Tanker om en eventuell Gud

[Tenklitt]

Litt refleksjoner, løst og fast, om en eventuell Gud.

 

En Gud.. ett enkelt individ/ånd/bevissthet. Han er i stand til å snakke og formulere seg (siden han talte for å skape jorden)

 

Gud tar på ett tidspunkt ett valg om at han skal skape alt fra ingenting, før dette var han helt, totalt alene.

 

Gud bestemmer seg for å skape menneskene og dyrene. Menneskene er satt over dyrene. Mange av dyrene er bare tilstede. Ikke bør vi spise dem (stinkdyr, kakelakker etc) og noen er livsfarlige for oss (store kattedyr, slanger, edderkopper etc) Og Gud så at det var godt...

 

Oppi det hele har Gud selv utnevnt seg selv til øverstkommanderende over mennesket igjen, han er sjefen, men vil ha samfunn med oss. Gud ønsker å være sammen med oss. Han setter opp ett tre i hagen, og beordrer menneskene til å ikke røre treet, bare for å understreke at han bestemmer?

 

Han skaper mennesket, og burde dermed være i stand til å se inn i hjertet vårt, om vi vil ha fellesskap med ham, eller ikke. Han trenger ikke ett fysisk tre, og en handling for å vite dette.

 

Når Gud ser menneske gå i mot hans eneste bud, så kan ikke lengre mennesket ha fellesskap med ham. Dette er enten noe Gud allerede har bestemt, eller at Gud rett og slett ikke tåler mennesker som har brutt hans bud. Gud tåler ikke synd.

 

Hvem definerte hva synd er, Gud? Hvordan visste Gud at han ikke tåler synd? Hvis han aldri før hadde erfart andre skapninger?

 

-- Dette er litt løse og faste tanker rundt Gud.. har dere noen?

[torboe]

Gud skapte ikke mennesket, mennesket skapte Gud.

[Akin]

Ja, massevis. Men hvis det du sier skal på noen som helst måte være korrekt(gud tåler ikke synder), så ville han jo såklart utelatt det ifra skapelsen hans. Så det høres heller ut som om at han digger synd, og oppfordrer mennesket til å oppsøke dette.. Glem det, vi går heller videre.

 

Eg vil heller påstå at det er omvendt. Vi skapte gud, og vi er lei synd. Så vi skylder synder på gud så vi kan leve videre uten.

 

Men det er jo bare teit, for vi kan ikke forkaste noe som er en del av våres eksistens.

 

-------------

 

Den dagen vi overgår guds sinn i både visdom og kunnskap, vil gud bli skapelsen og mennesket bli skaperen.

 

-------------

 

Dagens nyfilosofiske syn på religioner er at disse psykiske virksomhetene er en form for virus. De forplanter seg ifra sinn til sinn og når eksistenskunnskapen overgår religionen så tilpasser religionen seg på ny - evolusjon. På ett eller annet tidspunkt så må jo religionen bli for svak til å følge etter oppstigningen vitenskapen skaper.

 

-------------

 

På begynnelsen av 1900-tallet var franske vitenskapsfolk overbevist om at språket deres var det sanne språket for alle mennesker. Så, de eksprimenterte på dette ved å plassere nyfødte barn i isolerte rom igjennom hele barndommen og forventet at de snakket flytende fransk når de ble uthentet derifra. Sannelig tok de grovt feil. På samme måte kan vi vel egentlig gjøre det samme med religion. Vi kan faktisk gjøre dette i 1000 år med hele planeten våres og resultatet vil jo såklart bli at ingen kjenner til noen som helst gud.

 

Den store konklusjonen som til slutt kommer til å bli oppdrevet av alt dette, er at den eneste guden vi noensinner kommer til å bli i stand til å identifisere er oss selv. Vi (alt som lever) er de eneste gudene som noensinne kommer til å eksistere.

