Hvorfor er det så vanskelig å sparke ansatte?

[Camlon]

Jeg sier ikke at det ikke skal eksistere noen restriksjoner, men jeg mener dagens restriksjoner er altfor tøffe.

 

Jeg har aldri forstått ideen om at man ikke skal kunne bli sparket. Det er ikke noe diskusjon om at i de landene hvor det er lettere å sparke ansatte så er arbeidsledigheten lavere og det er lettere å få seg en jobb. I de landene som er vansklig å sparke ansatte så er arbeidsledigheten mye høyere og det er vanskelig å få seg en jobb. At det er vanskligere å få seg en jobb er en selvfølge, fordi hvis færre folk blir sparket så er det også færre jobbmuligheter. I tilegg så trenger ikke arbeidsgveren å være så forsiktig, eller ha mye kapital fordi hvis det ikke fungerer kan man sparke den ansatte.

 

Noen sier at det skal være vanskelig å sparke ansatte, fordi folk bør ha god jobbsikkerhet. Men jeg trodde venstrevridd tankegang var å plassere de svakes interesser først. De svake er ikke de som har en jobb og tjener godt, men det er de som er arbeidsledige. Det vil være langt vanskligere for dem å få seg en jobb, fordi jobbsirkulsjonen er mindre og bedriften må passe på at de ansetter riktig person eller så vil det koste bedriften mye penger. De er de svake som er taperene i dette systemet.

 

Og det er heller ikke som om det hindrer folk i å bli sparket. Ofte så får man folk til å si opp selv, ved å oppføre seg som en total drittsekk mot dem og få hele arbeidsplassen til å jobbe mot dem. Dette tar ofte flere måneder, mange sykemeldinger og er en langt mer uetisk og ineffektiv måte å sparke ansatte på.

 

Dette er ikke bare i Norge, men til og med en stor andel amerikanere mener at man ikke skal få lov til å sparke ansatte fordi de gjør en dårlig jobb. Hvis du tar en titt over til Sverige så har de en regel om at man skal sparke de svake ansatte først, altså de med minst erfaring. Hvorfor skal det ikke være mulig å sparke ansatte for å gjøre en dårlig jobb? Hvorfor er det så fryktlig at en ansatt blir sparket på feil grunnlag. Det er ikke som om den personen ikke kan finne seg en ny jobb og det åpner opp muligheten for en arbeidsledig å få seg en jobb. I tilegg hvis han ble sparket, så var det kanskje best uansett fordi arbeidsgiveren ikke likte han. Og for det tredje så er mange av situasjonene ikke på feil grunnlag og det vil skade bedriften, skade arbeidsledige og skade landet om man tvinger han til å beholde alle uproduktive ansatte fordi det kan være en ansatt som blir sparket på feil grunnlag. Noen?

 

Edit: Et poeng jeg glemte. Mange innvandre i Norge og spesielt i Sverige har store problemer med å få seg en jobb. En stor del av grunnen er på grunn av jobbsikkerheten. Siden man ikke har lov til å sparke ansatte for å gjøre en dårlig jobb må man passe veldig godt på hvem man ansatter. Mange innvandrergrupper er i gjennomsnitt mindre produktive og uansett hvor godt man forbedrer seg så kan man ende opp med en dårlig ansatt. Dermed om man er interesert i å tjene penger så må man diskriminere etnisiteter som er mindre produktive.

Endret 2. oktober 2010 av Camlon

[KarlRoger]

Det er ikke noe diskusjon om at i de landene hvor det er lettere å sparke ansatte så er arbeidsledigheten lavere og det er lettere å få seg en jobb. I de landene som er vansklig å sparke ansatte så er arbeidsledigheten mye høyere og det er vanskelig å få seg en jobb.

Kunne du komme med noen eksempler på det? Jeg har ikke så mye innsikt på det området annet enn Norge og USA. I USA virker det svært mye lettere å sparke folk. Og jeg kjenner tilfeller der det virker som om noen gjør det til en policy å sparke folk før første lønning, slik at de slipper å betale dem.

 

De ferskeste tallene jeg ser på arbeidsledighet i Norge er litt over 3%, mens i USA er den litt under 10%. F.eks. her og her.

 

Jeg er enig at mulighetene for å sparke inkompetente eller giddalause arbeidstakere bør være bedre, men jeg er for at arbeidstakerne skal ha de beskyttelsene de har nå og ha en trygg jobb så lenge de faktisk gjør jobben sin.

[StormEagle]

Problemet med å gjøre det lettere å sparke folk er vel at man kan begynne å gi folk sparken for andre årsaker enn hvor god jobb de gjør. Da åpner man vel lett opp for at folk kan få sparken for at sjefen ikke liker dem, for en uheldig episode på julebordet eller andre personelige årsaker. Men ulempen med et system som vi har i dag er jo som du skriver at det er vanskeligere å sparke folk som gjør en dårlig jobb, men det er faktisk lov å sparke folk for inkompetanse, unnasluntring fra arbeidet, forsentkomming, rusmiddelbruk, ol.

