Er det rettferdig at folk skal ha ulik inntekt for likt arbeid?

[Teardrop]

Med jevne mellomrom kommer det diskusjoner om trygd opp i media, at det er så mange på trygd osv. Men tenkte å flytte fokuset litt til lønn i stedet. Er det egentlig rettferdig at folk skal tjene forkjellig? Hvilken eksitensberettigelse har inntektsforskjeller? Det sier jo at en persons tid og energi er mer verdt en en annens bare fordi vedkommende har et annet yrke. Burde ikke folk fått betalt for den energien og den tiden de legger i arbeidet uansett hva det er?

 

Er det et mål at folk skal tjene så likt som mulig på arbeid? Eller er det greit at folk tjener forskjellig selv om de bruker like mye energi og tid? Hvor store forskjeller er evt. greit?

 

Har fundert litt på et system der inntekten er regnet ut etter hvor mye energi en trenger på å utføre arbeidet og hvor mye tid en bruker pluss eventuelle tillegg for farlige oppgaver osv.

 

NB: Snakker kun om arbeidsinntekt, ikke inntekt fra formue og andre ting.

[John-B]

Du mener altså at det er det fysiske arbeidet - energi og tid en bruker på arbeidet som skal telle? Det har ikke slått deg at nesten samtlige yrker vil en som er flink bruke mye mindre tid og energi enn én som ikke er flink, på samme arbeid?

 

Altså, sluttresultatet vil som regel være bedre hos den som brukte minst tid og energi.

 

Edit: Tror jeg misforstod. Uansett, lønn bestemmes etter etterspørsel. De som får lav lønn (i de fleste yrker) får nettopp det pga personen ikke er verd mer for å si det på en litt flåsete måte. Dvs, personen kan lett erstattes med en annen.

 

Om teorien din skulle bli alvor av ville jo forøvrig ingen utdanne seg lenger, siden de ville tjent like mye i kassen på Rema som andre jobber de trenger 10 års utdanning til...

Endret 7. oktober 2010 av John-B

[Gaarulf]

Bygningsarbeider vil altså bli ett veldig ettertraktet yrke da.. Som han over sier, etterspørselen er nok det grunnleggende som bestemmer lønnsnivået. Etterspørsel og nødvendighet. En lege som trenger flere års utdanning og generelt mye krevende jobb bør selvsagt få høyere lønn enn en vaskehjelp som kan byttes ut på dagen om det var behov for det. Selv om vaskehjelpen brukte mer fysisk energi (og det var sikkert noe psykisk inne i bildet også).

[The Avatar]

Prinsippet i dag er vel i stor grad at du får lønn etter kor vanskelig du er å erstatte.

Vanligvis blir dette målt utifrå kva utdanning og erfaring du har, men enkelte yrker legger også til dels stor vekt på meir personlege eigenskapar.

 

Ein veldig god kundebehandler vil f.eks være meir verdt for arbeidsgiver en ein dårlig kundebehandler.

 

Når det gjeld tid og energi som du legg i arbeidet så er det vel som påpeikt her slik at den som legger ned minst energi og tid er den som gjer jobben mest effektivt. Meiner trådstarter her at studietida for utdanning også skal leggast til eller kjem den utanfor?

 

 

 

I ein perfekt verden så burde kanskje lønna i mykje større grad være personleg, slik at det blir tatt stilling til både kva du kan, korleis du er som person, utdanning, korleis du påverkar arbeidsmiljøet, osv. Problemet med eit slikt system er at det er veldig vanskelig å detaljstyre dette om du har mange ansatte å holde styr på.

Ein kan sjølvsagt då også diskutere om det i eit slikt system er rettferdig at dei som tilfeldigvis er født med dårligare f.eks sosiale eigenskapar skal få dårligare lønn nesten uansatt utdanning, medan ein person med gode sosiale eigenskapar får meir lønn med lite utdanning.

[ole_marius]

Ens lønn har visse variabler som i grove trekk er;

• Utdannelsesløp
• Mengde ansvar og utført arbeid
• Arbeidserfaring
• Lokalisering av ens arbeidsplass

Når man demonstrerer for lik lønn så sier man at utdannelsesløpet skal være selve kjernen i ens lønn, dog glemmer man de tre andre punktene.

