Sigur Rós - Albumguide og diskusjon

[mOkk]

 

Etter mye svette og knatting på tastaturet kan jeg endelig presentere min første albumguide. Sigur Rós er ikke akkurat ukjent lengre, men det er et band som har fulgt meg lenge, og som jeg følte det var naturlig for meg å skrive om. Så får jeg se om jeg blir inspirert til å skrive om litt mer ukjent musikk etterhvert. Karakteren er gitt på en skala fra 0.0 til 10.0. Kritikk, innspill, pedanteri, ris & ros mottas gjerne.

 

Sigur Rós er et islandsk band bestående av fire medlemmer; Jón Þór "Jónsi" Birgisson, Georg "Goggi" Hólm, Kjartan "Kjarri" Sveinsson og Orri Páll Dýrason. Tidligere medlem av bandet er trommis Ágúst Ævar Gunnarsson som sluttet i 1999. Musikken kan vel kalles Post-Rock, men for å sitere Pitchfork's anmeldelse av Ágætis byrjun; "To term this music "post-rock" would be an insult; Sigur Rós are pre-whatever comes this century". Sigur Rós kjennetegnes bl.a. for stor melodiøs musikk med innslag av klassisk musikk, noen minimalistiske elementer, Vonlenska, gitarspilling med bue og ikke minst Jónsis ubeskrivelige stemme. Navnet Sigur Rós er hentet fra Jónsis lillesøster Sigurrós, men er også et ordspill, da ordene "sigur" og "rós" betyr "seier" og "rose".

 

Januar 2010 annonserte bandet at de inntil videre er på pause.

 

Offisiell hjemmeside | Last.fm | Myspace | Wikipedia | Spotify | Wimp

 

Diskografi:

• 1997 - Von
  
• 1999 - Ágætis byrjun
  
• 2002 - ( )
  
• 2005 - Takk...
  
• 2008 - Með suð í eyrum við spilum endalaust
  

Andre utgivelser:

• 1998 - Von brigði
  
• 2001 - Rímur EP
  
• 2003 - Hlemmur
  
• 2004 - Ba Ba Ti Ki Di Do EP
  
• 2006 - Sæglópur EP
  
• 2007 - Hvarf/Heim
  
• 2011 - Inni
  

Tilknyttede prosjekter:

• 2009 - Jónsi & Alex - Riceboy Sleeps
  
• 2010 - Jónsi - Go
  

I tillegg har de gitt ut den nydelige dokumentar/konsertfilmen Heima (2007). Den omhandler sommeren 2006 hvor Sigur Rós reiste rundt på Island og spilte en serie gratis-konserter på forskjellige (og til tider spektakulære) steder. Det er så utrolig mange nydelige øyeblikk i denne filmen som vanskelig kan beskrives med ord, så den anbefales varmt.

 

 

Von (1997)

 

 

Von (håp) er debutalbumet til fire unge og svært ambisiøse musikere, og albumet bærer preg av dette. Både i positiv og negativ forstand. Albumet tok lang tid å spille inn, og de vurderte til og med å kaste resultatet og starte på nytt igjen. Som de (oversatt til engelsk) synger på oppfølgeren Ágætis byrjun, "we sit down excited, listen to ourselves play in rhythm to the music / but the sound wasn't good / we were all in agreement / we will do better next time / this is a good beginning", med referanse til da de satt seg ned for å lytte til Von etter ferdig innspilling. Von er etter min mening det minst tilgjengelige albumet fra Sigur Rós, men et album jeg har lært meg å sette pris på etterhvert.

 

Albumet åpner med den i underkant av ti minutter lange Sigur Rós. En slags ambient nattevandring i et islandsk eventyrlandskap. Den er svært stemningsfull, men er nok noe lang og stillestående for å fungere optimalt, særlig når avløseren Dögun (daggry) ikke løser opp stemningen i tilstrekkelig for å drive albumet videre. Åpningen på albumet vil derfor kanskje være litt tungfordøyelig for noen. Hún Jörð fortsetter reisen med sakral sang før den etterhvert sklir mer og mer over i en mer støyete affære med fuzzy gitarer og bankende trommer som drar låta avgårde. Leit að lífi tar det hele litt ned igjen med litt mer ambient-eksperimentering før Myrkur, en slags post-rock/shoegaze/ambient/dream-pop låt, og antakeligvis albumets beste, overtar. Hafssól er bautaen på Von med sine 12 minutter og 24 sekunder, og kriger med Myrkur om å være favoritten min.

 

De neste fire låtene fortsetter stort sett i det samme eksperimentelle sporet som albumet allerede har staket ut, med unntak av det noe mer konvensjonelle tittelkuttet. Albumet avrundes med Rukrym som starter med 6 minutters stillhet før en del av Myrkur spilles baklengs til sangen slutter, derav navnet.