 

Dessuten så vil vel en ansatt som ser seg om etter andre jobber fort få sparken fra sin nåværende jobb fordi sjefen ikke liker at den ansatte ser på muligheter for andre jobber. Og folk vil dermed bli redd for å se etter andre muligheter for jobber.

Endret 2. oktober 2010 av flesvik

[Camlon]

Det er ikke noe diskusjon om at i de landene hvor det er lettere å sparke ansatte så er arbeidsledigheten lavere og det er lettere å få seg en jobb. I de landene som er vansklig å sparke ansatte så er arbeidsledigheten mye høyere og det er vanskelig å få seg en jobb.

Kunne du komme med noen eksempler på det? Jeg har ikke så mye innsikt på det området annet enn Norge og USA. I USA virker det svært mye lettere å sparke folk. Og jeg kjenner tilfeller der det virker som om noen gjør det til en policy å sparke folk før første lønning, slik at de slipper å betale dem.

 

De ferskeste tallene jeg ser på arbeidsledighet i Norge er litt over 3%, mens i USA er den litt under 10%. F.eks. her og her.

 

Jeg er enig at mulighetene for å sparke inkompetente eller giddalause arbeidstakere bør være bedre, men jeg er for at arbeidstakerne skal ha de beskyttelsene de har nå og ha en trygg jobb så lenge de faktisk gjør jobben sin.

Norge er et spesielt tilfelle på grunn av oljen. I tilegg så skjuler Norge ledighet i såkalte arbeidsledighetsprogrammer og trygd. Men det er bare å titte over grensen med "like" land som Finland og Sverige. Begge to har hatt en kronisk høy ledighet de siste 20 årene, spesielt om du justerer for deres arbeidsledighetsprogrammer. Men Sverige og Finland er ikke landene som har mest beskyttelse. Da må vi stikke ned til f.eks. Spania, Hellas og de landene. De har hatt enda verre problemer og for øyeblikket har Spania 20% arbeidslediget.

 

USA har høyere ledighet nå, men det er etterspørselsledighet og har med den økonomiske krisen. Vanligvis har USA en arbeidslegighet på rundt 4%. Hvis du titter på andre land hvor det er lett å sparke ansatte, f.eks. Singapore og Hong Kong. Så ser du at arbeidsledigheten har vært lav og er forsatt lav. Jeg vet ikke om et eneste land som har hatt kronisk høy ledighet og har svak arbeidsbeskyttelse.

 

Hvis du er for beskyttelsen de har nå så er du for å beskytte giddalause arbeidstakere. For å kunne sparke dem så må de gjøre noe galt som man kan peke på og dereter gå igjennom masse møter og lignende. Blir de syke, som er veldig vanlig så må alt dette utsettes. Men min erfaring er at den vanligste formen å få folk til å slutte er å mobbe dem ut av jobben. Å sparke en ansatt fordi han er ineffektiv er nesten umulig og tar lang tid.

 

 

Problemet med å gjøre det lettere å sparke folk er vel at man kan begynne å gi folk sparken for andre årsaker enn hvor god jobb de gjør. Da åpner man vel lett opp for at folk kan få sparken for at sjefen ikke liker dem, for en uheldig episode på julebordet eller andre personelige årsaker. Men ulempen med et system som vi har i dag er jo som du skriver at det er vanskeligere å sparke folk som gjør en dårlig jobb, men det er faktisk lov å sparke folk for inkompetanse, unnasluntring fra arbeidet, forsentkomming, rusmiddelbruk, ol.

Ja, det kan skje. Men hva så? Det åpner opp for at en arbeidsledig kan få jobb, og den personen vil sikkert finne seg en ny jobb hvor han har et godt forhold til sjefen. Dette høres ikke grusomt ut, og skal man fjerne dette så må man også hindre sjefer i å sparke ansatte som er uduglige, som skader arbeidsledige siden det vil bli vanskligere å få seg jobb og det skader Norge fordi det er ikke gratis å gi lønn til en ansatt som ikke gir noe særlig tilbake.

 

Og min erfaring er at så lenge den ansatte ikke stjeler, eller gjør noe som kan lett dokumenteres så er det nesten umulig å sparke en ansatt. At en ansatt gjør en dårlig jobb, er en subjektiv tanke og kan ikke dokumenteres. Dermed er det heller ikke lov å bruke det som argument. I tilegg er noen ansatte borte altfor mye, det er ihvertfall ikke lov å sparke en ansatt for å være "syk". Men det er ikke gratis for bedriften å ha 1/3 av alle ansatte borte hele tiden.

 

Dessuten så vil vel en ansatt som ser seg om etter andre jobber fort få sparken fra sin nåværende jobb fordi sjefen ikke liker at den ansatte ser på muligheter for andre jobber. Og folk vil dermed bli redd for å se etter andre muligheter for jobber.

Hvordan skal arbeidsgiveren vite om en person søker andre jobber? Det er helt umulig for han å vite.

Endret 2. oktober 2010 av Camlon

[LOBOS]

Får inntrykket av at Camlo ikke skjønner hvor kynisk verden er.

