Gå til innhold

Såpeboksen - Når du har noe du vil si


Anbefalte innlegg

Og kanskje sterkere fagforeninger kunne endret/forhindret tilveksten av en noe usunn arbeidskultur.

Feil, kulturen er årsaken til få fagforeninger. Ikke få fagforeninger som er årsaken til kulturen. Kulturen kom der først. Derimot, i dag finnes det flere land med svake fagforeninger med en annerledes kultur. De landene så jobber folk 20 timer, 40 timer eller 60 timer etter hva de ønsker. Man trenger ikke fagforeninger til å bestemme hvor lenge folk skal jobbe, folk klarer faktisk å velge dette selv.

 

For eksempel fordi arbeidsgiver i mange tilfeller har ansatt en annen i mellomtiden, og ikke lenger trenger deg, eller du blir gitt en dårligere eller midlertidig stilling. Hvorfor dette skjer kan jo diskuteres, og årsakene går utvilsomt ut over de svake fagforeningene; men det er et faktum at det er svært vanlig.

Ånei!

 

Må du ha akkuratt samme jobb etter svangerskapet. Finn deg en annen jobb, har du evner så er det mange som kommer til å etterspørre evnene dine. Og selvfølgelig finner de en annen ansatt, de trenger noen til å gjøre jobben din mens du er borte. I både Hong Kong og Singapore bytter folk jobb hele tiden, da burde det ikke være noe problem å finne seg en god jobb.

 

BTW: For min del tror jeg nok det er en god ide at staten betaler for permisjonspenger og at de skal ha muligheten til å få jobben sin tilbake. Men det er fordi jeg ønsker å gjøre det trygt å få barn sånn at flere får barn. Men det betyr ikke at det er umulig å få seg en god jobb etter permisjonen om man blir sparket når man blir gravid.

 

Det er vel slett ikke utenkelig at holdningene ville sett en del annerledes ut om fagforeningene hadde fått slippe mer til etter andre verdenskrig.

Hvorfor det? Da burde de ha hatt samme kultur i Hong Kong og Singapore. Det har de ikke.

 

Og når Staten ikke gjør det, vil fagforeninger ofte forsøke å rette på det. Du ser vel ikke problemet med det heller, da?

Hvis staten ikke gjør det og det er demokrati, så tyder det på at flertallet ikke ønsker at staten skal tilby de tjenestene. Da vil jeg ikke ha fagforeninger til å presse mindretalles meninger på flertallet. Altså mindretalsdiktatur.

Endret av Camlon
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

 

Feil, kulturen er årsaken til få fagforeninger. Ikke få fagforeninger som er årsaken til kulturen. Kulturen kom der først.

 

Det blir en altfor enkel framstilling. Japan hadde en fagforeninger fra slutten av 1800-tallet, og disse var ikke så veldig svake, inntil de ble undertrykket av et stadig mer diktatorisk japansk regime. Etter andre verdenskrig støttet USA igjen opprettelsen av en sterk fagforeningsbevegelse, og det klarte de kjempefint; faktisk så bra at de et par år senere så seg nødt til å endre kurs fullstendig, fordi landet ble forkrøplet av omfattende streiker. Da tvang de fagforeningene til knes, og de har aldri kommet ordentlig tilbake i Japan. Det kan godt hende at for sterke i fagforeninger i Japan ville ført til en altfor svak økonomi, og i praksis dårligere forhold for arbeidere enn det de har i dag. Men om USA hadde vært litt mildere i sin nedbryting av fagforeningene, kan det fint tenkes at en litt sunnere arbeidskultur kunne vokst til i Japan. Et lands kultur er slett ikke statisk.

 

Derimot, i dag finnes det flere land med svake fagforeninger med en annerledes kultur. De landene så jobber folk 20 timer, 40 timer eller 60 timer etter hva de ønsker. Man trenger ikke fagforeninger til å bestemme hvor lenge folk skal jobbe, folk klarer faktisk å velge dette selv.

 

 

Og det finnes flere land med svake fagforeninger der man i praksis IKKE kan velge hvor lenge folk skal jobbe.

 

 

Må du ha akkuratt samme jobb etter svangerskapet. Finn deg en annen jobb, har du evner så er det mange som kommer til å etterspørre evnene dine.

