Gå til innhold

Såpeboksen - Når du har noe du vil si


Anbefalte innlegg

Det er veldig hendig å legge skylden på det sittende bystyret når realiteten er at veinettet har vært nedprioritert gjennom utallige bystyrer, også blå sådanne. Og at man nå er i gang med en storoffensiv på veifronten regissert av det sittende bystyret. Nå er man i gang med å utvide E6 ved Tiller og ved Rotvoll til firefelters, samtidig som man bygger ny, firefelters innfartsvei østfra inn til byen. Og Byåsentunnelen, Brundaldsforbindelsen og firefelters E6 helt til Melhus er på trappene.

Hva med ringvei? Bygges det i kjent norsk idioti-stil opp til at alle må innom sentrum? Det er jo faktisk ingen av de støre byene som har en ringvei utenom byen og bytrafikken, så idt jeg har fått med meg.
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Hva med ringvei? Bygges det i kjent norsk idioti-stil opp til at alle må innom sentrum? Det er jo faktisk ingen av de støre byene som har en ringvei utenom byen og bytrafikken, så idt jeg har fått med meg.

Nå er Nordre Avlastningsveg ferdigbygd. Ny veiforbindelse fra Stavne til Sluppen er på trappene, når det er ferdig har Trondheim i praksis en ringvei bestående av Nordre Avlastningsveg og E6.

Lenke til kommentar

Det er veldig hendig å legge skylden på det sittende bystyret når realiteten er at veinettet har vært nedprioritert gjennom utallige bystyrer, også blå sådanne. Og at man nå er i gang med en storoffensiv på veifronten regissert av det sittende bystyret. Nå er man i gang med å utvide E6 ved Tiller og ved Rotvoll til firefelters, samtidig som man bygger ny, firefelters innfartsvei østfra inn til byen. Og Byåsentunnelen, Brundaldsforbindelsen og firefelters E6 helt til Melhus er på trappene.

E6 i nærheten av Rotvoll er da allerede firefelters, og Tiller holder ikke. Og de bygger tydligvis ikke for øyeblikket ifølge Trondheim kommune http://www.trondheim...kter?language=0

Jeg tviler egentlig på særlig mange prosjekter er på trappene. At de er planlagt betyr ikke at de bygges.

 

Problemet i Trondheim er at

1. Det finnes ingen rask vei igjennom sentrum, men for å komme deg opp til byåsen må du igjennom sentrum. Du burde lage en bro over elven.

2. Holternmansveien er ikke tofelters og det er ingen hovedkanal som går rundt sentrum

3. Nettverket er ikke sterkt nok. Det er medberegnet at befolkningen skal bli 200K i 2020. Det er ikke Trondheim klar for.

 

Faktumet er at befolkningen vokste ikke fort før 2000, så det er faktisk de rødgrønne sitt ansvar at veinettet ikke har blitt utviklet.

Endret av Camlon
Lenke til kommentar

E6 i nærheten av Rotvoll er da allerede firefelters, og Tiller holder ikke.

E6 forbi Rotvollkrysset er tofelters, men bygges ut til firefelters i skrivende stund. Tiller er første av tre byggetrinn mot Melhus. Jeg så med selvsyn at den var under bygging sist vinter, kan hende den er tatt i bruk nå.

 

Det finnes allerede en bro over Nidelven som heter Sluppen bru. Men den er underdimensjonert og skal erstattes med en firefelters bro i forbindelse med veiprosjektet Stavne-Sluppen (hvorav første trinn er under utbygging nå).

 

At ingenting har blitt gjort stemmer ikke, Nordre Avlastningsveg er planlagt, vedtatt, bygd og åpnet. Og flere andre, store veiprosjekter er under bygging nå. Tar litt tid å vedta og bygge ting vet du. ;)

Endret av A-Jay
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Jeg tviler egentlig på særlig mange prosjekter er på trappene. At de er planlagt betyr ikke at de bygges.