 

Snur man på rettorikken kan man si at om det å være vaskehjelp på MC' Donalds krevde 3 års utdanning har man krav på lik lønn som ingeniører har.

 

Et paradoks mener nå jeg..

 

 

[Teardrop]

Du mener altså at det er det fysiske arbeidet - energi og tid en bruker på arbeidet som skal telle? Det har ikke slått deg at nesten samtlige yrker vil en som er flink bruke mye mindre tid og energi enn én som ikke er flink, på samme arbeid?

 

Altså, sluttresultatet vil som regel være bedre hos den som brukte minst tid og energi.

 

 

Godt poeng! Det har jeg ikke tenkt på.

 

Noen steder virker det som om en bare for mer å gjøre om en bruker mindre tid.

[Teardrop]

 

[klippe]

 

Om teorien din skulle bli alvor av ville jo forøvrig ingen utdanne seg lenger, siden de ville tjent like mye i kassen på Rema som andre jobber de trenger 10 års utdanning til...

 

Er ikke enig i det. Folk har jo forskjellige interesser og er sikker på at mange ville valgt utdannelse fremfor å gå rett ut i arbeid etter vgs.

[PatSharpX]

Jeg skjønner ikke helt hva du mener?

Tenker du det som krever like mye fysisk?

[Gaarulf]

[klippe]

 

Om teorien din skulle bli alvor av ville jo forøvrig ingen utdanne seg lenger, siden de ville tjent like mye i kassen på Rema som andre jobber de trenger 10 års utdanning til...

 

Er ikke enig i det. Folk har jo forskjellige interesser og er sikker på at mange ville valgt utdannelse fremfor å gå rett ut i arbeid etter vgs.

 

Det er jo ikke veldig logisk da. La oss si at med dagens system så var det mulig å bli lege rett etter VGS, med full lønn slik som i dag. I denne fantasiverdenen er det også behov for ufattelig mange leger... Ville du da valgt å gå direkte som lege (evt annet yrke) eller ville du tatt den 7 år lange Vaskehjelputdanningen som gir deg minstelønn etter endt utdanning?

 

Selvsagt ville det finnes en eller to gærninger som ikke bryr seg nevneverdig om lønn, men vil nok tro at hoveddelen av befolkningen ville tatt den enkleste og mest profitable veien.

[StormEagle]

Ens lønn har visse variabler som i grove trekk er;

• Utdannelsesløp
• Mengde ansvar og utført arbeid
• Arbeidserfaring
• Lokalisering av ens arbeidsplass

Når man demonstrerer for lik lønn så sier man at utdannelsesløpet skal være selve kjernen i ens lønn, dog glemmer man de tre andre punktene.

 

Snur man på rettorikken kan man si at om det å være vaskehjelp på MC' Donalds krevde 3 års utdanning har man krav på lik lønn som ingeniører har.

 

Et paradoks mener nå jeg..

Du glemmte den viktigste faktoren. Markedskreftene. Supply and demand.

[ole_marius]

Ah... Indeed..

[ATWindsor]

[klippe]

 

Om teorien din skulle bli alvor av ville jo forøvrig ingen utdanne seg lenger, siden de ville tjent like mye i kassen på Rema som andre jobber de trenger 10 års utdanning til...

 

Er ikke enig i det. Folk har jo forskjellige interesser og er sikker på at mange ville valgt utdannelse fremfor å gå rett ut i arbeid etter vgs.

 

Det er jo ikke veldig logisk da. La oss si at med dagens system så var det mulig å bli lege rett etter VGS, med full lønn slik som i dag. I denne fantasiverdenen er det også behov for ufattelig mange leger... Ville du da valgt å gå direkte som lege (evt annet yrke) eller ville du tatt den 7 år lange Vaskehjelputdanningen som gir deg minstelønn etter endt utdanning?

 

Selvsagt ville det finnes en eller to gærninger som ikke bryr seg nevneverdig om lønn, men vil nok tro at hoveddelen av befolkningen ville tatt den enkleste og mest profitable veien.

