Neste EU-avstemning - Når?

[Jostein K.]

Hei,

 

dette blir et ganske rett frem spørsmål. Når vil neste EU-avstemning sannsynligvis finne sted?

 

Hva er deres standpunkt? Ja eller nei, og hvorfor?

[Camlon]

Hei,

 

dette blir et ganske rett frem spørsmål. Når vil neste EU-avstemning sannsynligvis finne sted?

Jeg tror ikke det blir noen ny EU-avstemning, fordi jeg tror ikke EU kommer til å bli mer populær i fremtiden. Og så lenge populariteten er så lav som nå er det meningsløst å ha en avstemning.

 

Hva er deres standpunkt? Ja eller nei, og hvorfor?

Jeg mener Norge skal holde seg utenfor og heller melde oss ut av EØS og lage individuelle avtaler som Sveits. EU er ikke særlig demokratisk og har en tendens til å lage avtaler som ikke har støtte blandt befolkningen. Jeg synes i stor rad at EU har gått mye lengre enn den var designet for. Jeg ser heller ikke noen fordeler for Norge ved å bli med i EU, utenom billigere studier i England.

[Jostein K.]

Men Norge som medlem av EØS må vel følge mange av vedtakene som blir bestemt i EU. Er ikke hovedpunktene at vi legger på toll på varer som blir fraktet over grensen slik at Norske bedrifter, da i hovedsak bønder skal kunne klare seg, i tillegg til at fiskere fra EU-land ikke får lov til å fiske i Norske farvann?

 

Jeg har ikke helt stålkontroll på dette, men jeg synes å huske at det var noe i disse linjene. Husker jeg ikke feil sitter vi på gangen, vi er ikke med å bestemme men vi må følge vedtakene, mens argumentene for å ikke bli med i EU er at vi er et lite land som ikke vil ha noe særlig å si selv om vi skulle få være med å stemme over vedtak. I tillegg til at bønder som går i kraftig minus hvert eneste år skal få lov til å fortsette å gå i minus, for å sette det på spissen.

 

Jeg har aldri forstått hvorfor vi ikke skal være med i EU. Helt fra vi begynte å lære om EU og EØS i ~8. klasse har jeg tenkt "wat, hvorfor ikke? Hvorfor EØS?". Det jeg synes er irriterende ved å ikke være med i EU er dyrere matvarer, 5 ganger så høy pris for å studere i England og at bønder ikke skal bli utsatt for konkurranse som alle andre.

 

Men som sagt, jeg har ikke stålkontroll på dette.

 

Er det noen andre som vet 100% sikkert hvilke fordeler vi får ved å være med i EØS versus EU?

Endret 1. oktober 2010 av DandyVers

[Camlon]

Men Norge som medlem av EØS må vel følge mange av vedtakene som blir bestemt i EU. Er ikke hovedpunktene at vi legger på toll på varer som blir fraktet over grensen slik at Norske bedrifter, da i hovedsak bønder skal kunne klare seg, i tillegg til at fiskere fra EU-land ikke får lov til å fiske i Norske farvann?

 

Jeg har ikke helt stålkontroll på dette, men jeg synes å huske at det var noe i disse linjene. Husker jeg ikke feil sitter vi på gangen, vi er ikke med å bestemme men vi må følge vedtakene, mens argumentene for å ikke bli med i EU er at vi er et lite land som ikke vil ha noe særlig å si selv om vi skulle få være med å stemme over vedtak. I tillegg til at bønder som går i kraftig minus hvert eneste år skal få lov til å fortsette å gå i minus, for å sette det på spissen.

Ikke alle EU-mostandere er for toll og sosialisme. I tilegg har Norge lavere tollsatser mot utlandet enn det EU har, dermed ved å bli med i EU må Norge faktisk øke sine tollsatser mot land utenfor EU.

 

Vel det er enklere å si nei til traktater med EØS og det er lettere å melde seg ut. Jeg er uansett for å melde oss ut og lage individuelle avtaler som Sveits. Vi vet ikke hvilken vei EU vil ta, og jeg vil bli bekymret om en så lite demokratisk organisasjon får mer og mer makt og trer traktater ned over hodene våres. Det med toll er for meg lite interesant. Jeg er imot toll akkuratt som du er. Vi trenger ikke å bli med i EU for å fjerne tollen, fordi det er norsk lovgivning.

 

 

 

Jeg har aldri forstått hvorfor vi ikke skal være med i EU. Helt fra vi begynte å lære om EU og EØS i ~8. klasse har jeg tenkt "wat, hvorfor ikke? Hvorfor EØS?". Det jeg synes er irriterende ved å ikke være med i EU er dyrere matvarer, 5 ganger så høy pris for å studere i England og at bønder ikke skal bli utsatt for konkurranse som alle andre.