Man har fått på plass finansiering til følgende prosjekter:

E6 Tiller-Jaktøyen (dvs firefelters E6 mellom Melhus og Trondheim)

Stavne-Sluppen

Sluppen bru

Byåsentunnelen

Brundalsforbindelsen

+++ (flere mindre veiprosjekter)

 

Alt dette er vedtatt og fullfinansiert fra kommunen sin side. Det vil bli full byggeaktivitet i Trondheim fram til minst 2024.

 

Kilde: http://miljopakken.n...miljopakken-2-3

Endret av A-Jay
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Helt enig i at vi trenger bedre veier, men det er ikke realistisk å sammenligne oss med Tyskland.

 

Det var det ingen som gjorde. Om du ønsker kan du ta en like stor geografisk del fra Japan, Alpene eller lignende, og sammenligne med en like stor del fra Norge.

Det er ikke sammenlignbart, da disse små områdene tilhører hele land. Land som er mindre, mer tettbefolket og lettere å lage vei i.

 

Jeg er helt enig i at norsk veiestandard er tragisk, vi burde satse på et større motorveinett mellom de største byene. Oslo - Kristiansand - Stavanger f.eks er vel ikke et umulig strekk. Bergen er litt verre pga. fjellene, men det er vel mulig å koble til de også.

 

Er dog veldig sikker på at de som drømmer om norske veier med tysk kvalitet blir skuffet. Tyskland har et, i verdenssammenheng, unikt veisystem - med tusenvis av kilometer laget for fri fart.

 

Spesielt imponerende er hvordan de har greid å asfaltere hele Øst-Tyskland på 20 år. Kjørte Rostock - Praha med faren min for noen uker siden, og nærmest hele veien ned til Tsjekkia lå folk i over 200 km/t. Å kjøre på 6 (eller var det 8?) felts veien omringet av skyskrapere utenfor Frankfurt er også et spektakulært syn.

 

Grunnene til at Tyskland har klart å gjennomføre noe slikt, og at mange andre land har noe lignende, er mange.

 

1. De fleste av disse landene er som sagt tettbefolket, og har store områder med flatmark

2. De ligger midt på kontinentet, og fungerer som transittvei for turister og transport

3. De har en egen kultur for bilkjøring.

 

Norge henger dessverre ikke med på noen av disse punktene.

 

Dette med kultur for bilkjøring gjelder ofte land som produserer biler selv, og har en slags stolthet i det.

 

I Tyskland merker man med en gang at bil er noe man er opptatt av på en annen måte. Folk er ekstremt nøye på at bilene er rene og i god stand, konsentrasjonen når man kjører er en helt annen, og man har ikke trafikkmelding på radioen en gang i timen, men radiokanaler som spytter ut "Richtungsfahrbahn gesperrt, 1 km Stau, vorsichtig an das Stauende heranfahren brennendes Fahrzeug" og lignende døgnet rundt.

Endret av LucarioX
Lenke til kommentar

Det er ikke sammenlignbart, da disse små områdene tilhører hele land. Land som er mindre, mer tettbefolket og lettere å lage vei i.

 

Det er lov å sammenligne deler av landene med samme befolkningstetthet også. F.eks. Oslo og Zurich. Hvorfor er det lettere å lage vei i Zurich enn i Oslo?

 

Dette med kultur for bilkjøring gjelder ofte land som produserer biler selv, og har en slags stolthet i det.

Dette har med skatte og lønnsnivå å gjøre. Om det hadde lønt seg å lage biler i Norge så hadde vi hatt vre egne bilmerker her også.

Lenke til kommentar

Det er lov å sammenligne deler av landene med samme befolkningstetthet også. F.eks. Oslo og Zurich. Hvorfor er det lettere å lage vei i Zurich enn i Oslo?

Når Sveits er et mindre og lettere land å bygge vei i generelt, blir det også mere penger til overs for storbyene. Akkurat Oslo er vel ikke akkurat noen katastrofe heller, synes ulogisk skilting og trafikkaos er mer plagsomt her.

