Gå til innhold

Såpeboksen - Når du har noe du vil si


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Han kaller ham indirekte for rasist, jo. At du ikke evner å se dette er ikke min feil. Logikk har aldri vært din sterke side, ser det ut som.

 

Ser ikke helt logikken i at man nødvendigvis er en rasist hvis man sier noe rasistisk. Det ville være mere logisk å dømme etter hva som er hensikten med uttalelsen. Ref. trolling.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Du mener med andre ord at vi bare skal finne oss i en hver pris? En vare er ikke for dyr så lenge den selges kan man si. Har man råd så kjøper man, har man ikke råd kjøper man ikke. Når det gjelder strøm så er de fleste nødt til å kjøpe. Da er det myndighetenes oppgave å legge til rette for at dette er mulig for folk. Ingen er villige til å kutte ned sin egen velstand pga. myndighetenes feilslåtte kraft- og miljøpolitikk.

Gitt dagens tilgang på vannkraft så må vi finne oss i enhver pris. Lekmanstanken om å på sett og vis subsidiere alle eller grupper av konsumentene fungerer heller ikke.

Og løsningen på elprisene ligger ikke i prisene per se, men tilgang til strøm. Og for det er det mange her inne som kan skissere løsninger bedre enn meg.

Ja, det er vanskelig å subsidiere konsumentene. Men jeg reagerer på ansvarsløsheten som utøves når det bare blir oppfordret om å bruke mindre strøm. Dette er jo ikke reelt. Folk kommer jo til å bruke mer strøm framover, uavhengig av temperatur og pris. Og når det er et faktum så må det legges til rette for dette. Ja, det er for lite tilgang på strøm, men dette beviser jo igjen hvor uprofesjonelle de ansvarlige har vært med å forespeile forbruk, behov og kapasitet. Nå skulle det ikke være noen tvil om at vi trenger større strømkapasitet og da må vi skaffe oss dette. Her på berget har vi enorme muligheter til fornybar energi med vann-, vind- og atomkraft som riktig nok ligger langt fram i tid og ikke minst er omstridt. Uavhengig av hvor man stiller seg i klimasaken er vi best tjent med fornybar energi.

 

Det er jo også mistenkelig hvordan norske vannkraftverk drives. På sommeren når forbuket er lavt selges mye strøm til utlandet. Da er magasinene fulle som følge av snøsmelting og regnvann. I løpet av sommeren tappes de ned (det kan man bare observere hvis man er ute på tur på sommeren) til utlandet. Når senhøsten kommer er det lav fyllingsgrad i magasinene, kaldt og tørt. Det ligger is som et lokk over i tillegg. Da er det "plutselig" så lav fyllingsprosent at vi må importere dyr, miljøfientlig, strøm fra utlandet. Klart de drives på denne måten for profitt, men det er våre egne, fattige, nordmenn som får svi for det.

Lenke til kommentar
Han kaller ham indirekte for rasist, jo. At du ikke evner å se dette er ikke min feil. Logikk har aldri vært din sterke side, ser det ut som.
Hehehe! Fantastisk!

 

Vi får jo gjøre det enkelt og spørre Simen1 da!

 

Simen1: Mener du Kaarerekanraadi er en rasist?

Jeg ser ingen hensikt med å begynne å karakterisere folk. Jeg vil derimot at Kåre skal slutte å komme med de kvalmende utsagnene med rasistiske undertoner stadig vekk.

  • Liker 3
Lenke til kommentar

Har fått tak i noen av dataene for PISA 2009 (ikke vanskelig, de var i NY times), og selv om jeg ikke kan verifesere alle dataene når de kommer ut om en halvtime, så ser jeg noen ting.

 

Norge gjør det bedre enn før og gjør det middels. Vi gjør forsatt ikke det bedre enn 2000, men bedre enn 2003 og 2006. Men tror ikke vi bør feire for tidlig, siden man skal helst sammenligne resultatene med sist gang de hadde lesing på agendaen, og det var 2000. Og Norge gjør det forsatt middelmådig. Samtidig mens noen andre europeriske land gjør det dårligere som Sverige, England, Frankrike og Finland. Finland er ikke nummer 1 lenger, men de gjør det forsatt bra. Shanghai er klar nummer 1 (representerer Kina og er en by med 20 millioner mennesker) og kommer som nummer 1 på alle indeksene. Dereter kommer Singapore, Finland, Korea og Hong Kong.

