Såpeboksen - Når du har noe du vil si

[cFc]

Om tariff kan kalles skatt og ikke avgift, så vil jeg påstå at en flat tariff er den beste skatt for en økonomi, da den tillater totalt fri ressursallokering i innland uten å ha noen effekt på forbruk eller investeringer (bortsett fra at man vil foretrekke innenlands leverandører ovenfor utenlanske. Import vil et lite land alltid ha, så inntektene vil komme.

 

Arveavgift er særdeles usosialt, at de som ikke er rike skal bli nødt til å selge eiendomer som tilhører familien fordi at myndighetene plutselig har krav på noe ved dødsfall er absurd.

[NgZ]

Så du har ingenting imot dobbel beskatning? Du bare liker ikke "uryddig" beskatning? Arveavgift er på prinsipielt grunnlag den beste skatten. Den har ingen negativ innvirkning på folks handlingsmønstre, men feks inntektsskatt "straffer" arbeid.

 

AtW

Ideelt satt hadde vi klart oss uten - men allerede da merverdiavgiften ble innført som en midlertidig kriseløsning, tror jeg alt håp for å få DEN fjernet var ute.

 

Lurer veldig på hvor du har det fra at arveavgif ikke påvirker handlingsmønstre, det er den desidert merkeligste påstanden jeg har hørt på lenge. Det er ganske mye planlegging og eierskapskonstruksjoner ute og går for å unngå det. prinsipielt er det også den desidert mest forkastelige avgiften. I de tilfellene den drar inn noe særlig penger, er det som regel noen som mister barndomshjemmet sitt fordi staten synes gravrøveri er en hyggelig fritidssyssel.

[ATWindsor]

Det er lite man kan gjøre for å få mere arv, og det man kan gjøre er ikke spesielt fordelaktig for samfunnet. Det er mer eller mindre kun tilfeldigheter som avgjør hvor mye arv man får, mye bedre å skatte tilfeldig flaks enn hardt arbeid. Å miste barndomshjem pga arveavgift er ekstremt uvanlig og kun noe som skjer i ekstremtilfeller. Det som gjør at folk mister barndomshjem er stort sett søsken. Ideelt sett burde det vært 100% arveavgift, men det er ikke mulig i praksis.

 

Arveavgift er forøvrig svært sosialt, ingenting propagerer samfunnsforskjeller mer enn arv.

 

AtW

[NgZ]

"Det er lite man kan gjøre for å få mer arv" - er du i bakvendtland i dag?

 

Det er veldig mye man kan gjøre for å få gitt arvingene en større andel av pengene uten at staten stjeler dem fra ditt kalde, døde lik. Det er jo tross alt avdøde som i realiteten robbes, ikke arvingene. Det er avdøde som kan velge hvordan han skal disponere egne penger - og han burde kunne gjøre det like fritt som alle andre kan disponere over midlene sine.

 

Jeg tror forøvrig du har blandet sammen begrepene sosialt og sosialistisk.

[Heilage]

ATW hater arv, har forsøkt å diskutere det med ham før.

[cFc]

Det er lite man kan gjøre for å få mere arv, og det man kan gjøre er ikke spesielt fordelaktig for samfunnet. Det er mer eller mindre kun tilfeldigheter som avgjør hvor mye arv man får, mye bedre å skatte tilfeldig flaks enn hardt arbeid. Å miste barndomshjem pga arveavgift er ekstremt uvanlig og kun noe som skjer i ekstremtilfeller. Det som gjør at folk mister barndomshjem er stort sett søsken. Ideelt sett burde det vært 100% arveavgift, men det er ikke mulig i praksis.

 

Arveavgift er forøvrig svært sosialt, ingenting propagerer samfunnsforskjeller mer enn arv.

 

AtW

 

Det er så mange argumenter i mot ditt argument at dette blir nesten tåpelig, på linje med Rødt og kommunisme.

 

Å forstå hvilke insentiver en gitt politikk gir er nøkkelen til effektiv økonomistyring.Jeg tror du forstår at å ha en 100 % arveavgift ville gitt ekstreme tilstander.

 

- Å kunne gi noe videre til familien sin er noen av de viktigste prioriteringene eldre mennesker har, du har virkelig lyst til å ødelegge totalt for deres rett til dette?

- Respekt for eiendomsretten har tradisjonelt sett vært ekstremt sterk i skandinavia, og en særdeles viktig egenskap i den kapitalismen som gjorde oss så rike fram til 1970-årene.