 

Men som sagt, jeg har ikke stålkontroll på dette.

 

Er det noen andre som vet 100% sikkert hvilke fordeler vi får ved å være med i EØS versus EU?

Igjen, tollen har ikke noe med EU å gjøre. Om norske politikere ønsker å fjerne tollen, så trenger de ikke å bli med i EU for å gjøre det. At vi kan studere i England billigere er ikke et godt nok argument for bli med i EU.

Endret 1. oktober 2010 av Camlon

[KarlRoger]

EU skal bli svært populært før det er noe poeng med nytt valg.

 

Hva skjer hvis vi er akkurat over grensa, blir medlem, så blir det flertall for å melde seg ut igjen?

[Teardrop]

 

[klippe]

 

Jeg mener Norge skal holde seg utenfor og heller melde oss ut av EØS og lage individuelle avtaler som Sveits. EU er ikke særlig demokratisk og har en tendens til å lage avtaler som ikke har støtte blandt befolkningen. Jeg synes i stor rad at EU har gått mye lengre enn den var designet for. Jeg ser heller ikke noen fordeler for Norge ved å bli med i EU, utenom billigere studier i England.

 

På hvilken måte mener du at den ikke er særlig demokratisk, og hva er det som gjør at de klarer å lage avtaler som ikke har støtte blandt flertallet av befolkningen?

Endret 1. oktober 2010 av no_id

[monzilla]

Hvordan fungerer dette her med EU-valg? Er det partier som har i partiprogrammet sitt at de vil gjennomføre EU-avstemning?

[Camlon]

 

[klippe]

 

Jeg mener Norge skal holde seg utenfor og heller melde oss ut av EØS og lage individuelle avtaler som Sveits. EU er ikke særlig demokratisk og har en tendens til å lage avtaler som ikke har støtte blandt befolkningen. Jeg synes i stor rad at EU har gått mye lengre enn den var designet for. Jeg ser heller ikke noen fordeler for Norge ved å bli med i EU, utenom billigere studier i England.

 

På hvilken måte mener du at den ikke er særlig demokratisk, og hva er det som gjør at de klarer å lage avtaler som ikke har støtte blandt flertallet av befolkningen?

Bare ta en titt på Lisboatraktaten. I de fleste land ble folket deres aldri spurt selv om i mange land så var majoriteten mot loven. I Frankrike og Nederland stemte de nei, de ble rett og slett ignorert. I Irland så står det i grunnloven at man må ha folkeavstemninger om slikt, de svarte også nei. Det var feil svar og de hadde en ny folkeavstemning til hvor de sa ja. Tror du det hadde vært en folkeavstemning til om de hadde stemt ja?

 

Og dette er en ganske viktig lov som gir mye makt til EU. For mindre viktige lover, så går de rett igjennom uten en gang å bry seg om hva folk mener. Her i Norge ser vi det samme med datalagringsdirektivet.

 

For det andre så avtalte de på forhånd at ingen land skule ha folkeavstemninger rundt Lisboatraktaten og selv om den europeriske parliamentet stemte enstemming at de skulle ha en mer lesbar versjon hvor du ikke måtte slå opp til andre traktater for å forstå den, så skjedde ikke dette fordi de som sitter på toppen trenger ikke å bry seg. EU er ganske udemokratisk og er Norge med i EU så vil det være fullstendig irrelevant hva nordmenn mener om de forskjellige traktatene.

 

http://www.youtube.com/watch?v=8Kr0Foq3CQE&feature=player_embedded#!

Endret 1. oktober 2010 av Camlon

[mad_arab]

EU skal bli svært populært før det er noe poeng med nytt valg.

 

Hva skjer hvis vi er akkurat over grensa, blir medlem, så blir det flertall for å melde seg ut igjen?

Vi kommer oss aldri ut igjen. Ingen gjør. Det er problemet.

 

Men det er akkurat like udemokratisk utenfor. AP har snikkinnmeldt oss og har sørget for å innføre eu-vedtak kjappere enn EU-landene. Spør du meg burde Jagland vært stilt for riksrett istedenfor å få millionlønn for EU-jobben han har kjøpt med våre penger.

[sosialliberal]

Ikke alle EU-mostandere er for toll og sosialisme. I tilegg har Norge lavere tollsatser mot utlandet enn det EU har, dermed ved å bli med i EU må Norge faktisk øke sine tollsatser mot land utenfor EU.

