Såpeboksen - Når du har noe du vil si

[Camlon]

De forholdene har forbedret seg i etterkrigstiden, og det ville være naivt å tro at det ikke er en sammenheng mellom bedre forhold i vesten og bedre forhold i Asia. At lønninger øker når samfunnet som sådan styrker sin økonomi er heller ikke merkelig, USA har i etterkrigstiden hatt en sterk økonomi, britisk økonomi i etterkrigstiden har vært enestående svak i britisk sammenheng.

 

Ikke undrevurder hva streiker har gjort for arbeidsfolks rettigheter, og for den saks skyld bedre lønn.

 

Det du skriver gir ingen mening. Selvfølgelig er det en sammenheng mellom bedre forhold i Asia og i Vesten. F.eks. begge deler teknologien vi har rundt om i verden. Og hvorfor tror du USA har hatt en sterk økonomi med svakere fagforeninger, mens england med sterke fagforeninger har hatt en svak økonomi om gode arbeidsforhold kom fra fagforeninger?

 

Du har rett og slett ingen argumenter som tilsier at streiker har ført til høyere lønn og heller ikke flere rettigheter, men det er lønn jeg fokuserte på i dete tilfellet.

Endret 28. mai 2010 av Camlon

[flammekaster]

 

Vi har faktisk eksempler pa land som ikke har hatt fatt rettigheter igjennom fagforeninger (Hong Kong, Singapore, Sor-Korea, etc.) og hvis folk ma kjempe til seg rettigheter, sa er det en logisk brist at det finnes flere land hvor de har fatt rettigheter uten fagforeninger. Ikke bare fikk de rettigheter, men ogsa mye raskere enn andre land som har sterke fagforeninger.

 

Jeg må innrømme at jeg aldri har hørt disse landene omtalt som arbeiderrettighetsbastioner. Jeg har tvert i mot inntrykk av at dette er land der man vanligvis er nødt til å jobbe veldig lange dager og netter, året rundt, med dårlige muligheter til å ta seg ferie og svangerskapspermisjon o.l., dårlig oppsigelsesvern, kort sagt lite rettigheter. Lønningene er nok høye, men kan du vise til noen kilder som viser at de har like gode arbeidsforholdlover etc. som land med sterke fagforeninger, og at de også fikk disse raskere enn sistnevnte land?

[Simon Aldra]

Det du skriver gir ingen mening. Selvfølgelig er det en sammenheng mellom bedre forhold i Asia og i Vesten. F.eks. begge deler teknologien vi har rundt om i verden. Og hvorfor tror du USA har hatt en sterk økonomi med svakere fagforeninger, mens england med sterke fagforeninger har hatt en svak økonomi om gode arbeidsforhold kom fra fagforeninger?

Fordi USA i utgangspunktet var en sterkere økonomi allerede i tiden etter første verdenskrig. Den svake britiske økonomien kan direkte kobles til den andre verdenskrig, den britiske økonomien ble sterkt svekket av første verdenskrig også. Begge disse er kriger der USA tok en rolle som produsentnasjon, og utvidet sin industrielle og produksjonsmessige base formidabelt. Samtidig måtte Storbritannia, som ikke bare hadde en svakere økonomi i utgangspunktet, men også en mindre økonomi gjøre et formidabelt skifte til en fullstendig krigsorientert økonomi. Mens Storbritannia forlot krigen med en svekket økonomi forlot USA krigen med en ekstremt styrket økonomi.

 

Mener du det er fagforeningsaktivitet som svekket den britiske økonomien under krigen? Det var enkelte mindre konflikter mellom arbeidsgivere og arbeidstakere under krigen i Storbritannia, men i den store sammenhengen var det et spytt i havet.

