Hvorfor er det så vanskelig å sparke ansatte?

[PinguShow]

Jeg ser ikke problemet. Jeg antar at du har spart opp noen hundretusen kroner. Man bør alltid ha spart opp litt penger sånn at man slipper å forandre livstil.

 

I alle dager for lønninga du trur folk flest har?

Eg ana ikkje kor mange år det hadde tatt meg å spare opp nokre hundretusen kroner, men det hadde blitt nokre. Og då hadde eg vore forsiktig med pengebruken. Er ikkje alle som tene 1 mill i året..

[perpyro]

Faktisk har Camlon rett når det kommer til oppsparte midler.

Det går fint å spare opp noen hundre tusen i låpet av noen år.

Det krever bare litt mere selvdisiplin en den gjevne nordmann har.

Vet dette etter å ha gått fra kredittkortslave til å ha en pen resærve om noe skulle skje.

Problemet er ønsket om ny bil og bedre bolig som får folk til å bruke opp penger man kunne spart på å øke lånet sitt for å kjøpe ny bil eller større bolig.

[ATWindsor]

 

 

USA har høyere ledighet nå, men det er etterspørselsledighet og har med den økonomiske krisen. Vanligvis har USA en arbeidslegighet på rundt 4%. Hvis du titter på andre land hvor det er lett å sparke ansatte, f.eks. Singapore og Hong Kong. Så ser du at arbeidsledigheten har vært lav og er forsatt lav. Jeg vet ikke om et eneste land som har hatt kronisk høy ledighet og har svak arbeidsbeskyttelse.

 

 

Nå er det litt kunstig å ignoere norge fordi vi er i en spesiell situasjon, og samtidig ta med meget spesielle stater som hong kong og singapore. Rene bystater av denne typen er ikke akkurat noe som jeg oppfatter seom spesielt representativt for "vanlige" land når det kommer til arbeidsledighet.

 

AtW

[Camlon]

 

 

USA har høyere ledighet nå, men det er etterspørselsledighet og har med den økonomiske krisen. Vanligvis har USA en arbeidslegighet på rundt 4%. Hvis du titter på andre land hvor det er lett å sparke ansatte, f.eks. Singapore og Hong Kong. Så ser du at arbeidsledigheten har vært lav og er forsatt lav. Jeg vet ikke om et eneste land som har hatt kronisk høy ledighet og har svak arbeidsbeskyttelse.

 

 

Nå er det litt kunstig å ignoere norge fordi vi er i en spesiell situasjon, og samtidig ta med meget spesielle stater som hong kong og singapore. Rene bystater av denne typen er ikke akkurat noe som jeg oppfatter seom spesielt representativt for "vanlige" land når det kommer til arbeidsledighet.

 

AtW

Men nå er ikke dette små bystater. I Hong Kong så bor det over 6 millioner mennesker. I Singapore bor det over 4 millioner mennesker. Det er ganske mange folk og kan ikke sammenlignes med f.eks. luxembourg. De kan egentlig sammenlignes med New York. New York har noe høyere BNP, på grunn av at de er en handelsentrum, men arbeidsledigheten er ikke noe lavere. I Paris er også BNP-en høyere enn utenfor Paris, men arbeidsledigheten deres er høyere (13.6%) enn utenfor Paris. At de er en bystat vil ikke hjelpe dem å redusere arbeidsledigheten, spesielt ikke friksjonsledighet.

 

flesvik: De mest populære jobbene har masse kvalifiserte søkere, men det betyr ikke at alle jobber har det. F.eks. i min profesjon så fikk arbeidsgivere 1.6 søknader per posisjon. Når du får så få søkere så kan du ikke velge og vrake lenger. Det har nok økt en del etter finanskrisen.