[largem]

kan det enkelt ! hvis gud var så jævla fantasktisk som alle skal ha det til hadde ikke barn sultet, og mennesker gjort hverandre vondt!

 

SÅ LEV LIVET !

[GeirGrusom]

Hvis vi setter til side all sunn fornuft og logikk og sier at gud eksisterer:

 

Alle ser ut til å definere masse egenskaper rundt gud, selv i en diskusjon som skal være objektiv. Først og fremst må vi være klar over at ingen vet noe som helst om gud (eller guder). Det er derfor temmelig tåpelig å si at gud har noen som helst vilje om noe som helst, var den som skapte universet, eller at gud engang vet at det finnes mennesker, eller engang kan vite det. Vi vet ingenting om gud.

Alt mennesker i dag påstår de vet om gud, har de fått fra andre mennesker som påstår de vet noe som helst om gud, som igjen har fått det fra andre mennesker osv.

 

Det er en universell regel en alltid må huske: mange mennesker er full av piss, og lyver gjerne for å øke sin egen anseelse, som lett kan være grunnlaget for all religion i dag.

[Tenklitt]

Hvis vi setter til side all sunn fornuft og logikk og sier at gud eksisterer:

 

Alle ser ut til å definere masse egenskaper rundt gud, selv i en diskusjon som skal være objektiv. Først og fremst må vi være klar over at ingen vet noe som helst om gud (eller guder). Det er derfor temmelig tåpelig å si at gud har noen som helst vilje om noe som helst, var den som skapte universet, eller at gud engang vet at det finnes mennesker, eller engang kan vite det. Vi vet ingenting om gud.

Alt mennesker i dag påstår de vet om gud, har de fått fra andre mennesker som påstår de vet noe som helst om gud, som igjen har fått det fra andre mennesker osv.

 

Det er en universell regel en alltid må huske: mange mennesker er full av piss, og lyver gjerne for å øke sin egen anseelse, som lett kan være grunnlaget for all religion i dag.

 

Og tilogmed den ene Guden som har vært her for å bevise Gud (Jesus) var ett menneske bare en liten observasjon

[geebs]

Det jeg syns er litt artig er at i rundt 200 000 år så lot gud(er) mennesker ramle rundt omkring verden som hodeløse kyllinger. Dette var 200 000 år med uvitenhet rundt bakterier, virus, andre parasitter og uten noen moralsk retningslinje, som de religiøse vil ha oss til å tro. Rett og slett 200 000 år med helvete på jord. Etter 198 000 år så han at nok er nok, og bestemte seg for å sende ned en profet/gudesønn/en form for beskjed til menneskene og endelig ga oss retning i livet. Ikke nok med det, av alle steder og punkter i tid for å så frøet av en slik beskjed bestemte han seg for å sette det i midten av uvitenhet, i krybben av sivilisasjonen blant bronsealder bønder. De neste 1000-1500 årene var ikke veldig bra, ytringsfrihet var det absolutt mangel på, frihet i seg selv var noe som de aller færreste hadde et privilegium på. Vitenskap var undertrykt til fordel for blind gudetro og folk fortsatte å være fullstendig uvitene om sjukdom. Men så kom Renessansen etterfulgt av Opplysningstiden, og endelig, etter 199 500 år begynner livskvaliteten å forbedre seg dramatisk. Man begynner å forstå hvordan verden fungerer, man tar tiltak for å forhindre de fæle sidene og for å forbedre de gode. Dette hendte da etter århundrer på århundrer etter barbarisk undertrykkelse fra institusjonen som guden lot oppstå i hans/hennes eget navn, og til tross for hva nevnte intstutisjon ønsket.

 

Sett meg som sjefen så skal jeg nok klare å gjøre jobben bedre enn dette.

[Zabaniya]

Min tanke, om en slags gud lignende den i bibelen, er at den er ikke-eksisterende.