 

Det du glemmer her er at norsk handel består av godt over 70% med EU. Dermed er EU den desidert største handelspartner til Norge. Ved å ha gunstige tollavtaler med EU hadde lønnet seg for majoriteten av folket her i Norge. I tillegg er det ikke slik at vi blir fratatt eller strippet for all autoritet når det gjelder å inngå noen bilaterale avtaler med land utenfor EU, til tross for at vi er EU-medlem. Alt kommer an på hvor flinke vi er til å benytte oss av regelverket i EU, og hvor flinke vi er å bryte det. Storbritannia er meget flinke til det, det er derfor de fremdeles har pund i stede for euro til tross for at i følge traktaten så er alle EU-land pliktig å innføre eurovaluta.

 

 

Vel det er enklere å si nei til traktater med EØS og det er lettere å melde seg ut. Jeg er uansett for å melde oss ut og lage individuelle avtaler som Sveits. Vi vet ikke hvilken vei EU vil ta, og jeg vil bli bekymret om en så lite demokratisk organisasjon får mer og mer makt og trer traktater ned over hodene våres.

 

EU trer traktater over oss slik som situasjonen er akkurat nå gjennom EØS avtalen. Statistikken viser at Norge er det flinkeste landet når det gjelder å ta i mot og iverksette EU-direktiver, til og med flinkere enn de fleste EU-land. Bakdelen med dette er at vi ikke er fullferdig medlem og har lite eller ingen innflytelse i beslutningsprosessen eller utviklingen av EU med den nåværende avtalen. Riktig nok er vi et lite land med begrenset innflytelse, men sammen med andre mindre land som har samme eller lignende interesser som vi, kunne vi gjøre en god del forskjell.

 

Det å inngå en bilateral sektor- avtale som Sveits blir vanskelig. EU er allerede irritert med den dårlige avtalen de har fått med Sveits, det har Kommisjonen gitt utrykk for flere ganger. Sveits riktig nok er meget fornøyd med avtalen fordi avtalen er særdeles gunstig for dem. Jeg tviler om Norge hadde klart å få på plass en like god bilateral sektor- avtale hvis vi hadde meldt oss ut av EØS. EU har nok lært av sine feil og de spiser ikke gress.

 

 

At vi kan studere i England billigere er ikke et godt nok argument for bli med i EU.

 

Nå handler ikke dette kun om å kunne studere billigere i England. Jeg personlig som reiser mye i jobbsammenheng hadde foretrukket et norsk medlemskap i EU siden det hadde gjort mine reiser mye mer enklere. Felles valuta, åpne grenser, direktiver som gjør at både statlige og private foretak har ett felles sett av regler å forholde seg til på tvers av landenes grenser (slik som det siste direktivet som bestemmer en maks pris for telefon samtaler i utlandet osv), lettere tilgang til arbeidsmarkedet på tvers av grenser osv. Det er mange faktorer som gjør at jeg støttet EU, men kanskje det viktigste er at EU har bidratt til stabilisering av Europa etter to meget brutale og ødeleggende verdenskriger – som for øvrig begge startet på europisk jord. Gjennom stål- og kullunionen hadde man endelig klart å få fred mellom de to største fiender i moderne tid, nemlig Frankrike og Tyskland. Dermed har jeg alltid ansett EU som et fredsprosjekt, og det er nettopp her EU har lykkes. Men det er klart, de som ikke klarer å se verdien av dette blir heller ikke sette pris på EU som organisasjon.

 

 

Hva skjer hvis vi er akkurat over grensa, blir medlem, så blir det flertall for å melde seg ut igjen?

 

Det må være overveldende flertall i opinionen for at regjeringen skal vurdere noe lignende når vi først er blitt medlem. I forhold til selve EU så er det lite problematisk. Flere av kommisjonspresidenter har uttalt at de ikke ønsker å holde landene med tvang inne i EU. De kan melde seg ut, men da er det spørsmål om landet som trer ut blir rammet økonomisk siden nye bilaterale avtaler må på plass i forbindelse med handel mellom EU og landet som trer ut.

 

 

Hvordan fungerer dette her med EU-valg? Er det partier som har i partiprogrammet sitt at de vil gjennomføre EU-avstemning?

 

De fleste partier har et standpunkt i forhold til norsk medlemskap i EU i sine programmer. Men for at en avstamning skal finne sted må det først komme en omfattende interesse for det blant opinion og majoriteten i parlamentet. Det er ingen klare regler i forhold til en slik referendum. Den norske konstitusjonen sier ingenting spesifikk i forhold til dette. Tar jeg ikke mye feil så har vi hatt seks referendum hittil, og alle sammen er kommet etter en omfattende debatt i forkant, spesielt i tilfeller der parlamentsmedlemmer er delte.