 

Referanser er viktig det, men arbeidsgiver bør forstå at du ikke kan gi referanser fra nåværende jobb. Du har forsatt mange andre referanser fra f.eks. 5 år siden og har du gitt et godt intrykk så burde de huske deg. Jeg mener kontaktlæreren fra ungdomskolen husker forsatt meg. I tilegg kan du prøve å skaffe deg en god næverende referanse, f.eks. kan du jobbe for en veldedighetsorganisasjon. Det er mer vanlig å bytte jobb i USA, enn det er i Norge. Så teorien din om at lite arbeidsikkerhet betyr at folk ikke tør å bytte jobb, er litt tynn.

Endret 3. oktober 2010 av Camlon

[Camlon]

Jeg ser ikke problemet. Jeg antar at du har spart opp noen hundretusen kroner. Man bør alltid ha spart opp litt penger sånn at man slipper å forandre livstil.

 

I alle dager for lønninga du trur folk flest har?

Eg ana ikkje kor mange år det hadde tatt meg å spare opp nokre hundretusen kroner, men det hadde blitt nokre. Og då hadde eg vore forsiktig med pengebruken. Er ikkje alle som tene 1 mill i året..

Uansett hva slags lønn du har, så burde det gå greit. Også, hvis man har lavere lønn trenger man ikke å spare opp like mye penger, fordi du har også en livstil som koster mindre penger. Det viktigste er å ikke skaffe seg for dyr bolig. Dette kan være kjipt hvis du bor i Oslo, fordi boligene i Oslo er latterlig dyre. Men det må man leve med.

 

I min familie er det veldig vanlig å spare opp penger igjennom hele livet. Det har alltid vært fokusert på å spare penger når jeg var ung og ikke bruke penger på hva som helst. Jeg mener foreldrene mine kjøpte billige bruktbiler til ca 50K, selv om de absolutt hadde råd til å kjøpe noe dyrere. Og de nedbetalte huslånet sitt iløpet av 5-6 år. Dette er ikke bare bra, fordi det gir trygghet. Men også fordi det betyr at man har bedre råd når man blir eldre.

[Hudrin]

Jeg ser ikke problemet. Jeg antar at du har spart opp noen hundretusen kroner. Man bør alltid ha spart opp litt penger sånn at man slipper å forandre livstil.

 

I alle dager for lønninga du trur folk flest har?

Eg ana ikkje kor mange år det hadde tatt meg å spare opp nokre hundretusen kroner, men det hadde blitt nokre. Og då hadde eg vore forsiktig med pengebruken. Er ikkje alle som tene 1 mill i året..

Uansett hva slags lønn du har, så burde det gå greit. Også, hvis man har lavere lønn trenger man ikke å spare opp like mye penger, fordi du har også en livstil som koster mindre penger. Det viktigste er å ikke skaffe seg for dyr bolig. Dette kan være kjipt hvis du bor i Oslo, fordi boligene i Oslo er latterlig dyre. Men det må man leve med.

 

I min familie er det veldig vanlig å spare opp penger igjennom hele livet. Det har alltid vært fokusert på å spare penger når jeg var ung og ikke bruke penger på hva som helst. Jeg mener foreldrene mine kjøpte billige bruktbiler til ca 50K, selv om de absolutt hadde råd til å kjøpe noe dyrere. Og de nedbetalte huslånet sitt iløpet av 5-6 år. Dette er ikke bare bra, fordi det gir trygghet. Men også fordi det betyr at man har bedre råd når man blir eldre.

 

bare en sånn reality check for dere folkens..det er ikke alle som tjener så godt i norges land som dere vil ha det til, jeg jobber fulltid, ca 500 timer i året og ligger på 200k ... slå den dere... og det gjelder en yrkesgruppe som får deres småbarn til skoler,barnehager, tar vare på deres bestemor, bestefar etc etc...men men..født , oppvokst, nordmann i norge og man ligger svarten ta meg nesten under fattigdomsgrensa selv med 500 arbeidstimer i året!