Kunne man i praksis sparket folk fordi man ikke likte trynet på dem.

Dvs at det var så lett å sparke folk så dette hadde vært en gyldig grunn.

Så ville mange rett og slett blitt sparket iht lønnsomhet.

 

Gravide, ut.

Eldre, ut.

Fagforeninger, ut.

"Ikke team playere", ut.

Syke, eller folk som blir syke, ut.

Deg, når du blir litt eldre, skadd, syk, eller en million andre grunner som gjør at du ikke er like lønnsom som du er i dag.

 

Men heldigvis, som du sier Camlo, kan jo alle som får sparken få seg en ny jobb.

Ja, det er jo ikke slik at eldre uten særlig utdannelse som må konkurrere med unge, friske å raske i samme situasjon vill ha problemer med å få jobb, eller folk med kroniske sykdommer som ikke går ut over jobb prestasjonen ikke blir stigmatisert fordi arbeidsgiver ikke ønsker å ta sjansen etc.

 

Og la oss snakket litt om mellom sjefer.

En ting er drittsekkene, de ville fått fritt spillerom, men du hadde nok også får drit redde mellom ledere som ville gjort hva som helst for selv å ikke havne under øksa og det skal jeg love deg hadde gått ut over de under. Spesielt ettersom alderen på den lederen gikk oppover.

 

Systemet skal ikke være basert på frykt for å miste jobben og utnytting av mennesker.

Som en økologisk bonde en gang sa til meg;

 

"Jeg vill heller ha noen flere råtne epler, enn at alle eplene blir sprayet med gift."

[Camlon]

Bare for å vise arbeidsledighet de siste 10 årene og beskyttelse. Egentlig ikke beskyttelse, men arbeidsfrihet (heritage) som inkluderer andre ting.

 

Høy arbeidsfrihet

Singapore 3%

Australia 5%

USA 5%

Danmark 4%

Hong Kong 5%

New Zealand: 5%

 

Lav arbeidsfrihet

Portugal: 8%

Tyskland: 9%

Finland: 8%

Spania: 11%

[StormEagle]

I tilegg så skjuler Norge ledighet i såkalte arbeidsledighetsprogrammer og trygd.

Må nesten bare kommentere slike arbeidsledighetsprogrammer. Jeg har vært på et slikt en stund, og det var helt latterlig. en av de største oppgavene vi gjorde var å lage en plakat om oss selv og å lage en "drømmeplakat" (ja akkurat som på barneskolen med utklippte bilder fra blader, ol.). (jeg nektet da jeg ikke gidder å delta på slike latterligheter, men resten av kursdeltagerene lot seg drive med av "Compliance/Conformity" selv om flere av dem også gav utrykk for hvor latterlig de syns det var i sammtaler når "læreren" ikke var der.

 

I tilegg kommer skjult "arbeidsledighet" hvor folk med høyere utdanning etter lang tid med søking på rellevante jobber gir opp og tar til takke med en ræva kassajobb eller lagerjobb og de blir dermed borte fra alle statistikker.

 

Problemet med å gjøre det lettere å sparke folk er vel at man kan begynne å gi folk sparken for andre årsaker enn hvor god jobb de gjør. Da åpner man vel lett opp for at folk kan få sparken for at sjefen ikke liker dem, for en uheldig episode på julebordet eller andre personelige årsaker. Men ulempen med et system som vi har i dag er jo som du skriver at det er vanskeligere å sparke folk som gjør en dårlig jobb, men det er faktisk lov å sparke folk for inkompetanse, unnasluntring fra arbeidet, forsentkomming, rusmiddelbruk, ol.

Ja, det kan skje. Men hva så? Det åpner opp for at en arbeidsledig kan få jobb, og den personen vil sikkert finne seg en ny jobb hvor han har et godt forhold til sjefen. Dette høres ikke grusomt ut, og skal man fjerne dette så må man også hindre sjefer i å sparke ansatte som er uduglige, som skader arbeidsledige siden det vil bli vanskligere å få seg jobb og det skader Norge fordi det er ikke gratis å gi lønn til en ansatt som ikke gir noe særlig tilbake.

 

Og min erfaring er at så lenge den ansatte ikke stjeler, eller gjør noe som kan lett dokumenteres så er det nesten umulig å sparke en ansatt. At en ansatt gjør en dårlig jobb, er en subjektiv tanke og kan ikke dokumenteres. Dermed er det heller ikke lov å bruke det som argument. I tilegg er noen ansatte borte altfor mye, det er ihvertfall ikke lov å sparke en ansatt for å være "syk". Men det er ikke gratis for bedriften å ha 1/3 av alle ansatte borte hele tiden.

Ja men du kan jo tenke deg at det er vanskeligere å få en ny jobb når du har fått sparken fra den forrige og ikke gått frivillig. Og det blir da veldig urettferdig for noen hvis man kan få sparken for slike personelige årsaker.

 

Det ser ikke akkurat bra ut for en som skal vurdere deg som arbeidstaker hvis du har fått sparken fra den forrige jobben uansett hvor bra du prøver å argumentere for det på jobbintervjuet.

