Såpeboksen - Når du har noe du vil si

[Slimda]

Tegn på at spillavhengigheten har gått vel for langt...

 

http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3906708.ece

Det er nok flere sider ved problemet enn bare spillingen.

[HulkHaugen]

Ja den var litt tynn. De kunne like godt trekt konklusjonen at han likte melk, og at det var derfor han gjorde det...

[After Dark]

Fikk dere med dere at det ikke var det eneste tilfellet det sto om?

[Slimda]

Jeg har lest om samtlige tilfeller som har skjedd der. Ja, de spiller "litt" for mye, men det er noe som mangler hos dem når deres avhengighet går ut over liv og helse. Hvis spilleproblem var det eneste som forårsaket dette, ville store deler av verdens befolkning ligge syltynt ann.

[After Dark]

Kommer på hvilket ivå de ligger på. Fetteren til en venn av meg endte opp utbrent og sykemeldt etter å ha falt for avhengihet av WOW.

[Kaarerekanraadi]

Utrolig at Gro Harlem forsøker seg på tåkelegging og føler seg hevet over retten.

 

Hun tåler dårlig kritikk i hvert fall. Det kunne vi høre under intervjuene på radioen!

[Heilage]

Tegn på at spillavhengigheten har gått vel for langt...

 

http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3906708.ece

 

Her vil jeg påstå at guttungen har lidd av mer enn spillavhengighet. Disse predisposisjonene kan jo ha ført til isolasjonen/avhengigheten i utgangspunktet. Det er ganske relevant.

[After Dark]

Mafiaboss tatt etter 14 år på rømmen:

 

http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3909471.ece

Endret 17. november 2010 av Glimti

[After Dark]

Norge kan bli værende i Afghanistan lenger enn planlagt:

 

http://www.tv2nyhetene.no/utenriks/norge-kan-bli-i-afghanistan-utover-2015-3344327.html

[Aiven]

Klikk her for å lese mer.

 

Obama Was Bad From The Start

 

 

President’s Right-Wing Policies Revealed Years Ago

 

We used to love Obama. Now we don’t. What a difference two years makes!

 

But not really. We may have changed. But Obama hasn’t. It was obvious from the beginning that Mr. Hopey Changey was devoid of character, deploying a toxic blend of liberal rhetoric and right-wing realpolitik. We were in denial.

 

Let’s take a trip down memory lane.

 

Klikk her for å lese mer.

 

 

Det er i slike øyeblikk at jeg er fristet til å si, hva var det jeg sa, men det er en bitter tilfredsstillelse. Det som selvsagt ikke slutter å imponere er hvordan folk alltid feiler med politisk analyse på forumet, ikke finner seg noe annet å holde på med.

Endret 18. november 2010 av Avien

[Fin Skjorte]

Det som selvsagt ikke slutter å imponere er hvordan folk alltid feiler med politisk analyse på forumet, ikke finner seg noe annet å holde på med.

Øvelse gjør mester!?

[Aiven]

Dag Sørås sier det som det er

 

 

Det som selvsagt ikke slutter å imponere er hvordan folk alltid feiler med politisk analyse på forumet, ikke finner seg noe annet å holde på med.

Øvelse gjør mester!?

 

Lov å håpe. Det krever imidlertid at man foretar en analyse av hvorfor man tok feil og dessuten forsøker å ikke gjøre de samme feilene igjen.

Endret 18. november 2010 av Avien

[Fin Skjorte]

Fantastisk innslag fra D-Dag!!

[Rampage]

Halvkurrant humorinnlegg fra Sørås, men veldig lite politisk analytisk verdi.

 

Hva forventet man egentlig av Obama? Kritikken som blir rettet mot han i innlegget ovenfor er både feilaktig og forvridd og at mannen som har skrevet det også har skrevet "the anti-american manifesto" overrasker ikke. Obama er ikke en hykler fordi han (kanskje) ikke ville gått inn i Irak og likevel sørger for at man får ressursene til å prøve å unngå å gjøre det til en total katastrofe, ei heller at han prøver å avslutte sitt virke i Afghanistan ved å trappe opp soldatmengden.