 

Men det er akkurat dette som ikke er så lett i Sør-Korea og Japan. Dersom du mister jobben midt i din arbeidskarriere, eller bare er borte noen år etter å ha fått barn, eller til og med tar en pause fra utdannelsen din i et år; kort sagt, gjør ett eller annet som ikke konformerer helt med det allerede utlagte systemet, kan det være ekstremt vanskelige å finne seg en normalt god jobb igjen. Mange ender opp med å ta dårlige deltidsjobber; kvinner som har fått barn, slutter gjerne i jobb helt. Andre igjen ender opp på gaten. Igjen, dette er neppe en direkte årsak av mangel på fagforeninger; men hvis arbeidskulturen ikke hadde vært lagt i så stor grad på arbeidsgivers premisser, slik at alle må følge en allerede bestemt vei mot og i arbeidslivet, kunne kanskje mye vært forandret. En sterkere fagforeningskultur kan tenkes å kunne påvirke dette.

 

Og selvfølgelig finner de en annen ansatt, de trenger noen til å gjøre jobben din mens du er borte. I både Hong Kong og Singapore bytter folk jobb hele tiden, da burde det ikke være noe problem å finne seg en god jobb.

 

 

I Japan og Sør-Korea er det fremdeles svært normalt å jobbe i samme jobb nesten hele livet.

 

 

Hvorfor det? Da burde de ha hatt samme kultur i Hong Kong og Singapore. Det har de ikke.

 

Nei, hvorfor skulle de hatt samme kultur i Hong Kong og Singapore? Jeg har da aldri påstått at alle kulturer i verden er prikklike frem til de utvikler fagforeninger.

 

 

 

Hvis staten ikke gjør det og det er demokrati, så tyder det på at flertallet ikke ønsker at staten skal tilby de tjenestene. Da vil jeg ikke ha fagforeninger til å presse mindretalles meninger på flertallet. Altså mindretalsdiktatur.

Men Staten har jo til og med inkorporert fagforeningers rettigheter i loven. Det må jo bety at flertallet er for fagforeningene, etter den logikken?

Lenke til kommentar

Dette gir ikke helt mening. Tyskland var mye mer svekket enn England var, men de klart å bygge seg opp raskere. Det er riktig at USA kom ut med en styrket økonomi, men hvis det var fagforeninger og streiker som bygde opp lønningene så burde England fort ha tatt igjen USA.

 

F.eks. fra 1960 til 1980 hadde England en vekst på 49% totalt. Dette er langt lavere enn de fleste andre land, til og med ganske venstrevridde land.

Sverige: 73%

Nederland: 80%

USA: 64%

Frankrike: 109%

Kanada: 82%

Jeg har allerede uttalt (opptil tre ganger i forrige innlegg) at den britiske streikemodellen var helt idiotisk og fullstendig kontraproduktiv. Jeg tror forøvrig ikke at den britiske økonomien kunne tatt igjen den amerikanske uansett hvordan de hadde håndtert økonomien og arbeidskonfliktene sine.

 

Frankrike virker forøvrig ikke på meg som et land med lite arbeidskonflikter, snarere tvert i mot. Om enn ikke noen britisk syke.

 

Hadde det vært sånn at streiker og fagforeninger ga folk rettigheter, hvorfor hadde England så lav vekst fra 1960-1980.

Tankefeil. Rettigheter =/ vekst.

 

Og bare for å nevne det var utganspunktet deres i 1960 ikke så verst (Samme BNP per capita som Sverige) så det er ihvertfall ikke krigen.

Svares på overfor.

 

Både i USA og Storbritannia klarte streikende arbeidere i mellomkrigstiden å få til en del, både i forhold til arbeidstid, ferie, arbeidsmiljø og en god del andre saker.

 

Å tro at det skjedd uten streik som virkemiddel er naivt.

Skal vi se, arbeidstid er som sagt en kulturell greie. Hvis man virkelig hadde trengt restriksjner ville ikke det vært så enkelt å jobbe deltid i USA.

Arbeidstid er noe som ble tvunget gjennom med like mye motstand fra arbeidsgiverne som setebelter i alle biler og dører som i alle fall ikke falt sammen bare en annen bil kom borti dem. Det er ikke en kulturell greie, det er noe som kom etter flere tiår med press fra arbeidstakere og deres sympatisører, ett av virkemidlene var streik.