- Det vil øke kriminalitet og det sorte markedet. Når personer er på vei til å dø, så blir det viktig for dem å få solgt alle eiendommene, og ressursene sine som aksjer og eiendeler, få dette omgjort til cash, for å så gi dette sort over til de yngre. Dette vil være umulig å forhindre om man ikke gjør det ulovlig å ta ut store beløp i cash.

- Det vil drepe mye insentiver til å bygge opp noe stort seint i karrieren, mange eldre mennesker tar godt vare på formuen sin i henhold om at den skal kunne gis vekk. Dette fører til at disse ressursene blir godt investert i selskaper med gode vekstpotensialer og dette gir nye arbeidsplasser. Om eldre skal gi blanke faen, da de vil tape alt uansett, vil dette føre til mindre investeringer, mindre privat vekst, mindre arbeidsplasser, mindre skatteinntekter og dårligere forhold for en sunn økonomi. Norge vil bli fattigere

- Regjeringen er IKKE like effektiv i allokasjon av ressurser som investorer, investorer har bedre forståelse av hva som er lønnsomt og bærekraftig. Private investerer i hva som er reellt og realistisk verdifullt, mens det offentlige ofte investerer i hva som er politisk korrekt og "in" på den tiden, som f.eks vindkraft eller lignende, selv om dette ikke er det optimale for samfunnet.

- Frarøver all insentiv til å betale ned huslån, dette fører til at banker ikke lenger kan regne med å få tilbakebetalt huslån, ikke bærekraftig.

 

Moralsk galt, økonomisk galt.

[ATWindsor]

"Det er lite man kan gjøre for å få mer arv" - er du i bakvendtland i dag?

 

Det er veldig mye man kan gjøre for å få gitt arvingene en større andel av pengene uten at staten stjeler dem fra ditt kalde, døde lik. Det er jo tross alt avdøde som i realiteten robbes, ikke arvingene. Det er avdøde som kan velge hvordan han skal disponere egne penger - og han burde kunne gjøre det like fritt som alle andre kan disponere over midlene sine.

 

Jeg tror forøvrig du har blandet sammen begrepene sosialt og sosialistisk.

 

Det gir ingen mening å kalle det "robbing" av avdøde, de eksisterer ikke lengre. De som affiseres i praksis er andre som kan ha rett på ressursene, for den avdøde har det ingen relevans. Ingen kan disponere pengene sin fritt i den forstand at de slipper skatter eller avgifter.

 

Poenget er at hva du får i arv, som arving, er nesten i sin helhet bestemt av tilfeldigheter, og det lille man kan gjøre er ikke spesielt hensiktsmessig for samfunnet. La meg spørre deg, hvorfor er det bedre å skatte arbeid enn arv?

 

AtW

[Notelitten]

Fordi arv allerede er beskattet i form av avdødes inntektsskatt.

[ATWindsor]

Det er lite man kan gjøre for å få mere arv, og det man kan gjøre er ikke spesielt fordelaktig for samfunnet. Det er mer eller mindre kun tilfeldigheter som avgjør hvor mye arv man får, mye bedre å skatte tilfeldig flaks enn hardt arbeid. Å miste barndomshjem pga arveavgift er ekstremt uvanlig og kun noe som skjer i ekstremtilfeller. Det som gjør at folk mister barndomshjem er stort sett søsken. Ideelt sett burde det vært 100% arveavgift, men det er ikke mulig i praksis.

 

Arveavgift er forøvrig svært sosialt, ingenting propagerer samfunnsforskjeller mer enn arv.

 

AtW

 

Det er så mange argumenter i mot ditt argument at dette blir nesten tåpelig, på linje med Rødt og kommunisme.

 

Å forstå hvilke insentiver en gitt politikk gir er nøkkelen til effektiv økonomistyring.Jeg tror du forstår at å ha en 100 % arveavgift ville gitt ekstreme tilstander.

 

- Å kunne gi noe videre til familien sin er noen av de viktigste prioriteringene eldre mennesker har, du har virkelig lyst til å ødelegge totalt for deres rett til dette?

- Respekt for eiendomsretten har tradisjonelt sett vært ekstremt sterk i skandinavia, og en særdeles viktig egenskap i den kapitalismen som gjorde oss så rike fram til 1970-årene.