 

Legger også merke til at ikke alle asiatiske land gjør det så bra. Tipper at arbeidsmoralen faller i flere av landene. F.eks. Macau og Taiwan gjør det ikke særlig godt. Taiwan overasket meg, trodde de var flinkere i Taiwan.

 

Her er tallene

 

07education_graph-popup.jpg

 

Edit: Ser allerede at Kristin Halvorsen allerede jubler og sier at nå er er alt på rett vei. Typisk henne, hvis det går dårlig så sier hun at undersøkelsen har ingen verdi. Hvis Norge gjør det bedre enn forrige gang (ikke bra, men bedre) så bruker hun undersøkelsen til å skryte av norsk skole. Det er en dame som ikke ønsker debatt om det norske skolesystemet.

Endret av Camlon
Lenke til kommentar
Du mener med andre ord at vi bare skal finne oss i en hver pris? En vare er ikke for dyr så lenge den selges kan man si. Har man råd så kjøper man, har man ikke råd kjøper man ikke. Når det gjelder strøm så er de fleste nødt til å kjøpe. Da er det myndighetenes oppgave å legge til rette for at dette er mulig for folk. Ingen er villige til å kutte ned sin egen velstand pga. myndighetenes feilslåtte kraft- og miljøpolitikk.

Nei, folk MÅ ikke kjøpe strøm i de mengder de gjør i dag. Det er enkelt å redusere sitt strømforbruk på en rekke måter. Noen tiltak virker kjapt, andre tar tid.

 

Myndighetene har lagt det til rette for at folk skal kunne kjøpe strøm og ha en stabil leveranse. Men de kunne selvsagt lagt ennå bedre til rette med f.eks å være kjappere med å bygge gode linjer til Trøndelag, subsidiere enøk-tiltak som luft/luft varmepumper, isolasjon osv.

 

De aller fleste er villige til å kutte ned på sin velstand for å betale for strøm. Betaler man høyere strømregninger så har man selvsagt mindre igjen til andre velstandsgoder som julegaver og ting man kjøper til seg selv. Problemet er at folk ikke gidder å redusere strømforbruket. Det er nettopp det som gjør at prisene skyter i været. Jeg tror til og med at mange ikke skjønner sammenhengen mellom enøk-tiltak i hjemmet og strømregningen. Fordummingen har gått for langt.

 

Politikken er ikke feilslått, men den kunne som sagt vært ennå bedre. Pluss at litt mer aktiv voksenopplæring til folk flest i fagene enøk og personlig økonomi kunne hjulpet en god del.

 

Gitt dagens tilgang på vannkraft så må vi finne oss i enhver pris. Lekmanstanken om å på sett og vis subsidiere alle eller grupper av konsumentene fungerer heller ikke.Og løsningen på elprisene ligger ikke i prisene per se, men tilgang til strøm. Og for det er det mange her inne som kan skissere løsninger bedre enn meg.
Ja, det er vanskelig å subsidiere konsumentene. Men jeg reagerer på ansvarsløsheten som utøves når det bare blir oppfordret om å bruke mindre strøm. Dette er jo ikke reelt.

Jo, det er reelt og folk som normalt ikke tenker over strømforbruket sitt får nå en gylden dytt i baken til å gjøre nettopp det. Da tenker jeg både på kortsiktige tiltak som å bruke tøfler, trekke for gardinene, fyre med ved, lukke dører til rom man bruker lite/ingenting og skru av varmen i de rommene, dusje kortere, og på langsiktige tiltak som diverse byggningsmessige forbedringer det neste året: kjøp av varmepumpe, skifte gamle vinduer, etterisolere loft og vegger etc. I tillegg kan det jo være lurt å revurdere sine politiske holdninger til f.eks flere kraftlinjer, bygging av gasskraftverk uten rensing, vindmøller, minivannkraftverk osv. (Folk er dessverre ofte politisk i mot alt som heter energi fordi de tenker på "miljøet" uten å tenke over konsekvensene det får for folk.)

