Hva skal jeg gjøre? Droppe ut eller ikke? HASTER:(

[TheNarsissist]

Hei, er i en ganske kjip situasjon nå. For kanskje et halvt år siden, ble jeg deprimert. Alt var helt jævelig og på toppen av dette utviklet jeg mageproblemer, disse problemene betyr at jeg ikke kan være i sosiale situasjoner og skolen (er det største problemet) Uten å konstant ha vondt i magen og følesen av at jeg skal drite på meg. Har tatt både blodprøver og avførings prøver og alt ser bra ut. I sommerferien ga det seg, men da jeg begybte på vgs kom det samme igjen. Legen min mener det er pga nærvøsitet og det er jeg og foreldre mine enige i. Har prøvd alt, forskjellige piller og mat osv, men ingen ting hjelper.

 

Ca en uke etter skolestart fikk jeg nok og sa til mamma at jeg ble hjemme, hun ble sur, men lot meg bli hjemme. Var så dritt lei da, at jeg prøvde å ta selvmord. For å gjøre historien kort, overlevde jeg selvsagt (Var så naiv at jeg trodde en vin flaske skulle knekke meg)Og nå går jeg hos BUPP en gang i uka, har vært lite på skolen i det siste, men får litt oppgaver av lærerne.

 

Psykologen min har snakket om at hvis jeg bestemmer meg for å ta et friår nå, så har ikke toget for utdanning gått. Nå sjekka jeg på nettet og hvis jeg slutter etter 1 oktober (Fredag) Så har jeg brukt opp et år av retten min, må bestemme om jeg skal fortsette, satse på at det blir bedre (tviler) Gå rundt på skolen og ha det jævlig vær dag, eller slutte å begynne neste år. Dette må jeg altså bestemme før fredag, vet faen ikke hva jeg skal gjøre. Som mamma sier, så blir jeg bare værre av å gå hjemme hele tiden, så hun sier at da må jeg kanskje vurdere å jobbe litt. Tror også jeg kommer til å miste kontakten med venner, er allrede VELDIG usosial og usikker, så hvis jeg ikke går på skole med dem, er jeg redd jeg kommer til å mistre helt kontakten med dem. Blir også kjipt å starte neste år i en klasse der alle er et år yngre enn meg.

[Habitats]

Om du skal ta et friår bør du på forhånd ha lagt en plan for hva du skal gjøre det året. Å bare at et friår fordi du er lei og lat gir deg absolutt ingenting, og jeg må nok si meg enig med moren din ang. at din situasjon kommer nok ikke til å bli noe bedre av å gå hjemme hele tiden.

 

Angst og nervøsitet kan ofte være en ond sirkel. Man trekker seg vekk fra folk og blir ofte usosiale. Dermed blir det bare enda vanskeligere å gjenopprette tapt vennskap og den slags. Men dette er du sikkert allerede fullstendig klar over.

 

Hvordan er tilværelsen din ellers? Du sier du er veldig usosial. Hva gjør du på fritiden osv? Har du mange venner? Har du noen du kan snakke med, annet enn psykolog?

[TheNarsissist]

Bare fordi jeg er lei å lat? Prøv å ta litt avføringsmiddel hver dag og gå på skolen i en uke, skriv deretter hvor sliten og fucked upp du er. Ja er klar over det, magen er også som en ond sirkel. Bekymrer meg for det hele tiden, hva om jeg ikke klarer å holde meg i morgen, hva om, hva om. Slutter aldri! For tiden gjør jeg ingen ting på fritiden, er med venner en skjelden gang.

[Gjest føler med deg]

Jeg tror det egentlig kan være lurt å si til vennene sine at man faktisk har problemer. Hvis de vennene som er nærmest rundt deg da er forståelsesfull så kan det faktisk bli bra.

 

Har hatt slike mageproblemer før. Heldigvis har det gått over, vet hvor jævlig det er. Det kom nesten av samme grunn som deg da. Har egentlig aldri hatt så mange venner, men i sommerferien fra 10 til 1.VGS var jeg nesten aldri med venner, og ble skikkelig asosial, dårlig, you name it.. På VGS begynte jeg på en skole hvor jeg kjente NULL sjeler. Det var rart, og jeg tenkte at jeg aldri kom til å snakke med de, og at min helse, både psykisk og fysisk skulle bli verre.