 

Ferie kan man få igjennom staten hvor alle ansatte får ferie i sommerferien hvis de jobber fultid. Og til og med i land hvor det er ingen offesiell ferie (USA), så får allikavel ansatte ferie fordi de vil beholde sine ansatte. Men det er litt dumt at man må jobbe seg opp til ferie. Jeg mener alle ansatte fortjener og bør ha litt ferie.

Da burde du støtte streik og arbeidstakerforeninger, uten deres press ville vi ha måttet vente en del ekstra år før de første ukene med lovfestet ferie ble vedtatt.

 

Arbeidsmiljøet i Norge og andre land med sterke fagforeninger er ikke bedre enn f.eks. Australia, New Zealand eller USA. Faktisk driver nordmenn hele tiden og syter ove arbeidsforholdene så det er godt mulig de er verre i Norge.

Nordmenn syter over levestandarden også, vi har blant de beste, om ikke den beste levestandarden i verden. Nordmenn syter, de syter hele tiden. Punktum.

 

I vestlige land er forholdene i dag gode. Men som du kanskje fikk med deg snakker jeg om arbeidsforhold i mellomkrigstiden, og i tiden før. Jeg snakker om streik som virkemiddel i en periode da arbeidstakere rent faktisk ble utbyttet, på en måte som ikke har funnet sted i vesten etterpå.

 

Men hva med lønn. Det var lønn jeg fokuserte mest på her, fordi det er fullstedig idiotisk å streike for høyere lønn, fordi det du egentlig gjør er å streike for å kunne ta mer penger fra andre ansatte. Hele argumentet mitt er ikke at fagforeningene har gjort noe, men at i store hovedtrekk har de gjort lite for å forbedre arbeidsforholdene og sannsynligvis negativ påvirkning ifhorholdtil lønn.

Jeg observerer at du snakker om lønn. Jeg snakker også om lønn, men i mindre grad enn arbeidsforhold, rettigheter og det som følger med.

 

Jeg kan ikke se at du fremsetter noe som helst argument for at de rettighetene som er kjempet frem over flere tiår ikke har noe som helst med streik å gjøre, annet enn at du sier de ikke har det.

 

Om du vil snakke om hvordan man oppnår den maksimale veksten i en økonomi er det en annen diskusjon, men noen av de største vekstperiodene fikk vi tross alt på 80-tallet, uten at det strengt tatt viste seg å være mulig å opprettholde over tid. Stabil vekst over lengre tid er i så måte å foretrekke fremfor rask stigning og plutselig krasj.

Lenke til kommentar

flammekaster: Østasiatere generelt har en egen kultur som er forskjellig fra andre grupper rundt om i verden. De er generelt sett ganske lydlige, lite opprørsstyrke og veldig karrierebesviste. Noe av dette fører til at de får så få barn. Denne kulturen har de hatt hele tiden og var ikke noe som kom i Japan i 1970 etter at fagforeningene falt sammen. Sør-kroea har ikke opplevet noen kraftig vekst av fagforeninger og de har ikke masse fagforeninger de heller. Ikke en gang Kina har sterke fagforeninger. Sammenligner vi med land med hvite, så har alle hatt fagforeninger. Det styrker absolutt min tro at dette handler om eksisterende kultur, ikke en kultur som kom av for mange/for lite fagforeninger.

 

Spesielt den spesielle kulturen de har i noen sørasiatiske land, men ikke alle. At man skal jobbe seg oppover i et firma. Har lite med fagforeninger å gjøre. Da burde det ihvertfall ha skjedd i alle sørasiatiske land. Jeg synes uansett at argumentet om at kulturen kan bli "feil", dermed bør vi ha fagforeninger er litt tynt. De bør kunne argumentere for sine eksistens for seg selv.

 

Mye av det du klager på i sørasiatiske land kommer ikke av mangel på fagforeninger, men rett og slett fra kulturen deres. Ellers så burde det samme ha skjedd i USA, New Zealand og Australia. Men her er forholdene annerledes.

 

Og ja, flertallet er for fagforeninger i Norge. Jeg er ikke imot demokrati, og hvis folket er uenig med meg takler jeg det. Da må man enten leve med det eller flytte. Politikk var en av grunnene til at jeg emigrerte.