[Camlon]

bare en sånn reality check for dere folkens..det er ikke alle som tjener så godt i norges land som dere vil ha det til, jeg jobber fulltid, ca 500 timer i året og ligger på 200k ... slå den dere... og det gjelder en yrkesgruppe som får deres småbarn til skoler,barnehager, tar vare på deres bestemor, bestefar etc etc...men men..født , oppvokst, nordmann i norge og man ligger svarten ta meg nesten under fattigdomsgrensa selv med 500 arbeidstimer i året!

Jobber du 500 timer i året, jobber du ikke fulltid og jeg synes virkelig ikke synd på deg om du tjener 200K i året. Det er en timelønn på 400 kroner, som er til og med bedre enn ingeniører. Fulltid er 1800 eller 1920 timer i året.

 

Jobber du 1800 timer i året, og ikke 500 timer i året så foreslår jeg at du skaffer deg en annen jobb. Til og med butikkansatte tjener bedre enn som så.

Endret 3. oktober 2010 av Camlon

[Jørgen Sørheim]

Ja, reagerte litt på den, jeg også. Forrige måned hadde jeg 210 arbeidstimer. Om jeg hadde fått 200k for 2.5 måneder med arbeid hadde jeg vært overlykkelig.

[agvg]

Dette med ett sterkt oppsigelsesvern er jo ett vanskelig tema, for de som er veletablerte i arbeidslivet og som lever ett "normal" liv så er jo ett sterkt vern ett gode, for de som av forskjellige grunner ikke har fått skikkelig fotfeste i arbeidslivet så er det ett onde, ingen tør og prøve de i og med arbeidsgiverne ikke tar sjangsen på og ikke bli kvitt de hvis de er viser seg og ikke duge.

 

I det offentlige er jo oppsigelsesvernet helt absurd, selv himmelropende udugelighet og latskap gir ingen oppsigelse, det hender man oppretter egne stillinger for å isolere og uskadeliggjøre arbeidstakere men og be de skjerpe seg og eventuelt gi de sparken er ingen mulighet.

[ATWindsor]

 

 

USA har høyere ledighet nå, men det er etterspørselsledighet og har med den økonomiske krisen. Vanligvis har USA en arbeidslegighet på rundt 4%. Hvis du titter på andre land hvor det er lett å sparke ansatte, f.eks. Singapore og Hong Kong. Så ser du at arbeidsledigheten har vært lav og er forsatt lav. Jeg vet ikke om et eneste land som har hatt kronisk høy ledighet og har svak arbeidsbeskyttelse.

 

 

Nå er det litt kunstig å ignoere norge fordi vi er i en spesiell situasjon, og samtidig ta med meget spesielle stater som hong kong og singapore. Rene bystater av denne typen er ikke akkurat noe som jeg oppfatter seom spesielt representativt for "vanlige" land når det kommer til arbeidsledighet.

 

AtW

Men nå er ikke dette små bystater. I Hong Kong så bor det over 6 millioner mennesker. I Singapore bor det over 4 millioner mennesker. Det er ganske mange folk og kan ikke sammenlignes med f.eks. luxembourg. De kan egentlig sammenlignes med New York. New York har noe høyere BNP, på grunn av at de er en handelsentrum, men arbeidsledigheten er ikke noe lavere. I Paris er også BNP-en høyere enn utenfor Paris, men arbeidsledigheten deres er høyere (13.6%) enn utenfor Paris. At de er en bystat vil ikke hjelpe dem å redusere arbeidsledigheten, spesielt ikke friksjonsledighet.

 

De er små i utstrektning, og har det itlfelles at det er lav skatt og mange firmer som dirver med handel som har base der, de er ikke "selvdrevne" land i den forstand, og svært mange kommer dit for å jobbe på firmaene som har base i akkurat den byen, mens områdene rundt brukes til "gutta på gølvet"-arbeid og import av slike arbiedere. Det er to stater som er lite sammenliknbare direkte med andre land.