 

Jeg gikk inn i meg selv og tenkte hva som kunne gjøre at jeg ble mer sosial, og hva som gjorde at folk begynte å snakke til meg; Jeg begynte å kle meg annerledes, merklig nok begynte medelever å snakke med meg da, jeg kom mer inn i gjengen og ble tryggere. Det hjelper rett og slett å bli litt kul, kle seg om. Etterhvert har mageproblemene gått vekk, jeg har blitt mer sosial.

 

Nå vet jeg ikke hvordan du er, klesstilen din eller noe. Men jeg håper virkelig det bedrer seg for deg. Og mot mageproblemene må du spise youghurt og drikke biola, det er lindrene, men fjerner ikke mageproblemene. De kom seg for meg når jeg ble sosial. Husker jeg ble ganske glad når folk kom bort til meg å snakket, spesielt jenter.

[Habitats]

Nevnte lat bare for å poengtere at man bør ha en god plan, mente ikke nødvendigvis at du er lat i den forstand at du ikke gidder.

 

Men disse mageproblemene. Er det sånn at du er på do hele tiden, eller er det kun følelsen av at du må det som er der? Har du like vondt i magen når du er hjemme og slapper av?

[TheNarsissist]

Klesstilen min er egentlig ganske bra, er det at jeg er usosial som er problemet, når jeg er på skolen har jeg nok med å konsentrere meg om å holde magen i sjakk, har ikke tid til å snakke med folk og følge med i timen. Hr prøvd youghurter, Biola og alt mulig annet. Ingen ting hjelper.

[TheNarsissist]

Ja, må på do hele tiden. Hjelper ikke om jeg går på do, går noen minutter så kommer samme følesen tilbake. Begynner å få ubehag om kvelden, som f.eks nå. Har planlagt at jeg skal gå en tur på skolen i morgen og derfor har jeg begynt å få et ubehag nå, de forsvinner når jeg sovner, og kommer tilbake om morningen, 10 min før jeg skal gå hjemmefra, begynner helvette. Magen er egentlig ganske grei når jeg er hjemme, de kommer hvertfall om kvelden hvis jeg VET at jeg skal på skolen om morningen.

[Gjest UX]

Dersom du kun kan begrense toalettbesøkene dine ved å bruke avføringsmidler som Imodium, ville jeg forhørt meg med muligheten for å få en utbredelse av tarmen for å utelukke flammatoriske tarmsykdommer. Dersom du har konstante magesmerter og hyppige toalettbesøk kan dette høres ut som Ulcerøs Colitt eller Chron's sykdom. Disse undersøkelsene foretas ikke hos fastlegen, men på et av de "større" sykehusene.

 

Grunnen til at jeg skriver til deg er fordi jeg var presist lik. I sommerferien før jeg skulle begynne på VGS var jeg helt fin og nærmest symptomsfri, men i det jeg begynte slo magen ut for fullt. Jeg ble skikkelig deprimert,og dette slår gjerne også ut i magen. Jeg er ferdig med VGS nå, men jeg vet hvor lite kult det er å være 16 år og livredd for å måtte drite på seg i 2010.

[TheNarsissist]

Har fått henvisning til Gastroskopi av legen bare for å sjekke, har ventet på brev i et par uker nå, men jeg har som sagt til fredag å bestemme meg for å droppe ut eller ikke.

[Habitats]

Hvilket trinn er det du eventuelt tenker droppe ut av?

Endret 28. september 2010 av Habitats

[TheNarsissist]

Vg1 studiespessialisering.

[Habitats]

Vel da blir saken litt annerledes. Er utrolig kjipt å gå gjennom VGS og bare få med seg halvparten. Men om du ikke velger å droppe ut nå, men så endre mening om en måneds tid. Hva vil skje da? Kan vel uansett gå disse årene om igjen uten noen restriksjoner? I alle fall første gangen.

