikler fra mitt gamle parti DLF:

Partiet skrev om sammenbruddet til EU allerede i 2003:

http://stemdlf.no/node/3682

 

Her er mer negativt om EU:

http://stemdlf.no/node/5597

http://stemdlf.no/node/4024

http://stemdlf.no/node/4883

Endret 8. oktober 2014 av тurbonєℓℓo

[Sheasy]

Rett og slett, samkjøring er løsningen. Kjøring i kollektivfelt er et av flere mulige virkemiddel. Dette virkemidlet ble prøvd ut på Elgesetergate i Trondheim for 10-15 år siden, med minimum sjåfør + én passasjer som minstekrav.

 

- Et annet kan være å oppheve forbudet mot å betale sjåføren litt for turen. (Nå er det bare de med taxiløyve som har lov til å ta i mot penger for kjøring)

 

- Et tredje kan være å gi bilister med flere i bilen privilegier i bompengeringer eller parkering.

 

Personlig synes jeg kravet i Trondheim var for slapt. Det burde vært minimum 3 personer i bilen inkludert sjåfør.

 

ATW: Hva mener du med at samfunnskostnaden ikke er lavere for passasjerer i bil enn i buss? Privatbiler og sjåførene kjører jo der de skal uansett. Det koster dem jo ikke nevneverdig ekstra i form av drivstoff, tid, slitasje eller noe sånt å ha med passasjerer som skal samme vei. Avtale om faste samkjøre-passasjerer til og fra jobb til faste tidspunkter for eksempel. Det trengs bare litt forarbeid i å finne riktige personer som har samme transportstrekning til samme tid, noe som enkelt kan løses via sosiale media.

 

Busser kjører store omveier og koster passasjerene mye ekstra tid sammenlignet med bil. Bussjåfører skal ha timelønn. Busser er langt fra gratis i drift. Ei heller det å drive busselskap og gi utbytte til aksjonærene.

Hva med køprising/rushtidavgift? Jeg er stor fan.

[Simen1]

Køprising/rushtidsavgift er det jeg er inne på i det tredje forslaget:

- Et tredje kan være å gi bilister med flere i bilen privilegier i bompengeringer eller parkering.

Køprising/rushtidsavgift er bompenger med forhøyet sats i rushtidene (med 0 eller mer ellers).

 

Jeg er ikke særlig fan av bompenger generelt siden bompenger er en kostbar måte å kreve inn penger på. Private selskaper beriker seg stort på at staten ikke krever inn disse pengene på mer effektive måter. I Norge lønner bompenger tusenvis av personer årlig. Det går til bygging, riving, drift, kundebehandling, fakturering, kontroll, brikkeprodusenter, lønn, utbytte og mye mer. Siden hensikten med rushtidsavgiften er å redusere rushen og ikke å drive inn penger så virker det ekstra meningsløst når det finnes andre måter å redusere rushproblemet.

[тurbonєℓℓo]

Hva med køprising/rushtidavgift? Jeg er stor fan.

Hva med free market roads?

Løser jo en god del problemer det?

[Mr.M]

Hvis kammeraten min skal sette inn to ekstra seter i bilen sin nå, så må han punge ut over 15 000 kroner. Hvorfor?

 

Fordi bilen hadde 15 000 kroner (eller mer) lavere avgift i sin tid, uten seter?

[del_diablo]

Hvorfor EU sprekker

 

EU knaker i sammenføyningene. Italia, EUs fjerde største økonomi og Frankrike, EUs nest største økonomi er i alvorlig krise som bare blir verre. EUs største økonomi og tradisjonelle økonomiske lokomotiv, Tyskland, ligger på kanten av resesjon og Merkels kritikere på høyre fløy ønsker euro-samarbeidet dit peppern gror.

Når blir neste store dommedagsrunde rundt EU dratt i gang av media?

[тurbonєℓℓo]

 

Hvis kammeraten min skal sette inn to ekstra seter i bilen sin nå, så må han punge ut over 15 000 kroner. Hvorfor?

Fordi bilen hadde 15 000 kroner (eller mer) lavere avgift i sin tid, uten seter?

 

Det er irrelevant. Det lønner seg ikke for ham å sette inn seter i bilen, enda. Han må vente i 10 år før han kan sette dem inn gratis. Han har forholdsvis ny bil. Han har grønne skilter, så ja, han betaler litt mindre. Poenget mitt er like gyldig for det. Og konklusjonen.

