Gå til innhold

Hat - funksjon, feil eller feilkopling


Anbefalte innlegg

Jeg stiller spørsmålet; hva er hat? Ut i fra din religion eller ditt livssyn, hvor vil du plassere hat? Er det et resulat av en belastning eller feil på sjelen (arvesynden), har hat en funksjon som er praktisk i evolusjonen av mennesket, eller er det et resulat av at vi har blitt "sivilisert for fort" og bare noe som henger igjen fra mer primale tider? Eller noe i mellom?

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Hat er for meg en sterk følelse, en sterkt måte å vise avmakt mot noe/noen...

 

Det er lettere å hate en venn enn en fiende hvis begge har begått urett mot deg fordi du forventer mer av en venn... foreksempel...

 

Kan faktisk ikke huske sist jeg hatet noen/noe jeg... :) Strekker meg til sint på noe/noen og skjelden hat..

Lenke til kommentar

Først og fremst: hat brukes feil hver dag "jeg haaaater når det regner ute" selvsagt HATER man ikke dypt og inderlig regn.. det er jo hva som gjør at vi kan leve..

 

Jeg tror at den egentlige betydningen bak hat er noe de færreste egentlig har følt.. skikkelig.. Du kan være kraftig irritert og oppgitt. Men jeg tror som RWS sier, at hat er en ren følelse. Jeg tror også at den lettest kan komme dersom noen du virkelig stoler på, dolker deg i ryggen, eller gjør deg urett. Når du finner ut at personen du har åpnet deg for, har sett deg inn i hvitøyet i åresvis og løyet direkte..

 

Men hvor kommer denne følelsen fra spør TS.. interessant.. Hvor kommer sterk kjærlighet fra? Sterk kjærlighet bidrar til at vi holder ut med å oppdra barna våre.. noe jeg antar jeg kommer til å trenge når mine er på vei inn i tenårene :)

 

Kanskje hatet er en funksjon på samme måte, dersom noen du stoler på svikter deg totalt, så vil hatet gjøre deg i stand til å fjerne en potensiell fare? Jeg vet ikke..

 

Dette er jo barbarisk, men sånn har jo vi vært i noen millioner år..

 

Herr Urk er glad i Fru Urk.. hun gir han blant annet etterkommere. Så finner Herr Urk ut at Fru Urk egentlig har seg med melkemannen, og Fru Urk skal så drepe Herr Urk og reise bort med melkemannen..

 

Hatet er kanskje det som gjør at Herr Urk er i stand til å forsvare seg, ved å drepe noen han egentlig elsker?

 

Igjen.. barbarisk, og betent tema i dagens samfunn..

 

Interessant tema :)

Lenke til kommentar

Tror nok ikke hat er et direkte resultat av evolusjon. Det virker vanskelig å plassere et seleksjonspress for en følelse som hat. Det virker rimeligere at man kan anse det som et biprodukt av f.eks en rekke psykonevrologiske mekanismer som tillater deg å stole på de rette menneskene, og hvis man blir dolket i ryggen, som det ble nevnt, så stoler man av natur ikke på dette individet eller disse menneskene igjen. Denne protofølelsen kom antageligvis lenge før Homo genuset kom til verden og dermed også bevisstheten i den grad vi har i dag. Derfor virker det sannsynlig at hat muligens er et biprodukt av den primitive protofølelsen og bevissthet etter en lang fusjon av de to.

 

Evolusjonær psykologi er en veldig tvilsom disiplin. Selv syns jeg det er sykelig interessant, og forøvrig en stor del av studiene mine, men det er et enormt problem når det kommer til å faktisk etablere testbare hypoteser. Ulikt evolusjonær biologi så har man ikke fossiler å jobbe med, og langt færre relevante genetiske referanser. Hvor all genetikk er forsåvidt interessant for en biolog, er det for en psykolog hovedsakelig de genene som produserer proteiner som påvirker nerveceller, eller andre celler som jobber intimt med nervesystemet, som er interessant. Disse er det betydelig færre av og også vanskeligere å identifisere.

  • Liker 3
Lenke til kommentar

De som hater, dreper andre mennesker.

 

De som dreper andre mennesker overlever, de som dør... (...)

 

Det er evolusjonsmessig fordelaktig for GRUPPER av mennesker å hate andre GRUPPER av mennesker, eller seksjoner av en gruppe.

(Svake, invalide, eldre, de som skiller seg ut, meningsmotstandere)

 

...

Samhold er også fordelaktig, da aksept for andre gir større sjanse for å bli akseptert. (Empati)

Endret av Red Frostraven
Lenke til kommentar

De som hater, dreper andre mennesker.

 

De som dreper andre mennesker overlever, de som dør... (...)

 

Det er evolusjonsmessig fordelaktig for GRUPPER av mennesker å hate andre GRUPPER av mennesker, eller seksjoner av en gruppe.

(Svake, invalide, eldre, de som skiller seg ut, meningsmotstandere)

 

...