 

Konklusjon:

Von er et mørkt, spennende og ambisiøst album, om enn noe umodent. Det er hakket for langt og selv om sangene bobler over med idéer og gode intensjoner, mangler de noe styring for å kunne hevde seg ordentlig. Likevel må jeg si at jeg liker det veldig godt. Det var her alt begynte, det var her håpet ble skapt.

 

Sporliste:

 

 

1. "Sigur Rós" – 9:46
   
2. "Dögun" – 5:50
   
3. "Hún Jörð" – 7:17
   
4. "Leit að lífi" – 2:33
   
5. "Myrkur" – 6:14
   
6. "18 sekúndur fyrir sólarupprás" – 0:18
   
7. "Hafssól" - 12:24
   
8. "Veröld ný og óð" - 3:29
   
9. "Von" - 5:12
   
10. "Mistur" - 2:16
    
11. "Syndir Guðs (opinberun frelsarans)" - 7:40
    
12. "Rukrym" - 8:59
    

 

 

Sjanger: Post-Rock, Ambient, Dream-Pop

Høydepunkt: Myrkur, Hafssól, Von

Karakter: 7.8

 

 

Von brigði (1998)

 

 

Remiks av debuten Von, utgitt året etter. Tittelen, Von brigði, oversettes til "variasjoner av Von", men satt sammen betyr ordet "vonbrigði" skuffelse (med henvisning til deres følelser rundt Von). Består av ti låter remikset av mer eller mindre ukjente islandske elektroniske artister. Siste låt på albumet var egentlig tiltenkt å være med på debuten, men ble ikke ferdig i tide.

 

Dette er et svært spesielt album og låter lite av Sigur Rós som vi kjenner dem. Her har de langsomme og prøvende sporene fra Von blitt plukket fra hverandre og satt sammen igjen med forskjellige resultater. Fra den lokkende åpneren, til Aphex Twin-esque spor tre, til den lett glitchy, men noe mer normaliserte spor ti, får vi servert forskjellige elektroniske tolkninger av Sigur Rós. Ikke alt er like minnverdig, og jeg skulle av og til ønsket at Jónsis stemme (som jeg tror kunne blitt gjort mye tøft med, bare hør

fra Hlemmur) dukket opp oftere. Uansett så det er mye kult her og plata fortjener å bli sjekket ut.

 

Konklusjon:

Artig affære med noen mangler.

 

Sporliste:

 

 

1. "Syndir Guðs (Endurunnið af Biogen)" - 6:55
   
2. "Syndir Guðs (Endurunnið af múm)" - 4:52
   
3. "Leit af lífi (Endurunnið af Plasmic)" - 5:26
   
4. "Myrkur (Endurunnið af Ilo)" - 5:29
   
5. "Myrkur (Endurunnið af Dirty-Bix)" - 5:01
   
6. "180 sekúndur fyrir sólarupprás (Endurunnið af Curver)" - 3:00
   
7. "Hún Jörð ... (Endurunnið af Hassbræður)" - 5:19
   
8. "Leit af lífi (Endurunnið af Thor)" - 5:32
   
9. "Von (Endurunnið af GusGus)" - 7:24
   
10. "Leit af lífi (Endurunnið af Sigur Rós)" - 5:02
     
    (Endurunnið=Resirkulert)
    

 

 

Sjanger: Post-Rock, Electronic

Høydepunkt: Syndir Guðs (Endurunnið af múm), Myrkur (Endurunnið af Ilo), Leit af lífi (Endurunnið af Sigur Rós)

Karakter: 7.0

 

 

Ágætis byrjun (1999)

 

 

Ágætis byrjun ble gjennombruddsalbumet til Sigur Rós, både blandt kritikere og publikum. Umiddelbart etter utgivelsen var det lite fuzz rundt albumet, men etter at albumet klatret albumlistene på Island, fikk det etterhvert internasjonal annerkjennelse. Blant annet har Pitchfork plassert albumet som nummer åtte på deres topp 200 albumliste fra 2000-tallet, mens Rolling Stone plasserte som 29. beste plate fra 2000-tallet (2000-tallet fordi albumet ble utgitt i Nord-Amerika først i 2001). Stilmessig skiller albumet seg markant fra debuten selv om de beholder særpreget sitt. Fun fact; bandet limte selv sammen covrene på første opplaget av albumet, noe som resulterte at mange av CD-ene ble ubrukelige pga. limflekker på dem.

 

Albumet åpner med en intro som kan minne om det de gjorde på Von, men her har de begrenset seg til halvannet minutt. Heldigvis vil vel kanskje mange si. Vi flytter oss så over til Svefn-g-englar, en av Sigur Rós aller beste låter rett og slett. Tittelen kan oversettes til søvngjengere eller "søvn-engler", en svært treffende tittel. Ti minutter med en svevende og altoppslukende himmelsk stemning båret frem av Jónsis fantastiske sang. Her får vi også stifte det første bekjentskapet med kombinasjonen av cello-bue og gitaren til Jónsi. Denne sangen representerer alt jeg liker ved Sigur Rós.