- Det vil øke kriminalitet og det sorte markedet. Når personer er på vei til å dø, så blir det viktig for dem å få solgt alle eiendommene, og ressursene sine som aksjer og eiendeler, få dette omgjort til cash, for å så gi dette sort over til de yngre. Dette vil være umulig å forhindre om man ikke gjør det ulovlig å ta ut store beløp i cash.

- Det vil drepe mye insentiver til å bygge opp noe stort seint i karrieren, mange eldre mennesker tar godt vare på formuen sin i henhold om at den skal kunne gis vekk. Dette fører til at disse ressursene blir godt investert i selskaper med gode vekstpotensialer og dette gir nye arbeidsplasser. Om eldre skal gi blanke faen, da de vil tape alt uansett, vil dette føre til mindre investeringer, mindre privat vekst, mindre arbeidsplasser, mindre skatteinntekter og dårligere forhold for en sunn økonomi. Norge vil bli fattigere

- Regjeringen er IKKE like effektiv i allokasjon av ressurser som investorer, investorer har bedre forståelse av hva som er lønnsomt og bærekraftig. Private investerer i hva som er reellt og realistisk verdifullt, mens det offentlige ofte investerer i hva som er politisk korrekt og "in" på den tiden, som f.eks vindkraft eller lignende, selv om dette ikke er det optimale for samfunnet.

- Frarøver all insentiv til å betale ned huslån, dette fører til at banker ikke lenger kan regne med å få tilbakebetalt huslån, ikke bærekraftig.

 

Moralsk galt, økonomisk galt.

 

Jeg har nevnt at det ikke lar seg gjennomføre i praksis, så de praktiske innvendingene dine hopper jeg glatt over. Å klage over regjeringens investeringer er irrelevant i denne sammenhengen, det er en fristilt problemstilling. Spørsmålet om ett gitt skattetrykk har bedre av å tas inn med feks mere arveskatt og mindre inntektsskatt, eller mere inntektskatt og mindre arveskatt. Ønsker du å ødelegge folks glede over arbeid og bidrag til samfunnet gjennom arbeid med inntektsskatt?

 

AtW

 

Fordi arv allerede er beskattet i form av avdødes inntektsskatt.

 

Moms er også dobbel beskatning, vil du fjerne moms?

 

AtW

[Notelitten]

 

Moms er også dobbel beskatning, vil du fjerne moms?

AtW

Dette er ikke det samme som moms, dette vil være som å kreve skatt for at man skal flytte penger fra en konto til en annen.

[ATWindsor]

Moms er også dobbel beskatning, vil du fjerne moms?

AtW

Dette er ikke det samme som moms, dette vil være som å kreve skatt for at man skal flytte penger fra en konto til en annen.

Det er ikke det samme som moms, mens moms er også dobbel beskatning, så det er tydeligvis ikke dobbel beskatning i seg selv som er problemet ditt. Noe det sjeldent ser ut til å være, dobbel beskatning er bare ett drøvtygd argument folk ser ut til å slenge ut om arveskatt, uten å ha tenkt særlig over det.

 

AtW

[Notelitten]

I dette tilfellet blir moms trippelbeskatning igjen.

[cFc]

 

Jeg har nevnt at det ikke lar seg gjennomføre i praksis, så de praktiske innvendingene dine hopper jeg glatt over. Å klage over regjeringens investeringer er irrelevant i denne sammenhengen, det er en fristilt problemstilling. Spørsmålet om ett gitt skattetrykk har bedre av å tas inn med feks mere arveskatt og mindre inntektsskatt, eller mere inntektskatt og mindre arveskatt. Ønsker du å ødelegge folks glede over arbeid og bidrag til samfunnet gjennom arbeid med inntektsskatt?

 

AtW

 

 

Som jeg sa, om man kan beholde kun en skatt/avgift, så ville jeg valgt tariff. Det er den som rammer landet og innbyggerne minst, og ødelegger minst for fri allokasjon av ressurser.

[NgZ]

Det gir ingen mening å kalle det "robbing" av avdøde, de eksisterer ikke lengre. De som affiseres i praksis er andre som kan ha rett på ressursene, for den avdøde har det ingen relevans. Ingen kan disponere pengene sin fritt i den forstand at de slipper skatter eller avgifter.

 

Poenget er at hva du får i arv, som arving, er nesten i sin helhet bestemt av tilfeldigheter, og det lille man kan gjøre er ikke spesielt hensiktsmessig for samfunnet. La meg spørre deg, hvorfor er det bedre å skatte arbeid enn arv?