Lenke til kommentar

Jeg har allerede uttalt (opptil tre ganger i forrige innlegg) at den britiske streikemodellen var helt idiotisk og fullstendig kontraproduktiv. Jeg tror forøvrig ikke at den britiske økonomien kunne tatt igjen den amerikanske uansett hvordan de hadde håndtert økonomien og arbeidskonfliktene sine.

 

Frankrike virker forøvrig ikke på meg som et land med lite arbeidskonflikter, snarere tvert i mot. Om enn ikke noen britisk syke.

Alle europeriske land var ganke streikevillige, og jeg har ikke hørt noe om at Frankrike var noe verre enn andre europeriske land. Men de hadde et mye dårligere utganspunkt så det er lettere å øke sin vekst. Jeg dro fram england, fordi de hadde fagforeninger som krevde mest, men det hjalp ikke å kreve sin rett.

 

Tankefeil. Rettigheter =/ vekst

Rettigheter er et dårlig ord uansett. Vi snakker egentlig om arbeidsforhold. Lønn er en viktig del av arbeidsforholdene. I tilegg fører også vekst til at ansatte kan kreve mer, fordi de er ikke like avhengig av sine arbeidsgiver.

 

 

Arbeidstid er noe som ble tvunget gjennom med like mye motstand fra arbeidsgiverne som setebelter i alle biler og dører som i alle fall ikke falt sammen bare en annen bil kom borti dem. Det er ikke en kulturell greie, det er noe som kom etter flere tiår med press fra arbeidstakere og deres sympatisører, ett av virkemidlene var streik.

Nå har de arbeidstid i alle østasiatiske land, så dette er nok noe man egentlig ikke hadde trengt å kjempe igjennom.

 

Da burde du støtte streik og arbeidstakerforeninger, uten deres press ville vi ha måttet vente en del ekstra år før de første ukene med lovfestet ferie ble vedtatt.

Jeg har egentlig ikke sagt min mening om fagforenigner på den tiden selv om jeg er sterkt imot fagforeninger i dag, ihvertfall hvis de skal påvirke min lønn, men det jeg har sagt er at slike offentlige tjenester ville ha kommet om de ikke var der om folk ønsket dem. Staten kunne ha fint ordnet dette. Folk ønsker å få 4 ukers ferie. Noen av partiene sier at de støtter det for å få flere stemmer og de kjører det igjennom til neste valg.

 

Nordmenn syter over levestandarden også, vi har blant de beste, om ikke den beste levestandarden i verden. Nordmenn syter, de syter hele tiden. Punktum.

 

I vestlige land er forholdene i dag gode. Men som du kanskje fikk med deg snakker jeg om arbeidsforhold i mellomkrigstiden, og i tiden før. Jeg snakker om streik som virkemiddel i en periode da arbeidstakere rent faktisk ble utbyttet, på en måte som ikke har funnet sted i vesten etterpå.

Det jeg sier er at forholdene ble i stor grad bedre uten fagforeninger, spesielt iforholdtil lønn. Det er fordi at firmaer måtte konkurere om å selge produktene til lavest mulig pris og de må sette lønnen høyt nok sånn at de får gode ansatte.

 

Jeg observerer at du snakker om lønn. Jeg snakker også om lønn, men i mindre grad enn arbeidsforhold, rettigheter og det som følger med.

 

Jeg kan ikke se at du fremsetter noe som helst argument for at de rettighetene som er kjempet frem over flere tiår ikke har noe som helst med streik å gjøre, annet enn at du sier de ikke har det.

 

Om du vil snakke om hvordan man oppnår den maksimale veksten i en økonomi er det en annen diskusjon, men noen av de største vekstperiodene fikk vi tross alt på 80-tallet, uten at det strengt tatt viste seg å være mulig å opprettholde over tid. Stabil vekst over lengre tid er i så måte å foretrekke fremfor rask stigning og plutselig krasj.

Og som sagt, jeg sier at det er en myte at fagforeningene var årsaken til at forholdene ble bedre. Jeg ga mange argumenter i den første posten min. Du kan være uenig med dem, men ikke kom er og si at jeg ikke kom med argumenter. Grunnen til at forholdene ble bedre var fordi produktiviteten økte og dermed ble det overført til høyere lønn. Det betyr ikke at fagforeninger ikke har påvirket, men det ville ha vært helt greie forhold uten dem også.

