Er livet virkelig så urettferdig?!

[Gjest trådstarter]

Heisann. Jeg sitter å skriver til dere fordi i det siste er det noe som har begynt å irritere meg.

 

Jeg er en gutt på 17 år som nesten bestandig har vært selvstendig og hardt-arbeidende. Foreldrene mine kan man nesten kalle rike, men denne rikdommen har ikke jeg merket noe til. Det synes jeg forsåvidt ikke gjør noe.

 

Men nå skal jeg komme til poenget. Når jeg vil ha noe, må jeg jobbe for det. Sånn har jeg hatt det hele livet. Jeg har hatt sommerjobb hver sommer siden jeg var 12 år gammel, og dette er noe jeg måtte skaffe meg selv. Brukte mye tid på å søke diverse plasser, og spørre bekjente. Men jeg har bestandig greid å oppdrive noe, og hver gang jeg har fått meg jobb har jeg jobbet ræva av meg.

 

Nå for tiden har jeg et pauseår, og jobber fast på en bensinstasjon. Hadde flere tilbud om 100% stillinger, men bestemte meg for en jobb på bensinstasjon. I tillegg tar jeg opp Byggfagene som privatist, der jeg trenger 210 timer dokumentert praksis i relevant yrker. Jobber som rørlegger på formiddagene, da det er dette jeg vil gå videre. Begynte å jobbe som rørlegger 15. August, og begynner nå å nærme meg 250 timer praksis. Tenkte først at jeg skulle slutte når jeg var ferdig med 210 timer, men jeg trives så godt og de andre er så fornøyd med meg, at jeg vil fortsette her så lenge de vil ha meg her. Tjener jo også gode penger, og det har jeg ikke noe imot.

 

Utseendet mitt jobber jeg og mye med. Hver gang jeg har litt fritid, er jeg på treningsstudio, eller er ute og jogger osv. Prøver så godt jeg kan å kle meg bra og rett og slett se bra ut.

 

Men til tross for dette har jeg veldig få venner. Jeg blir aldri bedt med på fest, kino, byen eller noe sånt.

 

Har sittet og håpet på at dette skulle forandre seg i flere år nå, men det ser jeg jo nå at det ikke kommer til å gjøre. Begynner å lure på om det feiler meg nå. Enten er jeg totalt avskyelig å se på, eller så oppfører jeg meg som en idiot når jeg er med andre. Føler ikke at jeg er noen av disse tingene, men hva vet jeg? Prøver jo så godt jeg kan.

 

 

 

Men det som irriterer meg enda mer er slike sossegutter og jenter som aldri har løftet en finger for og få noe de ønsker seg. De har aldri hatt jobb, de gjør ikke en dritt på skolen, men allikevel kjører de splitter nye biler, har masse venner, har jenter og gutter som står i kø for å date dem osv. De får splitter nye leiligheter, penger, snøscootere, motorsykler osv. av foreldrene, for og ha gjort hva!? Tatt ut søpla før foreldrene kommer hjem fra arbeid!?

 

Sitter og irriterer meg, men kan vel egentlig si at jeg misunner dem. Nesten så jeg skulle drept for å være en av dem, ihvertfall når det kommer til popularitet og venner.

 

Beklager at dette ble en lang tråd, måtte bare få dette ut.

 

Dersom noen er enig, eller har erfaringer med å være som meg, hver så snill å svar i tråden.

[gerrardo]

Heidu, gutt 17! :- )

Send meg en PM om du vil snakke, er selv en gutt 19!

[Sisyphus]

Vel, det kan godt hende du henger i feil miljø. Man pleier å bli ganske godt kjent med jevnaldrende som håndtverker og det blir liksom ett litt mer naturlig bånd en kanskje randoms på andre steder. Så kanskje du bør se litt mer frem til å bli rørlegger? Med mindre du havner på service da. Er vel helst bygg jeg tenker på. Men som sagt, miljøet du er i kan ha mye å si, uten at det er noe i veien med deg, noe det sikkert ikke er. Du virker iallefall oppegående.

[Habitats]

Du sier du aldri blir bedt hit og dit osv. Men tar du noen gang intiativet selv? Du kommer ingen vei ved å bare være nøytral.

 

Er forøvrig en ganske solid tråd om akkurat dette her (trykk på linken). Mange gode tips om rundt hvordan man skal gå frem for å bygge opp en vennekrets.

