Marie34

[Gjest Brudd og depresjon]

Hei.

 

Jeg har bodd sammen med en som det har gått att og frem med i årevis. Han var min første kjæreste. Har barn sammen med han. Nå er det over, og jeg tar det hele helt forferdelig tungt. Han har lenge gått att og frem... vært veldig vinglete, og påsto at han ville fortsette, men hadde grunner hele tiden for at han trodde det ikke gikk...

Jeg satt et spesiellt kritere i dag, for å teste om han virkelig var villig til å gi slipp på meg, og teste om han elsket meg...Han sa nei til kriterie, og jeg skjønner da at det er punktum. Han sa at han ga blaffen om jeg gikk.

Jeg er veldig såret. Og lurer på om det er naturlig å være. Eller er jeg ekstra sårbar?

Langt nede.... Men forstår at jeg må komme meg vekk fra dette. Veldig vondt siden vi har barn også.

Hadde trengt en mann der med en gang, for å trøste meg.... Men kjenner at jeg har helt angst og tatt helt skrekken... Er dette normale følelser jeg kjenner nå?

 

Og samtidig så er jeg redd at eksen spiller nå på at han kan bare få meg tilbake.... Men jeg mener at tross at vi har barn og alt det der så bør det vel være et punktum. Han har tross alt ikke behandlet meg bra i forholdet vi hadde heller.

[NikkaYoichi]

Ja, de følelsene du har nå er helt normale. Det er INGENTING galt med deg. Det som er så fint, er at de følelsene kommer til å gå over. Ikke kast deg forhastet inn i et nytt forholdt, gi deg selv tid til å slappe av. Ikke snuble tilbake i armene på denne fyren igjen, fordi du føler deg ensom. Det kommer til å gå over, du må bare tåle å gi det litt tid.

 

Lykke til!

[Geggse]

Alltid tragisk med brudd og spesielt med barn i bildet.

 

Hvordan takler du bruddet? Hvordan behandlet han deg i forholdet og på hvilke(n) måte? Dersom han har behandlet deg dårlig, er det vel bedre med brudd enn å leve i ett forhold hvor en blir behandlet dårlig.