 

Folk kommer jo til å bruke mer strøm framover, uavhengig av temperatur og pris.

Alternativet er ikke å bruke mindre strøm enn man ville på en normal vinterdag med -2°C. Alternativet er selvsagt å bruke mindre strøm enn man ville dersom man gir blaffen i enøktiltak. Altså har 24°C i hele huset, fyrt med panelovner, la vinduer stå på gløtt for å lufte soverommet og der man tørker klær, dusje 20 minutter hver dag osv.

 

Og når det er et faktum så må det legges til rette for dette. Ja, det er for lite tilgang på strøm, men dette beviser jo igjen hvor uprofesjonelle de ansvarlige har vært med å forespeile forbruk, behov og kapasitet. Nå skulle det ikke være noen tvil om at vi trenger større strømkapasitet og da må vi skaffe oss dette. Her på berget har vi enorme muligheter til fornybar energi med vann-, vind- og atomkraft som riktig nok ligger langt fram i tid og ikke minst er omstridt. Uavhengig av hvor man stiller seg i klimasaken er vi best tjent med fornybar energi.

Din løsning er altså ikke å redusere forbruket men å produsere mer (og fordele det bra) sånn at man kan sløse like mye som før, uten å merke noe særlig på strømregninga. Jeg er enig i at økt produksjon er bra, men det må også gjøres noe med forbruket.

 

Ser man litt overordnet på det er noen av enøk-tiltakene så billige at det er den billigste "kraftkilden" vi har her i landet. Luft/luft varmepumpe er en av disse. Strengere krav til isolering i nye byggeforskrifter er en annen. I en del tilfeller er etterisolering også lønnsomt. Jo høyere strømpris jo mer lønnsome blir disse tiltakene. En måte å sikre høyt nasjonalt strømforbruk på i framtida er å holde prisene nede slik at enøk-tiltak blir mindre lønnsomme.

 

Det er jo også mistenkelig hvordan norske vannkraftverk drives. På sommeren når forbuket er lavt selges mye strøm til utlandet. Da er magasinene fulle som følge av snøsmelting og regnvann. I løpet av sommeren tappes de ned (det kan man bare observere hvis man er ute på tur på sommeren) til utlandet. Når senhøsten kommer er det lav fyllingsgrad i magasinene, kaldt og tørt. Det ligger is som et lokk over i tillegg. Da er det "plutselig" så lav fyllingsprosent at vi må importere dyr, miljøfientlig, strøm fra utlandet. Klart de drives på denne måten for profitt, men det er våre egne, fattige, nordmenn som får svi for det.

Ikke glem at det er kundene, etterspørselen som bestemmer prisen. Kraftverkene produserer alt de klarer og kaster selvsagt ikke noe bort med overløp om de ikke absolutt må i ekstreme regnperioder.

 

Nordmenn har vært bortskjemt med latterlig lave priser på strøm alt for lenge. Etter at kraftmarkedet ble mer åpent og vi ser mer reelle markedspriser i et internasjonalt marked så har prisen blitt høyere og folk sutrer over at vi ikke lengre subsidierer oss selv med latterlig billig strøm. Subsidiering har en pris. Noen må nemlig betale subsidiene og det er oss selv gjennom statskassa i form av mye mindre skatteinntekter fra kundene, strømprodusentene og deres finansielle avkastninger. Folk surmuler over at de ser prisen på regninga fordi "skatten" er en mystisk "slem" sak på lønnslippen som man ikke tenker over hva den går til. De fleste ser det heller ikke i sammenheng med finansiering av ulike offentlige ting som veier, skoler, forsvar osv.

 

Det du sier om utenlandsk miljøfiendtlig kraft er bare tullball. Kraftverkene i Norge produserer jo ikke mindre kraft fordi vi importerer litt i perioder. Alt vannet renner jo gjennom turbinene likevel. Så om vi har kraftoverskudd på sommeren og underskudd på vinteren så går det opp i opp miljømessig.