 

AtW

[Camlon]

De er små i utstrektning, og har det itlfelles at det er lav skatt og mange firmer som dirver med handel som har base der, de er ikke "selvdrevne" land i den forstand, og svært mange kommer dit for å jobbe på firmaene som har base i akkurat den byen, mens områdene rundt brukes til "gutta på gølvet"-arbeid og import av slike arbiedere. Det er to stater som er lite sammenliknbare direkte med andre land.

 

AtW

Tull, i begge byene er det masse folk på gulvet. Det er folk fra Hong Kong som sitter i resturantene, som rydder gatene, som sitter i taxiene og lignende. Du vet at Hong Kong har en veldig ujevn inntektsfordeling og fordelingen i Singapore er ganske ujevn den også. Ja, begge byene har arbeidsinnvandring, men det har de fleste andre land også.

 

Inkluderer du alle i Hong Kong så tjener folk i gjennomsnitt 135K kroner i Hong Kong per år mot Norge hvor gjennomsnittpersonen tjener 280K. En lavtlønnet i Norge tjener ca 250K. En lavtlønnet i Hong Kong tjener ca 50K og det er mange av dem. Kostnadsnivået er lavere, men det er ikke mye penger å leve på I Hong Kong. BNP-en blir høyere enn den er, fordi firmaer kommer til landet og produserer mye verdi. Men arbeidsledigheten vil ikke bli holdt nede om man har dum politikk. Og grunnen til at de har lavt skattenivå, er fordi de har nesten ingen offentlige tjenester. Luxembourg har ikke lavt skattenivå og det er en virkelig miniputtstat.

Endret 3. oktober 2010 av Camlon

[Hopperesque]

2. Nope, det skal eksistere noe beskyttelse. Spesielt for de eldre.

Hvorfor det? Eldre er generelt mindre produktive, lite åpne for nye arbeidsmåter og teknologi. Dessuten har de gjerne opparbeidet seg altfor høy lønn. Endret 5. september 2011 av tlwrtpmc

[RickyRon]

Velger å hive meg på selv om jeg ser denne tråden er gammel.

 

Arbeidsmiljøloven er veldig klar på dette.

 

* Gjentatte forsentkomminger på jobben er grunnlag for sparken.

 

* Gjentatte pauser på over 5 minutt pr. time på jobb er grunnlag for sparken.

 

* Gjentatte tilfeller av inkompetanse/udugelighet/slurv er grunnlag for sparken. Det stilles jo faktiske krav til kvalifikasjoner for en arbeidstaker da han/hun søker jobben. En forutsetning for å holde på jobben er at arbeidstakeren stadig innfrir disse kravene.

 

* Stadig høyt sykefravær kan bli medvirkende grunnlag for sparken.

 

På min arbeidsplass er det faktisk en del slike tilfeller som har blitt sparket, de har da gjerne brutt med flere eller alle disse punktene.

[LMH1]

* Gjentatte tilfeller av inkompetanse/udugelighet/slurv er grunnlag for sparken. Det stilles jo faktiske krav til kvalifikasjoner for en arbeidstaker da han/hun søker jobben. En forutsetning for å holde på jobben er at arbeidstakeren stadig innfrir disse kravene.

 

Er det ikke derfor man er delevis trygdet?

 

Finnes sikkert en del av folk som blir skadet f.eks i trafikken, og sitter i rullestol.

Er da riktig at personen mister jobben fordi man blir kjørt over av en fyr med promille?

 

Så det er riktig man må ha en grunn å gi folk sparken, men de fleste arbeidsledere vil nok bytte arbeidsflokken hvis det vil føre til økte kostnader å ha arbeidene på jobb med god lønn.

 

De som ble skadet i terroraksjonen i oslo, er det riktig at de mister jobben sin?

Riktignok vil nok forsikring dekke skade under den perioden, men jeg tviler på forsikringen dekker lønn fra jobb helt til man får arbeid med redusert evne.