 

Nå husker jeg ikke helt hva jeg sa om Obama back then, men Obama var en blendende retoriker, han var aldri "the liberal liberator" som venstresiden forgudet. For å være ærlig handler han vel egentlig akkurat som forventet, ingen omveltende forandringer, prøver å få lagt ned gitmo, mer positiv holdninger i utenrikspolitikken, større vilje til å samarbeide, prøver å få avsluttet Irak og Afghanistan, men fortsatt opererer innenfor konseptet om amerikansk hegemoni.

Endret 18. november 2010 av Rampage

[Fin Skjorte]

Var det Jon Stewart som påpekte at kritikken mot Obama var fundert på hans hang til å gjøre endringer, eller rettere sagt de han har gjennomført og kanskje særlig helsereformen. Men det var nettopp det han gikk til valg på.

I motsetning til Bush jr. kom Obama til makten på en tid i historien hvor utfordringene nok må sies å være større. Sjokk i økonomien samt en dyr krig på andre siden av jorden gjør driftingen av stormakten mer komplisert enn hva enkelte forgjengere opplevde.

Som igjen kompliserer mulighetene for "Change-ismen" Obama frontet mot valget og dermed fremstår han svakere enn hva han skapte forventning om.

[Aiven]

Hva forventet man egentlig av Obama? Kritikken som blir rettet mot han i innlegget ovenfor er både feilaktig og forvridd og at mannen som har skrevet det også har skrevet "the anti-american manifesto" overrasker ikke.

 

Muligens bare jeg som er dritt lei av norske oversettelser av amerikansk politisk analyse. Å forsøke å tilby et alternativ, virker ikke spesielt populært. Du har vel ikke lyst til å fortelle oss hva som er feilaktig og forvridd? Tilliten til at dette ikke kun er tomprat er ikke akkurat tilstede.

 

Anmeldelse av "the anti-american manifesto":

 

 

You might think that a book discussing the eventual collapse of the U.S. government might seem wildly speculative, over-the-top, or just plain crazy. But a series of profound national events, starting with the 2000 Presidential Coup by the Supreme Court and continuing forward though 9/11, two failed wars, Hurricane Katrina, exploding national debt, the Great Recession and the BP Oil Spill have shown the U.S. government to be simultaneously corrupt beyond redemption, and wholly unwilling/unable to effectively respond to any sort real crisis facing the population. The icing on the cake was the presidency of Barack Obama, once thought to be the last, best hope for a decent federal government, but now revealed to be the ultimate in cynicism or ineffectuality, whichever way you see it.

 

And if you think it's far-fetched or fantastic to contemplate the end of the federal government, ask yourself: How will the U.S. resolve its national debt? The wars in Iraq, Afghanistan and Pakistan? How will the U.S. solve 20% unemployment and 1 in 8 homeowners facing foreclosure? How will the U.S. respond when Global Warming starts to flood coastal cities and pollution gives 40% its children asthma?

 

Which is more far-fetched: the government of the U.S. suddenly reversing a 35-year trend to become functional, wise, unified, effective and decisive? Or a continuation of the gradual, spiraling path toward a crash and burn?

 

Ted Rall is one of the smartest, most honest, best-educated and hardest working of American political thinkers, having put himself in harm's way twice by traveling in Afghanistan unescorted by the military. He knew from the get-go that the U.S. war in Afghanistan was doomed, and he was among the first to write of the U.S. gulags now circling the globe. He has consistently been ahead of the conventional wisdom and willing to speak of things others fear.

 

Because Rall is honest, well-educated, smart, brave, and factual, he has been partially marginalized by the mainstream media, and is likely to further marginalized as time goes on. Before our corporate/military/media complex succeeds in banishing him down the memory hole, however, we are afforded a chance to read his Magnum Opus.

 

Rall is one of many serious thinkers arguing the federal government no longer serves the people of the U.S. What distinguishes him from others is his argument that the system has deteriorated beyond all repair and that a new system is needed. There is no shortage of facts to aid him in his arguments, and anyone who has paid attention to current events for the last decade will know that financial, military and ecological crisis points are approaching.

 

Not only, says Rall, is the U.S. government FUBAR, but that external pressures and internal cancers dictate that it will inevitably collapse sooner or later, no matter what we do. Rall argues that since our government is doomed, that it is the responsibility for people of good will and good conscience to create an ideological framework and strategic plans so that when it all comes tumbling down, there will at least be the possibility of something better.