 

Men det finnes selvsagt forbedringspotensiale her i landet også: Flere minkraftverk, vindkraft, saltkraft osv og ikke minst lavere energibruk. Da får vi eksportert mer av vår miljøvennlige kraft slik at de miljøfiendtlige kraftprodusentene i utlandet må redusere sin produksjon.

 

Jeg bør vel også nevne at kjernekraft er den ikke fornybare kraftkilden som gir aller minst CO2-utslipp: Praktisk talt null.

Lenke til kommentar
Han kaller ham indirekte for rasist, jo. At du ikke evner å se dette er ikke min feil. Logikk har aldri vært din sterke side, ser det ut som.
Hehehe! Fantastisk!

 

Vi får jo gjøre det enkelt og spørre Simen1 da!

 

Simen1: Mener du Kaarerekanraadi er en rasist?

Jeg ser ingen hensikt med å begynne å karakterisere folk. Jeg vil derimot at Kåre skal slutte å komme med de kvalmende utsagnene med rasistiske undertoner stadig vekk.

Hvilke undertoner er du henviser til og på hvilken måte er de rasistiske?

Lenke til kommentar

Håper Kina kvitter seg med mindreverdighetskompleksene når de for alvor blir en supermakt. Makan til selvhøytidelig og retthaversk oppførsel i forbindelse med Nobelprisen. Det blir interessant å se hvordan verdier som ytringsfrihet og demokrati vil bli verdsatt etterhvert som Kina blir mer dominerende. Men som vi har sett i Wikileaks-saken finnes det nok av sterke og innflytelsesrike krefter i de fleste land som ikke ser det moralsk betenkelige ved å føre sitt eget folk og resten av verden bak lyset.

Lenke til kommentar
Ikke glem at det er kundene, etterspørselen som bestemmer prisen. Kraftverkene produserer alt de klarer og kaster selvsagt ikke noe bort med overløp om de ikke absolutt må i ekstreme regnperioder.

Vel - det er nettopp dette som er en del av utfordringen: Når kraftverkene kan selge når som helst, så vil de følgelig produsere slik at de optimaliserer for så lav vannstand om våren som overhodet mulig.

 

De har ingen nedside ved å sette profittmargin fremfor samfunnets beste. Om de brød seg om at bestemødre omtrent fryser ihjel i sine gamle, dårlig isolerte eneboliger, så hadde de sørget for å kun eksportere når vannstanden var over en viss terksel. Men det gjør de jo ikke, og de er tildels fanget i et spill der eierne forventer maks profittmargin. Man kan ikke ta hensyn til bestemødre når man skal tjene så mye penger som mulig. Det vet både kraftbransjen og bankvesenets sine "rådgivere" (liten aside - bankvesenet har tjent seg rike på å gjøre rike bestemødre fattigere ved å fortelle dem at de kan bli enda rikere).

 

Uansett - jeg er enig i at vi er bortskjemt med for billig kraft i Norge. Men vi kommer ikke unna at "alle" anbefaler spotpris, men da risikerer man også prissjokket. Som nå kommer på andre året på rad. Og det er jo ikke enkelt - for kraftselskapene tjener mer på fastpris enn spotpris, så ved å godta muligheten for prissjokk så tyner vi marginen deres. Og den fortjener tyn. Men la oss si at man har litt trang økonomi. Da er man i en vond og vanskelig situasjon: Om man velger fastpris så betaler man mer med penger man ikke har, mens hvis man velger spotpris så er man veldig sårbar når strømregninga plutselig tre-fire-dobler seg.

 

(Selv bor jeg i oljefyrt blokkleilighet, så det er begrenset hvor eksponert jeg er for problemstillingen)

Lenke til kommentar

Simen1. Er det ikke litt søkt å si at vi er for bortkjemte med strømmen når mye av industrien vår gjennom tidene har vært basert på billig tilgang til energi? Du syns det er greit at trøndersk industri går svært dårlig om dagen så lenge folk lærer seg at man bør spare på strøm?