 

Rundt midten av albumet føler jeg kanskje det mister litt driv. Hver for seg er alle låtene fantastiske, men spilt etter hverandre skjer det at jeg går litt i metning. Dette kan også kanskje skyldes at jeg har spilt dette albumet utrolig mange ganger etterhvert. Uansett er dette ubetydelig i den store sammenhengen, for når Viðrar vel til loftárása starter er alt glemt. Når det så pøses på med den frysningsvakre Olsen Olsen er jeg helt solgt, og albumet avslutter virkelig like sterkt som det startet.

 

Konklusjon:

Ágætis byrjun er for meg rett og slett et av de flotteste albumene noensinne, og min personlige Sigur Rós-favoritt, noen hakk foran Takk.... Her er det ingen svake låter, bare ren nytelse.

 

Sporliste:

 

 

1. "Intro" - 1:36
   
2. "Svefn-g-englar" - 10:04
   
3. "Starálfur" - 6:46
   
4. "Flugufrelsarinn" - 7:48
   
5. "Ný batterí" - 8:06
   
6. "Hjartað hamast (bamm bamm bamm)" - 7:08
   
7. "Viðrar vel til loftárása" - 10:13
   
8. "Olsen Olsen" - 8:03
   
9. "Ágætis byrjun" - 7:39
   
10. "Avalon" - 4:01
    

 

 

Sjanger: Post-Rock, Ambient, Art Rock

Høydepunkt: Svefn-g-englar, Viðrar vel til loftárása, Olsen Olsen

Karakter: 9.6

 

 

Rímur EP (2001)

 

 

And now for something completely different. Sigur Rós samarbeider med med Steindór Andersen og resultatet er Rímur, solgt under under turnéen på våren i 2001. EP-en består av seks spor hvor Steindór fremfører rímur, en gammel islandsk diktform. Resultatet er faktisk ganske deilig å høre på. Instrumenteringen minner tildels om Von og tildels om en slags form for filmmusikk. Spor to, fire og seks fremføres uten bakgrunnsmusikk. Det hadde kanskje holdt med én av disse, for sangene fungerer defintivt best med.

 

Denne utgivelsen appellerer kanskje ikke til alle ved første øyekast, men EP-en er ganske solid. Usikker hvordan et helt album ville fungert, men i form av en 20 minutters EP er dette gode saker.

 

Konklusjon:

En atmosfærisk liten reise tilbake i tid.

 

Sporliste:

 

 

1. "Kem ég enn af köldum heiðum" – 6:19
   
2. "Til ei lætur tíðin mér" – 1:00
   
3. "Fjöll í austri fagurblá" – 6:00
   
4. "Slær á hafið himinblæ" – 1:29
   
5. "Hugann seiða svalli frá" – 6:02
   
6. "Lækurinn" – 5:50
   

 

 

Sjanger: Post-Rock

Høydepunkt: Kem ég enn af köldum heiðum, Fjöll í austri fagurblá

Karakter: 7.6

 

 

( ) (2002)

 

 

Etter suksessen med Ágætis ... fulgte Sigur Rós opp med dette albumet. Det består av åtte spor uten navn. I motsetning til tidligere album synges hele albumet på Vonlenska denne gangen. Albumet ble godt mottatt av kritikere, men flere mente det var svakere enn forgjengeren. Albumtittelen kommer seg fra to forskjellige grunner. Den første er at albumet ikke har noen ordentlig tittel og lytteren er fri til å bestemme en selv. Derfor er også bookleten på albumet helt blank, med den hensikt at lytteren skal fylle inn meningene med låtene selv. Den andre grunnen er albumets to halvdeler, skilt av 36 sekunders stillhet. De fire første låtene er lettere og muntrere en de fire siste som glir over i et blekere, mer melankolsk og paranoid lydbilde.

 

På dette albumet viser igjen Sigur Rós sin styrke som følelsesformidlere. Uten å synge ett forståelig ord klarer de å vekke følelser og stemninger få andre band klarer. Riktignok synes jeg ikke at hele opplegget med et tittelløst album og tittelløse sanger fungerer optimalt. Hele idéen blir noe pretensiøs. Når Jónsi stort sett også bare synger "You xylo. You xylo no fi lo" om og om igjen blir det liksom ikke så mye å tolke og fantasere om tekstmessig heller. Uansett så ligger ikke albumets styrke her. Den ligger i de sterke melodiene, og igjen i Jónsis utrolige stemme, som her føles enda klarere og fremtredende enn på Ágætis ... Det blir fin musikk av sånt. Grunnen til at jeg ble hektet på Sigur Rós i utgangspunktet kan vel også tilskrives dette albumet.

 

Konklusjon:

Til tross for mine innvendinger er ( ) aldri et svakt album. Dette var lenge min favoritt, men det har falt litt i status. Det er et utrolig jevnt album, hvor ingen av sangene stikker seg noe særlig ut i negativ eller positiv retning, men jeg er litt svak for spor tre og det utrolige klimakset på spor åtte.