Ettersom du mener det ikke er mulig å innføre fullt tyveri av eiendeler i virkeligeten, innser du jo også hvorfor det er en god idé å heller ilegge skatt på andre ting.

 

MINE eiendeler er MINE eiendelere - og JEG skal bestemme over dem - ellers har man faktisk ingen eiendomsrett. Hele tiden foretar vi transaksjoner og avtaler som for følger langt inn i fremtiden. Hvorfor skal jeg ikke få lov til å gjøre hva jeg vil med pengene mine bare fordi jeg snart skal dø, eller få lov til å bestemme hva som skal skje med dem i fremtiden etter at jeg er død? Hvorfor skal jeg ikke få ta disse i avgjørelsene I DAG på et tidspunkt der pengene ubestridelig er MINE? Om jeg dør eller ikke i mllomtiden er alle (staten inkludert) fullstendig uvekommende.

 

Vi har et støtte- og utdanningssystem i dag som sikrer alle (så nært som mulig) har mulighet til å skaåe seg sin egen rikdom, om de har flaks, hjerne og pågangsmot. Det er selvfølgelig surt (om man er av den misunnelige typen) at andre har fordeler en selv ikke har.

 

Ettersom du stadig drar inn moms og blander dette inn i en diskusjon om dobbeltbeskatning, må jeg si det er veldig rart at du ikke ser den store forskjellen på en flatt skatt på salg av de varene og tjenestene man selv velger å kjøpe/tar seg råd til å kjøpe, og en skatt som fullstendig uvilkårlig snapper penger ut av hendene på mennesker som allerede har tjent og skattet av pengene.

 

Når jeg har tjent pengene og alleree har skattet av dem, vil jeg selv bestemme hva de skal gå til. En pengebinge, forbruk (inkludert moms), etterkommere, famile, investeringer, hva nå enn jeg vil.

[ATWindsor]

Det gir ingen mening å kalle det "robbing" av avdøde, de eksisterer ikke lengre. De som affiseres i praksis er andre som kan ha rett på ressursene, for den avdøde har det ingen relevans. Ingen kan disponere pengene sin fritt i den forstand at de slipper skatter eller avgifter.

 

Poenget er at hva du får i arv, som arving, er nesten i sin helhet bestemt av tilfeldigheter, og det lille man kan gjøre er ikke spesielt hensiktsmessig for samfunnet. La meg spørre deg, hvorfor er det bedre å skatte arbeid enn arv?

Ettersom du mener det ikke er mulig å innføre fullt tyveri av eiendeler i virkeligeten, innser du jo også hvorfor det er en god idé å heller ilegge skatt på andre ting.

 

MINE eiendeler er MINE eiendelere - og JEG skal bestemme over dem - ellers har man faktisk ingen eiendomsrett. Hele tiden foretar vi transaksjoner og avtaler som for følger langt inn i fremtiden. Hvorfor skal jeg ikke få lov til å gjøre hva jeg vil med pengene mine bare fordi jeg snart skal dø, eller få lov til å bestemme hva som skal skje med dem i fremtiden etter at jeg er død? Hvorfor skal jeg ikke få ta disse i avgjørelsene I DAG på et tidspunkt der pengene ubestridelig er MINE? Om jeg dør eller ikke i mllomtiden er alle (staten inkludert) fullstendig uvekommende.

 

Vi har et støtte- og utdanningssystem i dag som sikrer alle (så nært som mulig) har mulighet til å skaåe seg sin egen rikdom, om de har flaks, hjerne og pågangsmot. Det er selvfølgelig surt (om man er av den misunnelige typen) at andre har fordeler en selv ikke har.

 

Ettersom du stadig drar inn moms og blander dette inn i en diskusjon om dobbeltbeskatning, må jeg si det er veldig rart at du ikke ser den store forskjellen på en flatt skatt på salg av de varene og tjenestene man selv velger å kjøpe/tar seg råd til å kjøpe, og en skatt som fullstendig uvilkårlig snapper penger ut av hendene på mennesker som allerede har tjent og skattet av pengene.

 

Når jeg har tjent pengene og alleree har skattet av dem, vil jeg selv bestemme hva de skal gå til. En pengebinge, forbruk (inkludert moms), etterkommere, famile, investeringer, hva nå enn jeg vil.