Endret 4. september 2011 av LMH1

[RickyRon]

Finnes sikkert en del av folk som blir skadet f.eks i trafikken, og sitter i rullestol. Er da riktig at personen mister jobben fordi man blir kjørt over av en fyr med promille?

Man kan jo fortsatt muligens gjøre en administrativ jobb. Alle private bedrifter plikter å tilrettelegge for rullestolbrukere. Hvor strenge disse kravene er, vet jeg ikke i skrivende stund.

Endret 4. september 2011 av RickyRon

[LMH1]

Nå finnes det jo andre en rullestolbrukere, hva med blinde, tonghørte, stumme etc?

 

Skal de ikke få ha de samme rettighetene?

Endret 4. september 2011 av LMH1

[RickyRon]

Nå finnes det jo andre en rullestolbrukere, hva med blinde, tonghørte, stumme etc?

 

Skal de ikke få ha de samme rettighetene?

Du kan ikke ha en jobb som du ikke er arbeidsdyktig til. Altså, en bedrift plikter ikke å holde på noen som ikke lenger er i stand til å utføre jobben som stillingen tilsier bare for å være snill. Enkelt, ikke sant?

[LMH1]

Ser jo det, men er jo urettferdig for folk som blir skadet.

 

Man kan jo si hvis man havner i rullestol eller blir skadet, er man temmlig dum å ikke tegne ulykkeforsikring med sykdom lønn frem til man får ny jobb.

 

Angående rullestolbrukere, tror jeg det er noe visse tekniske utfordinger også der, hvis f.eks jobben ikke har heis, eller tilrettleggning i starten, tviler jeg på jobbene godtar å dekke de utgiftene.

 

Så hvis man ikke i så fall kan jobbe hjemme fra, tror jeg jobben er i en tynn tråd.

Endret 4. september 2011 av LMH1

[Jarmo]

Finnes sikkert en del av folk som blir skadet f.eks i trafikken, og sitter i rullestol. Er da riktig at personen mister jobben fordi man blir kjørt over av en fyr med promille?

Man kan jo fortsatt muligens gjøre en administrativ jobb. Alle private bedrifter plikter å tilrettelegge for rullestolbrukere. Hvor strenge disse kravene er, vet jeg ikke i skrivende stund.

 

Tja?

 

§ 12. Plikt til individuell tilrettelegging

 

Arbeidsgiver skal foreta rimelig individuell tilrettelegging av arbeidsplass og arbeidsoppgaver for å sikre at en arbeidstaker eller arbeidssøker med nedsatt funksjonsevne kan få eller beholde arbeid, ha tilgang til opplæring og annen kompetanseutvikling samt utføre og ha mulighet til fremgang i arbeidet på lik linje med andre. Første punktum gjelder tilsvarende for arbeidsgivers valg og behandling av innleide arbeidstakere og selvstendig næringsdrivende.

 

 

Plikten etter første til fjerde ledd omfatter ikke tilrettelegging som innebærer en uforholdsmessig byrde. Ved vurderingen av om tilretteleggingen medfører en uforholdsmessig byrde skal det særlig legges vekt på tilretteleggingens effekt for å nedbygge funksjonshemmende barrierer, de nødvendige kostnadene ved tilretteleggingen og virksomhetens ressurser.

 

§ 18. Ikrafttredelse

Loven gjelder fra den tiden Kongen bestemmer.1 Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelser til ulik tid.

 

Fra 1 jan 2009

 

 

Edit: link seff http://www.lovdata.no/all/tl-20080620-042-0.html#9

[RickyRon]

Ser jo det, men er jo urettferdig for folk som blir skadet.

Man kan ikke være ansatt i en stilling man ikke er i stand til å utføre.

Man kan jo si hvis man havner i rullestol eller blir skadet, er man temmlig dum å ikke tegne ulykkeforsikring med sykdom lønn frem til man får ny jobb.

Ja.