Han er så fantastisk, men jeg er så usikker

[Gjest Maria]

Etter 2 lange forhold og 2 korte har jeg møtt ham jeg er sikker på er mannen i mitt liv. Det blir for igjenkjennelig å legge ut om alle grunnene her, men fra første ord sa det klikk... Hadde jeg møtt ham på vanlig måte (det skjedde via nettet), ville jeg nok blitt kjent med en morsom, hyggelig, men ganske upersonlig fyr. Han er veldig utadvendt, har mange venner, men han har vanskelig for å slippe noen innpå seg etter at faren døde og eksen sviktet ham på verst tenkelig måte. Men han følte det samme for meg, at dette var noe spesielt, og satset alt.

 

De første månedene var herlige. Vi så fram til å møtes hele uka, og kom hverandre nærmere... Men jeg var dum og lot ham overtale meg til å flytte sammen på et for tidlig tidspunkt. Når jeg mener tidlig, er det ikke bare at jeg synes det er for kjapt å gjøre det etter 3 måneder, men også fordi jeg har ettervirkninger av bruddet med eksen (8 måneder siden da vi ble sammen) som ikke er helt leget. Jeg har så mange vonde minner etter å bo sammen med noen at jeg innser at jeg trenger tid (selv om vi nå har bodd sammen i 6 måneder). Jeg trenger tid på å finne tilbake til det å nyte mitt eget selskap og å få overskudd nok til å gi alt jeg vet jeg kan gi i et forhold.

 

Han er også veldig opptatt av at vi bør forlove oss snart. Nå har jeg blitt gravid, og jeg sitter med SÅ mange tanker. Jeg elsker ham, jeg gjør virkelig det.Det er ikke han som er problemet, det er jeg, jeg lot meg presse til å flytte sammen, fordi han så gjerne ville det. Jeg burde stått på mitt for 6 måneder siden, men jeg var naiv og hadde et håp om at det skulle gå bra. Og det gjør jo det, i det store og det hele. Vi har kommet inn i hverdagsrutinene, men har det fremdeles bra sammen. Vi bryr oss dypt og inderlig om hverandre, og den seksuelle tiltrekningen har aldri vært sterkere.

 

Han blir likt av alle jeg kjenner. Venner, familie og kolleger... Alle synes jeg er superheldig som har funnet en så seriøs, ambisiøs og ikke minst good-looking fyr. Og jeg spør meg selv; hva f... er problemet? Han behandler meg helt fantastisk, han viser at jeg er alt for ham, uten å bli en uselvstendig valp (dere vet, sånne typer som lar dama bestemme alt). Jeg tror greia er at jeg ikke er usikker på ham eller framtida vår sammen, jeg vil bare ha litt mer tid for meg selv. I tenårene slet jeg en lang periode med depresjoner og spiseforstyrrelser - noe som gjorde at jeg har gått glipp av en del ting. Jeg føler at alt går for fort, men jeg vil ikke ha noen annen... Jeg vet han blir utrolig skuffet om jeg velger å ta abort (han vil ha barnet). Og jeg har prøvd å ta opp muligheten for å bo hver for seg før, det har han avvist totalt... Det vil føles som et tilbakesteg, og jeg vil nødig gjøre ham usikker.

 

Hva gjør jeg? Jeg er rådvill.

[Kasp0me]

Hvis dere er sammen og gjør ting hele tia, så kanskje det er smart om du får tid for deg selv? Finne en hobby (om du ikke har det)? Evt. være for deg selv, ta deg en ferie å løsne på tankene, funker ikke det så kanskje de andre alternativene jeg har kommet med fungerer bedre i lengden?

[Pliscin]

He's a gone-er

[Kasp0me]

Eller så kan du si det til han hva du føler. er alltid viktig å prate om følelser