 

Hvordan skal arbeidsgiveren vite om en person søker andre jobber? Det er helt umulig for han å vite.

Det er vel enkelt. De ringer fra den jobben du søker på til din nåværende skjef for referanser. Dermed vet din nåværende skjef at du driver å søker jobb hos andre.

Endret 2. oktober 2010 av flesvik

[Camlon]

Får inntrykket av at Camlo ikke skjønner hvor kynisk verden er.

Kunne man i praksis sparket folk fordi man ikke likte trynet på dem.

Dvs at det var så lett å sparke folk så dette hadde vært en gyldig grunn.

Så ville mange rett og slett blitt sparket iht lønnsomhet.

Og jeg ser ikke problemet. Hvorfor er det så forferdelig at man blir sparket på grunn av trynefaktoren? Det går ann å finne seg en jobb vet du? Og i tilegg åpner det opp for at en arbeidsledig kan få seg en jobb. Og jeg tror i de færreste tilfeller at dette skjer, som oftest er det flere grunner enn som så. Å ansatte nye ansatte, trene dem opp er ikke billig.

 

Gravide, ut.

Eldre, ut.

Fagforeninger, ut.

"Ikke team playere", ut.

Syke, eller folk som blir syke, ut.

Deg, når du blir litt eldre, skadd, syk, eller en million andre grunner som gjør at du ikke er like lønnsom som du er i dag.

1. Sannsynligvis, men de vil finne seg en ny jobb etter at barna er i barnehage.

2. Nope, det skal eksistere noe beskyttelse. Spesielt for de eldre.

3. Det ville ikke bry meg nevneverdig om fagforeningene kollapset. Eneste grunnen til at de lever, er fordi de får ekstra fordeler.

4. Jepp, er du ikke en team player så har du ingenting i jobben å gjøre. Finn deg en jobb hvor du slipper å jobbe med andre mennesker.

5. Nei, jeg vil heller la dem få lavere lønn. Er man ofte syk, bør man ta det opp med arbeidsgiveren før man blir ansatt. Altfor mange som er "syke" uansett.

 

Og la oss snakket litt om mellom sjefer.

En ting er drittsekkene, de ville fått fritt spillerom, men du hadde nok også får drit redde mellom ledere som ville gjort hva som helst for selv å ikke havne under øksa og det skal jeg love deg hadde gått ut over de under. Spesielt ettersom alderen på den lederen gikk oppover.

 

Systemet skal ikke være basert på frykt for å miste jobben og utnytting av mennesker.

Som en økologisk bonde en gang sa til meg;

 

"Jeg vill heller ha noen flere råtne epler, enn at alle eplene blir sprayet med gift."

Det bør være litt frykt for å miste jobben. Det får deg til å prestere bra og det er altfor mange dårlige ansatte i Norge. Men du får det til å høres som om man arbeidsgivere vil sparke ansatte for moro. Det skjer ikke, i USA så er det flere steder hvor man kan sparke ansatte for hva som helst. Det er forsatt sånn at arbeidsforlholdene er gode, og ansatte blir ikke sparket om de gjør en god jobb. Det er fordi det er dyrt å søke etter en ansatt, og trene han opp. I tilegg er det ikke sikkert at den neste ansatte er like god.

 

Faktisk ville jeg vært mye mer redd for å bli sparket i f.eks. Spania eller Frankrike, enn under normale forhold i de statene i USA. Det er fordi det er langt vansligere å få en ny jobb i Spania og Frankrike.

Endret 2. oktober 2010 av Camlon

[StormEagle]

2. Nope, det skal eksistere noe beskyttelse. Spesielt for de eldre.

Hvordan skal du få til det i et system som er så fritt for arbeidsgiver at man kan gi folk sparken på grunnlag av "trynefaktor"? Man kan jo bare oppgi en annen grunn enn alder.

 

1. Sannsynligvis, men de vil finne seg en ny jobb etter at barna er i barnehage.

Skal ansiniteten da også overføres til den neste jobben?

Endret 2. oktober 2010 av flesvik

[Camlon]

Må nesten bare kommentere slike arbeidsledighetsprogrammer. Jeg har vært på et slikt en stund, og det var helt latterlig. en av de største oppgavene vi gjorde var å lage en plakat om oss selv og å lage en "drømmeplakat" (ja akkurat som på barneskolen med utklippte bilder fra blader, ol.). (jeg nektet da jeg ikke gidder å delta på slike latterligheter, men resten av kursdeltagerene lot seg drive med av "Compliance/Conformity" selv om flere av dem også gav utrykk for hvor latterlig de syns det var i sammtaler når "læreren" ikke var der.

 

I tilegg kommer skjult "arbeidsledighet" hvor folk med høyere utdanning etter lang tid med søking på rellevante jobber gir opp og tar til takke med en ræva kassajobb eller lagerjobb og de blir dermed borte fra alle statistikker.