 

Sporliste:

 

 

Offisielle kallenavn på sangene i parentes.

 

1. Untitled #1 ("Vaka") – 6:38
   
2. Untitled #2 ("Fyrsta") – 7:33
   
3. Untitled #3 ("Samskeyti") – 6:33
   
4. Untitled #4 ("Njósnavélin") – 6:57
   
5. Untitled #5 ("Álafoss") – 9:57
   
6. Untitled #6 ("E-Bow") – 8:48
   
7. Untitled #7 ("Dauðalagið") – 12:52
   
8. Untitled #8 ("Popplagið") – 11:43
   

 

 

Sjanger: Post-Rock, Ambient, Art Rock

Høydepunkt: Untitled #3, Untitled #8

Karakter: 8.4

 

 

Hlemmur (2003)

 

 

Hlemmur er soundtracket til den islandske dokumentaren med samme navn. Det er komponert av Ólafur Sveinsson og fremført av Sigur Rós. Albumet består av 19 spor som er utelukkende instrumentale (små vokalsamples er brukt ved noen anledninger). Noen temaer går igjen i flere av sangene.

 

Med Hlemmur får vi servert nok et lite stilistisk avvik fra Sigur Rós. Istedet for de grandiose monumentene av låter de er kjent for, får vi et knippe nedtonede ambient/electronica-meditasjoner. I tillegg er det også verd å nevne at et fåtall av sangene passerer to minutter og albumets totallengde bare er i underkant av 40 minutter, i motsetning til de tidligere utgivelsene som lett passerte 70 minutter.

 

Et soundtracks oppgave er å forsterke eller understreke stemningen i bildene det tilhører. Når dokumentaren Hlemmur omhandler hjemløse personer i Reykjavík er det ganske naturlig at soundtracket fremstår noe dempet og melankolsk. Likevel aner vi en kjerne av optimisme her. Jeg ser for meg at musikken fungerer svært godt i sammenheng med dokumentaren, uten at jeg selv har sett den. Som album fungerer det derimot ikke helt optimalt. Mange av de korte låtene fremstår som uinteressant fyllstoff (med unntak selvsagt), og det er lite som setter seg. Jeg vil ikke kalle låtene dårlige, men det finnes liksom så mye annen ambient-musikk jeg heller setter på. Þversögn stikker seg kanskje mest ut i negativ retning. Hvalir í útrýmingarhættu er lett den beste låta (Óskabörn þjóðarinnar er repetisjon av samme temaet + trommer på slutten), hvor en forvridd sample av Jónsis stemme får leke seg, akkompagnert av en pianoprogresjon spilt baklengs.

 

Konklusjon:

Vakkert og avslappende, men noe ujevnt.

 

Sporliste:

 

 

1. "Jósef tekur fimmuna í vinnuna" - 3:04
   
2. "Hlemmur 1" - 1:38
   
3. "Fyrsta ferð" - 2:35
   
4. "Vetur" - 1:48
   
5. "Hvalir í útrýmingarhættu" - 3:00
   
6. "Hlemmur 2" - 0:43
   
7. "Þversögn" - 2:09
   
8. "1970" - 1:14
   
9. "Jósef tekur fimmuna í vinnuna 2" - 1:47
   
10. "Ég mun læknast!" - 1:54
    
11. "1993" - 1:12
    
12. "Hlemmur 3" - 1:19
    
13. "Síðasta ferð" - 2:38
    
14. "23:20" - 1:42
    
15. "Byrgið" - 1:36
    
16. "Áfram Ísland" - 1:22
    
17. "Allt tekur sinn tíma!" - 2:46
    
18. "Hannes" - 2:39
    
19. "Óskabörn þjóðarinnar" - 4:45
    

 

 

Sjanger: Electronica, Ambient

Høydepunkt: Jósef tekur fimmuna í vinnuna, Hvalir í útrýmingarhættu

Karakter: 6.8

 

 

Ba Ba Ti Ki Di Do EP (2004)

 

 

Ba Ba Ti Ki Di Do ble skrevet for Merce Cunninghams danseoppsetning Split Sides. Radiohead var også involvert i dette prosjektet, men deres del er ikke utgitt. Tittelen skriver seg fra et opptak av Cunningham der han sier "ba ba, ti ki, ba ba, di do", et opptak som blir brukt på EP-en. Koreografien til danseoppsetningen og musikken ble komponert helt uavhengig av hverandre, og ble først prøvd sammen på premieredagen.

 

Musikalsk beveger vi oss i svært minimalistisk og elektronisk landskap. Ba Ba og Ti Ki fremstår som ganske like; forsiktig music box-spilling, myke pianopartier og økende intensitet desto lengre ut i låtene vi kommer. Di Do er betraktelig mer elektronisk, med et solid innslag av noise. EP-en appellerer til musikkfanatikeren i meg, med sine mange interessante elementer, men dessverre blir den nok stående som et noe forglemmelig kapittel i Sigur Rós' diskografi.