[Sheasy]

Hva med free market roads?

Løser jo en god del problemer det?

Det kan være, men det er nok en smule unna politikk man kan se for seg Erna, Jens eller Jonas innføre.

[jjkoggan]

 

Hva med free market roads?

Løser jo en god del problemer det?

Det kan være, men det er nok en smule unna politikk man kan se for seg Erna, Jens eller Jonas innføre.

Jeg bodde i en by hvor det fantes flere "Roads" som var private. Kjøpte du et hus langs private veiene, eide du en del av veien.

De var de verste veiene i byen fordi eierne ble aldri helt enige hvordan og når de skulle repareres. Det var også meget dyrt å reparere og mange ville ikke betale for det.

Flere grupper prøvde å gi veiene til byen eller private firma, men ingen ble intersert i det. De var små veier til private områder som private selskap ikke trengte eller ville bruke selv om det var helt nødvendig for de som bodde langs veien. Så lenge private selskap ikke ville tjene på det, så ble ingen intersert , selv om eierne ville gi veiene gratis

[1245112654122755325882462]

 

Hva med free market roads?

Løser jo en god del problemer det?

Det kan være, men det er nok en smule unna politikk man kan se for seg Erna, Jens eller Jonas innføre.

 

 

Refererer til alle saker om bruksrett og krangler om vedlikeholdskonstander på slike veier. For dem finnes.

[Sheasy]

Refererer til at jeg ikke sa noe om hva jeg faktisk mener om saken.

[тurbonєℓℓo]

 

Hva med free market roads?

Løser jo en god del problemer det?

Det kan være, men det er nok en smule unna politikk man kan se for seg Erna, Jens eller Jonas innføre.

 

Joda. Sant det. =)

[del_diablo]

Jeg bodde i en by hvor det fantes flere "Roads" som var private. Kjøpte du et hus langs private veiene, eide du en del av veien.

Mange norske seterveier er private, og for et 20 år siden og lengre tilbake så fantes det plasser hvor hver setereier fikk tildelt et stykke av veien, og de delte eierskapet over hele.

Resultatet var at hver eier vedlikeholdt sin bit, og en ganske god vei ble det for sin bruk.

 

Så ankedotis går det begge veier. Men det vi kan trekke på det er at mye handler om hvor godt definert veieierskapet er, og hvor mye vedlikehold koster.

Og hvor stor bruk partene har for sin vei.

[тurbonєℓℓo]

Klart definerte eiendomsrettigheter er en vis fordel ja. Så har organisering osv, mye å si. La oss nå si at et boligfelt eier en vei sammen, disse kan ha et eget styre, hvor de som bor i dette boligfeltet har innflytelse på. De kan demokratisk stemme på om de vil vedlikeholde veien eller ikke. Kjøper man et hus i et slikt boligfelt, så kan man få eierandel, på veien. Når folk ønsker å legge ny asfalt/vedlikeholde veien, så kan legge det frem for styret, og medlemmene kan stemme over det. Jeg tror at det vil fungere bra. Også bedre enn med offentlige veier. Det vil også spre demokratiet utover, altså en desentralisering av makten.

[jjkoggan]

Klart definerte eiendomsrettigheter er en vis fordel ja. Så har organisering osv, mye å si. La oss nå si at et boligfelt eier en vei sammen, disse kan ha et eget styre, hvor de som bor i dette boligfeltet har innflytelse på. De kan demokratisk stemme på om de vil vedlikeholde veien eller ikke. Kjøper man et hus i et slikt boligfelt, så kan man få eierandel, på veien. Når folk ønsker å legge ny asfalt/vedlikeholde veien, så kan legge det frem for styret, og medlemmene kan stemme over det. Jeg tror at det vil fungere bra. Også bedre enn med offentlige veier. Det vil også spre demokratiet utover, altså en desentralisering av makten.