Presist! Det er bare et tiltak for å få statistikken til å se bedre ut. Jeg vil ikke legge til det siste, fordi det eksisterer i mange andre land også.

 

Ja men du kan jo tenke deg at det er vanskeligere å få en ny jobb når du har fått sparken fra den forrige og ikke gått frivillig. Og det blir da veldig urettferdig for noen hvis man kan få sparken for slike personelige årsaker.

 

Det ser ikke akkurat bra ut for en som skal vurdere deg som arbeidstaker hvis du har fått sparken fra den forrige jobben uansett hvor bra du prøver å argumentere for det på jobbintervjuet.

Er det rettferdig at f.eks. innvandre blir dømt på grunn av utsende sitt, fordi de kan ikke ta risikoen å ansette noen fra en "dårlig" gruppe? Uansett, grunnen til at det telles så negativt, er fordi det er så vanskelig å sparke ansatte. Dermed, så begynner man å lure hvis personen ble sparket. Om folk sparkes oftere, så telles det ikke like negativt lenger. Dette er positivt, fordi det er folk som blir sparket urretferdig i dag også.

 

 

Det er vel enkelt. De ringer fra den jobben du søker på til din nåværende skjef for referanser. Dermed vet din nåværende skjef at du driver å søker jobb hos andre.

Det er da enkelt å komme seg rundt. Bare fortell din fremtidlige arbeidsgiver at du kan ikke bruke referansene fra din nåværende jobb, fordi du kan bli sparket. Han vil forsatt ha referanser fra alle de andre jobbene du har hatt.

[Camlon]

2. Nope, det skal eksistere noe beskyttelse. Spesielt for de eldre.

Hvordan skal du få til det i et system som er så fritt for arbeidsgiver at man kan gi folk sparken på grunnlag av "trynefaktor"? Man kan jo bare oppgi en annen grunn enn alder.

Enkelt, du kan ikke gi folk sparken for trynefaktor når de kommer over en viss alder. Lag heller ordninger hvor de kan trappe ned i lønn mens man blir eldre.

 

1. Sannsynligvis, men de vil finne seg en ny jobb etter at barna er i barnehage.

Skal ansiniteten da også overføres til den neste jobben?

Det kommer ikke til å eksistere noen ansinitet om jeg bestemmer. Lønnen din bestemmes igjennom forhandlinger med din arbeidsgiver og da teller din erfaring, dine evner og din arbeidsomhet. I de fagforeningsjobbene som eksisterer, så vil de naturlivis bli overført.

[perpyro]

Og jeg ser ikke problemet. Hvorfor er det så forferdelig at man blir sparket på grunn av trynefaktoren? Det går ann å finne seg en jobb vet du? Og i tilegg åpner det opp for at en arbeidsledig kan få seg en jobb. Og jeg tror i de færreste tilfeller at dette skjer, som oftest er det flere grunner enn som så. Å ansatte nye ansatte, trene dem opp er ikke billig.

 

Du tar meget lett på det å plutselig stå der uten arbeid.

Opplevde dette 26 oktober 2009 ved at firmaet jeg jobba for og hadde investert penger i gikk konkurs.

Joda jeg fikk ny jobb uka etter men jommen var det en opplevelse jeg skulle vært foruten.

Det psykiske midt i situasjonen er noe som gjør livet jævlig der og da og usikkerheten om hva man skal finne på samt hvordan man skal klare seg tærer på og bokstavelig talt kan gi grå hår.

 

Joda det er bare å finne seg en ny jobb det.

En trygg arbeidstaker gjør i hvertfall en bedre jobb en en skremt en.

En trygg arbeidstaker kan også spores til å yte mere ved godt sammarbeid og belønning istedenfor trusler om sparken.

[StormEagle]

Må nesten bare kommentere slike arbeidsledighetsprogrammer. Jeg har vært på et slikt en stund, og det var helt latterlig. en av de største oppgavene vi gjorde var å lage en plakat om oss selv og å lage en "drømmeplakat" (ja akkurat som på barneskolen med utklippte bilder fra blader, ol.). (jeg nektet da jeg ikke gidder å delta på slike latterligheter, men resten av kursdeltagerene lot seg drive med av "Compliance/Conformity" selv om flere av dem også gav utrykk for hvor latterlig de syns det var i sammtaler når "læreren" ikke var der.

 

I tilegg kommer skjult "arbeidsledighet" hvor folk med høyere utdanning etter lang tid med søking på rellevante jobber gir opp og tar til takke med en ræva kassajobb eller lagerjobb og de blir dermed borte fra alle statistikker.

Presist! Det er bare et tiltak for å få statistikken til å se bedre ut. Jeg vil ikke legge til det siste, fordi det eksisterer i mange andre land også.

 

Ja men du kan jo tenke deg at det er vanskeligere å få en ny jobb når du har fått sparken fra den forrige og ikke gått frivillig. Og det blir da veldig urettferdig for noen hvis man kan få sparken for slike personelige årsaker.

 

Det ser ikke akkurat bra ut for en som skal vurdere deg som arbeidstaker hvis du har fått sparken fra den forrige jobben uansett hvor bra du prøver å argumentere for det på jobbintervjuet.