 

Som en kurisoitet kan det nevnes at de tre sporene kan spilles over hverandre, for å danne en ny sang. Det høres slik ut:

http://www.youtube.com/watch?v=Tk_7ExOhSS0

 

 

Konklusjon:

Pent, men ikke en essensielt.

 

Sporliste:

 

 

1. "Ba Ba" - 6:12
   
2. "Ti Ki" - 8:49
   
3. "Di Do" - 5:42
   

 

 

Sjanger: Ambient

Høydepunkt: -

Karakter: 6.5

 

 

Takk... (2005)

 

 

Med sitt fjerde album bevegde Sigur Rós seg stilmessig mot et sound som fremdeles innehar de elementene som de ble kjent for, men Takk... er varmere, lettere, mer orkestralt og henvender seg kanskje til en større lyttergruppe enn tidligere album. Musikalsk nærmer vi oss enkelt og greit mer tradisjonelle sangstrukturer. Sanglengdene er også kortet ned noe denne gangen. Albumet solgte svært godt og oppnådde høye listeplasseringer rundt om i verden, også her til lands.

 

Takk... åpner med tittelkuttet. Dette er en intro på samme måte vi kjenner fra tidligere og gir umiddelbart assosiasjoner til en gryende soloppgang. En perfekt liten åpner som setter tonen for albumet. Spor to er førstesingelen, Glósóli, den sterkeste låta på albumet. Tittelen er igjen et lite ordspill; "Gló" betyr gløde, skinne eller glitre, mens "sóli" betyr såle. Satt sammen kan det derimot oversettes til "glødende sol". Låta fortsetter der introen slapp før den bygger seg opp til det gådehudfremkallende klimakset, der den gryende soloppgangen er blitt til en glødende sol som bare bretter seg rundt kroppen din og koser og kiler deg på alle de rette plassene. Jeg blir aldri lei den låta her, og får stadig en liten tåre i øyekroken av hvor vakker den er. Neste låt, Hoppípolla, er brukt i utallige sammenhenger (film, tv, etc.) og er en av deres mest kjente.

 

Sæglópur er neste høydepunkt på albumet, forsiktig i begynnelsen før støyrocken tar over, frem til den fader rolig ut mens den nærmer seg slutten. Gong er også en låt som roper på oppmerksomhet med sin frenetiske tromming.

 

Konklusjon:

Takk... er en nær perfekt symbiose av de obskure trekkene til Sigur Rós og publikumsfrieri. Det er vanskelig å si noe negativt, men sammenlignet med favoritten Ágætis ... synes jeg ikke alle låtene holder like høy kvalitet. Forglemmelighetsfaktoren er en anelse høyere her. Men for all del, det er ikke uten grunn jeg anser dette som Sigur Rós' nest beste utgivelse.

 

Sporliste:

 

 

1. "Takk..." - 1:57
   
2. "Glósóli" - 6:15
   
3. "Hoppípolla" - 4:28'
   
4. "Með blóðnasir" - 2:17
   
5. "Sé lest" - 8:40
   
6. "Sæglópur" - 7:38
   
7. "Mílanó" - 10:25
   
8. "Gong" - 5:33
   
9. "Andvari" - 6:40
   
10. "Svo hljótt" - 7:24
    
11. "Heysátan" - 4:09
    

 

 

Sjanger: Post-Rock, Ambient, Art Rock

Høydepunkt: Glósóli, Sæglópur, Gong

Karakter: 9.1

 

 

Sæglópur EP (2006)

 

 

Denne korte EP-en ble utgitt sommeren 2006 og innholder en cd på fire spor samt en DVD med musikkvideoene til Sæglópur, Hoppípolla og Glósóli. Japan Tour utgaven inneholder en ekstra låt (ikke har tatt med i karakterberegningen), Hafsól. En svært forandret versjon av Hafssól fra Von, senere utgitt på Hvarf/Heim.

 

Åpner og tittelkutt, som vi kjenner som et av høydepunktene fra Takk..., er fortsatt like bra her. De tre andre sporene er i motsetning til Sæglópur svært dempet, og i mangel på en bedre beskrivelse, nokså kjedelige. Refur er en kort liten pianoregle som ikke gjør så mye nytte for seg her. Ó friður er forsiktig prøvende med sine bølgende strykere og blåsere, men mangler brodd. Med Kafari tar det seg opp igjen. Like nedtonet (om ikke mer) som de to foregående sporene, men hakket mer engasjerende. Dette med mangel på brodd er ganske symptomatisk for EP-en. Som pustepauser på et lengre album hadde disse tre nye låtene fungert bedre som en helhet. Dog, er man glad i Sigur Rós liker man Sæglópur EP også, den er bare ikke like bra som andre utgivelser.

 

Konklusjon:

Ikke obligatorisk, men vel verdt en lytt.