 

 

Bare ta en titt på Lisboatraktaten. I de fleste land ble folket deres aldri spurt selv om i mange land så var majoriteten mot loven. I Irland så står det i grunnloven at man må ha folkeavstemninger om slikt, de svarte nei. Det var feil svar og de hadde en ny folkeavstemning til hvor de sa ja. Tror du det hadde vært en folkeavstemning til om de hadde stemt ja?

 

Lisboa traktaten er meget komplisert og sammensatt dokument. Ingen vanlige folk uten relevant utdanning skjønte hva som egentlig sto der, noe som EU har fått kjeft for.

 

Det er en ting til som du ikke tar i betraktning. Når landet er blitt medlem av EU så er det ikke en del av avtalen at en hver ny traktat forlanger ny referendum. Dette er helt opp til de nasjonale regjeringer og politikere å bestemme, dvs. det er medlemslandene som bestemmer dette og ikke EU. Det er ikke en plikt å kjøre referendum hver gang en ny traktat skal ratifiseres. Folket taler og bestemmer gjennom EU-parlamentet, dette er særdeles folkevalgt organ. De som sitter i EU-parlamentet er folkevalgte representanter som er blitt valgt inn gjennom legitime valg i sine respektive land, akkurat som vanlig nasjonalt parlamentsvalg i hvilket som helst demokratisk styresett. Dermed er det feil å si at EU ikke er demokratisk, eller at suvereniteten blir fratatt fra medlemslandene. Medlemslandene har fremdeles nasjonale regjeringer, de påvirker EU gjennom folkevalgte representanter i EU-parlamentet som har fått mye mer makt i EU fra begynnelsen av 80-tallet, og bestemmer fremdeles mye av den nasjonale politikken selv. Er folk misfornøyd med noe så får de velge de riktige medlemmer som skal sitte i EU-parlamentet og tale deres sak. Det får de gjøre hver fjerde år. En annen ting er at folk er lat og ikke gidder å avgi sin stemme, akkurat det er ikke EUs feil.

 

Faktisk så er EU mer demokratisk enn mange andre nasjonale styresett. Fordi på nasjonalt nivå utgår regjeringen fra parlamentet og må ha flertallet i parlamentet for å styre og for å få gjennom sine forlag. Men siden majoriteten av parlamentets medlemmer hører til regjeringspartiene så har parlamentet mistet sin rolle som maktbalanse til regjeringen. Majoriteten av parlamentets medlemmer stemmer i takt med regjeringen siden de hører til de samme partiene. Dette problemet finner man ikke i EU-parlamentet siden regjeringen, dvs. Kommisjonen, ikke utgår av parlamentet. Dermed gjør parlamentet i EU nettopp det parlamentet var tilegnet å gjøre ut i fra maktfordelingsprinsippet til Montesquieu.

 

 

Og dette er en ganske viktig lov som gir mye makt til EU. For mindre viktige lover, så går de rett igjennom uten en gang å bry seg om hva folk mener. Her i Norge ser vi det samme med datalagringsdirektivet.

 

Som jeg er påpekt så er ikke dette tilfellet. Folk har innflytelse på slike beslutninger på lik linje som de har i forhold til nasjonal politikk, dvs. gjennom valgordninger. EU-parlamentet velges på akkurat den samme måten som det nasjonale parlamentet. Hvis du skal si at folk ikke har innflytelse og at EU gjør ting uten at de har støtte fra folket, så kan du si akkurat det samme om nasjonale politiske beslutninger. Hvor mange ganger gjør politikere her i Norge det motsatte enn det folket ønsker seg? Det skjer ofte det.

 

I tillegg, Norge kunne uten problem legge ned veto på datalagringsdirektivet, vetoretten som vi hadde forhandlet frem under EØS samtaler. Men det gjør vi ikke. Dermed er det ugyldig å legge skylden på EU for dette her, når det er de norske politikere som står ansvarlig hvis disse direktiver blir ratifisert. Du gjør den samme feil som mange andre har gjort før deg, dvs. legger skylden på EU når det er de nasjonale styringsmaktene i de forskjellige EU landene som sitter på den endelige beslutningen.

Endret 3. oktober 2010 av statsviter

[Camlon]

Det du glemmer her er at norsk handel består av godt over 70% med EU. Dermed er EU den desidert største handelspartner til Norge. Ved å ha gunstige tollavtaler med EU hadde lønnet seg for majoriteten av folket her i Norge. I tillegg er det ikke slik at vi blir fratatt eller strippet for all autoritet når det gjelder å inngå noen bilaterale avtaler med land utenfor EU, til tross for at vi er EU-medlem. Alt kommer an på hvor flinke vi er til å benytte oss av regelverket i EU, og hvor flinke vi er å bryte det. Storbritannia er meget flinke til det, det er derfor til fremdeles har pund i stede for euro til tross for at i følge traktaten så er alle EU-land pliktig å innføre eurovaluta.