[Gjest UX]

Det trenger overhodet ikke å droppe ut fordi du er syk. Det er lovpålagt at du skal få tilrettelagt undervisning, om dette så innebærer at lærere må komme hjem for å undervise deg. Viser gastroskopien at det er en av de nevnte sykdommene, mao en kronisk sykdom, har du krav på å få slettet 14 dagers fravær fra vitnemålet ditt som henger sammen med dette.

[TheNarsissist]

Hvorfor skulle jeg endre mening? Hadde gitt hva som helt for å slippe å sitte på den skolebenken time etter time med mageproblemene mine.

 

Uten restriksjoner?

 

Siden disse problemen bare kommer når jeg er nervøs osv, så tviler jeg på at det er en ''kronisk sykdom'' 14 dager slettet er ingen ting i forhold til hvor lenge jeg har/kommer til å være borte.

[Schwarzkopf]

Latsabben som jeg var så gadd jeg ikke logge inn. Jeg har hatt Ulcerøs Colitt siden jeg var 2 år, som har de samme symptomene som du beskriver+ noe verre. Dvs, barneskolen,ungdomsskolen og videregående med samme dritten som du har nå. Og ja, jeg veit at det melder seg når du er nervøs, det er helt normalt. Fordøyelsessykdommer er psykisk også, hvorfor tror du så mange stikker på dass når de er nervøse? Legg sammen en fordøyelsessykdom med de psykiske vanskene som du beskriver så trenger man ikke å være lege eller lærer for å skjønne at det blir vanskelig.

 

Jeg veit hvilke rettigheter du har, og at om du i så fall får over 14 dagers fravær, så kan du be om hjemmeundervisning. Som jeg sa over så er skolen pliktig til å hjelpe deg så langt de kan, om dette så innebærer undervisning i hjemmet, og så sant at helsa di tillater det.

Endret 28. september 2010 av Status™

[TheNarsissist]

Takk for svar. Jeg fikk det da jeg ble deprimert for første gang (Et halvt år siden) Magen min har alltid vært bra før det. Merklig at jeg plutselig skulle fått en sånn sykdom. Hvordan har du taklet skole hverdagen?

[Schwarzkopf]

Takk for svar. Jeg fikk det da jeg ble deprimert for første gang (Et halvt år siden) Magen min har alltid vært bra før det. Merklig at jeg plutselig skulle fått en sånn sykdom. Hvordan har du taklet skole hverdagen?

Jeg taklet det ikke i det hele tatt, til å begynne med. Jeg var griseheldig med lærerne som var enormt forståelsesfulle, og fravær var null problem. Kanskje jeg var heldig sånn sett, men det var flere ganger hvor jeg gikk hjem fra ungdomsskolen fordi jeg ikke taklet angsten om å måtte på dass. På VGS var det helt jævlig i begynnelsen, men ordnet seg etter noen uker, men var hjemme en del dager til å begynne med. Jeg vet hvor betryggende den følelsen av å være hjemme er, i stedenfor å måtte bekymre seg for å måtte gå på dass på skolen. Du kan begrense toalettbesøkene med Imodium(reseptfritt.

 

Bare send en PM om det er noe mer du lurer på, vet hvor jævlig det er!

[TheNarsissist]

Takk for svar, vet ikke helt hva jeg skal gjøre nå jeg. Må nesten snakke med psykologen i morgen:(

[Schwarzkopf]

TS, hvordan har det gått?

[TheNarsissist]

Siden jeg er syk, så kan psykologen min sykemelde meg, og da gjelder ikke den datoen for meg. Så jeg mister ikke retten eller noe. Har vel egentlig droppa ut av skolen nå, har ikke vært der på en stund, men skal på møte med læreren min, en utdanningsveileder og noen fra noe som heter oppfølgingstjenesten, den 1 november. Vet ikke helt hva som skjer jeg. Må nesten gjøre noe, blir bare værre av å gå hjemme i et år. Ellers har jeg vært hos legen, tatt blodprøver (alt så greit ut). Var på gastroskopi og alt så greit ut, hadde litt magekatar men venter på blodprøver og diopsi eller noe derfra. Har begynt å trene og det hjelper litt på humøret. Skal begynne med Cipralex (Antidepressiva) Men må ta EKG først.

 

Ser ikke ut til at jeg blir kvitt mageproblemene med det første.