 

Det var ikke mindre fagforeningsaktivitet i USA i mellomkrigstiden, men i etterkrigstiden var fagforeningsaktiviteten svak sett mot Europa. Ang. den "britiske syken" er det ingen tvil om at det kom ut av kontroll i Storbritannia. Dessverre ble ikke In place of strife lov, men bare et white paper. Wilson kunne satt en stopper for den britiske syken i 1969, men hadde ikke vilje eller evne. Resultatet er at Thatcher måtte ordne opp, og hun gjorde det på en helt jævlig måte. Err, det ble en digresjon.

 

I tillegg til alt dette kommer det at britisk produksjon og industri i svært lang tid hang etter mer moderne kontinental og amerikansk industri. Det har flere årsaker, men den britiske industrien har tradisjonelt vært raske med nyvinninger og oppdateringer. Med andre ord ble den britiske økonomien et labaratorium der tekniske nyvinninger ble testet og feilsøkt, kontinental og amerikansk industri oppgraderte når den britiske industrien hadde funnet feilene, og mer problemfritt og effektivt produksjonsutstyr ble tilgjengelig.

 

Litt som med Windows Vista. Brukerne ble feilsøkerne, de som ventet på Windows 7 slapp unna mye stress.

 

Britisk industri og produksjon var svak i mange år. Den britiske formen for fagforeningskultur (som er lite sammenlignbar med særlig mange andre land, i særdeleshet Norge) var en av faktorene som svekket britisk økonomi. Det var langt fra den eneste.

 

Både i USA og Storbritannia klarte streikende arbeidere i mellomkrigstiden å få til en del, både i forhold til arbeidstid, ferie, arbeidsmiljø og en god del andre saker.

 

Å tro at det skjedd uten streik som virkemiddel er naivt.

 

Du har rett og slett ingen argumenter som tilsier at streiker har ført til høyere lønn og heller ikke flere rettigheter, men det er lønn jeg fokuserte på i dete tilfellet.

Du har ikke kommet med argumenter som overbeviser meg om det motsatte - og jeg vil påstå at jeg har sansynliggjort min hypotese overfor.

 

Og for ordens skyld, jeg er helt klar på at den britiske formen for streikekultur ikke bare gikk for langt, den var idiotisk og latterlig..

 

[deaktivert443556]

Å skjule tobakksvarer er et vedtak som jeg støtter. Å skjule øl/alkohol er noe helt annet.

Hvorfor det?

[Fredsmannen]

Vi fredselskere vil bare bruke makt til én ting: selvforsvar.

[Thlom]

Vi fredselskere vil bare bruke makt til én ting: selvforsvar.

Gud så jeg elsker objektivistisk retorikk.

[Feltherre]

Fredsmannen: Har du noen eksempler på noen vellykkede nasjoner som var liberalistiske?

[Hyperio]

Å skjule tobakksvarer er et vedtak som jeg støtter. Å skjule øl/alkohol er noe helt annet.

Hvorfor det?

Har fått nok av røykedebatt tidligere på dette forumet så det gidder jeg rett og slett ikke. Men kan si at jeg støtter at staten faktisk prøver å få folk til å slutte å røyke. Jeg støtter dem ikke hvis de har som mål å få oss til å slutte å drikke. Eller spise usunt.

[Fredsmannen]

Fredsmannen: Har du noen eksempler på noen vellykkede nasjoner som var liberalistiske?

 

Det finnes ingen eksempler på liberalistiske nasjoner fordi fredshatere alltid har stått i veien. Det nærmeste man har vært er nok USA på slutten av 1800-tallet. Det var ikke et helt liberalistisk samfunn, men det var preget av stor grad av frihet,og de opplevde på denne tiden en enorm velstandsøkning.

[deaktivert443556]

Har fått nok av røykedebatt tidligere på dette forumet så det gidder jeg rett og slett ikke. Men kan si at jeg støtter at staten faktisk prøver å få folk til å slutte å røyke. Jeg støtter dem ikke hvis de har som mål å få oss til å slutte å drikke.