 

Tråden sporet riktignok helt av mot slutten, men det endrer ikke rådene som har blitt gitt av den grunn.

 

Lykke til!

[KarlRoger]

Uten å ha vært forelder selv ennå så får jeg et inntrykk av at dine gjør en god jobb. Istedenfor å gi deg alt du vil ha, så lærer de deg å gjøre en innsats.

 

Så lenge foreldrene dine ikke gir bort pengene så får du de til slutt. Dvs. du trenger ikke være like bekymret for framtiden som andre.

 

Jeg ville ikke ha tatt det med popularitet osv. så tungt. Hadde vært greit å ha et par nære venner, men du vil ha bedre tider enn ungdomsåra (så lenge du ikke har satt deg i livslang gjeld samtidig som du kasta bort utdanningen i den perioden).

[okasin]

Skjønner at livet kan virke litt "tungt" og urettferdig slik du skildrer det.. men du skal vite at du vil ha mye igjen for dette senere i livet.. Tingen er at for meg så virker det som om du prioriterer kariere osv fremfor stor vennekrets.. og det er helt OK

Vennekrets, damer o.l. kommer senere..

Syns at du virker svært voksen og moden for din alder, og har stor tro på at du kommer virkelig til å greie deg svært godt i livet Du har mye å takke dine foreldre for.. du skjønner det kanskje ikke nå, men det vil du gjøre senere, tro meg !!

Du trenger faktisk bare en virkelig nær venn + familien.. mange "venner" gjør deg ikke mer lykkelig..

Du er jo bare 17 år, og er en arbeidsgivers drøm..

Damer, dunder og trekkspill kommer før du aner det og da er du etablert og har det godt på alle andre områder..

[Sapere_aude]

Ja, livet kan være så urettferdig. It's life^^

 

Dersom man ikke er vant med å få ting opp i hendene er det skjeldent man får det. Noen flyter gjennom livet mens andre må svømme konstant for å holde seg over vann. Om metaforen er forståelig.

Så for å få venner, få et mer sosialt liv må nok du ta initiativ selv, foreslå en tur på byn, invitere med en jente på kino eller andre ting som gjør at du knytter bånd til andre.

 

Lykke til!

[ze5400]

Livet er ikke rettferdig. Get over it, or cry me a river, build a bridge, and jump from it 

 

 

Istedenfor å se på hva andre har, hvorfor ikke heller bry deg mer om hva du har selv?

Andre har flotte biler, etc., etc. Hva så? Det er bare matrielle ting?

Istedenfor å bruke energi på å misunne andre, hvorfor ikke heller tenke "så bra for dem"? Misunnelse gagner ingen.

 

Og hva omgangskrets angår, slik jeg ser det er det ikke størrelsen, men kvaliteten, som teller. Takke seg til få ekte venner, enn mange "kontakter".

[Nostalgisk]

Og hva omgangskrets angår, slik jeg ser det er det ikke størrelsen, men kvaliteten, som teller. Takke seg til få ekte venner, enn mange "kontakter".

Veldig enig. Kvalitet slår bein på kvantitet. Hva skal man med et lass på ti tonn bananer hvis hele lasset er halvveis råttent?

Endret 28. september 2010 av SLIguy

[MrSnow]

Heisann. Jeg sitter å skriver til dere fordi i det siste er det noe som har begynt å irritere meg.

 

Jeg er en gutt på 17 år som nesten bestandig har vært selvstendig og hardt-arbeidende. Foreldrene mine kan man nesten kalle rike, men denne rikdommen har ikke jeg merket noe til. Det synes jeg forsåvidt ikke gjør noe.

 

Men nå skal jeg komme til poenget. Når jeg vil ha noe, må jeg jobbe for det. Sånn har jeg hatt det hele livet. Jeg har hatt sommerjobb hver sommer siden jeg var 12 år gammel, og dette er noe jeg måtte skaffe meg selv. Brukte mye tid på å søke diverse plasser, og spørre bekjente. Men jeg har bestandig greid å oppdrive noe, og hver gang jeg har fått meg jobb har jeg jobbet ræva av meg.