 

Adding weight to this argument is the existence of the Tea Party, the Christian Dominionists, the KKK, Aryan Nation, and other armed ultra-right wing hate groups already poised to take over, should the opportunity arise.

 

This book presents some grim and frightening prospects, but there are many of us who, after the last 10 years, have sensed that the things talked about in this book are possible.

 

I can't say if this book has completely persuaded me that revolution is the only path left for persons of conscience and good will...that, I will need to mull over. Nonetheless, I am of the mindset that so profound is our government's disfunction and malfeasance, with such grave consequences for our nation and world, that revolution is an option that should be considered and discussed.

 

 

 

Obama er ikke en hykler fordi han (kanskje) ikke ville gått inn i Irak og likevel sørger for at man får ressursene til å prøve å unngå å gjøre det til en total katastrofe, ei heller at han prøver å avslutte sitt virke i Afghanistan ved å trappe opp soldatmengden.

 

...men fordi han stemte for å bemidle en krig som han i ettertid har påstått han var mot.

 

Nå husker jeg ikke helt hva jeg sa om Obama back then, men Obama var en blendende retoriker, han var aldri "the liberal liberator" som venstresiden forgudet. For å være ærlig handler han vel egentlig akkurat som forventet, ingen omveltende forandringer, prøver å få lagt ned gitmo, mer positiv holdninger i utenrikspolitikken, større vilje til å samarbeide, prøver å få avsluttet Irak og Afghanistan, men fortsatt opererer innenfor konseptet om amerikansk hegemoni.

 

Med andre ord en liberal retoriker, med høyre-ving realpolitikk, eller hykler på godt norsk.

Endret 18. november 2010 av Avien

[henbruas]

Dag Sørås sier det som det er

 

Selv om det er humoristisk ment er det han sier om jagerflykjøpet fullstendig idiotisk. Det er ikke pris som bør avgjøre et slikt innkjøp.

[Fin Skjorte]

Selv om det er humoristisk ment er det han sier om jagerflykjøpet fullstendig idiotisk. Det er ikke pris som bør avgjøre et slikt innkjøp.

 

Han påpeker at vi her skal kjøpe fly som er betydelig dyrere enn alternativene, samt at produsenten av JSF Lookheed Martin er utelukket fra Oljefondet grunnet etiske årsaker da de produserer klasebomber.

Omtale av prisen var vel mer ment som en kuriositet.

[Rampage]

Hva forventet man egentlig av Obama? Kritikken som blir rettet mot han i innlegget ovenfor er både feilaktig og forvridd og at mannen som har skrevet det også har skrevet "the anti-american manifesto" overrasker ikke.

 

Muligens bare jeg som er dritt lei av norske oversettelser av amerikansk politisk analyse. Å forsøke å tilby et alternativ, virker ikke spesielt populært.

 

Anmeldelse av "the anti-american manifesto":

 

 

You might think that a book discussing the eventual collapse of the U.S. government might seem wildly speculative, over-the-top, or just plain crazy. But a series of profound national events, starting with the 2000 Presidential Coup by the Supreme Court and continuing forward though 9/11, two failed wars, Hurricane Katrina, exploding national debt, the Great Recession and the BP Oil Spill have shown the U.S. government to be simultaneously corrupt beyond redemption, and wholly unwilling/unable to effectively respond to any sort real crisis facing the population. The icing on the cake was the presidency of Barack Obama, once thought to be the last, best hope for a decent federal government, but now revealed to be the ultimate in cynicism or ineffectuality, whichever way you see it.

 

And if you think it's far-fetched or fantastic to contemplate the end of the federal government, ask yourself: How will the U.S. resolve its national debt? The wars in Iraq, Afghanistan and Pakistan? How will the U.S. solve 20% unemployment and 1 in 8 homeowners facing foreclosure? How will the U.S. respond when Global Warming starts to flood coastal cities and pollution gives 40% its children asthma?

 

Which is more far-fetched: the government of the U.S. suddenly reversing a 35-year trend to become functional, wise, unified, effective and decisive? Or a continuation of the gradual, spiraling path toward a crash and burn?