Man kan fint bestemme hva pengene skal gå til med arveavgift også, like mye som man bestemmer hva pengene går til med moms. Og spar meg for minnsunnelsesargumentet. Det er ett elendig argument. Argumentet om hva slags muligheter man har er også lite relevant, hvorfor kan man fint komme seg fram i norge når man starter med "ingenting", jo fordi staten tar inn skatter og avgifter. Og av disse har arveavgiften små ulemper, kontra feks inntektsskatt. Hvorfor er det bedre å skatte inntekt, kontra å skatte folk som får penger?

 

AtW

[NgZ]

Man skatter ikke de som FÅR pengene, Alastor! Pengene som trekkes inn gjennom arveskatten er en skatt på avdødes midler - som han allerede har skattet av.

 

At dette rent skatteteknisk løses ved at mottakeren rent fysisk betaler inn pengene til staten er uinteressant. Mine penger er mine penger, og jeg skal kunne gi dem til hvem som helst uten at det skal skattes ENDA mer av dem - selv om jeg er i familie med dem.

 

Det er helt greit å ta inn all skatt gjennom arveskatten dersom man ikke skatter av inntekten i det hele tatt (det inkluderer selvfølgelig arbeidsgiver"avgift"). Men når jeg har skattet av pengene mine, vil jeg ha dem i fred.

 

Fordelen med inntektsskatt er at det er det letteste stedet å dra inn nok penger, med en mulighet til å forskjellsbehandle basert på hva man har å rutte med. Å ta inn alle (eller noe særlig mer) penger gjennom arveskatt er som du selv sier fullstendig urealistisk. Momsen gjør noe av det samme - den som ikke har mye, kjøper heller ikke mye. I tillegg er begge relativt kostnadseffektive for staten, så vidt jeg vet - det er så altomfattende innkrevingsformer med så god mulighet for kontroll, at kostnadene ved innkreving ikke er urimelige i forhold til inntjen ing. Det samme kan ikke sies for hverken formueskatt eller arveskatt, som det er lett å snike seg unna, og dyrt å kontrollere at blir fulgt.

 

Når det er sagt, er moms egentlig ikke noe ideelt skattegrunnlag på mange varegrupper, fordi det rammer kvalitetsprodukter i større grad enn billigprodukter, noe som er uheldig både i et handelsbalanseperspektiv (Norge lager få billigvarer utover mat) og et miljøperspektiv. (billige sko varer en sommer, dyre sko varer livet ut.)

[ATWindsor]

For alle praktiske formål er det arvingene som skattes. Man kan jo kalle det det man vil, men for avdøde er konsekvensen null, det er arvingene som får konsekvensene.

 

At det er lettest å ta inn penger på inntekt er så sin sak, jeg ser allikevel ikke på det som mer rettferdig enn arveskatt (som ikke er spesielt lett å snike seg unna). I tillegg er den sosialt utjevnene.

 

AtW

[Notelitten]

For alle praktiske formål er det arvingene som skattes. Man kan jo kalle det det man vil, men for avdøde er konsekvensen null, det er arvingene som får konsekvensene.

 

Og hvordan er det forsvarlig å gni dødsfallet inn mer enn nødvendig?

[NgZ]

For alle praktiske formål er det arvingene som skattes. Man kan jo kalle det det man vil, men for avdøde er konsekvensen null, det er arvingene som får konsekvensene.

Nei, det er det ikke. Det er arvelaters penger som disponeres, og for alt du vet er han i live på overføringstidspunktet. Hvis man velger å bruke penger på egne barn, kommer staten og tar dem. Staten tar arvelaters penger. Enklere (eller annerledes) blir det ikke, hverken praktisk eller prinsipielt.

[ATWindsor]

For alle praktiske formål er det arvingene som skattes. Man kan jo kalle det det man vil, men for avdøde er konsekvensen null, det er arvingene som får konsekvensene.

Nei, det er det ikke. Det er arvelaters penger som disponeres, og for alt du vet er han i live på overføringstidspunktet. Hvis man velger å bruke penger på egne barn, kommer staten og tar dem. Staten tar arvelaters penger. Enklere (eller annerledes) blir det ikke, hverken praktisk eller prinsipielt.

Er du død, så har det ingen effekt på deg, og all effekt på arvingene, enklere blir det ikke.

 

AtW

 

For alle praktiske formål er det arvingene som skattes. Man kan jo kalle det det man vil, men for avdøde er konsekvensen null, det er arvingene som får konsekvensene.

 

Og hvordan er det forsvarlig å gni dødsfallet inn mer enn nødvendig?

Gnis dødsfallet inn av arveavgift?

 

AtW