Samhold er også fordelaktig, da aksept for andre gir større sjanse for å bli akseptert. (Empati)

Det er litt mer komplisert enn som så, Frostraven. Drap innebærer ganske stor risiko for individet som begår handlingen. For at det skal være et resultat av naturlig seleksjon må det ha vært et seleksjonspress for følelser som fører til slike handlinger. Altså, at summen av fordelene for å drepe noen i situasjon X (bedrag, tyveri etc) minus kostnadene for å gå inn i en slik handling utveier fordelene av en annen handling i samme situasjon(f.eks å ikke omgå denne personen igjen eller lignende). Kostnadene kan være enorme. Livet ditt kan stå på spill, sosial utstøttelse kan følge, selv om du klarer å drepe individet kan du ha skader, noe som ville vært et enormt problem i primitive samfunn hvor infeksjoner var veldig vanlige og man manglet kunnskapen til å behandle de. Selv om jeg har begrenset utdannelse i matematisk og teoretisk biologi tør jeg kunne å påstå at hat ikke ville blitt velget for av naturlig seleksjon. Det ser rett og slett ikke ut som om det er et seleksjonspress for det, noe som er essensielt for at et trekk, biologisk eller psykologisk, skal utvikle seg.

 

Jeg tror heller, som nevnt i en tidligere post, at det er en følelse vi har fått av en sammenslåing av en proto-gnagfølelse (å holde gnag mot noen etc) og ankomsten av bevissthet blant Homo sapiens. Det kan godt være en annen forklaring, men det virker intuitivt at et slikt trekk ikke kunne utviklet seg alene. I tillegg så er hat, i sin rene form, en følelse veldig mange mennesker aldri opplever. Dette i motsetning til kjærlighet som absolutt kom som et direkte resultat av en Darwinistisk prosess.

Lenke til kommentar

Interessant tema! Det hører dog ikke til mine hovedfag selv om jeg har hatt inngående psykologi, så her må jeg nok lese meg litt opp før jeg svarer.

 

Hva er dine hovedfag cuadro?

 

Og hat for min del ville vært et altomsluttende følesestilstand hvor man tenker og planlegger så mye negative konsekvenser for vedkommende som mulig. Jeg tror og at skikkelig hat, de dypeste nivåene, som oftest kun blir trigget av andre individer og ikke ting. Altså noen som bevist har forvoldet skade på det man holder mest "hellig".

Lenke til kommentar

Hmm, ikke godt å si.

For å ta litt kvasifilosofering her mens jeg leser posten, så kommer jeg frem til at hat vil jeg definere som et sterkt ønske om å fjerne et eller flere individer fra en gruppe fordi det vil gagne gruppen mer uten individene. Hvis vi ser på utviklingen, så er mennesker originalt fra savannen. Et fenomen blandt savannedyr er ønske om å redde gruppen dyr, fremfor å promotere akkurat sine gener.

Etterhvert som vi har utviklet oss, har vi også utviklet et følelsesapparat som tillater oss å se vår gruppe utenifra, altså fra en mer objektiv kilde, og dermed kan ta en objektiv beslutning basert på subjektive erfaringer (dette ble en litt diffus setning) om hvem som ikke tilbringer noe positivt til gruppen.

 

Dette er mine tanker om hvor en eventuelt hat-følelse kan komme fra.

Lenke til kommentar
  • 2 måneder senere...

De som hater, dreper andre mennesker.

 

De som dreper andre mennesker overlever, de som dør... (...)

 

Det er evolusjonsmessig fordelaktig for GRUPPER av mennesker å hate andre GRUPPER av mennesker, eller seksjoner av en gruppe.

(Svake, invalide, eldre, de som skiller seg ut, meningsmotstandere)

 

...

Samhold er også fordelaktig, da aksept for andre gir større sjanse for å bli akseptert. (Empati)

 

Jeg er litt uenig at hat er den seirende gruppen, da alt beviser det motsatte. Hat er ikke noe vi kan skru av og på. Man begynner å hate en gruppe. Når den gruppen er utslettet, går man løs på hverandre. Vi har mennesker som martin luther, Gandih, Nelson Mandela og flere andre store skikkelser som beseiret kulturer uten bruk av hat imot hat.

 

Jeg tror kjærligheten er en sterkere drivkraft enn hatet, og gir bedre resultater. Men i virkeligheten er det ikke hatet som er det virkelige problemet.

 

Den største tragedien er ikke onde menneskers brutalitet, men de godes taushet.

 

Først tok de jødene

men jeg brydde meg ikke

for jeg var ikke jøde.

Deretter tok de barna

men jeg brydde meg ikke

for de var ikke mine barn.

Så tok de fagforeningsfolkene

men jeg brydde meg ikke

for jeg var ikke fagforeningsmann.

Til slutt tok de meg.

Men da var det ingen igjen

til å bry seg.

 

Om noen har lyst kan de lese litt om den kristne kjærligheten som bibelen snakker om, inne på bloggen Betraktning. Der fortelles det litt om hvordan den kristne skal beseire hat, eller likgyldigheten.

Endret av PowerShot-x
Fjernet reklame for egen blogg.
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...