Greit nok at du synes det, men da blir det ikke helt riktig å si at det "er noe helt annet". Det er jo i praksis akkurat det samme. Det blir litt som om jeg hadde sagt

Jeg støtter at staten kaster muslimer ut av landet vårt. Men å kaste ut jøder, det blir noe helt annet.

(satt litt på spissen, naturligvis)

 

Når det er sagt, så er jeg i grunn enig med deg. Jeg håper at røyking blir en utdøende aktivitet, men jeg synes det blir for tåpelig å dekke til tobakkshyllen. Jeg tror ikke det har noen prevantiv effekt og dessuten mener jeg at det er konkurransevridende. Det er sikkert ikke lett for et nytt merke å få innpass i dette markedet, men det må jo være nær umulig når man ikke engang kan se det i butikkene.

 

Det er lett å avfeie sistnevnte argument siden vi tross alt snakker om tobakk her, men for min del er det prinsippet som gjelder. Dersom det samme tiltaket hadde blitt innført på brus (det kunne jo ha skjedd, brus er jo ikke sunt!), da hadde jeg fortsatt bedt om en Villa de gangene jeg har lyst på champagnebrus. Det hadde jo ikke vært mulig for meg å vite at Partybrus eksisterer.

[Hyperio]

Gidder som sagt ikke diskutere, men kanskje dette bildet kan snakke for meg:

 

 

Hvis folk kunne røyket i en slik hjelm hadde jeg blitt fornøyd:

 

[toro6]

Det er sikkert ikke lett for et nytt merke å få innpass i dette markedet, men det må jo være nær umulig når man ikke engang kan se det i butikkene.

 

Uff, det har jeg ikke tenkt på før.. For min del gikk plutselig tildekkingen fra å være latterlig og meningsløs til ond og urettferdig.

 

Selv holder jeg meg til Prince og handler den i Sverige så det kan være det samme egentlig, men jeg misliker staten mer og mer for hver dag som går nesten. For noen fjols.

 

 

Hehe, morsom tegning, Hyperio, men noen av oss viser faktisk litt respekt.

Endret 28. mai 2010 av toro2

[Camlon]

 

Vi har faktisk eksempler pa land som ikke har hatt fatt rettigheter igjennom fagforeninger (Hong Kong, Singapore, Sor-Korea, etc.) og hvis folk ma kjempe til seg rettigheter, sa er det en logisk brist at det finnes flere land hvor de har fatt rettigheter uten fagforeninger. Ikke bare fikk de rettigheter, men ogsa mye raskere enn andre land som har sterke fagforeninger.

 

Jeg må innrømme at jeg aldri har hørt disse landene omtalt som arbeiderrettighetsbastioner. Jeg har tvert i mot inntrykk av at dette er land der man vanligvis er nødt til å jobbe veldig lange dager og netter, året rundt, med dårlige muligheter til å ta seg ferie og svangerskapspermisjon o.l., dårlig oppsigelsesvern, kort sagt lite rettigheter. Lønningene er nok høye, men kan du vise til noen kilder som viser at de har like gode arbeidsforholdlover etc. som land med sterke fagforeninger, og at de også fikk disse raskere enn sistnevnte land?

Dette kommer av at de landene som ikke har hatt sterke fagforeninger er også veldig høyrevridde land. Høyrevridde i slike land er ofte veldig karrierebeviste og dermed velger de selv å jobbe lange dager. New Zealand er en de mer laid back, men det finnes ikke restriksjoner på hvor lenge og når folk kan jobbe. Allikavel jobber ikke alle 60 timers uker, fordi kiwier vil heller velge en jobb med lavere lønn enn å måtte jobbe 60 timer i uken. USA har en noe mer karrierebevisthet og færre restriksjoner, men det er forsatt null problemer å jobbe deltid og jeg ikke fått inntrykk av forholdene på arbeidsplassen er så ille heller. Hvorfor måtte man jobbe så lenge i gamle dager, fordi ansatte ikke ville velge å få lavere lønn og dereter jobbe kortere dager, fordi da ville de ikke få mat på bordet. De merket at når man streiket fikk man bedre forhold, men det var bare fordi man tok fra andre. Skal økonomien bli bedre må produktiviteten øke og kanskje med unntak av noen sikkerhetstiltak, så har ikke fagforeninger ført til høyere effektivitet, snarere tvert imot.

