Nytt syn på det å være i et forhold, man har vel bedre ting å gjøre på?

[DeadManWalking]

Jeg er nettopp kommet ut av et seriøst forhold. Det var ikke utroskap ute å gikk eller noe sånt tull heller. Jeg har på en måte fått et paradigmeskifte. Mens jeg var i det forholdet, merk det er lenge siden det ble slutt, så var jeg for alt det med å finne en å dele livet med. Stole på vedkommende, gi å få og alt dette her. Nå har holdningene mine endret seg. Jeg forstår ikke poenget. Jeg forstår ikke at folk tar den risikoen. Vi vet jo alle hva det ender med. Er man klar over dette, eller glemmer man dette når man blir forelsket på ny? Blir man mer skeptisk? Jeg har tatt skritt for å isolere meg mest mulig. Spesielt når det kommer til oppmerksomhet fra jenter. Fordi jeg er redd for konsekvensene. Jeg har ikke lyst til å forelske meg på ny! Jeg skal benytte muligheten til å få meg en karriere, dedikere livet mitt til noe håndfast og presist. Det virker bare ikke så romantisk. Man leiter ikke etter en, man leiter etter noen. Som raskt kan byttes ut vist noe ikke skulle passe lenger. Er det lov å si at det å pleie forhold til diverse partnere igjennom livet er et valg man tar, på lik linje med en hvilken som helst annen hobby? Konklusjonen min er som følger; så lenge reproduksjon er ute av bildet så er det per definisjon bortkastet å bruke mye energi på å vedlikeholde forhold som også per definisjon kommer til å ta slutt. Ja, jeg elsker å si "per definisjon". Jeg har lest for mye matte i det siste. Kort sagt, man burde ikke være i et forhold kun for å være der. Jeg lurer litt på hvor mye samlivsbrudd koster verdenssamfunnet. Vi hadde vært en mye mer avansert livsform om vi hadde brukt tiden vår litt mer fornuftig.

 

Edit: Spille minecraft er fornuftig!

Endret 25. september 2010 av Algific

[Vikestart]

Synes dette er et forskrudd syn på forhold. Du har tydeligvis ikke vært i et ordentlig seriøst forhold, enda du sier det. Du vet nok ikke hva det er.

 

Men men... så får jo alle selv velge hvordan de vil leve livet sitt da...

[Habitats]

Synes dette er et forskrudd syn på forhold. Du har tydeligvis ikke vært i et ordentlig seriøst forhold, enda du sier det. Du vet nok ikke hva det er.

 

Men men... så får jo alle selv velge hvordan de vil leve livet sitt da...

 

Nå syntes jeg du var veldig kjapp til å dømme hvordan forhold han har vært gjennom uten å vite spesielt mye om akkurat det. På samme måte som han har vanskeligheter for å se hvordan folk "gidder bruke tid på noe som ikke funker", må man sette det i et visst perspektiv før man skyter fra hofta

 

Selv må jeg si meg enig i, og kjenner meg igjen i mye det OP skriver. Nå som jeg er student kunne det ikke falle meg inn å gå inn i et seriøst forhold, men noe halvseriøst - muligens. Jeg vil ikke risikere å bli bundet for livet og eventuelt bli hindret fra å gjøre de tingene jeg har lyst til å gjøre.

 

Derimot tror jeg det med kjærlighet er noe man ikke helt kan ha kontroll over. En dag møter du på ny "ditt livs kjærlighet", og da blir alt snudd på hodet - igjen. Og ikke minst får man også antageligvis et annet syn på dette etterhvert som man blir eldre og omsider når de andre målene man har satt seg i livet, og får mer tid til rådighet hva kjærlighet og den slags angår.

Endret 26. september 2010 av Habitats

[Bonna86]

Jeg er en som velger å ta den risikoen fordi det å bli elsket og få elske noen tilbake er så mye flottere enn å sitte alene. Rett og slett. Jeg er utrolig glad for at jeg har noen å dele sorger og gleder med, en som er der for meg når livet er tungt, men også når alt er herlig og flott. Man gir seg selv og får en annen slik jeg ser det, og den følelsen er den beste i verden. Derfor tar jeg sjansen, og derfor hatet jeg også singellivet.

Endret 26. september 2010 av yvonne2

[N|troXx]

Synes dette er et forskrudd syn på forhold. Du har tydeligvis ikke vært i et ordentlig seriøst forhold, enda du sier det. Du vet nok ikke hva det er.

 

Men men... så får jo alle selv velge hvordan de vil leve livet sitt da...

 

Nå syntes jeg du var veldig kjapp til å dømme hvordan forhold han har vært gjennom uten å vite spesielt mye om akkurat det. På samme måte som han har vanskeligheter for å se hvordan folk "gidder bruke tid på noe som ikke funker", må man sette det i et visst perspektiv før man skyter fra hofta

 

Selv må jeg si meg enig i, og kjenner meg igjen i mye det OP skriver. Nå som jeg er student kunne det ikke falle meg inn å gå inn i et seriøst forhold, men noe halvseriøst - muligens. Jeg vil ikke risikere å bli bundet for livet og eventuelt bli hindret fra å gjøre de tingene jeg har lyst til å gjøre.

