Hva kommer det typiske av?

[Delvis]

Hvordan har det seg at alle merker det typiske, og kan si seg enige i at sånn er det uten tvil?

 

Feks om en kaster noe en har hatt liggende i årevis, ja så får en plutselig bruk for det rett etterpå.

 

Og så alt mulig annet som typisk blir akkurat motsatt av hva du hadde planlagt, kalkulert med eller håpet på.

 

Alle som alltid dukker opp når de ikke skal, og de som ikke dukker opp når de skal. Erketypisk.

 

For å si det som det er, har jeg vært nervevrak i årevis jeg pga av disse fenomenene. Det er akkurat som en kraft som virker arbeider mot deg hele tiden. Har en mistanke om at jeg merker mer til det enn andre. Men antar flere kjenner seg igjen og vet hva jeg snakker om?

 

Fins det er rasjonell vitenskapelig forklaring?

[aklla]

Ikke akkurat en vitenskapelig forklaring, men tenk på alle gangene alt går som det skal.

i 99% av gangene går alt som det skal, men det er bare den 1% man husker.

 

tenk på alt du har kastet du aldri har fått brukt for, men det er den ene tingen den ene gangen du faktisk går å tenker på, for det er den som plager deg.

Det er kun mentalt, du husker gjerne bedre ting som er anderledes...

[Delvis]

Ikke akkurat en vitenskapelig forklaring, men tenk på alle gangene alt går som det skal.

i 99% av gangene går alt som det skal, men det er bare den 1% man husker.

 

tenk på alt du har kastet du aldri har fått brukt for, men det er den ene tingen den ene gangen du faktisk går å tenker på, for det er den som plager deg.

Det er kun mentalt, du husker gjerne bedre ting som er anderledes...

 

 

Har hørt den forklaringen før. Men kjøper den nok ikke helt. Til det er det for mye av et gjenganger-mønster i disse tingene.

Kan ofte forutsi situasjoner det skjer etter mer og mer erfaring. Og uten at det skulle være rasjonell grunn for det.

[Isbilen]

Det kommer av at du blir eldre og har opplevd flere situasjoner du ubevisst sammenligner. Det er som du sier ikke helt rasjonelt - tankevirksomhet som surrer og går av seg selv er sjelden det. Dessuten er hjernen i stand til å lure deg til å tro at du har glemt ting, slik at du kan få en rar følelse av å kjenne igjen noe du samtidig tror er helt nytt. Hva folk legger vekt på i sin virkelighetsoppfattelse varierer også veldig. Sklir man på isen, vil noen tenke "det var da typisk at det skulle hende akkurat meg" (pessimisten tar det personlig), mens en sunnere sjel vil tenke at "jeg skal se meg bedre for" (jeg har mulighet til å håndtere omgivelsene). Hvis man i tillegg som du gir inntrykk av har en forventning av at det er et system i slike ting, vil du selvfølgelig ha lettere for å innbille deg at de er der. Husk at selv tilfeldigheter kan gi mønstre.

[Boris Yeltsin]

Det at du får brukt for det du kaster, er pga du har bevisstgjort deg på at du har den gjenstanden, og ville brukt den i en situasjon du er oppi. Hadde du ikke kastet den, eller i det hele tatt ikke rotet i den skuffen den lå i, så hadde du funnet en annen løsning på situasjonen.

 

Har ofte opplevd det når jeg rydder i dvd/spill-hyllen. Plutselig en dag kjeder jeg meg, og da har jeg lyst til å se en dvd, eller spille et spill jeg nettopp har ryddet bort.

 

"Typisk at jeg la bort DVD'en".

 

Dette gjelder også når jeg lærer noe nytt, så opplever jeg det jeg har lært mye oftere, nettopp pga jeg har gjort meg bevisst på nettopp dette.

 

Jeg tørr å skrive under på at flere har opplevd det samme, når det kommer til at du lærer noe nytt, og plutselig opplever du det etter på.

[Isbilen]

Selvfølgelig er nøkkelen alltid på det siste stedet man leter. Var den ikke der, hadde man jo lett videre. Banalt eksempel, men livet er fullt av mer komplekse versjoner.