 

BTW: Hva har oppsigelsevern med forholdene på arbeidsplassen? Er du en god ansatt har du lav sannsynlighet for å bli sparket og om du blir sparket er det god sjanse for at du finner deg en ny jobb. De eneste som må ha oppsigelsevern er giddalause ansatte.

[Camlon]

Fordi USA i utgangspunktet var en sterkere økonomi allerede i tiden etter første verdenskrig. Den svake britiske økonomien kan direkte kobles til den andre verdenskrig, den britiske økonomien ble sterkt svekket av første verdenskrig også. Begge disse er kriger der USA tok en rolle som produsentnasjon, og utvidet sin industrielle og produksjonsmessige base formidabelt. Samtidig måtte Storbritannia, som ikke bare hadde en svakere økonomi i utgangspunktet, men også en mindre økonomi gjøre et formidabelt skifte til en fullstendig krigsorientert økonomi. Mens Storbritannia forlot krigen med en svekket økonomi forlot USA krigen med en ekstremt styrket økonomi.

Dette gir ikke helt mening. Tyskland var mye mer svekket enn England var, men de klart å bygge seg opp raskere. Det er riktig at USA kom ut med en styrket økonomi, men hvis det var fagforeninger og streiker som bygde opp lønningene så burde England fort ha tatt igjen USA.

 

F.eks. fra 1960 til 1980 hadde England en vekst på 49% totalt. Dette er langt lavere enn de fleste andre land, til og med ganske venstrevridde land.

Sverige: 73%

Nederland: 80%

USA: 64%

Frankrike: 109%

Kanada: 82%

 

Hadde det vært sånn at streiker og fagforeninger ga folk rettigheter, hvorfor hadde England så lav vekst fra 1960-1980. Og bare for å nevne det var utganspunktet deres i 1960 ikke så verst (Samme BNP per capita som Sverige) så det er ihvertfall ikke krigen.

 

Både i USA og Storbritannia klarte streikende arbeidere i mellomkrigstiden å få til en del, både i forhold til arbeidstid, ferie, arbeidsmiljø og en god del andre saker.

 

Å tro at det skjedd uten streik som virkemiddel er naivt.

Skal vi se, arbeidstid er som sagt en kulturell greie. Hvis man virkelig hadde trengt restriksjner ville ikke det vært så enkelt å jobbe deltid i USA.

 

Ferie kan man få igjennom staten hvor alle ansatte får ferie i sommerferien hvis de jobber fultid. Og til og med i land hvor det er ingen offesiell ferie (USA), så får allikavel ansatte ferie fordi de vil beholde sine ansatte. Men det er litt dumt at man må jobbe seg opp til ferie. Jeg mener alle ansatte fortjener og bør ha litt ferie.

 

Arbeidsmiljøet i Norge og andre land med sterke fagforeninger er ikke bedre enn f.eks. Australia, New Zealand eller USA. Faktisk driver nordmenn hele tiden og syter ove arbeidsforholdene så det er godt mulig de er verre i Norge.

 

Men hva med lønn. Det var lønn jeg fokuserte mest på her, fordi det er fullstedig idiotisk å streike for høyere lønn, fordi det du egentlig gjør er å streike for å kunne ta mer penger fra andre ansatte. Hele argumentet mitt er ikke at fagforeningene har gjort noe, men at i store hovedtrekk har de gjort lite for å forbedre arbeidsforholdene og sannsynligvis negativ påvirkning ifhorholdtil lønn.