 

Sporliste:

 

 

1. "Sæglópur" - 8:12
   
2. "Refur" - 2:45
   
3. "Ó friður" - 4:48
   
4. "Kafari" - 6:11
   
5. "Hafsól" - 9:59 (Japan Tour EP)
   

 

 

Sjanger: Post-Rock, Ambient

Høydepunkt: Kafari, (Sæglópur)

Karakter: 6.2

 

 

Hvarf/Heim (2007)

 

 

Hvarf/Heim er et kompilasjonsalbum bestående av to deler fordelt på to disker. Derfor har også coveret to separate sider og kan åpnes begge veier. Albumet er et slags vedheng til dokumentaren og musikkfilmen Heima. Første del, Hvarf, består av tre tidligere ikke utgitte sanger, en ny versjon av låta Von og Hafsól fra Sæglópur EP. Heim er en liveplate med akustiske versjoner av låter fra andre album.

 

Åpneren Salka er en god låt som egentlig skulle høre hjemme på ( ) (noe som er lett å høre). Hljómalind er derimot en formularisk middelmådighet og for min del nokså uinteressant. Derfor blir det mer spennende når Í Gær sparker i gang. Åpner med halvskummelt klokkespill, før det formelig eksploderer. Sigur Rós kaller humoristisk nok låta en kort eksursjon i prog-rocken. De to siste sporene er svært spennende å høre på hvis man har fulgt utviklingen til Sigur Rós. Originalsporene er to av mine favorittspor fra debutablumet, og det er interessant å se hvor forskjellige disse versjonene er fra originalene. Von har vokst seg dobbelt så lang, og den forsiktige, prøvende Hafssól er her blitt en emosjonell eksplosjon. Jeg må likevel si at jeg ikke klare å bestemme hvilke versjoner som er best. Kanskje hadde versjonene på Hvarf hatt enda mer slagkraft om de hadde blitt utgitt noen år tidligere, uten alle de andre albumene i mellom.

 

Når det gjelder Heim gjennoppfinner Sigur Rós seg, og tilfører en ny og annerledes skjønnhet til låter vi kjenner fra før. Det er nesten som alle låtene tilegner seg en ny identitet. Melodiene får større plass i de nedstrippede komposisjonene og resultatet er rett og slett utrolig vakkert og intimt. Sett over ett er disse seks låtene som helhet sterkere enn de fem låtene på Hvarf.

 

Konklusjon:

Kanskje ikke en revolusjonerende utgivelse, men det er blant Sigur Rós' beste og definitivt verdt din tid. Og glem for all del ikke den tilhørende dokumentaren.

 

 

Sporliste:

 

 

Hvarf:

1. "Salka" - 6:06
   
2. "Hljómalind" - 4:53
   
3. "Í Gær" - 6:22
   
4. "Von" - 9:12
   
5. "Hafsól" - 9:46
   

 

Heim:

1. "Samskeyti" - 5:20 (aka Untitled #3)
   
2. "Starálfur" - 5:25
   
3. "Vaka" - 5:17 (aka Untitled #1)
   
4. "Ágætis byrjun" - 6:35
   
5. "Heysátan" - 4:40
   
6. "Von" - 8:14
   

 

 

Sjanger: Post-Rock, Ambient, Art Rock

Høydepunkt: Hafsól, Starálfur

Karakter: 8.0

 

 

Með suð í eyrum við spilum endalaust (2008)

 

 

Sigur Rós' femte plate markerer nok en stilendring. Borte er Jónsis karakteristiske gitarspill med bue og det er færre strykere å høre. Låtene er folk/pop-orienterte, kortere og enklere, men skjønnheten er uten tvil fremdeles til stede. Albumet inneholder deres første sang med engelsk tekst. Albumet ble mottatt med stort sett gode kritikker.

 

Með suð í eyrum við spilum endalaust åpner med den muntre Gobbledigook. En liten og leken låt som jeg i utgangspunktet ikke var så glad i, men som har vokst mye på meg, og som jeg anser som et av platas høydepunkt. Inní mér syngur vitleysingur følger i samme sporet, og føles som en som komprimert glad-versjon av låter fra tidligere album. Góðan daginn falt jeg for første gang jeg hørte den, og jeg er fortsatt veldig glad i den. Siste halvdel av albumet er dessverre noe svakere enn første halvdel. Festival er god, men for lang. Með suð í eyrum og Illgresi er begge fine. Resten av låtene minner dessverre stort sett om ting de har gjort før, bare mindre interessant.

 

Konklusjon:

Jeg liker det faktum at de prøver å utvikle musikken i en ny retning ved å begrense seg. Uansett hvor mye fan jeg er av et band, er det grenser for hvor mye av det samme jeg klarer før det blir nok. Albumet åpner veldig lovende, men faller som sagt litt sammen på slutten. Uansett er det en god plate, som veldig godt kan være fin å starte med for de som ikke har hørt Sigur Rós før.

