Oktoberfest 2010 - Euklid - 50/1.4

[Euklid]

Objektiv: SMC Pentax-FA 1:1.4 50mm

Deltakernivå: Entusiast

Utstyr: Pentax K20D og det som ellers måtte falle meg inn

 

«Clay lies still, but blood’s a rover;

Breath’s a ware that will not keep.

Up, lad: when the journey’s over

There’ll be time enough to sleep.»

 

Alle bildene linker til flickr-versjon, klikk for større versjon og EXIF.

Endret 5. oktober 2010 av Euklid

[Euklid]

1. – Wake: the silver dusk returning

 

Skumringen er i ferd med å legge seg. Et middelmådig band spiller på et torv der det selges bratwürst og øl i kuriøse mengder. Inne i gamlebyen har en av stakkarne som leker statue i gull hele dagen tydeligvis kommet farlig nær å sprenge blærekapasiteten, han spurter inn på nærmeste toalett; en helfigur i gull i full galopp med en moderne trillekoffert slingrende bak seg.

 

Jeg befinner meg i Dresden, der flere av Richard Wagners tidlige operaer fikk sin uroppførelse, byen britene bombet sønder og sammen i 1945. En by der rabiate anarkister og kulturhistoriske skatter av ufattelig verdig lever i skjønn forening. Her holder de kafeene som kutter frokostservering tidlig det gående til kl 16:00.

[Euklid]

2. – Der Ampelmännchen

 

I går kom jeg over en demonstrasjon på et lite torv. Jeg fikk aldri helt oversikt over hva det ble demonstrert for eller mot; enkelte ivret for piratkopieringsrettigheter, andre viftet med regnbueflagg – atter andre ville ha slutt på atomkraft og trekke Dresdens søknad til å bli kulturhovedstad. Jeg mistenker at folka ikke visste hva annet man kunne bruke en fredagskveld på enn å demonstrere, så var det kanskje ikke så nøye hva det dreide seg om bare man fikk blåst litt i noen fløyter og sunget noen paroler.

 

Poenget: en god del av hurven skulle krysse en gate. Det fantes hverken biler eller trikk i nærheten, men lyset var rødt. Hele toget stoppet pent opp, stilte seg nærmest på rekke og ventet på at lyset skulle bli grønt. Litt respekt for autoriteter har man visst i Tyskland, også om man er anarkist i demonstrasjonstog.

[kaian]

Veldig inspirerende fra Dresden der, nydelige toner i himmelen og detaljer i silhuettene. Flotte tekster til bildene er utrolig hyggelig å lese!

[Trondster]

Lekre skyggedetaljer i spirene!

Og som alltid - festlige historier!

[ÅdneD]

Eg savner bilete av dei flotte situasjonane du beskrive.

[Euklid]

Takk for kommentarer!

 

Jeg ser hva du sikter til ÅdneD. Det er en del prioriteringer som må gjøres. Noen rent praktiske, det er begrenset hva jeg har brukbare bilder av. Andre er mer filosofiske -- hvordan passer dette bildet inn i helheten av prosjektet denne måneden, hva er det jeg egentlig vil ha frem med dagens bilde? Et prosaisk tilleggsmoment er naturlig nok at jeg i teksten kan ta meg frihet til å beskrive langt flere hendelser og steder enn jeg klarer å fange i ett bilde.

 

Ta for eksempel gårsdagens bilde. Det jeg valgte var nok blant de fotografisk beste jeg tok i går, og blant de som var såpass akseptable at de var kandidater var dette det jeg synes egnet seg best som åpningsbilde. Scenen er satt; klassisk arkitektur i Mitteleuropa, solnedgang i en ny by. Tekst og bilde har en sammenheng, men tekstene er ikke noe forsøk på å beskrive det som skjer i bildet, heller en slags kontekstualisering. Noe av det interessante er å forsøksvis både få tekst og bilde på en enkeltdag til å henge sammen og samtidig få tråden som helhet til å bli ett prosjekt. Skal ikke påstå jeg er særlig dreven der, men det er i alle fall ideen -- så får vi se om motivasjonen og fantasien holder ut måneden.

 

Hvis det gir mening?

 

(Et yttertligere argument for gårsdagens bilde ligger i tittelen, men nå er jeg i ferd med å foregripe begivenhetenes gang.)

[Euklid]

3. – Vanens makt

 

Tråden fortjener en liten forklaring av åpningen. Den er fra et av mine favorittdikt, Housmanns «Reveille»:

«Up, lad, up, 'tis late for lying:

Hear the drums of morning play;

Hark, the empty highways crying

'Who'll beyond the hills away?'»