 

Derimot tror jeg det med kjærlighet er noe man ikke helt kan ha kontroll over. En dag møter du på ny "ditt livs kjærlighet", og da blir alt snudd på hodet - igjen. Og ikke minst får man også antageligvis et annet syn på dette etterhvert som man blir eldre og omsider når de andre målene man har satt seg i livet, og får mer tid til rådighet hva kjærlighet og den slags angår.

 

Hvorfor skal man ikke kunne ha et seriøst forhold som student, eller senere? Med det grunnlag at det kan hindre deg i å gjøre de tingene du har lyst til?

Et forhold er for å støtte hverandre og oppmuntre til å gjennomføre de tingene man har lyst til. Sett bort i fra at de tingene du kanskje ønsker er å knulle halve byen før du slår deg til ro . Kan forstå at det ikke er kompatibelt med forhold.

 

Har du lyst til å reise verden rundt som i en annen tråd her, ja da skal du reise. Så får partneren bli med eller bli hjemme(prøv å send en mail med bilder med gjenvne mellomrom). Dette handler om å la hverandre utvikle seg, og er en del av "gi og ta" i alle forhold.

 

Jeg holder på litt med ei dame nå, som ønsker å dra til London etter jul og bli der i 6 måneder. Dette er noe jeg ønsker at hun skal gjøre, og støtter henne i dette. Mulig dere synes jeg er tullete som "sender" henne fra meg slik, men jeg tenker at hvis hun ikke kan dette, så er det ikke oss to.

[Habitats]

Om du noen gang har vært i et seriøst forhold bør du være klar over at slikt krever ekstremt mye tid. Og om en skal ta et krevende studie, si siviling, medisin eller den slags, har man rett og slett ikke tid. Derfor syntes jeg det er bedre å vente for øyeblikket. Så klart, som jeg sa er ikke dette noe man fullt klarer å kontrollere selv, men det er i alle fall filosofien min rundt det akkurat nå.

[N|troXx]

Om du noen gang har vært i et seriøst forhold bør du være klar over at slikt krever ekstremt mye tid. Og om en skal ta et krevende studie, si siviling, medisin eller den slags, har man rett og slett ikke tid. Derfor syntes jeg det er bedre å vente for øyeblikket. Så klart, som jeg sa er ikke dette noe man fullt klarer å kontrollere selv, men det er i alle fall filosofien min rundt det akkurat nå.

 

Ja er fullt klar over at studier tar mye tid, men mitt forrige innlegg var heller ikke rettet mot tidsbruk på studier og evt kjæreste. Det var mer rettet mot at du ble hindret i å gjøre de tingene du har lyst til.

 

Studier tar tid, og dette er noe begge to må akseptere. Hvis det ikke aksepteres, da er ikke vedkommende riktig for deg alikevel. Det er min filosofi. Holder på med mastergradsåret nå, og jeg ser ikke hindringer her, men klart en får ikke brukt like mye tid sammen som en kanskje ønsker.

I din hverdag så blir det kanskje riktig å ikke satse på noe, da du har andre preferanser. Det kan jeg si meg enig i.

 

Og ja, jeg har vært i seriøst forhold med samboer tidligere, det kreves litt, og kan være mange ganger mer givende enn å ikke være sammen. Det ble ikke slutt på grunn av tidsmangel og skole, det var andre ting som var avgjørende der.

[Gjest medlem-1432]

Forsåvidt ganske enig med TS.

[Vikestart]

Nå syntes jeg du var veldig kjapp til å dømme hvordan forhold han har vært gjennom uten å vite spesielt mye om akkurat det. På samme måte som han har vanskeligheter for å se hvordan folk "gidder bruke tid på noe som ikke funker", må man sette det i et visst perspektiv før man skyter fra hofta

 

Selv må jeg si meg enig i, og kjenner meg igjen i mye det OP skriver. Nå som jeg er student kunne det ikke falle meg inn å gå inn i et seriøst forhold, men noe halvseriøst - muligens. Jeg vil ikke risikere å bli bundet for livet og eventuelt bli hindret fra å gjøre de tingene jeg har lyst til å gjøre.

 

Derimot tror jeg det med kjærlighet er noe man ikke helt kan ha kontroll over. En dag møter du på ny "ditt livs kjærlighet", og da blir alt snudd på hodet - igjen. Og ikke minst får man også antageligvis et annet syn på dette etterhvert som man blir eldre og omsider når de andre målene man har satt seg i livet, og får mer tid til rådighet hva kjærlighet og den slags angår.

Jeg kan skjønne at han selv ikke vil gå inn i et seriøst forhold, men det er noen ting i posten hans angående forhold generelt som plager meg.

 

"Vi vet jo alle hva det ender med. Er man klar over dette, eller glemmer man dette når man blir forelsket på ny?"