 

Sporliste:

 

 

1. "Gobbledigook" - 3:08
   
2. "Inní mér syngur vitleysingur" - 4:05
   
3. "Góðan daginn" - 5:15
   
4. "Við spilum endalaust" - 3:33
   
5. "Festival" - 9:24
   
6. "Með suð í eyrum" - 4:56
   
7. "Ára bátur" - 8:57
   
8. "Illgresi" - 4:13
   
9. "Fljótavik" - 3:49
   
10. "Straumnes" - 2:01
    
11. "All Alright" - 6:21
    

 

 

Sjanger: Post-Rock, Art Rock, Baroque Pop

Høydepunkt: Gobbledigook, Inní mér syngur vitleysingur, Góðan daginn

Karakter: 7.5

 

Tilknyttede prosjekter:

 

Riceboy Sleeps (2009)

 

 

Kommer ...

 

Konklusjon:

 

Sporliste:

 

 

1. "Happiness" - 9:18
   
2. "Atlas Song" - 8:30
   
3. "Indian Summer" - 9:10
   
4. "Stokkseyri" - 7:08
   
5. "Boy 1904" - 5:09
   
6. "All the Big Trees" - 5:51
   
7. "Daníell in the Sea" - 6:54
   
8. "Howl" - 8:22
   
9. "Sleeping Giant" - 6:41
   

 

 

Sjanger: Ambient

Høydepunkt:

Karakter: 5.X-ish

 

Go (2010)

 

 

Go er Jónsis første soloplate og er virkelig et enormt steg i riktig retning sammenlignet med skuffende Riceboy Sleeps. Hele albumet fremstår som en gigantisk lykkepille i aller beste forstand. Uansett hvor man ser bobler albumet over av glede i en eller annen form, selv også på de mest melankolske låtene. Enorme mengder perkusjon, blåsere og en Jónsi som er både høyt og lavt sørger for dette.

 

Åpneren Go Do setter tonen. Strofene "Go sing, too loud/Make your voice break, sing it out" fyller rommet, akkompagnert av fuglekvitter og trampende trommer. Animal Arithmetic fortsetter i samme spor, men setter inn et gir til. På mange måter er dette albumet like storslagent som moderbandets utgivelser, men i stedet for låter med lange oppbygginger og ett påfølgende klimaks, får vi servert slike klimatiske øyeblikk i små støt gjennom hele platen. Litt som små fargerike konfettigeysirer(?) som får utbrudd når du minst venter det. Noen låter kunne likevel lett vært plassert på en Sigur Rós plate uten at noen haddet hevet øyenbrynene, men utførelsen er friskere enn hva vi har hørt før.

 

I flere anmeldelser av denne platen er den barnlige entusiasmen Jónsi drar med seg på låtene trukket frem, og jeg kan i stor grad si meg enig i at det er en av hovedgrunnene til at albumet og tekstene (som her oftest fremføres på engelsk) fungerer så bra. Entusiasmen og gleden smitter over, og jeg får egentlig litt lyst til å bare hoppe og danse.

 

Konklusjon:

Med Go har Jónsi servert oss ett fargerikt og tvers igjennom nydelig album. Har store problemer med å velge høydepunkter fra dette albumet, da det egentlig bare er Tornado (og kanskje Hengilás) jeg ikke er så begeistret for. Er du surere enn eddik, humørløs som kinesiske statsledere eller bare en kynisk jævel er det mulig du bare vil rynke på nesa, men for oss andre er dette godsaker.

 

Sporliste:

 

 

1. "Go Do" - 4:41
   
2. "Animal Arithmetic" - 3:24
   
3. "Tornado" - 4:15
   
4. "Boy Lilikoi" - 4:30
   
5. "Sinking Friendships" - 4:42
   
6. "Kolniður" - 3:56
   
7. "Around Us" - 5:18
   
8. "Grow till Tall" - 5:21
   
9. "Hengilás" - 4:15
   

 

 

Sjanger: Baroque Pop, Post-Rock

Høydepunkt: Go Do, Boy Lilikoi, Grow till tall

Karakter: 8.8

Endret 14. november 2011 av mOkk

[Eirik]

Fin tråd. Godt jobba!

 

Personlig har jeg bare hørt Takk, og jeg liker det ganske godt. Blir litt mye hyling til tider, men jeg liker albumet som helhet

[mOkk]

Takk for god tilbakemelding . Resten av albumene skal jeg prøve å få fylt inn i løpet av uka.

[gard.]

Meget pen guide til et meget pent band! Kjøpte senest i går det nyeste albumet, selv om jeg har hørt det en god del ganger før. Ágætis byrjun er forøvrig favoritten

[mOkk]

Takk, takk . Ágætis byrjun er det beste de har gjort, ingen tvil om det.

 

Nå er forøvrig siste album lagt til, så får vi se om/når jeg legger til de andre utgivelsene.