 

Jeg tror absolutt at EU har en interesse av å ha frihandel med Norge. Altså, selv om Norge ikke var med i EU i det hele tatt ville vi forsatt kunne ha frihandel. Det er fordi Europa er ikke bare en viktig handelpartner til Norge, men Norge er en viktig handelspartner til Europa, spesielt på grunn av oljen. Mye tryggere å kjøpe olje fra Norge, enn fra Saudi Arabia.

 

Og iforholdtil handel så har England de samme lovene som resten av Europa.

 

EU trer traktater over oss slik som situasjonen er akkurat nå gjennom EØS avtalen. Statistikken viser at Norge er den flinkeste landet når det gjelder å ta i mot og iverksette EU-direktiver, til og med flinkere enn de fleste EU-land. Bakdelen med dette er at vi ikke er fullferdig medlem og har lite eller ingen innflytelse i beslutningsprosessen eller utviklingen av EU med den nåværende avtalen. Riktig nok er vi et lite land med begrenset innflytelse, men sammen med andre mindre land som har samme eller lignende interesser som vi, kunne vi gjøre en god del forskjell.

 

Det å inngå en bilateral sektor- avtale som Sveits blir vanskelig. EU er allerede irritert med den dårlige avtalen de har fått med Sveits, det har Kommisjonen gitt utrykk for flere ganger. Sveits riktig nok er meget fornøyd med avtalen fordi avtalen er særdeles gunstig for dem. Jeg tviler om Norge hadde klart å få på plass en like god bilateral sektor- avtale hvis vi hadde meldt oss ut av EØS. EU har nok lært av sine feil og de spiser ikke gress.

Jeg tror egentlig ikke det er så vanskelig, fordi Europa trenger Norge, akkuratt som Norge trenger Europa. Til og med folk som hater hverandre, f.eks. Kina og USA, kan forsatt ikke skade hverandre fordi de er avhengig av hverandre. Det blir kanskje ikke en like gunstig avtale, men det viktigste er frihandelen, muligheten for fri arbeidsinnvandring og omtrent samme regler så det er lett å invistere her, og det er jeg ganske sikker på at de får igjennom. Ellers vet jeg ikke hva som er så fryktlig viktig å få igjennom.

 

Det er mange faktorer som gjør at jeg støttet EU, men kanskje det viktigste er at EU har bidratt til stabilisering av Europa etter to meget brutale og ødeleggende verdenskriger – som for øvrig begge startet på europisk jord. Gjennom stål- og kullunionen hadde man endelig klart å få fred mellom de to største fiender i moderne tid, nemlig Frankrike og Tyskland. Dermed har jeg alltid ansett EU som et fredsprosjekt, og det er nettopp her EU har lykkes. Men det er klart, de som ikke klarer å se verdien av dette blir heller ikke sette pris på EU som organisasjon.

Jeg er ikke imot EU, men jeg er imot EU i nåværende form. Jeg støtter absolutt et samlet Europa, men EU går for langt. Det er ikke EUs jobb å bestemme lokal politikk i de forskjellige landene. EU bør i hovedsak være en frihandelsunion og en arena hvor de forskjellige landene kan samarbeide om felles løsninger.

 

 

Lisboa traktaten er meget komplisert og sammensatt dokument. Ingen vanlige folk uten relevant utdanning skjønte hva som egentlig sto der, noe som EU har fått kjeft for.

 

Det er en ting til som du ikke tar i betraktning. Når landet er blitt medlem av EU så er det ikke en del av avtalen at en hver ny traktat forlanger ny referendum. Dette er helt opp til de nasjonale regjeringer og politikere å bestemme, dvs. det er medlemslandene som bestemmer dette og ikke EU. Det er ikke en plikt å kjøre referendum hver gang en ny traktat skal ratifiseres. Folket taler og bestemmer gjennom EU-parlamentet, dette er særdeles folkevalgt organ. De som sitter i EU-parlamentet er folkevalgte representanter som er blitt valgt inn gjennom legitime valg i sine respektive land, akkurat som vanlig nasjonal parlamentsvalg i hvilket som helst demokratisk styresett. Dermed er det feil å si at EU ikke er demokratisk, eller at suvereniteten blir fratatt fra medlemslandene. Medlemslandene har fremdeles nasjonale regjeringer, de påvirker EU gjennom folkevalgte representanter i EU-parlamentet som har fått mye mer makt i EU fra begynnelsen av 80-tallet, og bestemmer fremdeles mye av den nasjonale politikken selv. Er folk misfornøyd med noe så får de velge de riktige medlemmer som skal sitte i EU-parlamentet og tale deres sak. Det får de gjøre hver fjerde år. En annen ting er at folk er lat og ikke gidder å avgi sin stemme, akkurat det er ikke EUs feil.