 

Nå for tiden har jeg et pauseår, og jobber fast på en bensinstasjon. Hadde flere tilbud om 100% stillinger, men bestemte meg for en jobb på bensinstasjon. I tillegg tar jeg opp Byggfagene som privatist, der jeg trenger 210 timer dokumentert praksis i relevant yrker. Jobber som rørlegger på formiddagene, da det er dette jeg vil gå videre. Begynte å jobbe som rørlegger 15. August, og begynner nå å nærme meg 250 timer praksis. Tenkte først at jeg skulle slutte når jeg var ferdig med 210 timer, men jeg trives så godt og de andre er så fornøyd med meg, at jeg vil fortsette her så lenge de vil ha meg her. Tjener jo også gode penger, og det har jeg ikke noe imot.

 

Utseendet mitt jobber jeg og mye med. Hver gang jeg har litt fritid, er jeg på treningsstudio, eller er ute og jogger osv. Prøver så godt jeg kan å kle meg bra og rett og slett se bra ut.

 

Men til tross for dette har jeg veldig få venner. Jeg blir aldri bedt med på fest, kino, byen eller noe sånt.

 

Har sittet og håpet på at dette skulle forandre seg i flere år nå, men det ser jeg jo nå at det ikke kommer til å gjøre. Begynner å lure på om det feiler meg nå. Enten er jeg totalt avskyelig å se på, eller så oppfører jeg meg som en idiot når jeg er med andre. Føler ikke at jeg er noen av disse tingene, men hva vet jeg? Prøver jo så godt jeg kan.

 

 

 

Men det som irriterer meg enda mer er slike sossegutter og jenter som aldri har løftet en finger for og få noe de ønsker seg. De har aldri hatt jobb, de gjør ikke en dritt på skolen, men allikevel kjører de splitter nye biler, har masse venner, har jenter og gutter som står i kø for å date dem osv. De får splitter nye leiligheter, penger, snøscootere, motorsykler osv. av foreldrene, for og ha gjort hva!? Tatt ut søpla før foreldrene kommer hjem fra arbeid!?

 

Sitter og irriterer meg, men kan vel egentlig si at jeg misunner dem. Nesten så jeg skulle drept for å være en av dem, ihvertfall når det kommer til popularitet og venner.

 

Beklager at dette ble en lang tråd, måtte bare få dette ut.

 

Dersom noen er enig, eller har erfaringer med å være som meg, hver så snill å svar i tråden.

 

Kjenner meg igjen i din "novelle"! Og jeg er i akkurat samme situasjon. Send meg en melding, så finner vi ut av dette, kompis!

[Konformisten]

Livet er urettferdig, ja. Det er ikke meningen at det skal være slik, det er bare slik. Samfunnet styres ikke alltid av hva som er rett og galt. På skolen lærer man selvfølgelig ingenting om dette, men samfunnet er bare et sammensurium av kryssende interesser. På lengre sikt får du nok utbytte av den gode arbeidsmoralen. Tror ikke man skal bry seg altfor mye om hva andre gjør eller hvor heldige de måtte være. Det har jo ikke noe å si for deg - du er din egen lykkes smed.

[€uropa]

Er livet virkelig så urettferdig? Er det rettferdig at andre får alt de øsnker uten å løfte en finger, mens jeg alltid har slitt for det jeg har?

 

Kanhende er det sånn, kanhende ikke. Det er uvesentlig. Hver person er et individ. Ikke bruk energi på å irritere deg over andre. For det er vel ikke de som egentlig er roten til problemet ditt? Problemet ditt er jo at du føler deg ensom og venneløs. Bruk heller tankevirksomheten din på å finne ut av hvordan du skal få deg venner. Å være arg over andres situasjon vil ikke hjelpe deg.

[Saitek1236456]

Heisann. Jeg sitter å skriver til dere fordi i det siste er det noe som har begynt å irritere meg.

 

Jeg er en gutt på 17 år som nesten bestandig har vært selvstendig og hardt-arbeidende. Foreldrene mine kan man nesten kalle rike, men denne rikdommen har ikke jeg merket noe til. Det synes jeg forsåvidt ikke gjør noe.

 

Men nå skal jeg komme til poenget. Når jeg vil ha noe, må jeg jobbe for det. Sånn har jeg hatt det hele livet. Jeg har hatt sommerjobb hver sommer siden jeg var 12 år gammel, og dette er noe jeg måtte skaffe meg selv. Brukte mye tid på å søke diverse plasser, og spørre bekjente. Men jeg har bestandig greid å oppdrive noe, og hver gang jeg har fått meg jobb har jeg jobbet ræva av meg.