 

Det er lett å sovne inn i en rutine, der en ikke egentlig vet hva en holder på med eller hvorfor – det virket bare som minste motstands vei i øyeblikket. Slike rutiner kan vare forunderlig lenge. Jeg våknet plutselig en dag og innså jeg hadde studert i fem år, uten å ha reflektert nevneverdig over hvorfor jeg valgte å drive med akkurat det, langt mindre hadde jeg noen idé om hva jeg skulle ta meg til med etterpå.

 

Å reise med god tid er drepende for rutiner, vaner og fordommer. Jeg har stor respekt for de som reiser for å oppfylle en eller annen drøm, skulle gjerne vært i samme situasjon selv. I den grad jeg har noen grunn til å reise selv er det for å oppdage drømmene. Intet galt i å se nye steder og møte nye mennesker, men reising er for meg et forsøk på en slags oppvåkning. Resetknappen og batteriet ut samtidig.

 

Med omgivelser og vaner radikalt endret er det vanskelig å holde seg til rutinene. Før eller senere kommer det øyeblikk der en ikke gjør annet enn å sitte stille og lure på hva pokker man holder på med. Innimellom er det mengder av frokoster med ledsaget av god prosecco, sene kvelder, møter med mennesker av alle slag, forsinkede tog, regnbyger, barokkirkefasader, operaoppsetninger og rockeklubber.

Endret 7. oktober 2010 av Euklid

[bareanton]

Ikke bare har du kontroll på kamera men du er også veldig god med ord. Denne tråden blir det nok veldig interessant å følge utover oktober. Det virker nesten som du bygger opp til noe.

[kaian]

Godt sakt om vaner, og om reiser som kan bryte dem opp. Og fint bilde av kult skilt, som bryter passende med teksten, men sånn er det jo med vaner, de må brytes mange ganger. Og noen vil vise seg verdt å beholde, som f.eks. en stout i ny og ne

[ÅdneD]

Føler at teksten er i hovefokus her, med bilete som krydder. Du gjer meg lyst til å reisa.

[Noggie]

Poenget: en god del av hurven skulle krysse en gate. Det fantes hverken biler eller trikk i nærheten, men lyset var rødt. Hele toget stoppet pent opp, stilte seg nærmest på rekke og ventet på at lyset skulle bli grønt. Litt respekt for autoriteter har man visst i Tyskland, også om man er anarkist i demonstrasjonstog.

Vet ikke hvordan det er i Dresden. Med de byene som jeg har vaert i tyskland, venter folk ogsaa ved fotgjengeroverganger, til det er klart. Bilister stopper sjelden, og hvis, med tutelyd.

 

Bilde til 1. Oktober er klasse.

[k.n.b]

1: Skikkelig flott semi-silhouette. Minsker ikke akkurat lysten til å besøke denne en gang så sønderbombede skjønnheten av en by.

 

2. He, he. Skikkelig god anekdote. Ordnung muss sein, selv om du er anarkist.

 

3. Rimelig surrealistisk reklametekst på det skiltet. Håper du fortsetter med dine drodlinger om livets viderverdigheter, morsomt å følge med på. Men særlig med det første bildet viser du jo at du kan å håndtere det visuelle også.

[Bykatt]

1. oktober er fascinerende.

 

Er du på langtur igjen?

[Euklid]

Takk for kommentarer! Er enig i at det er ganske åpenbart at det første bildet er det som har størst fotografisk egenverdi. Dresden er virkelig en by det er verdt å besøke, ikke mer enn et par timer med tog unna Berlin.

 

Føler at teksten er i hovefokus her, med bilete som krydder.

Usikker. Tanken (håpet?) er en slags symbiose. Gjensidig avhengighet og 2+2=5 er det ideele, med overhengende fare for å snuble og ende opp med 2+2=3.

 

Vet ikke hvordan det er i Dresden. Med de byene som jeg har vaert i tyskland, venter folk ogsaa ved fotgjengeroverganger, til det er klart. Bilister stopper sjelden, og hvis, med tutelyd.

I den grad det finnes fotgjengerfelt her ser det ikke ut til at bilistene har noen aktive planer om å stoppe i de. Kuriøst system.

 

Er du på langtur igjen?

Ikke så langt i avstand i denne omgang, men det går fort et par måneder fra avreise til jeg får surret meg hjemom. Flyr etter planen hjem fra Wien, så veldig mye lengre bort enn det kommer jeg neppe.

[Euklid]

4. – There's nothing that the road cannot heal

 

Jeg har beskrevet reise som en fundamental omstart. Men hva er det egentlig som skjer – reiser jeg fra noe eller til noe?