 

Edit: Brukte nominelle data, byttet nå til PPP data.

http://www.publicpurpose.com/lm-ppp60+.htm

Endret 29. mai 2010 av Camlon

[flammekaster]

 

Dette kommer av at de landene som ikke har hatt sterke fagforeninger er også veldig høyrevridde land. Høyrevridde i slike land er ofte veldig karrierebeviste og dermed velger de selv å jobbe lange dager. New Zealand er en de mer laid back, men det finnes ikke restriksjoner på hvor lenge og når folk kan jobbe. Allikavel jobber ikke alle 60 timers uker, fordi kiwier vil heller velge en jobb med lavere lønn enn å måtte jobbe 60 timer i uken. USA har en noe mer karrierebevisthet og færre restriksjoner, men det er forsatt null problemer å jobbe deltid og jeg ikke fått inntrykk av forholdene på arbeidsplassen er så ille heller.  Hvorfor måtte man jobbe så lenge i gamle dager, fordi ansatte ikke ville velge å få lavere lønn og dereter jobbe kortere dager, fordi da ville de ikke få mat på bordet. De merket at når man streiket fikk man bedre forhold, men det var bare fordi man tok fra andre. Skal økonomien bli bedre må produktiviteten øke og kanskje med unntak av noen sikkerhetstiltak, så har ikke fagforeninger ført til høyere effektivitet, snarere tvert imot.

 

BTW: Hva har oppsigelsevern med forholdene på arbeidsplassen? Er du en god ansatt har du lav sannsynlighet for å bli sparket og om du blir sparket er det god sjanse for at du finner deg en ny jobb. De eneste som må ha oppsigelsevern er giddalause ansatte.

 

Én ting er at folk "velger" lange arbeidsdager og dårlig arbeidsforhold, men jeg spurte altså om disse rettighetene som man visstnok har i øst-Asiatiske land. Hva mente du når du påsto at man i disse landene har mange arbeiderrettigheter som man ikke ha trengt å kjempe seg til? Hva mener du med at de fikk disse raskere enn land med sterke fagforeninger?

[Camlon]

Én ting er at folk "velger" lange arbeidsdager og dårlig arbeidsforhold, men jeg spurte altså om disse rettighetene som man visstnok har i øst-Asiatiske land. Hva mente du når du påsto at man i disse landene har mange arbeiderrettigheter som man ikke ha trengt å kjempe seg til? Hva mener du med at de fikk disse raskere enn land med sterke fagforeninger?

Jeg sammenlignet med land med sterke fagforeninger, f.eks. mange sør-amerikanske land har ganske sterke fagforeninger og deres arbeidsforhold er langt dårligere enn land som Singapore, Sør-korea, Japan og Hong Kong. Også de landene med høyest vekst er også de landene som har ganske svake fagforeninger.

 

Østasiatiske land har vist oss at fagforeninger og streik er ikke nødvendig for å forbedre forholdene i et land. Når det blir økonomisk vekst i et land, så kommer det at produksjonen blir mer effektivt. Dette fører til at arbeidsgiverene får mer penger. Men hvis de velger å beholde de pengene vil de bli utkonkurert av andre arbeidsgivere som setter ned prisene for å ta en større del av markedet eller setter lønnen opp for å få bedre ansatte. Man trenger ikke fagforeninger for å få økonomisk vekst til å hjelpe middelklassen.

[Camlon]

Fredsmannen: Har du noen eksempler på noen vellykkede nasjoner som var liberalistiske?

 

Det finnes ingen eksempler på liberalistiske nasjoner fordi fredshatere alltid har stått i veien. Det nærmeste man har vært er nok USA på slutten av 1800-tallet. Det var ikke et helt liberalistisk samfunn, men det var preget av stor grad av frihet,og de opplevde på denne tiden en enorm velstandsøkning.