Er det rettferdig at f.eks. innvandre blir dømt på grunn av utsende sitt, fordi de kan ikke ta risikoen å ansette noen fra en "dårlig" gruppe? Uansett, grunnen til at det telles så negativt, er fordi det er så vanskelig å sparke ansatte. Dermed, så begynner man å lure hvis personen ble sparket. Om folk sparkes oftere, så telles det ikke like negativt lenger. Dette er positivt, fordi det er folk som blir sparket urretferdig i dag også.

 

 

Det er vel enkelt. De ringer fra den jobben du søker på til din nåværende skjef for referanser. Dermed vet din nåværende skjef at du driver å søker jobb hos andre.

Det er da enkelt å komme seg rundt. Bare fortell din fremtidlige arbeidsgiver at du kan ikke bruke referansene fra din nåværende jobb, fordi du kan bli sparket. Han vil forsatt ha referanser fra alle de andre jobbene du har hatt.

Selv om det også er tilfelle i andre land så er det vel fortsatt et problem. Fordi man skjuler det faktum at det er mange fra visse studier som ikke får rellevant jobb. Og dermed kan man ikke vurdere om en studieretning trenger å ha så mange plasser som den har. For ingen vil vel at det skal utdannes folk til "ledighet".

 

 

Selv om det finnes urettferdighet i dag så er vel ikke det noe argument for å lage mer urettferdighet?

 

 

Når du skal søke jobb kreves det som regel at du oppgir minst 2 referanser og at en av dem skal være fra arbeidslivet. Hvis du da f.eks har jobbet samme sted i 5 år så er det vel ikke akkurat veldig positivt å oppgi en arbeidsgiver fra 5 år siden som nesten ikke husker deg en gang, eller kansje det til og med var bare en deltidsjobb man hadde mens man studerte, el. Så hvis du da ikke oppgir referanser fra arbeidslivet eller oppgir en veldig gammel en så vil du stille mye dårligere enn andre søkere. Og du stiller heller ikke like sterkt hvis den du oppgir bare er en arbeidskolega, og dette kan også føre til at skjefen får vite om det (rykter går fort)

Endret 2. oktober 2010 av flesvik

[Camlon]

Og jeg ser ikke problemet. Hvorfor er det så forferdelig at man blir sparket på grunn av trynefaktoren? Det går ann å finne seg en jobb vet du? Og i tilegg åpner det opp for at en arbeidsledig kan få seg en jobb. Og jeg tror i de færreste tilfeller at dette skjer, som oftest er det flere grunner enn som så. Å ansatte nye ansatte, trene dem opp er ikke billig.

 

Du tar meget lett på det å plutselig stå der uten arbeid.

Opplevde dette 26 oktober 2009 ved at firmaet jeg jobba for og hadde investert penger i gikk konkurs.

Joda jeg fikk ny jobb uka etter men jommen var det en opplevelse jeg skulle vært foruten.

Det psykiske midt i situasjonen er noe som gjør livet jævlig der og da og usikkerheten om hva man skal finne på samt hvordan man skal klare seg tærer på og bokstavelig talt kan gi grå hår.

 

Joda det er bare å finne seg en ny jobb det.

En trygg arbeidstaker gjør i hvertfall en bedre jobb en en skremt en.

En trygg arbeidstaker kan også spores til å yte mere ved godt sammarbeid og belønning istedenfor trusler om sparken.

Jeg ser ikke problemet. Jeg antar at du har spart opp noen hundretusen kroner. Man bør alltid ha spart opp litt penger sånn at man slipper å forandre livstil.

 

Man vil få ca 60% av inntekten sin og dette bør man kunne leve på i ihvertfall et år. Iløpet av den tiden har man nok funnet seg en ny jobb. Og selv om trygg er et fint ord, så går det ann å være for trygg. Det er altfor mange dårlige ansatte i Norge i dag, spesielt blandt de med lite utdanning. Det hadde ikke skadet om man fikk litt fart på dem og at de ikke følte seg så trygge som de gjør i dag. For mye trygghet fører til lathet.

 

 

 

Selv om det også er tilfelle i andre land så er det vel fortsatt et problem. Fordi man skjuler det faktum at det er mange fra visse studier som ikke får rellevant jobb. Og dermed kan man ikke vurdere om en studieretning trenger å ha så mange plasser som den har. For ingen vil vel at det skal utdannes folk til "ledighet".

 

 

Selv om det finnes urettferdighet i dag så er vel ikke det noe argument for å lage mer urettferdighet?

 

 

Når du skal søke jobb kreves det som regel at du oppgir minst 2 referanser og at en av dem skal være fra arbeidslivet. Hvis du da f.eks har jobbet samme sted i 5 år så er det vel ikke akkurat veldig positivt å oppgi en arbeidsgiver fra 5 år siden som nesten ikke husker deg en gang, eller kansje det til og med var bare en deltidsjobb man hadde mens man studerte, el. Så hvis du da ikke oppgir referanser fra arbeidslivet eller oppgir en veldig gammel en så vil du stille mye dårligere enn andre søkere. Og du stiller heller ikke like sterkt hvis den du oppgir bare er en arbeidskolega, og dette kan også føre til at skjefen får vite om det (rykter går fort)

Ja, men jeg sammenlignet arbeidsledigheten i Norge med andre land. Hva alle land har i skjult ledighet er ikke så viktig når man sammenligner. Men jeg er helt enig at det er et problem.