 

Nå for tiden har jeg et pauseår, og jobber fast på en bensinstasjon. Hadde flere tilbud om 100% stillinger, men bestemte meg for en jobb på bensinstasjon. I tillegg tar jeg opp Byggfagene som privatist, der jeg trenger 210 timer dokumentert praksis i relevant yrker. Jobber som rørlegger på formiddagene, da det er dette jeg vil gå videre. Begynte å jobbe som rørlegger 15. August, og begynner nå å nærme meg 250 timer praksis. Tenkte først at jeg skulle slutte når jeg var ferdig med 210 timer, men jeg trives så godt og de andre er så fornøyd med meg, at jeg vil fortsette her så lenge de vil ha meg her. Tjener jo også gode penger, og det har jeg ikke noe imot.

 

Utseendet mitt jobber jeg og mye med. Hver gang jeg har litt fritid, er jeg på treningsstudio, eller er ute og jogger osv. Prøver så godt jeg kan å kle meg bra og rett og slett se bra ut.

 

Men til tross for dette har jeg veldig få venner. Jeg blir aldri bedt med på fest, kino, byen eller noe sånt.

 

Har sittet og håpet på at dette skulle forandre seg i flere år nå, men det ser jeg jo nå at det ikke kommer til å gjøre. Begynner å lure på om det feiler meg nå. Enten er jeg totalt avskyelig å se på, eller så oppfører jeg meg som en idiot når jeg er med andre. Føler ikke at jeg er noen av disse tingene, men hva vet jeg? Prøver jo så godt jeg kan.

 

 

 

Men det som irriterer meg enda mer er slike sossegutter og jenter som aldri har løftet en finger for og få noe de ønsker seg. De har aldri hatt jobb, de gjør ikke en dritt på skolen, men allikevel kjører de splitter nye biler, har masse venner, har jenter og gutter som står i kø for å date dem osv. De får splitter nye leiligheter, penger, snøscootere, motorsykler osv. av foreldrene, for og ha gjort hva!? Tatt ut søpla før foreldrene kommer hjem fra arbeid!?

 

Sitter og irriterer meg, men kan vel egentlig si at jeg misunner dem. Nesten så jeg skulle drept for å være en av dem, ihvertfall når det kommer til popularitet og venner.

 

Beklager at dette ble en lang tråd, måtte bare få dette ut.

 

Dersom noen er enig, eller har erfaringer med å være som meg, hver så snill å svar i tråden.

 

Hater sossegutter jeg og noe intenst. Får de virkelig splitter nye leiligheter helt gratis av foreldrene? Det skulle jo ikke vært lov. Si meg, er det Bærum du bor i?

Har en tremenning i fra Bærum og han er den kvalmeste og mest overlegne personen jeg vet om. Den typiske sossestilen med bakoversveis, pilotbriller, merkeklær til flere tusen kroner og med pappas kredittkort i lomma.

 

Nå går denne tremenningen min i 3. klasse på VGS, og etter hva jeg har skjønt så er det om å gjøre å ha den beste og kuleste russebussen der borte og de har allerede startet å planlegge. Han og 10 andre skal mekke en russebuss, vet du hva budsjettet deres er?

... 1 million. EN HEL MILLION, for hva? Kjøre rundt i en liten periode på våren? Og hva tror du de har gjort for å få så mye penger? Ikke en dritt. De har fått absolutt alt fra pappaene sine.

 

Glad jeg ikke bor der borte. Her jobber vi ræva av oss i flere år for å få råd til en liten Carawell og male den.

 

Uansett så lover dette bra for framtida di, du får massevis av erfaring nå som du jobber og det er veldig bra å ha med videre når du blir voksen.

[dkny]

Det finnes sossefolk som ikke gjør en dritt.

 

Det finnes folk med dårlig råd som ikke gjør en dritt.

 

Det finnes sossefolk som jobber livet av seg for gode karakterer og få råd til ting med egne penger.

 

Det finnes folk med dårlig råd som jobber livet av seg for gode karakterer og få råd til ting med egne penger.

 

 

 

Jeg har sett stereotyper og nyanser av alle disse. Slutt å generaliser.

[franky12]

ta styring selv og inviter ut

[Kalinken]

Hater sossegutter jeg og noe intenst. Får de virkelig splitter nye leiligheter helt gratis av foreldrene? Det skulle jo ikke vært lov. Si meg, er det Bærum du bor i?

Har en tremenning i fra Bærum og han er den kvalmeste og mest overlegne personen jeg vet om. Den typiske sossestilen med bakoversveis, pilotbriller, merkeklær til flere tusen kroner og med pappas kredittkort i lomma.