Enorm og enorm. USAs ekte BNP per capita økte fra 1000 til 3500 fra 1800 til 1900. Men det finnes nok bedre eksempler på tilnærmet liberalistiske samfunn, f.eks. Hong Kong. De har hatt en ganske høy vekst, men jeg foretrekker et samfunn hvor man har et sikkerhetsnett å falle tilbake på. Men jeg er enig i idealen om at man skal prøve å begrense folks friheter så lite som mulig.

[flammekaster]

 

Jeg sammenlignet med land med sterke fagforeninger, f.eks. mange sør-amerikanske land har ganske sterke fagforeninger og deres arbeidsforhold er langt dårligere enn land som Singapore, Sør-korea, Japan og Hong Kong. Også de landene med høyest vekst er også de landene som har ganske svake fagforeninger.

 

Østasiatiske land har vist oss at fagforeninger og streik er ikke nødvendig for å forbedre forholdene i et land. Når det blir økonomisk vekst i et land, så kommer det at produksjonen blir mer effektivt. Dette fører til at arbeidsgiverene får mer penger. Men hvis de velger å beholde de pengene vil de bli utkonkurert av andre arbeidsgivere som setter ned prisene for å ta en større del av markedet eller setter lønnen opp for å få bedre ansatte. Man trenger ikke fagforeninger for å få økonomisk vekst til å hjelpe middelklassen.

 

Akkurat, så de har ikke RETTIGHETER, kun god lønn, og mange i white-collar-yrker. Disse har imidlertid ofte ikke noe annet valg enn å jobbe hele dagen, hver dag, uten noen ferie å snakke om, uten betalt sykefravær, uten mulighet til å komme tilbake til jobben etter langvarig sykdom eller endt svangerskap; og om man slutter i jobben fordi man ikke liker forholdene, eller blir sparket, kan det ofte være umulig å finne seg en ny jobb, fordi det anses som helt naturlig at man skal dedikere nesten all tiden sin til firmaet man jobber i. Dette, OG den sterke økonomiske veksten de har opplevd, virker det veldig sannsynlig at blant annet er et resultat av de svake fagforeningene i landene.

[Camlon]

Jeg sammenlignet med land med sterke fagforeninger, f.eks. mange sør-amerikanske land har ganske sterke fagforeninger og deres arbeidsforhold er langt dårligere enn land som Singapore, Sør-korea, Japan og Hong Kong. Også de landene med høyest vekst er også de landene som har ganske svake fagforeninger.

 

Østasiatiske land har vist oss at fagforeninger og streik er ikke nødvendig for å forbedre forholdene i et land. Når det blir økonomisk vekst i et land, så kommer det at produksjonen blir mer effektivt. Dette fører til at arbeidsgiverene får mer penger. Men hvis de velger å beholde de pengene vil de bli utkonkurert av andre arbeidsgivere som setter ned prisene for å ta en større del av markedet eller setter lønnen opp for å få bedre ansatte. Man trenger ikke fagforeninger for å få økonomisk vekst til å hjelpe middelklassen.

 

Akkurat, så de har ikke RETTIGHETER, kun god lønn, og mange i white-collar-yrker. Disse har imidlertid ofte ikke noe annet valg enn å jobbe hele dagen, hver dag, uten noen ferie å snakke om, uten betalt sykefravær, uten mulighet til å komme tilbake til jobben etter langvarig sykdom eller endt svangerskap; og om man slutter i jobben fordi man ikke liker forholdene, eller blir sparket, kan det ofte være umulig å finne seg en ny jobb, fordi det anses som helt naturlig at man skal dedikere nesten all tiden sin til firmaet man jobber i. Dette, OG den sterke økonomiske veksten de har opplevd, virker det veldig sannsynlig at blant annet er et resultat av de svake fagforeningene i landene.