 

Så vidt jeg husker, mener du at veibygging er et privat anliggende? Tror ikke situasjonen hadde vært så mye bedre da, med tusenvis av betalingsstasjoner.

 

Dette har med skatte og lønnsnivå å gjøre. Om det hadde lønt seg å lage biler i Norge så hadde vi hatt vre egne bilmerker her også.

Hadde det vært så enkelt, kunne vi bare hatt fabrikkene i lavkostnadsland. Årsaken er nok heller at vi i gamle dager var ganske fattige, uten så mange dyktige ingeniører og fagfolk som skal til. Å etablere nye bilmerker i dag har vist seg å være vanskelig.
Lenke til kommentar

Når Sveits er et mindre og lettere land å bygge vei i generelt, blir det også mere penger til overs for storbyene. Akkurat Oslo er vel ikke akkurat noen katastrofe heller, synes ulogisk skilting og trafikkaos er mer plagsomt her.

 

Lettere å bygge i Sveits?

 

Så vidt jeg husker, mener du at veibygging er et privat anliggende? Tror ikke situasjonen hadde vært så mye bedre da, med tusenvis av betalingsstasjoner.

 

Kan du se inn i fremtiden? Siden du vet at det blir tusenvis av betalingsstasjoner(som det allerede er) i et fremtidig fritt marked?

 

Hadde det vært så enkelt, kunne vi bare hatt fabrikkene i lavkostnadsland. Årsaken er nok heller at vi i gamle dager var ganske fattige, uten så mange dyktige ingeniører og fagfolk som skal til. Å etablere nye bilmerker i dag har vist seg å være vanskelig.

 

Norge var ikke et fattig land i den tidsepoken jeg regner med at du sikter til. Hvorfor klarte svenskene å lage biler men ikke vi?

Lenke til kommentar

Norge klarte jo å lage en bil, nemlig Troll på slutten av 50-tallet. (Om enn basert på utenlanske komponenter.) Grunnen til at det ikke gikk var spesiell: Fabrikken fikk ikke lov av norske myndigheter til å lage mer enn 15 biler for salg innenlands. Dette fordi staten hadde gjort en handelsavtale med Sovjet om å bytte norsk fisk mot østeuropeiske biler og var redd for konkurransen fra Troll.

 

Geir :)

  • Liker 4
Lenke til kommentar

Lettere å bygge i Sveits?

Sannsynligvis billigere ihvertfall, med tanke på at landet er mindre og tett befolket. Igjen betyr det altså mere penger til overs for storbyene.

 

Kan du se inn i fremtiden? Siden du vet at det blir tusenvis av betalingsstasjoner(som det allerede er) i et fremtidig fritt marked?

Nei, hvem kan vel det? Vi må kunne diskutere politikk selv om ingenting er gitt.

 

Rimelig å anta at det blir betydelig flere bomstasjoner om veiene er fordelt på flere hundre ulike eiere.

 

Norge var ikke et fattig land i den tidsepoken jeg regner med at du sikter til. Hvorfor klarte svenskene å lage biler men ikke vi?

Sverige var rikere, og flink på industri. De utdannet mange ingeniører. Norge var relativt fattig i europeisk sammenheng på starten av nittenhundretallet jo.
Lenke til kommentar

En anekdote som kan tas til inntekt for det ene eller andre synet som man vil: For 10-15 år siden var vi på ferie i Italia. Vi kjørte buss på sightseeing langs en landevei da vi så en svær motorvei som gikk ved siden av. Jeg spurte hvorfor bussen ikke kjørte der istedet, da kunne vi kommet fortere til stedet vi skulle til.

