Utenlandsk Loe

[gooneroo]

Jeg klarer ikke å la være å like den lettbeinte filosofiske tonen i mange av bøkene til Erlend Loe.

 

Har kanskje ikke lett nok, men har ikke funnet så mange her til fjells som stilmessig matcher helt.

 

Hva med utlandet, hva har dere lest som minnet dere om Loe i sitt humorhjørne?

 

Vært innom Touissant som er særegent nok, men leter altså fremdeles

[Lurifaxx1]

Vel, om ikke så veldig langt unna, så er det uansett utenlandsk. Arto Paasillina fra Finland har en god del bøker som minner veldig om Loe stilen. Har lest to av bøkene hans, "Kollektivt selvmord" og "Harens år".

 

Var akkurat på jakt etter det samme selv, da jeg er blodfan av Loe. Kollektivt selvmord handler om en en pensjonert general (hvis jeg ikke husker feil) og en depressiv mann som tilfeldigvis møter hverandre når de begge skal gå selvmord. De bestemmer seg for å søke etter flere som vurderer selvmord og får til slutt med seg et busslass med folk som ønsker å ende sine dager. Det er en ganske artig bok om noe så tragiskt, absolutt verd å lese, selv om jeg aldri blir helt tilpass med alle de finske navnene han bruker på folk.

 

"Harens år" er vel mer i "Doppler" land. Litt av det samme konseptet, bare med en hare. To journalister er ute å kjører og kolliderer med en hare som blir såret i sammenstøtet. Haren overlever og den ene journalisten bestemmer seg for å ta vare på haren, mens hans kollega kjører ifra han i oppgitthet. Så er det hovedpersonen og haren ute i villmarka og noen andre steder. De møter mye sprøtt iallefall. Verd å lese denne også, selv om jeg ville gitt den terningkastet under "Doppler" (6).

 

Det er veldig lettleste bøker (synes jeg ). De er ikke på mer enn hundre og noe sider. Arto Paasillina skriver om veldig absurde ting og har mange bøker. Det er med de siste årene han faktisk har blitt annerkjent i Norge.

 

Mvh

Stian

[gooneroo]

He-he, glimrende innspill. Jeg ser nå at denne Paassilinna er nokså pop nede på deikern i byen. Gleder meg til å sjekke ut denne finnen.

 

Og ja, finner er utlendinger. Skulle vi delt ut en pris for beste utlending av Nordens land (vi tar med øyer, rubbel og bit) så tror jeg finnene vinner lett og slår både Torshavn og Reykjavik, med god margin.

 

Jeg leste denne Hotakainen med På hjemmefronten i vinter og det er som du sier, det tar litt tid å bli med inn i alvorlige øyeblikk når Pukka møter Japulta, det èr jo et pussig språk. Likevel, både morsom og minneverdig bok, men ikke noe Loe heller siden vi snakker om det.

 

Ja er det nøkkelen? Jo kortere du wrapper romanen din så er sjansen større for at den blir ustyrlig morsom? I stedet for å bli lengre og kanskje da mer forpliktende til dypere sinnsvandringer?

 

Steinar

[cucamonga]

Hvis du fortsatt er åpen for forslag (og ikke har leste dem da) ville jeg foreslått Kurt vonnegut jr. Har selv nettopp begynt på "Breakfast of Champions", men "slaktehus 5" og "Gud velsigne dem mr.rosewater" er fantastiske bøker, med en sort ironisk humor og en skrivestemme som klinger veldig likt Loe's....synes nå jeg da.