 

Forresten var ikke 1980 Norges vekstperiode. For å gå igjennom tallene her og sammenligne med f.eks. Frankrike fordi de var på samme nivå. Jeg viser Italia i siste kolonne, for å vise at ikke alle land vokser lenger. De var på norges nivå i 1969.

60-70: 38.7% - 54.7% - 61.7%

70-80: 50.7% - 30.5% - 35.9%

80-90: 22.1% - 21.2% - 21.7%

90-00: 39.7% - 12.3% - 18.9%

00-10: 41% - 8.0% - (-)3.1%

 

Det er nyere tid Norge har hatt sin vekst.

Endret av Camlon
Lenke til kommentar

 Camlon: Vel, jeg synes dette blir en for enkel forklaring, og jeg synes fremdeles ikke at Sør-Korea og Japan nødvendigvis er gode eksempler på at også land uten sterke fagforeninger kan ha gode arbeidsforhold (rettigheter har de ihvertfall ikke mye av); man har i praksis svært lange arbeidsdager, svært få feriedager, og man er forventet å være lojal til sitt firma; og for de som ikke konformerer til det du mener er en statisk og uforanderlig øst-asiatisk kultur, er det få valgmuligheter.

Lenke til kommentar

 Camlon: Vel, jeg synes dette blir en for enkel forklaring, og jeg synes fremdeles ikke at Sør-Korea og Japan nødvendigvis er gode eksempler på at også land uten sterke fagforeninger kan ha gode arbeidsforhold (rettigheter har de ihvertfall ikke mye av); man har i praksis svært lange arbeidsdager, svært få feriedager, og man er forventet å være lojal til sitt firma; og for de som ikke konformerer til det du mener er en statisk og uforanderlig øst-asiatisk kultur, er det få valgmuligheter.

Litt av problemet er at alle land som ikke er veldig høyrevridde har hatt sterke fagforeninger. Dermed må jeg titte på de mest høyrevridde landene i verden og naturligvis de har ikke like gode arbeidsforhold, men det er fordi folket er så høyrevridd.

 

Så det jeg prøver å vise er at

1. Land uten sterke fagforeninger har fått ganske gode arbeidsforhold. Ihvertfall hvis du sammenligner dem med andre land som er i vekst, f.eks. sør-amerikanske land. De kunne ha fått lengre ferie og lignende om de hadde vært mindre høyrevridde.

2. Land som har hatt sterke fagforeninger, f.eks. USA, New Zealand og Australia, men har det ikke lenger. De er ikke like høyrevridde og har en svakere arbeidskultur. De har forsatt gode arbeidsforhold.

 

Poenget mitt er at fagforeninger er egentlig ganske irrelevant iforholdtil arbeidsforhold. Kulturen er den som påvirker arbeidsforhold. Hvis nordmenn ikke hadde fagforeninger ville det forsatt vært satt inn regler for ferie, sykepenger og lignende, fordi folk hadde stemt på partier som foreslo slikt.

 

Men hovedpoenget mitt var iforholdtil lønn. Å streike for høyere lønn er meningsløst for samfunnet og har ikke hjulpet nå eller tidligere. Faktisk har det nok heller skadet økonomien.

Lenke til kommentar

 

NUPI-direktør: - Marinens angrep er helt ødeleggende for Israel

 

- Dette er ikke bare en katastrofe for de okkuperte palestinerne, men også en katastrofe for Israel. Før eller siden vil amerikanere og europeere våkne opp fra sitt sløvsinn og forstå at dette først og fremst er systematisk brudd på folkeretten utført av en militær stormakt. Det er bare Nord-Korea som holder på i internasjonale farvann på den måten som israelerne gjør, sier Egeland til VG Nett.

 

http://www.vg.no/nyheter/utenriks/midtosten/artikkel.php?artid=10007963

 

Jeg blir mere og mere skremt, de ligner mer og mer på aksemakten som engang prøvde å utrydde dem.