 

Å være vaskehjelp er ikke et spesielt br ayrke på andre fornter enn lønn heller. Det er ganske viktig hva yrket innebærer, lønn er langt fra det eneste som teller.

 

Ellers er jo problemstillingen interessant (dog mistenker jeg en smule hypotetisk, vanskelig å innføre noe sytem i praksis), skal man da veie opp for vanskelighetsgrad? Feks at man går igjennom et vanskelig studium? Skal energien man bruker på dette også telles med i lønna osv?

 

AtW

[KarlRoger]

Det viktigste punktet når det gjelder utdanning, er at utdanning tar tid. Tid hvor de ikke tjener penger, men går i underskudd og må låne penger. De som tar lenger utdanning har hatt mindre tid til å tjene penger, derfor må de ha høyere lønn når de først kommer ut i jobb enn de som gikk ut i jobb midt i videregående.

[Teardrop]

Det viktigste punktet når det gjelder utdanning, er at utdanning tar tid. Tid hvor de ikke tjener penger, men går i underskudd og må låne penger. De som tar lenger utdanning har hatt mindre tid til å tjene penger, derfor må de ha høyere lønn når de først kommer ut i jobb enn de som gikk ut i jobb midt i videregående.

 

Men tilsvarer lønnen de får resten av yrkeskarrieren det de har tapt på de få årene de var i utdannelse?

[herzeleid]

Det viktigste punktet når det gjelder utdanning, er at utdanning tar tid. Tid hvor de ikke tjener penger, men går i underskudd og må låne penger. De som tar lenger utdanning har hatt mindre tid til å tjene penger, derfor må de ha høyere lønn når de først kommer ut i jobb enn de som gikk ut i jobb midt i videregående.

 

Der er jeg forsovet ikke helt enig. Om man tar en utdanning som gir deg en kompetanse som er ettertraktet og dermed en lønn tilsvarende er jo det greit. Men jeg synes ikke en lengere utdanning automatisk skal gi høyere lønn. Mange studerer jo ting vi egentlig ikke har bruk for fordi de selv synes det er interesangt. I løpet av den tiden har andre faktisk bidratt til samfunnet i større grad.

[A_R_I]

Er det egentlig rettferdig at folk skal tjene forkjellig?

 

Det som er rettferdig er at du tjener det du og arbeidsgiveren din har blitt enige om. Det som er urettferdig er å stjele andres penger fordi de ikke trenger pengene.

 

Hvilken eksitensberettigelse har inntektsforskjeller?

 

At de er et resultat av frivillige arbeidsavtaler.

 

Det sier jo at en persons tid og energi er mer verdt en en annens bare fordi vedkommende har et annet yrke.

 

Høyt kvalifisert og høyt etterspurt arbeid vil være bedre betalt. Sånn er virkeligheten.

 

Burde ikke folk fått betalt for den energien og den tiden de legger i arbeidet uansett hva det er?

 

Nei.

 

Er det et mål at folk skal tjene så likt som mulig på arbeid?

 

Nei.

 

Eller er det greit at folk tjener forskjellig selv om de bruker like mye energi og tid?

 

Ja.

 

Hvor store forskjeller er evt. greit?

 

Alle forskjeller er greit, så lenge forskjellene er et resultat av frivillige lønnsforhandlinger.

 

Om teorien din skulle bli alvor av ville jo forøvrig ingen utdanne seg lenger, siden de ville tjent like mye i kassen på Rema som andre jobber de trenger 10 års utdanning til...

 

Jeg tror fortsatt folk ville utdannet seg til å bli leger, siden det er en mer spennende jobb enn å sitte i kassa. Men dette forsvarer jo på ingen måte å ta fra legene pengene de tjener og gi de til de som jobber på Rema.

 

De som tar lenger utdanning har hatt mindre tid til å tjene penger, derfor må de ha høyere lønn når de først kommer ut i jobb enn de som gikk ut i jobb midt i videregående.

 

Dette er dog ikke noe staten skal gå inn og regulere. Den beste løsningen er om folk selv velger utdanningsforløp, og betaler tilbake lånet selv. Så får det bli opp til hver enkelt om man ønsker en godt betalt statusjobb eller om man er fornøyd med litt lavere inntekt men en jobb man virkelig trives i.