Vi vet alle hva det ender med? Nei. Det er så mange som lever lykkelig. Det er til og med mange som har blitt sammen som 16-18 åringer og levd lykkelig sammen hele livet. Jeg tuller ikke. Dette er så forskjellig, men det er viktig at begge parter gjør sitt for å la forholdet overleve. Hvis man driter fullstendig i det, så er det klart at et forhold ryker til helv***.

 

"En som raskt kan byttes ut hvis noe ikke skulle passe lenger."

Altså.. Dette blir jo bare for dumt. Sier seg selv.

 

Ikke generaliser dette. Dette er så induviduelt.

[Habitats]

Ja jeg så også de tingene der, men valgte å ikke henge meg opp i detaljene da jeg ikke hadde problemer med å forstå hva han ville frem til. Sa også at jeg var enig i mye av det han skrev - ikke alt.

 

Er forsåvidt enig i at man ikke bør generalisere ting som dette.

[Vikestart]

Men en ting jeg lurer på, til deg Trådstarter. Har du tenkt å leve slik som dette for resten av ditt liv, eller er det noe midlertidig?

 

Slik som du formulerte innlegget ditt, virker det permanent...

[DeadManWalking]

Tanken er jo å holde det sånn permanent. La meg kommentere det over. Jeg syns ikke det er et for kraftig argument å si at man bytter partner når ting går galt. For det gjør man. Det er et hav av forskjellige grunner for samlivsbrudd, men sånn jeg har forstått det så går man fra partneren sin i håp om en bedre tilværelse. Derfra fortsetter man enten som singel, eller i jakten på en ny partner. Jeg skal etablere meg, kjøpe leilighet, en fin bil, dra på ferier, holde på med det som interesserer meg å gjør meg glad. Noen vektlegger det å være i et forhold for mye, sånn at man rett og slett ikke vet hvor "jeg" slutter og dynamikken i parforholdet begynner. Forholdet jeg var i varte i over 4 år. Vi bodde sammen også i en lang periode. Så jeg vil påstå at det var seriøst nok til å kunne konkludere som jeg gjør her. Jeg kan også nevne her at jeg har veldig god kontakt med eksen min, så jeg er ikke bitter for noe som helst. Det faktumet bidrar også til å forme tankene jeg har om det å være i et forhold. Allerede i starten av forholdet kan grunnlaget for slutten være lagt. Jeg tok slutten på forholdet veldig tungt. Jeg vil helst ikke oppleve det igjen. Bare det å skrive om dette her er nok til at jeg blir helt rar i topplokket. Vist forhold ikke varer livet ut så kan jeg heller bruke tiden min på andre mennesker eller aktiviteter. Da er vennskap en fullgod erstatning.

 

"Men heap together the mistakes of their lives, and create a monster they call Destiny."

-John Oliver Hobbes

[Knife]

Det er jo klart du som velger om du vil være forelsket eller ikke. Du kan lage en mental sprre om at du har sjangs på alle jenter, hvor som helst og at uansett hvor du går så har du jenter rundt deg. Med dette behøver du også å komme ut og bli god med jenter, men når du har fått sperren på plass så vil det bli vanskelig å bli forelsket på nytt.

 

Minicraft btw..

Endret 26. september 2010 av Knife

[Niqābninja]

Jeg kan skjønne tankegangen din. Jeg ser absolutt ingen grunn til å ha kjæreste bare for å ha kjæreste og har ikke noe behov for å hoppe fra forhold til forhold fordi jeg ikke "klarer" være alene. Men jeg ser ikke noen grunn til å ikke ha noen kjæreste og ikke bli forelska av prinsipp.

 

Om noe føles riktig, ser jeg ingen grunn til å avstå fra å hoppe i det og fortsette med det til det eventuelt ikke føles riktig lenger. Studier og andre utfordringer klarer en alltid komme rundt på en eller annen måte. Og går det ikke, er det ikke riktig lenger.

[Kammizez]

Vi hadde vært en mye mer avansert livsform om vi hadde brukt tiden vår litt mer fornuftig.

 

helt ærlig, hva mener du er mer fornuftig?

[DeadManWalking]

Vi hadde vært en mye mer avansert livsform om vi hadde brukt tiden vår litt mer fornuftig.

 

helt ærlig, hva mener du er mer fornuftig?

 

Du vet vel selv når du kaster bort tid og når du for gjort noe konstruktivt? Nei, jeg har ikke en definisjon på fornuftig som jeg mener alle skal dele med meg.

[Kammizez]

Vi hadde vært en mye mer avansert livsform om vi hadde brukt tiden vår litt mer fornuftig.

 

helt ærlig, hva mener du er mer fornuftig?

 

Du vet vel selv når du kaster bort tid og når du for gjort noe konstruktivt? Nei, jeg har ikke en definisjon på fornuftig som jeg mener alle skal dele med meg.

 

alt i alt har jo vi mennesker ingen fornuftige ting å gjøre. Hvertfall ikke i år 2010. Før var fokuset på å overleve, og reprodusere, men det tar man vel som en selvfølge nå.. kjærlighet er vel også den sterkeste følelsen et menneske kan ha, om jeg ikke tar helt feil. Så jeg vil ikke se på kjærlighet som ufornuftig