 

En av de største gledene ved å reise er de mange menneskene jeg møter. I seg selv er det artig nok å finne ut – gjerne over en god whisky, Reise-Kneipe i Görlitzer Straße har slett ikke Dresdens verste utvalg – hvorfor en halvt russisk anarkist har forvillet seg innom Færøyene og Island før hun kom til Dresden, løse verdensproblemer med en Linux-frelst helnerd som lot seg fascinere av iPaden eller dele drinker med en svært så sjarmende pike som i sosiale sammenhenger (i likhet med meg) gjør sitt beste for å late som om hun ikke er økonom.

 

Å reise innebærer ikke bare å komme til et sted, men også å forlate det; det nyvunne vennskapet, forholdet som kanskje kunne blitt noe – alt fordufter like plutselig som det kom.

 

Tre timer etter at Tina og jeg delte frokostbord satte jeg meg på toget til Praha. Jeg ikke klarer å være i samme rom som henne i mer enn fem minutter uten å le så teen spruter, er jeg der et par minutter til er hun innom grublerier som gnager i bakhodet i mange timer etterpå. Sjelden har en hotellsuite føltes så meningsløst stor som nå. Kan ikke annet enn å akseptere at dette er en del av det hele – uten tunge avskjeder kommer det hverken nye vennskap eller gledelige gjensyn.

 

«Washed under the black tar, gone beneath my wheels

There's nothing that the road cannot heal.»

Conor Oberst - Moab

http://www.youtube.com/watch?v=7k4Qm8cMJMk

Endret 6. oktober 2010 av Euklid

[Euklid]

5. – Wake: the vaulted shadow shatters

 

Jeg har brukt en hel del tid på å farte rundt i det som tidligere var bak jernteppet – der monumenter og minnesmerker har russisk beskrivelse, med undertekst på lokalspråket. De unge i dagens Øst-Europa er forfriskende moderne; bruk en kveld på rett utested i Dresden eller Praha og du skal jobbe hardt for å opprettholde fordommer om bakstreverske nesten-u-land.

 

På disse utestedene møter jeg imidlertid stort sett folk fra min egen generasjon; noen av de husker kanskje antydning til at TV-apparatene var rare for lenge siden og at appelsiner var noe mystisk og sjeldent, noen detaljopplevelse av hvordan det var å leve under kommunistregimer har de ikke. For enkelte avvikere fører denne mangelen på detaljkunnskap til en lengsel etter det gamle systemet, for de fleste blir det bare naturlig å tenke på det som noe annerledes og fjernt.

 

Mange av de eldre har en ganske annen opplevelse. Den subsidierte og ineffektive arbeidsplassen de hadde i alle år ble rasjonalisert bort, tildels erstattet av en elendig statlig pensjon. Utdannelser som ble høyt verdsatt i det gamle regimet er i dag ubrukelige. Endring foregår i et forrykende tempo – også norske pensjonister er jo tildels nokså forvirret av alt det nye som ramler inn, selv med den moderate farten vi endrer ting.

 

Pensjonister jeg har snakket med – gjerne via en tolk, disse var jo belemret med russisk på skolen – setter pris på velstandsutviklingen og er åpenbart glade for å slippe undertrykkelse, men var det noe som ble glemt i overgangen til et nytt system? De hadde kanskje ikke spesielt viktige roller i samfunnet før heller, men de var i alle fall en del av det. I totalitære ettpartistater var utenforskap et resultat av ønske om frihet, i dagens system blir de som ikke klarer å henge med stående utenfor.

 

Ikke en kjeft med vett i behold vil gå tilbake, men det er verdt å vie også dagens problemer oppmerksomhet.

Endret 6. oktober 2010 av Euklid

[Noggie]

I forbindelse med 3 oktober, og 20 aar siden gjennforeningen, var det i helgen mye om öst vest i tyskt tv. Der var det faktisk flere östtyske som ville ha muren opp igjen. Ellers, for en "nasjonaldag", var det lang unna det vi nordmenn er vant til med 17 mai.

 

Liker jernbanebilde fra 4 oktober godt.

[SR-L]

Dagens (nr 5) bilde var virkelig flott.

I mine øyne perfekt komposisjon med de to på stien passende langt unna slik at noe nysgjerrighet forblir ubesvart.

Det eneste jeg skulle ønske var at steinene eller hva det er til høyre ikke var der, men det er det ikke så mye fotografen kan gjøre noe med.

Flott bilde!

Endret 5. oktober 2010 av SR-L

[Bruker-88036]

Flotte bilder i tråden. Liker også jernbanebildet.

 

Øst Tyskland. DDR. Da jeg gikk på videregående skole måtte jeg lære meg masse om det landet. Og holde foredrag om det for klassen. Snakker om bortkastet kunnskap, et halvt år etterpå falt muren..