Slik er det her hjemme og det fantes lite enighet å vedlikeholde veiene og det blir for dyrt for mange å bidra til det. Veiene i fattige områder gjør ingenting og veiene er farlige. Bare byen som samler skatt greier å utjevne kvaliteten slik at mulige kunder ville kjøre gjennom byen. Ellers unngår kunder byen pga dårlige veier gjennom fattige områder samtidig som det hindrer politi og ambulanser adgang til fattige strøk

 

I lille homogent lovlydig Norge ville det kanskje fungere bra men hvis folk må betale frilivillige i lite homogene samfunn , fungerer det ikke

[Simen1]

Det fungerer i teorien sikkert greit for seterveier der hver eier vedlikeholder sin fysiske del av veien uten noe styre og for boligområder der hver eier har nokså lik eierandel. Helt til det oppstår en uenighet. Det kan være en med dårlig råd absolutt ikke prioritere vedlikehold av sin andel av setervegen eller at et demokratisk valgt styre har vidt ulike meninger om kostnad vs kvalitet og rett og slett ikke blir enige. Man kan jo ikke bare kaste ut/presse ut 49% av beboerne fordi man ikke blir enige om veistandard. Et tredje problem er at ulike mennesketyper har en tendens til å søke sammen. På sikt kan det utvikle seg til svært sprikende standard på veinettet. Jeg ser for meg at boligfelt med mange trygdede vil la veien forfalle mens flotte villastrøk vil tilpasse veien til sine senkede sportsbiler. Det betyr at sportsbilfolket bare kan glemme å kjøre inn til de mer shabby bydelene, mens det stort sett går i terrengbiler i de shabby bydelene.

 

Kort oppsummert er jeg glad for at SVV har nasjonale retningslinjer for standarden på offentlige veier, også i boligstrøk.

[jjkoggan]

Det fungerer i teorien sikkert greit for seterveier der hver eier vedlikeholder sin fysiske del av veien uten noe styre og for boligområder der hver eier har nokså lik eierandel. Helt til det oppstår en uenighet. Det kan være en med dårlig råd absolutt ikke prioritere vedlikehold av sin andel av setervegen eller at et demokratisk valgt styre har vidt ulike meninger om kostnad vs kvalitet og rett og slett ikke blir enige. Man kan jo ikke bare kaste ut/presse ut 49% av beboerne fordi man ikke blir enige om veistandard. Et tredje problem er at ulike mennesketyper har en tendens til å søke sammen. På sikt kan det utvikle seg til svært sprikende standard på veinettet. Jeg ser for meg at boligfelt med mange trygdede vil la veien forfalle mens flotte villastrøk vil tilpasse veien til sine senkede sportsbiler. Det betyr at sportsbilfolket bare kan glemme å kjøre inn til de mer shabby bydelene, mens det stort sett går i terrengbiler i de shabby bydelene.

 

Kort oppsummert er jeg glad for at SVV har nasjonale retningslinjer for standarden på offentlige veier, også i boligstrøk.

Et annet problem er at veien kan bli utrolig dyrt å bygge og vedlikeholde noe steder og billig andre steder. Jeg vet helt sikkert når jeg kjøre igjennom bade fattige og rike strøk I Cincinnati at veiene er gode og jeg trenger ikke å kjøre SUV hele tiden.

[1245112654122755325882462]

Klart definerte eiendomsrettigheter er en vis fordel ja. Så har organisering osv, mye å si. La oss nå si at et boligfelt eier en vei sammen, disse kan ha et eget styre, hvor de som bor i dette boligfeltet har innflytelse på. De kan demokratisk stemme på om de vil vedlikeholde veien eller ikke. Kjøper man et hus i et slikt boligfelt, så kan man få eierandel, på veien. Når folk ønsker å legge ny asfalt/vedlikeholde veien, så kan legge det frem for styret, og medlemmene kan stemme over det. Jeg tror at det vil fungere bra. Også bedre enn med offentlige veier. Det vil også spre demokratiet utover, altså en desentralisering av makten.

 

Til orientering er det slike systemer allerede. Utrolig nok krever fortsatt de fleste at det offentlige skal bygge og vedlikeholde vei for dem.

[FlyingPenguin]

Er vel private som bygger og vedlikeholder veier i Norge, men det offentlige som bestemmer noe som forklarer veistandarden rundt om.

[jjkoggan]

Er vel private som bygger og vedlikeholder veier i Norge, men det offentlige som bestemmer noe som forklarer veistandarden rundt om.

I Turbonellos drømme verden ville individene bestemme sine egne veistandarder ikke den big bad staten