Som sagt dette kommer av kulturen deres. Vi har ingen restriksjoner på hvor lenge du kan jobbe her i New Zealand, men folk driver forsatt ikke å jobber 60 timer i uken om de ikke ønsker det. Det er fordi folk er mer laid back og vil heller bytte lavere lønn mot færre arbeidstimer. Eller vi kan ta en titt på USA, og du vil se at mange jobber deltidsjobber, eller 40 timers uker. Forskjellen er at de gir folk friheten til å velge hvor lenge man skal jobbe.

 

Men du farer med en del løgner. Selv i Hong Kong har de ferie, de har faktisk minimum på 7 dager, men de fleste får mer.

 

Det er også en løgn at du ikke kan komme tilbake til jobbe etter svangerskap. Selvfølgelig kan du gjøre det, hvorfor skulle ikke en arbeidsgiver ansette deg. Det er faktisk mye vanskligere å komme tilbake i Europa fordi arbeidsledigheten er så høy, og det er fagforeningens sin skyld.

 

Hong Kong og Singapore har ikke den holdningen at man skal dedikere hele livet sitt til et firma, men er mangel på fagforeninger skyld i den holdningen som de f.eks. har i Japan. Det er faktisk en holdning mange venstrevridde har.

 

Men du trenger ikke fagforeninger for å få slike statlige tjenester. Staten kan fint ordne en sykeordningslov uten fagforeninger. Ferie kan også bestemmes av staten. Så jeg ser ikke problemet.

Endret 29. mai 2010 av Camlon

[flammekaster]

 

Som sagt dette kommer av kulturen deres.

 

Og kanskje sterkere fagforeninger kunne endret/forhindret tilveksten av en noe usunn arbeidskultur.

 

Vi har ingen restriksjoner på hvor lenge du kan jobbe her i New Zealand, men folk driver forsatt ikke å jobber 60 timer i uken om de ikke ønsker det. Det er fordi folk er mer laid back og vil heller bytte lavere lønn mot færre arbeidstimer. Eller vi kan ta en titt på USA, og du vil se at mange jobber deltidsjobber, eller 40 timers uker. Forskjellen er at de gir folk friheten til å velge hvor lenge man skal jobbe.

 

 

Det er ikke bare bare å finne seg en noenlunde normalt betalt jobb hvor du kan "velge hvor lenge du skal jobbe" i mange øst-asiatiske land.

 

 

Men du farer med en del løgner. Selv i Hong Kong har de ferie, de har faktisk minimum på 7 dager, men de fleste får mer.

 

Jeg har ikke sagt at de ikke har rett på ferie. Jeg har sagt at det er svært vanlig å ha ekstremt lite ferie. Hong Kong vet jeg ikke så mye om, men i Sør-Korea og Japan har de aller fleste veldig få feriedager i et vanlig år. Mitt inntrykk er at Hong Kong, Singapore osv. også er slik, men det kan hende at mitt inntrykk er galt.

 

 

 

Det er også en løgn at du ikke kan komme tilbake til jobbe etter svangerskap. Selvfølgelig kan du gjøre det, hvorfor skulle ikke en arbeidsgiver ansette deg.

 

For eksempel fordi arbeidsgiver i mange tilfeller har ansatt en annen i mellomtiden, og ikke lenger trenger deg, eller du blir gitt en dårligere eller midlertidig stilling. Hvorfor dette skjer kan jo diskuteres, og årsakene går utvilsomt ut over de svake fagforeningene; men det er et faktum at det er svært vanlig.

 

 

er mangel på fagforeninger skyld i den holdningen som de f.eks. har i Japan.

 

Det er vel slett ikke utenkelig at holdningene ville sett en del annerledes ut om fagforeningene hadde fått slippe mer til etter andre verdenskrig.

 

 

 

Men du trenger ikke fagforeninger for å få slike statlige tjenester. Staten kan fint ordne en sykeordningslov uten fagforeninger. Ferie kan også bestemmes av staten. Så jeg ser ikke problemet.

Og når Staten ikke gjør det, vil fagforeninger ofte forsøke å rette på det. Du ser vel ikke problemet med det heller, da?