 

Faktisk så er EU mer demokratisk enn mange andre nasjonale styresett. Fordi på nasjonalt nivå utgår regjeringen fra parlamentet og må ha flertallet i parlamentet for å styre og for å få gjennom sine forlag. Men siden majoriteten av parlamentets medlemmer hører til regjeringspartiene så har parlamentet mistet sin rolle som maktbalanse til regjeringen. Majoriteten av parlamentets medlemmer stemmer i takt med regjeringen siden de hører til de samme partiene. Dette problemet finner man ikke i EU-parlamentet siden regjeringen, dvs. Kommisjonen, ikke utgår av parlamentet. Dermed gjør parlamentet i EU nettopp det parlamentet var tilegnet å gjøre ut i fra maktfordelingsprinsippet til Montesquieu.

 

Det er ingen som krever at de skal ha folkeavstemninger, men jeg synes det er den riktige tingen å gjøre når man behandler slike viktige saker. Det ville blitt som om Norge ble med i EU i 1972 uten en gang å ha en folkeavstemning, men meningsmålinger viser at folk var imot det. Grunnen til at vi har storting er fordi folk flest kan ikke sette seg inn i alle mulige saker, og noen ganger så trenger man et større perspektiv. Det er ikke fordi vi er for dumme sånn at vi trenger noen toppolitikere til å bestemme for oss. Men slike saker som dette, er saker man bør ha folkeavstemning på. Og når man har en folkeavstemning, så respekterer man folkets mening. De sa ikke bare nei i Irland, men også i Nederland og Frankrike. I alle landene så ga de blaffen i folkeavstemningen.

 

Og det er ikke fult så enkelt at du kan sammenligne det med stortinget i Norge. Først European Commission er udemokratisk som fy! De lager lover, og presenterer dem for European Council og for European Parliament som stemmer på dem. Problemet er at det europeriske stortinget kan ikke lage lover selv og mange av lovene (85%) de ønsker å få igjennom kommer aldri igjennom på grunn av manglende støtte fra European Commission. I European Commission så plukker Statsministeren en person som skal representere landet. Dette er ikke særlig demokratisk, fordi statministeren har ofte bare 30% av støtten fra folket. Og det er i mye større grad en popularitetskonkuranse og ikke å støtte folket. I tilegg så har de ikke lov til å representere landet sitt.

 

For det andre European Council er ikke så demokratisk den heller. Det er fordi statsministeren tar alle valgene, det fungerer ikke som i stortinget hvor man må ha et flertall for å kunne få noe igjennom. Det eneste man trenger er statsministerens underskrift og statsministeren representerer bare en del av det mest populære partiet.

 

For det tredje og kanskje det viktigste, selv om det Europeriske Stortinget har direkte valg så finnes det ingen måte for velgerene å straffe dem. Du må virkelig følge med for å finne ut hva din representant gjør i EU, spesielt siden fokuset ligger mer på European Council. Siden velgerene ikke straffer dem, så trenger ikke de å bry seg om hva de mener. Det de heller bryr seg om er popularitetskonkuransen. Begynner du å trosse EU, vil du ikke bli særlig populær eller få noen særlige viktige posisjoner. Alt dette fører til at EU trenger ikke å bry seg om hva folk i landene deres mener. EUs demokrati minner meg egentlig om "demokratiet" i Singapore. I teorien har Singapore demokrati, men i praksis så er det ikke et demokrati.

Endret 1. oktober 2010 av Camlon

[sosialliberal]

Jeg tror absolutt at EU har en interesse av å ha frihandel med Norge. Altså, selv om Norge ikke var med i EU i det hele tatt ville vi forsatt kunne ha frihandel. Det er fordi Europa er ikke bare en viktig handelpartner til Norge, men Norge er en viktig handelspartner til Europa, spesielt på grunn av oljen. Mye tryggere å kjøpe olje fra Norge, enn fra Saudi Arabia.