 

Ted Rall is one of the smartest, most honest, best-educated and hardest working of American political thinkers, having put himself in harm's way twice by traveling in Afghanistan unescorted by the military. He knew from the get-go that the U.S. war in Afghanistan was doomed, and he was among the first to write of the U.S. gulags now circling the globe. He has consistently been ahead of the conventional wisdom and willing to speak of things others fear.

 

Because Rall is honest, well-educated, smart, brave, and factual, he has been partially marginalized by the mainstream media, and is likely to further marginalized as time goes on. Before our corporate/military/media complex succeeds in banishing him down the memory hole, however, we are afforded a chance to read his Magnum Opus.

 

Rall is one of many serious thinkers arguing the federal government no longer serves the people of the U.S. What distinguishes him from others is his argument that the system has deteriorated beyond all repair and that a new system is needed. There is no shortage of facts to aid him in his arguments, and anyone who has paid attention to current events for the last decade will know that financial, military and ecological crisis points are approaching.

 

Not only, says Rall, is the U.S. government FUBAR, but that external pressures and internal cancers dictate that it will inevitably collapse sooner or later, no matter what we do. Rall argues that since our government is doomed, that it is the responsibility for people of good will and good conscience to create an ideological framework and strategic plans so that when it all comes tumbling down, there will at least be the possibility of something better.

 

Adding weight to this argument is the existence of the Tea Party, the Christian Dominionists, the KKK, Aryan Nation, and other armed ultra-right wing hate groups already poised to take over, should the opportunity arise.

 

This book presents some grim and frightening prospects, but there are many of us who, after the last 10 years, have sensed that the things talked about in this book are possible.

 

I can't say if this book has completely persuaded me that revolution is the only path left for persons of conscience and good will...that, I will need to mull over. Nonetheless, I am of the mindset that so profound is our government's disfunction and malfeasance, with such grave consequences for our nation and world, that revolution is an option that should be considered and discussed.

 

 

Det er da bare å komme med alternativer, men det er en fordel at alternativene er litt oppegående, bloggrageposten vitnet ikke noe særlig om oppegående, ei heller gjorde komediesnutten, dog traff den siste bedre.

 

Obama er ikke en hykler fordi han (kanskje) ikke ville gått inn i Irak og likevel sørger for at man får ressursene til å prøve å unngå å gjøre det til en total katastrofe, ei heller at han prøver å avslutte sitt virke i Afghanistan ved å trappe opp soldatmengden.

 

...men fordi han stemte for å bemidle en krig som han i ettertid har påstått han var mot.

 

Han stemte for å bemidle en krig som allerede var i gang, det er fullt mulig å ikke være for å intervenere i Irak i første omgang og likevel unngå å kaste hele prosjektet i søpla når det først er igang. Gjøre det beste mulige ut av situasjonen, og det krever ressurser.

 

Nå husker jeg ikke helt hva jeg sa om Obama back then, men Obama var en blendende retoriker, han var aldri "the liberal liberator" som venstresiden forgudet. For å være ærlig handler han vel egentlig akkurat som forventet, ingen omveltende forandringer, prøver å få lagt ned gitmo, mer positiv holdninger i utenrikspolitikken, større vilje til å samarbeide, prøver å få avsluttet Irak og Afghanistan, men fortsatt opererer innenfor konseptet om amerikansk hegemoni.

 

Med andre ord en liberal retoriker, med høyre-ving realpolitikk, eller hykler på godt norsk.

 

Langt derifra, realpolitikk i utenrikspolitikk var forventet, Obama har såvidt jeg har fått med meg ikke vært imot det amerikanske hegemoniet eller nedspilt stormaktspolitikk, han har bare sagt at de må endre litt holdninger. På hjemmebane har han arbeidet for å pushe gjennom "liberale" ordninger som health-reform. Han gjorde det klart at man måtte gjøre det beste ut av situasjonen i Irak og Afghanistan (we have to be as careful going out as we were reckless going in). Ikke noe hykling, de eneste som ser hykling her er de som gikk inn i Obama med helt andre preferanser og så det de ville se.

[Aiven]

Det er da bare å komme med alternativer, men det er en fordel at alternativene er litt oppegående, bloggrageposten vitnet ikke noe særlig om oppegående, ei heller gjorde komediesnutten, dog traff den siste bedre.

 

Stemmer, mens din innholdsløse retorikk, fremstår som oppegående i sammenligning da?