 

Om man tar en utdanning som gir deg en kompetanse som er ettertraktet og dermed en lønn tilsvarende er jo det greit. Men jeg synes ikke en lengere utdanning automatisk skal gi høyere lønn. Mange studerer jo ting vi egentlig ikke har bruk for fordi de selv synes det er interesangt. I løpet av den tiden har andre faktisk bidratt til samfunnet i større grad.

 

Helt enig, det beste er å la lønna bli bestemt av arbeidsgiver og arbeidstaker.

Endret 10. oktober 2010 av minoriteten

[Arinomi]

Ens lønn har visse variabler som i grove trekk er;

• Utdannelsesløp
• Mengde ansvar og utført arbeid
• Arbeidserfaring
• Lokalisering av ens arbeidsplass

Når man demonstrerer for lik lønn så sier man at utdannelsesløpet skal være selve kjernen i ens lønn, dog glemmer man de tre andre punktene.

 

Snur man på rettorikken kan man si at om det å være vaskehjelp på MC' Donalds krevde 3 års utdanning har man krav på lik lønn som ingeniører har.

 

Et paradoks mener nå jeg..

Du glemmte den viktigste faktoren. Markedskreftene. Supply and demand.

Den er da på ingen måte glemt? De variablene som er nevnt er med på å redusere antall søkere til en eventuell stilling. Dermed vil de søkerene bli mer ettertraktet, i og med at de er "sjeldne". Ikke alle vil ha et stort ansvar, ikke alle har lang og krevende utdanning, og ikke alle har ansienniteten som søkes. Supply and demand.

[V?rbris]

Ens lønn har visse variabler som i grove trekk er;

• Utdannelsesløp
• Mengde ansvar og utført arbeid
• Arbeidserfaring
• Lokalisering av ens arbeidsplass

Når man demonstrerer for lik lønn så sier man at utdannelsesløpet skal være selve kjernen i ens lønn, dog glemmer man de tre andre punktene.

 

Snur man på rettorikken kan man si at om det å være vaskehjelp på MC' Donalds krevde 3 års utdanning har man krav på lik lønn som ingeniører har.

 

Et paradoks mener nå jeg..

 

 

Ville vel vært noe å spise på MC' Donalds hvis bestikk, gulv og toaletter ikke hadde vært vasket på ukesvis?

 

Ellers synes jeg det er mange i offentlig administrasjon som har mye høyere lønn, enn hva de resultater de leverer skulle tilsi....

man "bare" besitter en høyere stilling, og ikke stort annet.

 

noe annet blir privat næringsliv, hvor personlig iniativ muligens gjenspeiles i lønn.

[KarlRoger]

Det viktigste punktet når det gjelder utdanning, er at utdanning tar tid. Tid hvor de ikke tjener penger, men går i underskudd og må låne penger. De som tar lenger utdanning har hatt mindre tid til å tjene penger, derfor må de ha høyere lønn når de først kommer ut i jobb enn de som gikk ut i jobb midt i videregående.

 

Der er jeg forsovet ikke helt enig. Om man tar en utdanning som gir deg en kompetanse som er ettertraktet og dermed en lønn tilsvarende er jo det greit. Men jeg synes ikke en lengere utdanning automatisk skal gi høyere lønn. Mange studerer jo ting vi egentlig ikke har bruk for fordi de selv synes det er interesangt. I løpet av den tiden har andre faktisk bidratt til samfunnet i større grad.

Selvfølgelig finnes det arbeid som ikke er så særlig nyttig, uansett hvor mye utdanning du tar for det. Men hvis det er yrker samfunnet trenger som krever lang utdanning, så må det følge med høyere lønn for at det skal være noe mening i å ta den lange utdanningen.

[Arinomi]

Husk at man får ikke automatisk høy lønn fordi man har en lang utdanning. Utdanningen må være relevant. Grunnen til at man gjerne får en høy lønn pga lang utdanning er at man kan gjøre jobber som krever en spesifisert utdanning. Da blir man sjelden, og supply-and-demand-prinsippet spiller inn.