 

Hvem har sagt at det blir mer urretferdighet. Ved å redusere arbeiderrettighetene så trenger man ikke å diskriminere folk utifra hvilken nasjonalitet forfedrene deres hadde. Ihvertfall ikke i like stor grad, fordi man kan sparke dem om de gjør en dårlig jobb. Urretferdigheten som kommer er at man kan bli sparket på grunn av trynefaktoren. Faktisk synes jeg diskriminering er verre.

 

Det er det du må gjøre om du skal søke deg til en ny jobb, mens du allerede har en jobb. Ikke glem at arbeidsgivere ser positivt på de som allerede har en jobb imot de som er arbeidsledige. Hvis jeg skulle ansatte noen så synes jeg det er veldig forståelig at de ikke oppgir sin nåværende arbeidsgiver. Altså, du stiller like sterkt som alle andre. Og dette er ikke noe jeg har funnet på http://www.exforsys.com/career-center/job-search-tips/avoid-getting-fired-from-your-old-job-while-looking-for-new-one.html

Endret 2. oktober 2010 av Camlon

[StormEagle]

2. Nope, det skal eksistere noe beskyttelse. Spesielt for de eldre.

Hvordan skal du få til det i et system som er så fritt for arbeidsgiver at man kan gi folk sparken på grunnlag av "trynefaktor"? Man kan jo bare oppgi en annen grunn enn alder.

Enkelt, du kan ikke gi folk sparken for trynefaktor når de kommer over en viss alder. Lag heller ordninger hvor de kan trappe ned i lønn mens man blir eldre.

 

1. Sannsynligvis, men de vil finne seg en ny jobb etter at barna er i barnehage.

Skal ansiniteten da også overføres til den neste jobben?

Det kommer ikke til å eksistere noen ansinitet om jeg bestemmer. Lønnen din bestemmes igjennom forhandlinger med din arbeidsgiver og da teller din erfaring, dine evner og din arbeidsomhet. I de fagforeningsjobbene som eksisterer, så vil de naturlivis bli overført.

Så du skal lage et helt eget system totalt anderledes enn det normale systemet for de som er over en viss alder? Betyr ikke det at du får akkurat de samme problemene som i dagens system for de eldre? Betyr ikke det at når man passerer en viss alder kan man bare gi totalt faen og fortsatt beholde jobben?

 

Når man begynner i en ny jobb begynner man uansett lavere på rangstigen enn i den forrige jobben da du ikke har fått opparbeidet deg tillit, el hos den nye arbeidsgiveren. Dermed vil kvinner måtte "begynne på nytt" for hvert barn de får.

 

Hvem har sagt at det blir mer urretferdighet. Ved å redusere arbeiderrettighetene så trenger man ikke å diskriminere folk utifra hvilken nasjonalitet forfedrene deres hadde. Ihvertfall ikke i like stor grad, fordi man kan sparke dem om de gjør en dårlig jobb. Urretferdigheten som kommer er at man kan bli sparket på grunn av trynefaktoren. Faktisk synes jeg diskriminering er verre.

 

Det er det du må gjøre om du skal søke deg til en ny jobb, mens du allerede har en jobb. Ikke glem at arbeidsgivere ser positivt på de som allerede har en jobb imot de som er arbeidsledige. Hvis jeg skulle ansatte noen så synes jeg det er veldig forståelig at de ikke oppgir sin nåværende arbeidsgiver. Altså, du stiller like sterkt som alle andre. Og dette er ikke noe jeg har funnet på http://www.exforsys.com/career-center/job-search-tips/avoid-getting-fired-from-your-old-job-while-looking-for-new-one.html

Diskriminering pga husfarge, alder, osv. vil fortsatt eksistere Man får bare mer urettferdighet stablet oppå det andre.

 

Ikke oppgi din nåværende jobb? Skal du ha et mange års tommromm på din CV og en manglende referanse fra arbeidslivet da? Det ser jo ikke bra ut, det ser du vel selv.

Endret 2. oktober 2010 av flesvik

[Camlon]

Så du skal lage et helt eget system totalt anderledes enn det normale systemet for de som er over en viss alder? Betyr ikke det at du får akkurat de samme problemene som i dagens system for de eldre? Betyr ikke det at når man passerer en viss alder kan man bare gi totalt faen og fortsatt beholde jobben?

 

Når man begynner i en ny jobb begynner man uansett lavere på rangstigen enn i den forrige jobben da du ikke har fått opparbeidet deg tillit, el hos den nye arbeidsgiveren. Dermed vil kvinner måtte "begynne på nytt" for hvert barn de får.