 

 

 

Langt derifra, realpolitikk i utenrikspolitikk var forventet, Obama har såvidt jeg har fått med meg ikke vært imot det amerikanske hegemoniet eller nedspilt stormaktspolitikk, han har bare sagt at de må endre litt holdninger. På hjemmebane har han arbeidet for å pushe gjennom "liberale" ordninger som health-reform.

 

Her tillater jeg meg å sitere meg selv:

 

Helsereformen er en katastrofe. I stedet for å rette opp i det fordyrende og ineffektive systemet, har man kastet enda mere penger på det. La meg brekke det ned for deg litt kjapt:

 

 

Forsikringer er til, for å skape ekstra trygghet for privatpersoner, som ikke kan ta en stor økonomisk utgift, dersom uhellet skulle være ute. Forsikringsselskapene skaper trygghet, men tjener også veldig mye penger. I tillegg er det slik at det private helsevesenet i USA er ekstremt dyrt. Det er fordi man har en uheldig kartellsituasjon, der både det privatiserte helsevesenet og forsikringsselskapene tjener mye mer enn de burde. Sykehusene tjener mer, ganske enkelt fordi prisene deres er skyhøye. Forsikringsselskapene tjener mer, fordi folk "ikke har råd" til å ikke ha forsikring når prisene er så skyhøye. Ergo, forsikringsselskaper er et fordyrende mellomledd, både fordi de trenger profitt for å drive og fordi de er gjør at prisen på helsetjenester skyter i været.

 

Så man har verdens dyreste helsevesen og samtidig en spedbarnsdødelighetsom er det dobbelte av Norges og de kommer også dårlig ut på forventet levealder. Et svindyrt og dårlig helsevesen, som ikke tar vare på de fattige og et gigantisk nasjonalt budsjettunderskudd. Så hva gjør man? Jo, samme idiotiet, som man altfor ofte gjør her i Norge: I stedet for å endre på et elendig system, så kaster mer penger etter det samme systemet. Og grunnen til slikt gjennomføres er selvsagt at det er politisk salgbart. For menigmann virker det logisk at mer penger=bedre kvalitet. Dermed kan politikerne skryte av at de i alle fall "gjorde noe". Og om det ikke har noen effekt, kan man skylde på eksterne faktorer som har dratt i motsatt retning.

 

Merk at statistikken jeg linker til var før helsereformen, hva det kommer til å koste etterpå er ikke lett og si. Antakelig blir det dyrere, mens effekten av reformen blir marginal. I reformen har nemlig forsikringsselskapene fått kontraktfestet at de har rett til å skru opp prisene sine betraktelig, og det umiddelbart. Det vil si at det meste av de statlige pengene som pumpes inn, spises opp av denne prisøkningen.

 

 

Litt mer statistikk, Norge vs USA. (Verdier i NOK, hvor 5,9 NOK=1$)

 

Helsekostnader, % av GDP:

Norge: 9 USA: 16

 

Helsekostnader totalt i millioner NOK:

 

Norge:142.691 USA: 13.457.947

 

Helsekostnader totalt pr. hode i NOK:

Norge: 29120 USA: 43410

 

Hvor mye staten dekker av helsekostnadene:

Norge: 83.6% USA: 45.4%

 

 

Helsekostnader for staten per hode i NOK:

 

Norge: 24.340 USA: 19.710

 

Helsekostnader i gjennomsnitt for den enkelte innbygger i NOK:

 

Norge: 4.780 USA: 23.700

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Han gjorde det klart at man måtte gjøre det beste ut av situasjonen i Irak og Afghanistan (we have to be as careful going out as we were reckless going in). Ikke noe hykling, de eneste som ser hykling her er de som gikk inn i Obama med helt andre preferanser og så det de ville se.

 

Og du tror at hans måte å ordlegge seg på, ikke var for å samle stemmer blant dem som var imot en ekspansiv utenrikspolitikk? Du og jeg forventet kanskje dette, men det står i skarp kontrast til de forventningene han og hans kampanje skapte og som han var helt avhengig av for å vinne valget. Folket trodde på endring og fikk det samme gamle. Dette er jo ingenting nytt, politikk er som en nytappet Guinness: 95% skum, 5% innhold.

Endret 18. november 2010 av Avien