 

Vel og bra at folk sparer på strømmen, men dette er et gode folk vil betale mye for. Og da sitter de fattige igjen da, og fryser jula inn..

Lenke til kommentar

De har ingen nedside ved å sette profittmargin fremfor samfunnets beste.

 

Generelt har kraftselskapene ingen oppside heller, da eiere, oftest stat og kommuner, tar solide utbytter.

Som gjør at de har få investeringsmuligheter for stadig utbygging av strøm.

Eneste måtte være perks for ledelsen.

 

Det og generelle rammebetingelser for kraftindustrien er svake for et velfungerende marked med god tilbud etterspørsel.

Så nok en gang ser vi når man har politikkere som på ene siden tjener på industien, samt regulerer den så er det endel kinkige prinsipial-agent problemstillinger som kan oppstå, som ikke er fordelaktig for forbrukerene.

 

I tillegg når regjeringen faktisk gjør noe for å lette på energisituasjonen, så er det dårlig politisk håndverk.

Hadde kraftlinjene i Hardanger blitt lansert nå med høye strømpriser og ikke midtsommers er det langt fra utenkelig at protestene hadde vært adskillig mye mindre.

Lenke til kommentar
Simen1. Er det ikke litt søkt å si at vi er for bortkjemte med strømmen når mye av industrien vår gjennom tidene har vært basert på billig tilgang til energi?

Her sier du det selv. Mye norsk industri har hatt vanvittig gode levekår (ca 1900-1990) grunnet tilgang på latterlig billig strøm. Norge hadde et vanvittig kraftoverskudd og eksporterte ingenting. Strøm var dermed nærmest gratis for både private og industrien. Derfor blomstret det med kraftindustri i landet fra ca 1900. Det ble skipet inn råvarer (malm og kull) fra mange andre land. Dette ble videreforedlet med norsk kraft fordi den var så billig her og ikke mulig å flytte til de verdensdelene råvarene kom fra. Derfor ble råvarene skipet hit og ikke strømmen lagt i kabel til f.eks Sør-Amerika. Den kraftkrevende industrien kunne selge metall på verdensmarkedet til priser få andre kunne konkurrere med og likevel sitte igjen store marginer. Dette var en genial måte å utnytte kraftressursene på. Norge ble i datidens målestokk rik på kraften vår. (Oljen økte velstanden ennå noen hakk, men det er en annen historie). Så, nei, jeg synes over hodet ikke det er søkt å si at vi har vært bortskjemt med vanvittig billig kraft her i landet. Noe som gradvis har gått over de siste par tiårene, selv om vi ennå ikke er helt oppe på normale europeiske priser.

 

Problemet er bare at både private hus, næringsbygg, offentlige bygg og industrien har økt forbruket sitt mer enn man har klart å skalere opp kraftproduksjonen. Dermed stiger prisene og vi må begynne å forholde oss til kraftressursen på en mer europeisk måte. Altså begynne å isolere husene våre, offentlige bygg og industrien begynner å slite. Smelteverk legges ned både nå og da og de som er igjen må stramme inn på antall ansatte samtidig som produksjonen presses oppover. Bare for å ta et eksempel: Alumimiumsverket på Sunndalsøra hadde for 30 år siden ca 1000 ansatte om jeg husker rett. De er nå nede i rundt 250 og produserer ca 5 ganger mer Aluminium. Verdens mest klimavennlige Aluminium takket være vannkraften. (I andre deler av verden bruker de som regel kullkraftverk eller oljekraftverk for å fore Aluminiumsverkene med strøm)

 

Husholdninger og alle andre bygg bør begynne å tenke enøk og senke forbruket slik at industrien får mest mulig kraft. Du vil vel ikke at f.eks Aluminium skal produseres med kullkraft fremfor vannkraft?

 

Du syns det er greit at trøndersk industri går svært dårlig om dagen så lenge folk lærer seg at man bør spare på strøm?