[Eirik]

Må si at jeg digger coveret til Takk også, selv om det er litt kjipt at det ikke passer i en standard CD-hylle

[mOkk]

Da har jeg kastet meg rundt og lagt til tre nye utgivelser (Von brigði, Rímur EP og Hlemmur).

[Xanman]

Fin tråd! Elsker Sigur Rós. Ágætis byrjun er det beste albumet, og Glósóli er selvsagt den beste låta. Musikkvideoen er ubeskrivelig bra.

[gard.]

Mye filmmateriale kan få en helt annen effekt med Sigur Rós i bakgrunnen, men dvden deres Heima tar kaka. To disker med nydelige landskap fra Island og diverse live-opptredener på banale, fantastiske plasser. Must for alle og en, rett og slett!

Endret 12. november 2010 av blade-bunny

[mOkk]

Yes, Heima er et must for de uinnvidde.

 

Anyways, har endelig fått hamret ned noen ord om de siste platene, selv om det tok litt lengre tid enn jeg hadde regnet med.

[Glutar]

Har nå hørt ganske grundig igjennom alle albumene fra Ágætis byrjun og utover.

 

Fy for ett band! Dette er virkelig fantastisk musikk, alle albumene holder helt syk kvalitet.

 

Så Heima for ett par dager siden, sannsynligvis den beste musikk dokumentaren jeg har sett. Fikk heller ikke mindre lyst til å ta en tur til Island

Endret 28. mars 2011 av Glutar

[TiduZ]

Plukket med meg skivene til Sigur Rós fra Platekompaniet for noen dager siden og kan inrømme at musikken traff meg fra første tone. For meg står "Hún Jörð ..." som selve masten på det Islandske skipet som seiler RETT inn i hjertet mitt. Takk for denne guiden, da vanskeligere musikalsk band skal letes lenge etter!

[Glutar]

Kan nevne at Sigur Ros snart gir ut sitt første live-album + en ny film. Filmen skal ha premiere på venice film festival i dag(3. sept). Du kan lese om albumet og filmen på http://www.sigur-ros.co.uk samt se en trailer.

 

Gleder meg til dette Om filmen er i nærheten av like bra som Heima er jeg i himmelen, live album blir også bra! Hadde egentlig håpet de skulle annonsere at de jobbet med nytt album, men sier ikke nei takk til dette!

[The Silencer]

Har nettopp oppdaget dette fenomenale bandet. Kom over Sigur Rós etter å ha lest at det kanadiske indiebandet Faunts, som jeg elsker, hentet/henter mye av sin inspirasjon fra disse islendingene.

 

Første låt jeg hørte var Untitled #8 (Popplagið) (live) og ble frelst på stedet.

 

Kanskje noen av dere Sigur Rós-fan også vil like Faunts? Blant de to mest populære låtene deres er M4 Part II og

.

 

Det fins mye flott musikk i verden - det er bare så vanskelig å finne den ...

[Glutar]

Visning av Sigur Rós sin ny film "Inni" på Sentrum Scene i Oslo 16. og 17. November.

 

Skal selv på visningen den 16. nov

[Glutar]

Sigur Rós har annonsert at de har vært i studio og at albumet kan forventes til våren!

 

Kilde(Postet av Sigur Rós på facebook):

http://online.wsj.com/article/SB10001424052970204554204577023893910185890.html

Endret 9. november 2011 av Glutar

[gard.]

Etterlengtete nyheter, må bli flott! Får håpe det er en påfølgende tur som stikker innom Norge en tur óg da. Et band jeg MÅ se live.

Noen som har sett Inni ennå og har noe å si?

[mOkk]

Nytt album kan bli spennende. Bandet selv beskriver albumet som; "introverted," "floaty and minimal," "ambient," and "a slow takeoff toward something" i artikkelen, så tydelig et steg tilbake og bort fra retningen de gikk mot på forrige album. Generelt synes jeg kanskje den mest ambiente delen av musikken som Sigur Rós og Jónsi har drevet med, ikke er det jeg liker best fra den kanten, men håper vi får servert et godt album likevel. En turné med Norge på lista hadde ikke vært dumt heller.

 

Hørte gjennom Inni på Spotify i går kveld for første gang og sitter igjen med et godt førsteinntrykk. Noen virkelig gode liveversjoner å finne der. Mulig jeg skriver ned noen tanker om albumet etterhvert. Har ikke fått sett filmen enda, men Blu-ray utgaven er bestillt og gleder meg stort til å få sett den.

[Glutar]

Jeg fikk min 'Limited Special Edition" i dag og etter å ha sett filmen i blueray kan jeg ikke si noe annet en at jeg er måløs. Jeg synes filmen var fanstastik og jeg gleder meg til å se den på Sentrum Scene på Onsdag!

 

Aller mest gleder jeg meg til nytt ablum. Virker som de tar musikken i en litt annen rettning, så jeg tror det kan bli spennende å se hva som skjer.

[The Silencer]

Så hva syns folket om det nye albumet Valtari?

 

Beste låt etter min mening er Varúð. Magisk!