Jeg tror ikke det vil skape like store problemer. Eldre ansatte er ofte mer lojale og bedre ansatte enn yngre ansatte. De går tross alt på jobb fordi de liker det, og ikke bare på grunn av pengene. I tilegg så har de jobbet hardt i 30-40 år, eldre forandrer seg ikke plutselig. Men det vil nok skje at noen eldre ansatte vil utnytte systemet, men det får så være.

 

Joda, men har du mindre erfaring så vil du få lavere lønn. Slik er verden. Og det er ikke like mye opparbeiding i tilitt i slike systemer. F.eks. i USA er det ikke uvanlig at man går fra samme posisjon i en bedrift til en bedre posisjon i en annen. Her så gikk en person jeg kjenner fra en jobb som ga 50K i lønn til 100K dollar i lønn i en annen bedrift. Ikke glem at kvinner med babyer har en mann, som vil gi familien inntekt og hans sin inntekt vil ikke bli forandret. I tilegg hvis karriere betyr så mye for deg, så bør du ikke få barn.

 

Diskriminering pga husfarge, alder, osv. vil fortsatt eksistere Man får bare mer urettferdighet stablet oppå det andre.

 

Ikke oppgi din nåværende jobb? Skal du ha et mange års tommromm på din CV og en manglende referanse fra arbeidslivet da? Det ser jo ikke bra ut, det ser du vel selv.

 

Ja, men det vil bli mindre av slik diskriminering, fordi det er ikke like nødvendig å diskriminere. Når man kan sparke dårlige ansatte, så kan man ta en risiko og ansatte en person fra en "dårlig" etnisitet.

 

Selvfølgelig skal du oppgi din jobb. Bare ikke gi referanser til den jobben og si at du ikke kan gi dem fordi du risikerer å bli sparket. Du sa at dette kan ha negative konskvenser om det er lenge siden du byttet jobb. Men som motargument, så har man allerede en fordel fordi man er i jobb. Arbeidsgivere liker å ansette folk som allerede er i jobb.

Endret 2. oktober 2010 av Camlon

[StormEagle]

Men som motargument, så har man allerede en fordel fordi man er i jobb. Arbeidsgivere liker å ansette folk som allerede er i jobb.

Ja men de fleste er jo allerede i jobb eller har nylig vært i jobb lenge så det vil nokk være mange andre søkere med akkurat den kvallifikasjonen, men de andre arbedissøkerene kan kansje oppgi den forrige arbeidsgiveren som referanse (kansje de nettopp har flyttet fra et sted til et annet, el.) mens du ikke kan det og dermed vil du stille mye dårligere. Og arbeidgiver der du søker kan heller ikke verifisere at du jobber der du oppgir hvis du ikke vil ha din nåværende arbeidsgiver som referanse (annet enn å f.eks sjekke skattelistene og se at du har hatt en rimelig lønn i forrhold til det arbeidet du har opgitt)

Endret 2. oktober 2010 av flesvik

[Hudrin]

Fordi man har samvittighet, og det er heller ikke bare og gå og få seg en ny jobb som mange tror..om man ikke bor i tjukkeste Oslogryta...eller skal man si Oschlo direkte oversatt til Norge på brunkrem i trynetspråket

[Camlon]

Men som motargument, så har man allerede en fordel fordi man er i jobb. Arbeidsgivere liker å ansette folk som allerede er i jobb.

Ja men de fleste er jo allerede i jobb eller har nylig vært i jobb lenge så det vil nokk være mange andre søkere med akkurat den kvallifikasjonen, men de andre arbedissøkerene kan kansje oppgi den forrige arbeidsgiveren som referanse (kansje de nettopp har flyttet fra et sted til et annet, el.) mens du ikke kan det og dermed vil du stille mye dårligere. Og arbeidgiver der du søker kan heller ikke verifisere at du jobber der du oppgir hvis du ikke vil ha din nåværende arbeidsgiver som referanse (annet enn å f.eks sjekke skattelistene og se at du har hatt en rimelig lønn i forrhold til det arbeidet du har opgitt)

Tror du de fleste arbeidsgivere kan velge og vrake mellom ansatte og at de har overflod av kvalifiserte søkere? At du ikke kan vise til nye referanser betyr ikke at du ikke har gode muligheter. Man baserer ikke alt på referansene. F.eks. handler det om å gi et godt inntrykk på intervjuet. Det er vanlig å bytte jobb mens man har en annen jobb i USA, hvorfor skulle det bli noe annerledes i Norge. Man er faktisk langt mer trofast til jobben sin i Norge enn man er i USA. Ikke glem at det er lettere å få seg en jobb, fordi arbeidgiver trenger ikke å være redd for at den ansatte vil bli en massiv konstnad for bedriften.

 

Og å verifisere at du jobber der, burde ikke være noe problem.

Endret 2. oktober 2010 av Camlon

[StormEagle]

Det er flere jobber som har ganske mye kvallifiserte søkere ja.

 

Og referanser har mye å si. I flere tilfeller mer en f.eks karakterer fra skolen.