Hadde folk bare lært seg å spare mer strøm så hadde ikke trøndersk industri gått så dårlig om dagen. Dette er delvis forbrukernes ansvar, men kraftlinjene burde som sagt hatt høyere kapasitet selv om det nødvendigvis betyr høyere strømpriser ellers i landet. (Lavere for trønderne = høyere for resten)

 

Vel og bra at folk sparer på strømmen, men dette er et gode folk vil betale mye for. Og da sitter de fattige igjen da, og fryser jula inn..

Så lenge folk er villige til å betale så mye for å bruke så mye så er jo det en folkelig aksept for de høye strømprisene.

 

I tillegg når regjeringen faktisk gjør noe for å lette på energisituasjonen, så er det dårlig politisk håndverk. Hadde kraftlinjene i Hardanger blitt lansert nå med høye strømpriser og ikke midtsommers er det langt fra utenkelig at protestene hadde vært adskillig mye mindre.

Mulig folk hadde akseptert en nesten usynlig wire over fjorden også, om de skjønte at det sparte dem for til sammen flere milliarder kroner (flere tusen kroner per husstand).

Lenke til kommentar
Ikke glem at det er kundene, etterspørselen som bestemmer prisen. Kraftverkene produserer alt de klarer og kaster selvsagt ikke noe bort med overløp om de ikke absolutt må i ekstreme regnperioder.
Vel - det er nettopp dette som er en del av utfordringen: Når kraftverkene kan selge når som helst, så vil de følgelig produsere slik at de optimaliserer for så lav vannstand om våren som overhodet mulig.

Ja, det er selvsagt en profittmaksimering, men jeg mener bestemt at det er til vårt beste så lenge de følger pålagte krav til forsyningssikkerhet. Det finnes eksempler fra USA på at kraftprodusenter har ofret forsyningssikkerhet for økt pris (og blant annet lagt inn strømbrudd med vilje), men her har norske myndigheter vært mye mer føre var og laget en rekke krav til forsyningssikkerheten.

 

De har ingen nedside ved å sette profittmargin fremfor samfunnets beste. Om de brød seg om at bestemødre omtrent fryser ihjel i sine gamle, dårlig isolerte eneboliger, så hadde de sørget for å kun eksportere når vannstanden var over en viss terksel. Men det gjør de jo ikke, og de er tildels fanget i et spill der eierne forventer maks profittmargin. Man kan ikke ta hensyn til bestemødre når man skal tjene så mye penger som mulig. Det vet både kraftbransjen og bankvesenets sine "rådgivere" (liten aside - bankvesenet har tjent seg rike på å gjøre rike bestemødre fattigere ved å fortelle dem at de kan bli enda rikere).

Gamle enslige bestemødre sulter også seg selv i hjel, og klarer ikke å henge med på den teknologiske utviklingen. (min bestemor syntes det ble for komplisert med mer enn 1 knapp på TVen av og på. Noen hadde satt på TV2 og det var krise fordi hun ikke skjønte hvorfor dagsrevyen uteble). Her bør familien trå til og hjelpe de eldre som ikke klarer hverdagen på egenhånd. Det gjelder også energiøkonomisering.

 

Det er kynisk å bruke bestemødre som er på kanten av å klare seg selv som våpen for å få ned strømprisene for ALLE, noe som uansett ikke vil skje da enøk blir mer ulønnsomt og vi vil forbruke mer.

 

Uansett - jeg er enig i at vi er bortskjemt med for billig kraft i Norge. Men vi kommer ikke unna at "alle" anbefaler spotpris, men da risikerer man også prissjokket. Som nå kommer på andre året på rad. Og det er jo ikke enkelt - for kraftselskapene tjener mer på fastpris enn spotpris, så ved å godta muligheten for prissjokk så tyner vi marginen deres. Og den fortjener tyn. Men la oss si at man har litt trang økonomi. Da er man i en vond og vanskelig situasjon: Om man velger fastpris så betaler man mer med penger man ikke har, mens hvis man velger spotpris så er man veldig sårbar når strømregninga plutselig tre-fire-dobler seg.