 

Og jeg har ikke sagt meg i mot, har jeg det? Tvert i mot, jeg presiserer at meste parten av norsk handel foregår med EU, og begge sider har fordeler med handelen. Det jeg påpekte i denne sammenheng var dine påstander om at Norge tjener av å stå utenfor fordi vi kan lettere gjøre avtaler med andre land utenfor EU. Jeg svarte at det meste av norsk handel foregår nettopp med EU, over 70%, og dermed hadde vi ikke hatt så mye å hente fra andre land. Det å ha gunstige tollavtaler med EU er vesentlig nettopp fordi en stor majoritet av norsk handel foregår med EU. Som respons til dette benyttet du deg av argumentet som påpeker at Norge er like viktig for EU, noe som jeg aldri har bestridt, men som jeg ikke ser relevans i forhold til det jeg kommenterte.

 

 

Og iforholdtil handel så har England de samme lovene som resten av Europa

 

Ja i følge traktater, som i dette tilfellet fungerer som EUs konstitusjon, så skal de følge de samme regler som resten av EU-landene, men det gjør de ikke. Jeg tror du må sette litt mer i dette for å forstå. Det er ganske mye Storbritannia ikke følger og som fra EU er definert som plikt.

 

 

Jeg tror egentlig ikke det er så vanskelig, fordi Europa trenger Norge, akkuratt som Norge trenger Europa. Til og med folk som hater hverandre, f.eks. Kina og USA, kan forsatt ikke skade hverandre fordi de er avhengig av hverandre. Det blir kanskje ikke en like gunstig avtale, men det viktigste er frihandelen, muligheten for fri arbeidsinnvandring og omtrent samme regler så det er lett å invistere her, og det er jeg ganske sikker på at de får igjennom. Ellers vet jeg ikke hva som er så fryktlig viktig å få igjennom.

 

At de trenger hverandre er det ingen som betviler. Men at vi helt ut av det blå kan få en like god avtale som Sveits, som det eneste landet i Europa som har en slik spesiell avtale, er å tro på julenissen. Som sagt, EU har lært sin leksa og kommer ikke til å la Norge inngå like ugunstig avtale som Sveits, til tross for at EU har behov for Norge like mye som Norge har behov for EU. Flere sentrale aktører i EU har uttalt seg nettopp om dette, og de avviser at en lignende avtale er mulig for Norge når de allerede sliter med Sveits.

 

 

Jeg er ikke imot EU, men jeg er imot EU i nåværende form. Jeg støtter absolutt et samlet Europa, men EU går for langt. Det er ikke EUs jobb å bestemme lokal politikk i de forskjellige landene. EU bør i hovedsak være en frihandelsunion og en arena hvor de forskjellige landene kan samarbeide om felles løsninger.

 

Det er selvsagt et legitimt argument, men avhengig av hvem man spør. Til og med i EU er det uenigheter om EU skal gå veien til mer føderativ eller konføderativ form.

 

 

Det er ingen som krever at de skal ha folkeavstemninger, men jeg synes det er den riktige tingen å gjøre når man behandler slike viktige saker. Det ville blitt som om Norge ble med i EU i 1972 uten en gang å ha en folkeavstemning, men meningsmålinger viser at folk var imot det.

 

Nei det bli ikke det samme. Når folk stemmer om landet skal tre inn i EU så gjør de det med viten at slike traktater kan forekomme, hvis de ikke liker dette så er det bare stemme i mot. Men når traktater er ferdigutarbeidet så er det slik at folkerepresentanter i EU har deltatt i prosessen til det ferdige produktet. Dermed har slike traktater mye mer legitimitet.

 

 

Grunnen til at vi har storting er fordi folk flest kan ikke sette seg inn i alle mulige saker, og noen ganger så trenger man et større perspektiv.

 

Og for samme grunn har man EU-parlamentet.

 

 

Det er ikke fordi vi er for dumme sånn at vi trenger noen toppolitikere til å bestemme for oss.

 

Majoriteten av velgere er nettopp det, dvs. meget politisk uviten.

 

 

Men slike saker som dette, er saker man bør ha folkeavstemning på.

 

Har man avstemning når det skal gjøres grunnlovsendringer i den norske konstitusjonen?? Nei, man har ikke det. Det er Stortinget som gjør dette internt gjennom avstemning. Dermed høres det unaturlig at man skal stemme over slike traktater i EU.

 

 

De sa ikke bare nei i Irland, men også i Nederland og Frankrike. I alle landene så ga de blaffen i folkeavstemningen.

 

I følge nasjonal-demokratiske grunnlover så er ikke referendums resultatet forpliktenes, men jeg trodde du visste dette. Regjeringen er ikke nødt til å iverksette eller handle i samsvar med referendums resultatet.

 

 

Og det er ikke fult så enkelt at du kan sammenligne det med stortinget i Norge. Først European Commission er udemokratisk som fy!

 

At Kommisjonen ikke utgår av parlamentet er bare dens styrke fordi det gir muligheten til EU-parlamentet til å gjøre den jobben som de i utgangspunktet var ment til å gjøre, nemlig fungere som motvekt til den utøvende makten.