 

Nei, kunne guiden fortelle: Problemet var at når veien skulle lages ble den satt ut på anbud, i biter på en kilometer. (Eller kanskje det var noen.) Resultatet var at deler av veien var ferdig. Mens entreprenøren som skulle bygge andre deler hadde gått konkurs, eller gjort for dårlig arbeid. Så dermed kunne det være noen kilometer med førsteklasses superstrada, og så plutselig en kilometer hvor veien ikke var laget. Da måtte man først få en dom på at den opprinnelige entreprenøren hadde misligholdt kontrakten, og så måtte det stykket ut på ny anbudsrunde...

 

Geir :)

  • Liker 4
Lenke til kommentar

Sverige var rikere, og flink på industri. De utdannet mange ingeniører. Norge var relativt fattig i europeisk sammenheng på starten av nittenhundretallet jo.

 

Starten av 1900-tallet er ikke relevant. Jeg tenker på etter(andre)krigstiden.

 

http://www.dinepenger.no/bruke/hverken-gerhardsen-eller-oljen-gjorde-norge-rikt/10085819

 

Spørsmålet her er hvorfor svenskene hadde Volvo og Saab og ikke vi.

Lenke til kommentar

En anekdote som kan tas til inntekt for det ene eller andre synet som man vil: For 10-15 år siden var vi på ferie i Italia. Vi kjørte buss på sightseeing langs en landevei da vi så en svær motorvei som gikk ved siden av. Jeg spurte hvorfor bussen ikke kjørte der istedet, da kunne vi kommet fortere til stedet vi skulle til.

 

Nei, kunne guiden fortelle: Problemet var at når veien skulle lages ble den satt ut på anbud, i biter på en kilometer. (Eller kanskje det var noen.) Resultatet var at deler av veien var ferdig. Mens entreprenøren som skulle bygge andre deler hadde gått konkurs, eller gjort for dårlig arbeid. Så dermed kunne det være noen kilometer med førsteklasses superstrada, og så plutselig en kilometer hvor veien ikke var laget. Da måtte man først få en dom på at den opprinnelige entreprenøren hadde misligholdt kontrakten, og så måtte det stykket ut på ny anbudsrunde...

 

Geir :)

 

Om staten bygger selv eller legger ut anbud til private aktører er egentlig ikke så forskjellig. Man får inn en større bit med konkurranse, men denne konkurransen er bare relevant om staten som kunde gjør de riktige kravene til selger. Og det er det ikke så selvsagt at den gjør, og ofte ender prisen som høyere en den hadde trengt å være, og kvaliteten skranter. Om staten derimot hadde om ikke fullstendig privatisert, så kunne den solgt ut rettigheter til å bygge og drifte vei på privat eiendom, og da også legge til rette for oppkjøp av offentlig eiendom å bygge vei på.

Lenke til kommentar

Sverige var rikere, og flink på industri. De utdannet mange ingeniører. Norge var relativt fattig i europeisk sammenheng på starten av nittenhundretallet jo.

 

Starten av 1900-tallet er ikke relevant. Jeg tenker på etter(andre)krigstiden.

 

http://www.dinepenge...e-rikt/10085819

 

Spørsmålet her er hvorfor svenskene hadde Volvo og Saab og ikke vi.

 

Kanskje fordi vi trengte de folkene vi hadde til oljeeventyret? Er jo ikke akkurat så mye igjen av Volvo og Saab på svenske hender uansett, så de får ikke mye glede av dem lenger.

Lenke til kommentar

Norge klarte jo å lage en bil, nemlig Troll på slutten av 50-tallet. (Om enn basert på utenlanske komponenter.) Grunnen til at det ikke gikk var spesiell: Fabrikken fikk ikke lov av norske myndigheter til å lage mer enn 15 biler for salg innenlands. Dette fordi staten hadde gjort en handelsavtale med Sovjet om å bytte norsk fisk mot østeuropeiske biler og var redd for konkurransen fra Troll.

 

Geir :)

 

Dette er fantastisk, og sammenfatter elegant alle instinktene til det korporativ-sosialistiske Norge.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...