 

Nå går denne tremenningen min i 3. klasse på VGS, og etter hva jeg har skjønt så er det om å gjøre å ha den beste og kuleste russebussen der borte og de har allerede startet å planlegge. Han og 10 andre skal mekke en russebuss, vet du hva budsjettet deres er?

... 1 million. EN HEL MILLION, for hva? Kjøre rundt i en liten periode på våren? Og hva tror du de har gjort for å få så mye penger? Ikke en dritt. De har fått absolutt alt fra pappaene sine.

Legg bitterheten din til side. Det gagner ingen å gå og være bitter for ting man ikke kan forandre på. Vær heller takknemlig for det du har, og hvis det plager deg at du ikke har "nok" så finn ut hvordan du har tenkt til å jobbe mot å oppnå det. Men hvis du tror lykken ligger i et liv med materiell overflod som er blottet for utfordringer tror jeg nok du vil bli overrasket.

 

Jeg har også venner som har fått leiligheter av foreldrene sine. Jeg kommer ikke til å få det. Det er kanskje ikke rettferdig, men det er bare sånn det er. Man har forskjellig forutsetninger og utgangspunkt her i livet, det vil aldri bli helt likt. Jeg har hatt det lettere på noen områder, mens andre har det lettere på andre områder. Jeg kunne ikke funnet på å holde det imot noen at de har bemidlede foreldre, så lenge de er allrighte ellers.

 

Og det at de oppfører seg overlegne: hadde jeg vært med en fyr som hadde det inntrykket av meg som du beskriver der hadde jeg nok merket det på vedkommende, og da hadde det ikke vært lett å være grei med vedkommende. Folk merker som oftest at du ikke liker dem, og da er det naturlig å mislike folk tilbake. Er du åpen og hyggelig med mennesker er de som oftest det tilbake, og er de det ikke kan du være trygg på at det ihvertfall ikke er du som oppfører deg som en drittsekk. Altså har du ditt på det rene og trenger ikke bekymre deg for om de liker deg eller ikke.

[blured]

TS. I innlegget nevner du jobb, penger, trening og utseende; og du gir uttrykk for din egen bitterhet. Men ser du for deg at det er dette som gir grunnlaget for kjæreste, venner og kontaktnett?

[Atatar]

TS:

Jeg kjenner meg igjen i mye av historien din, jeg har også jobbet hard hele livet for gode karakterer og jeg har hatt sommerjobb siden jeg var 12, og har nå deltidsjobb ved siden av skolen.

 

Det du overser totalt er at sosial annerkjennelse IKKE nødvendigvis henger sammen med disse tingene! Det virker som du forventer at bare du gjør det bra nok "karrieremessig" vil du automatisk få en vennekrets. Jeg har vært gjennom det samme selv, bare for å oppdage at det sosiale livet sjelden er helt forenelig med det som er tydelig konstruktivt.

 

Det du bør gjøre er å gjøre det sosiale til en prioritet. Skipp en joggetur, eller en vakt på jobb om du kan innimellom og dra ut på en fest eller en annen sosial sammenkomst du hører om, slik at du viser at du er en sosial person. Ingen vil ta kontakt med en de ikke kjenner, derfor må du sørge for at de kjenner deg først.

[WarpX]

Jeg kunne ikke funnet på å holde det imot noen at de har bemidlede foreldre, så lenge de er allrighte ellers.

Akkurat dette er vel problemet med sossegutter. Klyser som briefer med det de har i form av for dyre klær og andre ting. Kallenavnet "Blærum" eksisterer for en grunn.

[Kalinken]

Jeg kunne ikke funnet på å holde det imot noen at de har bemidlede foreldre, så lenge de er allrighte ellers.

Akkurat dette er vel problemet med sossegutter. Klyser som briefer med det de har i form av for dyre klær og andre ting. Kallenavnet "Blærum" eksisterer for en grunn.

Jeg skjønner at du er like nyansert i synet ditt på "sossegutter" som i synet ditt på innvandrere. Det blir litt vanskelig å argumentere med deg når du begrunner påstandene dine med å vise til en stereotypi. Selvfølgelig finnes det folk som har rike foreldre som er drittsekker, men når jeg spesifiserte i innlegget mitt at jeg snakket om dem som ikke var det blir innlegget ditt litt poengløst.