[soulless]

Oppi det hele har Gud selv utnevnt seg selv til øverstkommanderende over mennesket igjen, han er sjefen, men vil ha samfunn med oss. Gud ønsker å være sammen med oss. Han setter opp ett tre i hagen, og beordrer menneskene til å ikke røre treet, bare for å understreke at han bestemmer?

 

"I always thought that about the Garden of Eden story," said Ford.

"Eh?"

"Garden of Eden. Tree. Apple. That bit, remember?"

"Yes of course I do."

"Your God person puts an apple tree in the middle of a garden and says do what you like guys, oh, but don't eat the apple. Surprise surprise, they eat it and he leaps out from behind a bush shouting `Gotcha'. It wouldn't have made any difference if they hadn't eaten it."

"Why not?"

"Because if you're dealing with somebody who has the sort of mentality which likes leaving hats on the pavement with bricks under them you know perfectly well they won't give up. They'll get you in the end."

 

[Tenklitt]

Men ok, fortsetter å tenke litt rundt en eventuell Gud.. Han skaper oss og dyrene.. med kun fantasien som begrensning så tenker han: "hmm... så skaper jeg oksygen, og gjør det slik at levende skapninger trenger innånde dette konstant, ellers dør de.. ja, flott ide" "og ja.. jeg skaper det også slik at maten delvis må passere gjennom samme rør som de puster med..

 

Hvorfor skape oss med behov for oksygen, han må jo ha skapt oksygen også? Why the hassle?

 

En annen ting, har denne eventuelle Guden planlagt ALT til hver minste detalj? Har han egenhendig tenkt igjennom og formet alt levende som noen sinne har eksistert, anatomien til alle skapninger på cellenivå? Økosystemet, plateforskyvninger.. ja i det hele tatt..

[Readyz]

gud er svaret på spørsmål vi dumme mennesker ikke kan svare på, også lager vi dumme mennesker en samling hvor vi kan lese en 2000 år gammel bok og gi en drøss penger til prester som ikke selv tror på gud og kjører rundt i en porche eller ferarri.

 

Det eneste gode religion fører med seg er lommebøkene til de som praktiserer religion (prester etc)

 

For dere som ikke tok poenget:

Kristendom og religion generelt er for dumme mennesker som enten ikke kan eller gidder å bruke sunn fornuft og logikk.

[Romeren]

Men ok, fortsetter å tenke litt rundt en eventuell Gud.. Han skaper oss og dyrene.. med kun fantasien som begrensning så tenker han: "hmm... så skaper jeg oksygen, og gjør det slik at levende skapninger trenger innånde dette konstant, ellers dør de.. ja, flott ide" "og ja.. jeg skaper det også slik at maten delvis må passere gjennom samme rør som de puster med..

 

Hvorfor skape oss med behov for oksygen, han må jo ha skapt oksygen også? Why the hassle?

 

En annen ting, har denne eventuelle Guden planlagt ALT til hver minste detalj? Har han egenhendig tenkt igjennom og formet alt levende som noen sinne har eksistert, anatomien til alle skapninger på cellenivå? Økosystemet, plateforskyvninger.. ja i det hele tatt..

Interessant drodling rundt et tema, Tenklitt, men det er ikke godt å finne konkrete svar på det, i hvertfall ikke i bibelen. Det må bli med våre spekulasjoner.

 

Det bibelen sier om skapelse og natur, er på et så høyt nivå at det er tydelig at det ikke er det som er kjernen i budskapet: "I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden."

 

Og når salmisten David ser opp på himmelen, så er det for å sette mennesket i perspektiv: "Når jeg ser din himmel, et verk av dine fingrer, månen og stjernene som du har satt der, hva er da et menneske, siden du kommer det i hu, et menneskebarn, siden du tar deg av det?"

 

Men, har Gud skapt "himmel og jord", så - ja, da har han vel og planlagt alt til minste detalj?

Endret 9. oktober 2010 av Romeren