Spørsmål rundt klage på vedtak, som skal vuderes fra høyere hold

[kj_]

Om man får avslag på en søknad som er sendt inn til en instans, og ønsker å klage til høyere en høyere instans.. er det da noen retningslinjer som senderen av avslaget må følge?

 

I mitt tilfelle mottok jeg et skriftlig avslag, som jeg så valgte å klage på ettersom jeg ikke syntes at det var en god nok begrunnelse. Klagen skulle så bli vurdert av en høyere instans, men skulle innom den første instansen. Den første instansen sender da med et følgebrev til den høyere instansen, hvor mine punkter blir angrepet ettersom den første instansen mener den har alt på sin side.

 

Jeg synes det er litt dårlig og rart(?) at denne instansen jeg klager på skal få først én mulighet til å komme med argumenter, før jeg må sende en klage (der jeg viser at jeg ikke er enig), som så den første instansen kan basere et følgebrev på (som skal inn til den høyere instansen) der mine argumenter blir "kritisert"?

[FreeCell]

Jeg forutsetter at dette gjelder en sak i forhold til den offentlige forvaltningen.

 

Grunnen til at klagen fremmes til underinstansen er at de skal vurdere å omgjøre sitt vedtak før de oversender til klageinstansen.

 

Underinstansen har anledning til å uttale seg ift klagen når de oversender denne, men de skal sende kopi av dette til deg som part slik at du har mulighet til å imøtegå deres kommentarer. Se forvaltningsloven § 33, fjerde ledd, andre punktum.

 

Forvaltningsloven

(...)

§ 33. (saksforberedelsen i klagesak).

 

Om forberedelse m.m. av klagesaker gjelder kapittel IV og V tilsvarende, når ikke annet følger av reglene i denne paragraf.

 

Underinstansen skal foreta de undersøkelser klagen gir grunn til. Den kan oppheve eller endre vedtaket dersom den finner klagen begrunnet. Dersom vilkårene for å behandle klagen ikke foreligger, skal underinstansen avvise saken, jfr. dog § 31.

 

Når noen reknes som motpart i saken skal underinstansen varsle vedkommende snarest mulig, jfr. likevel § 16 tredje ledd. Samtidig skal settes frist for å gi uttalelse. Varsles klagemotparten ved brev, skal kopi av klagen vedlegges med mindre parten etter § 19 kan nektes adgang til den.

 

Blir det ikke truffet avgjørelse som nevnt i annet ledd, skal sakens dokumenter sendes klageinstansen så snart saken er tilrettelagt. Dersom underinstansen gir til klageinstansen uttalelse som partene kan kreve å få se uten hinder av § 19, skal den sende kopi til partene med mindre Kongen er klageinstans.

 

Klageinstansen skal påse at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes. Den kan pålegge underinstansen å foreta nærmere undersøkelser m.m.

[krikkert]

Det er også slik at underinstansen skal sjekke argumentene dine opp mot eget vedtak, jfr forvaltningsloven § 33 annet ledd annet punktum, "[underinstansen] kan oppheve eller endre vedtaket dersom den finner klagen begrunnet."

 

"Kan" forstås her i praksis som "skal", altså at underinstansen skal gi deg medhold dersom klagen din er begrunnet. Når underinstansen så ikke gjør det, men oversender klagen til klageinstansen, er det god forvaltningsskikk å i alle fall informere om at underinstansen ikke fant klagen begrunnet.

 

Her varierer det en del mellom etater. Utlendingsdirektoratet har normalt et kort halvsidesbrev med "vi kan ikke se at saken står i en annen stilling med disse anførslene", mens Arbeids- og velferdsetatens underinstanser (NAV-kontorene, NAV Forvaltning, osv.) må skrive en full saksfremstilling av saken der dine anførsler tas inn og vurderes (for NAV gjelder dog særreglene i trygderettsloven også i klagesaker, jfr. folketrygdloven § 21-12).

 

Du får uansett siste ord, da du har rett til å uttale deg direkte til klageinstansen på bakgrunn av brevet.

 

Til slutt skal det påpekes at hovedregelen i norsk offentlig forvaltning er at det er faktisk underinstansen som skal gjøre jobben (se eksempler på utslag av dette i fvl §§ 33 femte ledd annet punktum og 34 fjerde ledd annet alternativ). Underinstansen er ikke din "fiende" (selv om det veldig ofte føles slik), de har plikt til å vurdere informasjonen du kommer med nøytralt. Hadde de funnet at klagen din var begrunnet så hadde de vært forpliktet til å endre vedtaket i din favør, uansett hvor mye eller lite de likte det.

[kj_]

Takk for noen oppklarende svar. Om det er relevant, så er det til klagenemda i fylkeskommunen ang. skoleting.

 

Du får uansett siste ord, da du har rett til å uttale deg direkte til klageinstansen på bakgrunn av brevet.

Mener du da det brevet jeg kommer til å få fra fylkeskommunen eller det brevet som ble sendt til fylkeskommunen fra underinstansen, som jeg fikk en kopi av?

 

Og jeg synes ikke det er nøytralt å begrunne et avslag med "vi ønsker ikke å bidra til en slik uheldig utvikling, og kan derfor ikke innvilge søknaden".

Endret 5. oktober 2010 av kimj_

[krikkert]

Brevet du fikk kopi av.

 

Er ikke det nøytralt? Uten å ha lest resten virker det som om ingen har fått det tidligere, ingen bør få det i fremtiden, og derfor kan ikke du få det nå.

[kj_]

Det ble presisert i en tidlig samtale at jeg var det første tilfellet som rektor var kjent ved, så mm.

 

Takk for svar.

[kj_]

Hvor i forvaltningsloven står det at jeg kan komme med uttalelse ang. det følgebrevet som jeg fikk kopi av?

 

Slik at det ikke er noen misforståelser så er dette hendelsesforløpet:

1) søknad

2) avslag

3) klage til fylkeskommunen sendt via rektor

4) rektor kommenterer klagen i et følgebrev til fylkeskommunen og tar seg selv til forsvar, samt at jeg mottar en kopi av følgebrevet.

 

5) jeg synes ikke punktene har samsvar med hvordan egentlig ting er, og har flere innvendinger til følgebrevet.

 

Kan jeg da sende et brev direkte til fylkeskommunen eller da via skolen/rektor?

[krikkert]

Det følger av prinsippene som ligger bak fvl §§ 16 og 17 at du har rett til å uttale deg om alle forhold i din egen sak - inkludert uttalelser andre gir (se særlig § 17 annet ledd). Uttalelsen skal sendes fylkeskommunen.