Da sa de "vi må aldrig glemme, vi må aldrig la det skje igjen " vel det skjer igjen om en ser bort fra gasskammrene . :no:

Lenke til kommentar

Jaja, dette tar jeg med knusende ro. Det ble nevnt at soldatene ble angrepet & at våpen ble funnet da de skulle inspisere skipene, så inntil man har fått begge sider av saken er det umulig å ta stilling til situasjonen. Men umiddelbart høres det jo ut som situasjonen har eskalert fullstendig ut av kontroll. Men hva som er årsaken kan man bare spekulere i.

Lenke til kommentar

Jaja, dette tar jeg med knusende ro. Det ble nevnt at soldatene ble angrepet & at våpen ble funnet da de skulle inspisere skipene, så inntil man har fått begge sider av saken er det umulig å ta stilling til situasjonen. Men umiddelbart høres det jo ut som situasjonen har eskalert fullstendig ut av kontroll. Men hva som er årsaken kan man bare spekulere i.

Jeg har vanligvis forståelse for mye av det Israel gjør, men dette gir ingen mening. Jeg trodde de ville bare ha arrestert dem fredlig, plassert dem i fengsel i noen dager/uker og dereter sendt dem hjem igjen. Hvem er det som skyter ned et humaniært skip? Det var også i internasjonal farvann, noe som gjorde Israels aksjoner ulovlige.

 

Forhåpentligvis så beklager Israel seg og straffer de som utførte handlingen, men jeg er desverre redd for at dette ikke vil skje.

Endret av Camlon
Lenke til kommentar

Jaja, dette tar jeg med knusende ro. Det ble nevnt at soldatene ble angrepet & at våpen ble funnet da de skulle inspisere skipene, så inntil man har fått begge sider av saken er det umulig å ta stilling til situasjonen. Men umiddelbart høres det jo ut som situasjonen har eskalert fullstendig ut av kontroll. Men hva som er årsaken kan man bare spekulere i.

Jeg har vanligvis forståelse for mye av det Israel gjør, men dette gir ingen mening. Jeg trodde de ville bare ha arrestert dem fredlig, plassert dem i fengsel i noen dager/uker og dereter sendt dem hjem igjen. Hvem er det som skyter ned et humaniært skip? Det var også i internasjonal farvann, noe som gjorde Israels aksjoner ulovlige.

 

Forhåpentligvis så beklager Israel seg og straffer de som utførte handlingen, men jeg er desverre redd for at dette ikke vil skje.

Det er derfor vi må vente å se hva som er tilfellet. Om det faktisk viser seg at soldatene ikke ble angrepet av de som var ombord er det ikke bra i det hele tatt. Men alt sålangt blir bare spekulasjoner.

Lenke til kommentar

Det er ikke første gangen Israel gjør helt hårreisende overgrep mot palestinerne. For hver gang vender stadig flere eks-israelvenner dem ryggen. Det merkelige er at verden bare sitter og se på at dette skjer, gang på gang, uten at noen tar affære. Men nå som Bush er ute av bildet så får Israel stadig mer kritikk fra den kanten også. Da tør vel snart flere røster i NATO å heve stemmen mot Israel.

Lenke til kommentar

Om jeg har forstått det korrekt har israelske talsmenn sagt at de fant to pistoler.

 

To håndvåpen på seks skip? Det virker i alle fall ikke som en væpnet konvoi.

Har du kilde på det? Nå har ikke jeg slukt alle artiklene, men jeg har bare fått med meg at de sa det var funnet våpen.

 

edit: Fant det selv nå

Endret av L4r5
Lenke til kommentar

Det skal nevnes at de to håndvåpnene var tatt fra soldatene og brukt mot dem, altså det var israelske våpen.

Høres litt for utrolig ut til å være sant - at de sivile på skipet skal ha klart å rive våpen ut av nevene på kommandosoldater. Det virker mer sannsynlig at IDF ikke fant noen våpen ombord, og derfor måtte dikte opp noe slikt for å legitimere angrepet.

Lenke til kommentar

Det er mulig, men ikke garantert. Jeg tror ikke det er umulig at enkelte soldater kan ha blitt avvæpnet av aksjonister, det var mange mennesker på den båten.

 

Synd de ikke satte opp en live webfeed med video fra båten og til egne servere, da kunne vi hatt to sider av saken.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...