 

 

De lager lover, og presenterer dem for European Council og for European Parliament som stemmer på dem. Problemet er at det europeriske stortinget kan ikke lage lover selv og mange av lovene (85%) de ønsker å få igjennom kommer aldri igjennom på grunn av manglende støtte fra European Commission. I European Commission så plukker Statsministeren en person som skal representere landet. Dette er ikke særlig demokratisk, fordi statministeren har ofte bare 30% av støtten fra folket. Og det er i mye større grad en popularitetskonkuranse og ikke å støtte folket. I tilegg så har de ikke lov til å representere landet sitt.

 

Primære oppgaver til Kommisjonen er a) å initiere nye lover, utarbeide budsjett og handlingsprogrammer, b) overvåke iverksettingen av vedtak som er blitt ratifisert i EU systemet i form av EU-lovgivning og traktater, og c) bidra med og påvirke den lovgivende prosessen samt representere EU i handelsforhandlinger. Ut fra disse oppgavene kan vi danne oss et bilde av Kommisjonen som har noen likhetstrekk med den utøvende makten i nasjonalstater dvs. de nasjonale regjeringer. Kommisjonens myndighet er mer begrenset, særlig i forhold til søyle II og III i EUs søylestruktur (områder som omhandler Felles Utenriks- og Sikkerhetspolitikk, og Rettslige og Indre Anliggender saker)

 

Kommisjonen velges for fem år av gangen og består i dag av 27 kommisjonærer (College of Commissioners), en fra hvert medlemsland. Disse kommisjonærene møtes som oftest en gang i uken, og som regel fattes de fleste beslutninger gjennom konsensus, til tross for at hver av disse kommisjonærer har rett til å forlange avstemning. En eventuell avstemning krever absolutt flertall før beslutningen blir tatt.

 

På den andre siden, fra å være en ganske moderat institusjon med begrenset myndighet, kan EU-parlamentet i dag formelt stille mistillit og oppløse hele Kommisjonen hvis den viser seg å være inkompetent, noe som var tilfelle i 1999 etter at Kommisjonen ble beskyldt for omfattende økonomisk rot.

 

I tillegg har Parlamentet, etter innføringen av den så kalte ”codecision” beslutningsprosedyren etter Maastricht traktaten i 1992, blitt mer involvert i beslutningsprosessen og kan i dag legge veto på Rådets utvalgte kandidater til Kommisjonen, inkludert kandidaten til Kommisjonens President. Eksempel på det sistnevnte finnes fra år 2004, da flertallet av medlemmene i Parlamentet ikke godkjente enkelte medlemmer av Barroso Kommisjonen.

 

Samtidig har man endret lengden på hvor lenge Kommisjonen skal sitte sammen fra fire til fem år, altså like lenge som Parlamentet. Endringen innebærer også at Kommisjonen skulle velges etter parlamentsvalget slik at det nyvalgte Parlamentet skulle ha innvirkning på Kommisjonens sammensetning.

 

Når vi i tillegg tar i betraktning at Kommisjonen i dag er pliktig til å konsultere med Parlamentet angående EUs budsjett, kan vi med rimelig god sikkerhet konkludere med at Kommisjonen har mistet en del av sin myndighet. Etter å ha vært den ledende overnasjonale institusjon i EU gjennom hele 50-, 60-, 70-, og 80-tallet, har Kommisjonen, som følge av Maastricht- (1992), Amsterdam- (1997), og Nice-traktaten (2001), måttet dele denne rollen med et stadig mer innflytelsesrikt EU-parlament. Dette må forstås i forhold til at Parlamentet i dag er den eneste direkte folkevalgte organ i EU (folkevalgt siden 1979), mens Kommisjonens kandidater fremdeles plukkes fra nasjonale medlemsstater og blir foreslått til Rådet for godkjenning. Til tross for at EU i dag er langt fra et fullkomment parlamentarisk system, kan det virke som opinion om demokratisk underskudd har fått politikere i EU til å innføre endringer i retninger av mer parlamentarisme.

 

Kommisjonen har veldig lite, eller ingen, myndighet i forhold til EUs utenrikspolitiske spørsmål, dette skulle avgjøres først og fremst på det intergovernmentale nivå. Medlemsstatene med dette har fremdeles monopol over EUs utenriks- og sikkerhetspolitikk, i stede for å overlate den til en overnasjonal institusjon. Nå må det nevnes at utenriks- og sikkerhetspolitikk alltid har vært et vanskelig tema for EU og det området der man har opplevd minst fremgang.

Endret 3. oktober 2010 av statsviter