Dette dilemmaet gjelder også renter på lån til hus/bil/studie. Variabel rente er billigst over tid, og har størst usikkerhet. Fastrente er dyrt fordi bankene må ta et påslag for den risikoen de selv tar ved å tilby fastrente. Kunden betaler i snitt litt mer enn med variabel rente, men man sikrer seg mot variasjoner. Fastrente og fastpris på strømmen er kun anbefalt dersom man har en veldig anstrengt økonomi og ikke kan takle en topp. Dette er privatøkonomi folk fleste bør kunne og har lite med kraftpolitikken å gjøre. De fleste selskaper tilbyr begge prisformer så kundene kan velge.

Lenke til kommentar

PISA undersøkelsen viser at norske elever er bedre i matematikk enn elever fra Østerrike, Spania og Italia. Tror vi på det?

 

http://www.pisa.no/pisa2009/index.html

 

 

He he. Vi husker jo at de manipulerte nasjonale prøver resultatene fra Oslo-skolene der det var mange innvandrere. De fritok alle de svake elevene fra prøvene!

Nå varierer slike undersøkelser fra år til år. At Norge gjør det bedre i år enn i 2006 kan være tilfeldig. Norge gjør ikke det bedre enn 2000. I tilegg er det ikke som om Norge gjorde det bra. Det er ganske latterlig at Halvorsen jubler over et middelmådig resultat. Norge var på omtrent samme nivå som Sverige og der var overskriftene noe helt annet. Australia gjorde det bedre enn Norge, men var også skuffet.

 

Og ikke glem at det er ikke bare i Norge at skolesystemet fungerer dårlig, at det er mye bråk og lite læring. Så jeg er ganske sikker på at norske elever gjør det bedre enn Spanske og Italienske elever.

Lenke til kommentar

He he. Vi husker jo at de manipulerte nasjonale prøver resultatene fra Oslo-skolene der det var mange innvandrere. De fritok alle de svake elevene fra prøvene!

Hvor har du det ifra, faktisk har såkalte "innvandrerskolene" i Oslo vært blant de beste på leseprøvene, være seg norsk eller engelsk.

 

http://www.nrk.no/nett-tv/indeks/236206/

http://www.lokalavisen.no/nyheter/groruds-5-klassinger-best-i-landet-1.5819187

http://www.utdanningsetaten.oslo.kommune.no/article179460-9991.html

 

Mulig vi må importere flere utenlandske for å gjøre det bedre på PISA-testene. Du er jo tydeligvis ikke fornøyd med nivået slik den er nå.

Endret av Blåbær
Lenke til kommentar

He he. Vi husker jo at de manipulerte nasjonale prøver resultatene fra Oslo-skolene der det var mange innvandrere. De fritok alle de svake elevene fra prøvene!

Hvor har du det ifra, faktisk har såkalte "innvandrerskolene" i Oslo vært blant de beste på leseprøvene, være seg norsk eller engelsk.

 

http://www.nrk.no/nett-tv/indeks/236206/

http://www.lokalavisen.no/nyheter/groruds-5-klassinger-best-i-landet-1.5819187

http://www.utdanningsetaten.oslo.kommune.no/article179460-9991.html

 

Mulig vi må importere flere utenlandske for å gjøre det bedre på PISA-testene. Du er jo tydeligvis ikke fornøyd med nivået slik den er nå.

Jeg skal ikke gå inn i debatten om hvor mange som har fått fritak, men det er ikke innvandrerskolene som gjør det godt i Norge. Tidligere så var resultatene fra eksamner tilgjengelig for alle skoler i Oslo. De skolene som gjorde det bra var skoler som Berg, Lambertserter, OHG, og spesielt Katta. Ingen av dem er innvandrerskoler. De skolene som gjorde det dårlig var skoler som Bredtvedt, Hellerud, Sogn, etc. og de er alle innvandrerskoler. Den beste innvandrerskolen var etter det jeg husker, Stovner som gjorde det ok.

 

Og Grorud som du ser på bildet er ikke en innvandrerskole. Og det er et spørsmål om de har luket ut elever som ikke er egnet til å ta testen.

Endret av Camlon
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...