Gjest Kompis Skrevet 25. september 2010 Del Skrevet 25. september 2010 Jeg har et, for tiden, veldig bra forhold med en jente jeg er veldig glad i. Vi krangler sjeldent, om man ser bort i fra en liten diskusjon her og der. Vi hadde det mer turbulent tidligere. Men nå føles det mer som om vi er to bestevenner som bor sammen. Vi har sjelden sex, et problem vi begge er klar over og har pratet om utallige ganger, men som aldri ser ut til å gå mot en løsning. Privatliv har vi lite av da vi ser hverandre så og si 24/7, bortsett fra når vi jobber. Over en tid nå har jeg begynt å føle mer og mer behov for å være for meg selv. Ikke i den forstand å dra ut en time og to nå og da. Men mer som å klare meg selv, ikke ha noen andre man trenger å ta hensyn til når det gjelder de fleste avgjørelser etc. Og jeg får dårlig samvittighet siden jeg føler det slik. Slik det fremstår på henne så er hun veldig forelsket for tiden. Sier ting som at vi to er som skapt for hverandre, skal være sammen for alltid og snakker mer og mer om å kjøpe en leilighet sammen om ikke så lenge. Slike ting. Jeg føler ikke for noen av de tingene. Jeg har en stor drøm jeg vil oppfylle før livet blir for seriøst og det er for sent. Jeg vil reise jorden rundt. Bare pakke med meg sekken og reise rundt og oppleve verden i et halvt års tid. Hun er ikke den typen. Hun trives så godt her i leiligheten med meg at hun ikke ser noen grunn til å dra ut i verden. Vi har vært på en sydentur i løpet av 5 år, og noen småturer til Danmark og Sverige. Og når man sitter der med en unge, dame og et lån på 2 mill. så har det toget kjørt, i mine øyner. Men jeg har heller ikke lystt til å såre denne jenta. Jeg elsker henne jo. Finnes det i det hele tatt en måte å slå opp på som ikke ender i krangel, tårer og hat? Lenke til kommentar
AvidGamer Skrevet 25. september 2010 Del Skrevet 25. september 2010 Hvorfor ikke bare gå på den reisen? 6mnd "pause" fra hverandre er kanskje det dere trenger. Lenke til kommentar
Kleivis Skrevet 25. september 2010 Del Skrevet 25. september 2010 Du sier du elsker henne, men vil slå opp? Javel? Lenke til kommentar
Nik0 Skrevet 25. september 2010 Del Skrevet 25. september 2010 Sjelden en smertefri måte å gjøre det på. Men fortell henne om visjonene dine, og si du har lyst til å dra ut og reise, og se hvordan hun reagerer.. Tidligere sjefen min var sammen med ei jente for så og gjøre det slutt i 20 årene og når begge var ferdig utdanna fant de tilbake til hverandre og har i dag gifta seg og to barn. Så det er faktisk mulig. Lenke til kommentar
Gjest Kompis Skrevet 25. september 2010 Del Skrevet 25. september 2010 AvidGamer: Det er det jeg tenker; jeg snakker med henne om det og gir henne valget om å bli med eller ikke og sier at jeg drar uansett. Jeg vil ikke gå hele livet og angre på det jeg ikke gjorde. En liten sidenote er at jeg har faktisk nevnt dette for henne. Surfet litt på kilroy sine sider på slike turer og viste henne det og sa at dette var noe jeg ville gjøre og spurte om hun ville være med. Da bare lo hun og sa enkelt og greit "aldrig" og bare fortsatte med det hun holdt på med. Og en pause vet jeg ikke om hun hadde taklet. Har før vært på en ferie hun ikke ville være med på som varte i tre uker. Hun holdt på å gå på veggen, sendte meldinger i ett sett, skulle snakke på msn hele tiden (jeg fikk 3 timer søvn per natt på grunn av tidsforskjellen). Hun ble agressiv og startet krangler hele tiden da jeg var på ferie. Dette er ikke noe jeg vil gjøre igjen. Noe jeg vet ville skjedd om jeg sa det var pause mens jeg reiste, og hun ville sitte hjemme og sture og vente på meg i et halvt år. Kleivert: Ja, er det så vanskelig å forstå? Det er faktisk mulig. Bluechamp: Har selvfølgelig tenkt på at dette kan være mulig. Men jeg er ikke den som vil gi henne forhåpninger om at det kan skje, dersom jeg skulle gjøre det slutt. For da vet jeg at hun vil gå rundt dag ut og dag inn og vente på at dette skal skje. Lenke til kommentar
Beneath Skrevet 25. september 2010 Del Skrevet 25. september 2010 Leste for 10 minutter siden denne http://www.gq.com/how-to/rest-of-your-life/200810/dump-her Har skumlest litt og for meg virker det som om hun ikke virker interessert for dine planer (?) Jeg føler du burde dra på turen som du tenker på. Er virkelig noe jeg selv ikke ville ha gått glipp av. Lenke til kommentar
nnys Skrevet 25. september 2010 Del Skrevet 25. september 2010 Du sier du elsker henne, men vil slå opp? Javel? Når man elsker en person, så trenger det nødvendigvis ikke bety at man har følelser for vedkommende når det gjelder kjæresteemnet. Lenke til kommentar
Habitats Skrevet 26. september 2010 Del Skrevet 26. september 2010 Etter min mening er det viktigste i livet at man ikke skal gå rundt å være bitter, eller angre på ting man skulle ha gjort, men som ikke lenger er mulig. Og ja, slike turer som du snakker om blir fort kompliserte når man sitter men en halvgod inntekt, lån, barn, kone etc. Jeg er ikke sikker på hvor gammel du er nå, vill tippet et sted mellom 20-30, og syntes du absolutt burde prioritere dine egne drømmer, fremfor å være i et forhold, kun for å glede noen andre. Dette vil i det lange løp ikke føre til noe godt uansett, og da kan du ende opp med å ikke få gjort noen av delene. Og da har du i alle fall sikret det et liv i bitterhet. Så klart kan dere snakke sammen om en løsning som kommer begge til lags. Kanskje om du drar på denne turen, får du tilbake følelsene for henne, og kommer tilbake med nye krefter. Dette kan riktignok slå begge veier, men hva tjener man på å fokusere på de negative utfallene? Men uansett burde du nok tatt en ordentlig prat med henne, og eventuelt kommet tilbake hit og fortalt litt mer rundt det. Blir vanskelig å gi så alt for mange råd når informasjonen er begrenset Lenke til kommentar
Gjest kompis Skrevet 26. september 2010 Del Skrevet 26. september 2010 Habitats: Takker for ditt innspill. Dette du skriver er på en måte en bekreftelse av mine egne tanker. Jeg vet jeg alltid kommer til å være bitter og angre på den turen jeg aldri fikk tatt, alle de interessante menneskene jeg ikke fikk møtt, de forskjellige kulturene jeg aldri fikk opplevd. Du har rett, jeg er i midten av 20-årene. Og nei det er ikke så mye informasjon om oss jeg kommer med her, da jeg fra tid til annen har sett min samboer sitte og lese gjennom de sidene her. Vil altså ikke at hun skal dra kjensel på noe av dette Things would get nasty, selv om det hadde gjort hele samtalen lettere for meg. Hehe. Jeg gruer meg til hele samtalen. Hun er en veldig touchy person, og har lett for å ta seg veldig nær av ting som blir sagt til henne. Og jeg har også veldig lite lyst til å gjøre det på denne tiden av året da hun har opplevd nok traumatiske ting rundt denne tiden. Jeg hater å såre andre mennesker. Men for første gang så kan det se ut til at jeg må gjøre nettopp det for at jeg for en gang skyld skal klare å sette meg og mine ønsker og behov først. Lenke til kommentar
Habitats Skrevet 26. september 2010 Del Skrevet 26. september 2010 Jeg vet nøyaktig hva du snakker om. Men slik jeg ser på det er det bedre å bli ferdig med det fortest mulig. Desto lenger du venter, desto større vill den eventuelle fallhøyden bli. Er nok best å bare hoppe i det tror jeg. Lenke til kommentar
Gjest Kompis Skrevet 26. september 2010 Del Skrevet 26. september 2010 Huff, jeg vet du har rett. Curse you! Problemet er bare at jeg er jævlig feig når det kommer til slike ting. Har aldrig gjort det før. Jeg har alltid vært den som blir avvist/dumpet. Skjønner ikke hvordan man klarer det egentlig. Jeg ungår konforntasjoner som pesten. Så dette her er ikke akkurat noe jeg er skapt for Lenke til kommentar
Habitats Skrevet 26. september 2010 Del Skrevet 26. september 2010 Og unngå konfrontasjoner er en like stor uvane som en god egenskap. Det kan fort ende med at du går med på ting du ikke egentlig vil, selv om det kanskje er småting. Over en lang periode vil det likevel sette spor etter seg og for alt jeg vet kanskje det er akkurat derfor du føler du vil ha litt tid for deg selv, og kanskje også grunnen til at du er den som vanligvis blir dumpet - fordi du finner deg i alt for mye og ikke tenker på deg selv. Vi har alle våre behov, og selv om det å glede andre kanskje er et av dem, må man ikke la dette overskygge vår egen velvære. Lenke til kommentar
Whist1er Skrevet 26. september 2010 Del Skrevet 26. september 2010 Kort oppsummering slik jeg ser det. Samboer i ca fem år, begge i jobb, ingen barn (muligens ikke så rart mtp innledningen, men som jeg ser som litt uvanlig da begge er i jobb og i et stabilt forhold). Hun tenderer mot å være kontrollerende, mens du imho må betraktes som en "pleaser" med kvaler fordi du ønsker å realisere din drøm. Hvis du, som du nevner, gir henne et ultimatum overlater du en avgjørelse du skal ta selv til henne. Er tanken å bruke turen som brekkstang for å gjøre det slutt? Totalt sett virker det som om du egentlig kunne tenke deg en tilværelse med grandis og beina på bordet uansett. Hvis turen er det viktigste, overtal henne til å bli med. Hun blir med hvis hun vil ha deg. Hvis friheten din er det viktigste bør du drøfte det med henne uavhengig av om du vil på tur eller ikke. Lenke til kommentar
Krom-stag Skrevet 26. september 2010 Del Skrevet 26. september 2010 Dere høres ut som dere er modne nok til å takle en pause, så jeg foreslår at dere tar en pause fra hverandre. Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå