Min søster er syk..

[Kosemose]

Søsteren min er 30 år gammel, selv er jeg under 20.

Jeg er veldig bekymret for helsen hennes. Hun er 160 høy og veier.. rundt 75-76, noe sånt. Kroppen hennes er ganske overvektig, og ikke gjør hun noe med det heller. Hun driver og svømmer, men det er bare snakk om en gang i uken, pluss at hun spiser utrolig usunt. Jeg bodde der en stund, og da adopterte jeg hun og ektemannens livsstil, noe som ikke var sunt i det hele tatt. Jeg la på meg 8 kg på ETT år! Har tatt til fornuft nå og gått ned 10 kg

Har flere ganger prøvd å si til henne at hun burde gjøre noe med kostholdet og vekten, men vi er ikke så nærme hverandre at det er så lett å snakke med henne om personlige problemer. Det går i Cola omtrent hele tiden, mye sjokolade og chips, dårlig mat, ekstremt mye smør, og generelt bare "drittmat". Ikke drikker de vann i det hele tatt heller!

 

Hun har også kraftig hårvekst på kroppen, både i ansiktet og på kroppen. Hun har dårlig hygiene, og er veldig deprimert. Hun går på medisiner mot depresjon, men jeg lurer på om det er en form for sykdom hun kan ha som gjør at hun blir mer "mandig", altså produserer mer testosteron enn hva andre kvinner gjør? Hun bryr seg ikke om utseendet i det hele tatt, håret er kjempebustete, og hun ser veldig "shabby" ut. Det er rett og slett flaut å gå offentlig med henne. Det skal ikke være sånn.. :/

Jeg vet hun er veldig ulykkelig, det er ikke mangen i familien som liker ektemannen hennes heller, han er ikke stabil og bra for henne. Han er delvis alkoholiker, går ut hele tiden, og er virkelig stygg i munnen mot henne når han drikker.

Jeg vet ikke hva jeg kan gjøre for å hjelpe henne, de har prøvd å bli gravid men gitt opp for de fikk det ikke til. Jeg vet hun ønsker barn, men pga at han ikke vil, så finner hun seg i det.

 

Jeg orker ikke se henne så usikker og ulykkelig lenger. Hva kan jeg gjøre for å hjelpe henne og forbedre livsstilen hennes?

[jajamensen]

Ta henne med på sosiale ting selvom du er flau over henne! Ta henne med på gokart, paintball eller noe som er gøy. sånne små ting kan gjøre MYE.

 

Eller ta henne fjelltur. feks besseggen er en veldig fin tur(selv om jeg ropte etter taxi hele veien, så er jeg veldig glad for at jeg gikk den turen)

Endret 24. september 2010 av jajamensen

[dag1234]

Hei

Jeg skjønner du er bekymret for søsteren din når hun har så mange problemer.

 

Det høres ut som om det er flere ting som plager henne, både at hun lever i et dårlig ekteskap med en mann som ikke er snill med henne, og at hun har en sterk depresjon som kanskje forsterker vanskene hennes. Den kraftige hårveksten kan være uttrykk for at hun har en hormonell ubalanse. I sum gjør dette henne nok ganske utslått og maktesløs, vil jeg tro.

 

Som du sier i trådtittelen, så er din søster syk. Da vil det beste du kan gjøre for henne være å hjelpe henne med å komme seg til lege, eventuelt følge henne, slik at hun kan få en grundig undersøkelse og bedre behandling for plagene sine.

 

Jeg forstår at hun og du ikke har så nært forhold at det er naturlig å snakke om private forhold. Kanskje du like vel skal ta mot til deg, og fortelle henne at du ser hun ikke har det bra og at du vil hjelpe henne. Det kan være det er det hun trenger å høre for å orke å gjøre noe med situasjonen sin.

 

Lykke til

Dag

[Budeia]

Det finnes mange som søsteren din, som er mer eller mindre overvektige. Men som ikke klarer å endre kosthold, fordi de er avhengige og rett og slett slaver av maten.

Derfor må jeg spørre Kosemose: Har ikke du noen svakheter eller noe du er avhengig av?

[Sacro]

Høres ut som hun kan trenge noen å prate med! Ikke lett å få folk med på slikt, men prøv å få frem en time med psykiater ? Du nevnte at hun allerede går på anti-deprisiva. En bi-effekt som faktisk er veldig vanlig er at man blir enda mere nedfor. Men på en annen side, mulig hun allerede ser en psykiater ? Prøv å skifte til en ny ? Det har mye og si med kjemi når man skal finne en psykiater som passer bra!

 

Finnes det noe som virkelig tenner henne på noen som helst måte ? Da mener jeg lidenskap og interesse selvfølgelig!

[Sacro]

Det finnes mange som søsteren din, som er mer eller mindre overvektige. Men som ikke klarer å endre kosthold, fordi de er avhengige og rett og slett slaver av maten.

Derfor må jeg spørre Kosemose: Har ikke du noen svakheter eller noe du er avhengig av?

 

Slave av maten er egentlig tull! Hvis man ønsker å legge om finnes det tusenvis av kostholds planer som faktisk gjør at du ikke vil ha det du spiste tidligere!

 

Det handler om å klare å se hva som egentlig foregår, og så å akseptere dette. Dermed er det bare litt vilje som skal til. Når resultater kommer frem, så stiger motivasjonen voldsomt. Overaskende hvor fort folk kommer seg når dem virkelig forstår og tenner for noe

[Budeia]

Realistisk sett, når hun har så mange problemer er det ikke bare å vise "litt vilje". Først av alt bør hun enten få mannen til å slutte og drikke, eller skille seg fra ham. Noe som sikkert fører til tyngre depresjoner en periode.

Når de har rundet 30 og han ennå ikke har lyst på barn, er det også en grunn til å skille seg. Hvor lenge skal hun vente?

 

Som søster kan du være en avgjørende støtte for henne, du må bare unngå og være en bedreviter hele tida. Vær heller støttende. Hormonsykdommen er nok polycystisk ovariesyndrom, som kan bedres ved å redusere vekten.

[Sacro]

Realistisk sett, når hun har så mange problemer er det ikke bare å vise "litt vilje". Først av alt bør hun enten få mannen til å slutte og drikke, eller skille seg fra ham. Noe som sikkert fører til tyngre depresjoner en periode.

Når de har rundet 30 og han ennå ikke har lyst på barn, er det også en grunn til å skille seg. Hvor lenge skal hun vente?

 

Som søster kan du være en avgjørende støtte for henne, du må bare unngå og være en bedreviter hele tida. Vær heller støttende. Hormonsykdommen er nok polycystisk ovariesyndrom, som kan bedres ved å redusere vekten.

 

"Litt vilje" kommer vel først etter at man har forstått hva som er galt og hva som må gjøres. Det skal ikke mye til når man vet problemet og ønsker å snu på saker. Det er ihverfall min erfaring, men selvsagt er folk forskjellige og hansker med problemer på forskjellig måte.

 

Må si meg veldig enig i at støtte er viktig, og at det å være en bedreviter IKKE er bra på noen som helst måte. Heller hjelp henne med å finne "svarene" selv.

 

Om mannen er dårlig for henne og har vært det lenge og hun ikke har gått fra ham er det vel mest sannsynlig at hun er redd for forandringen det medfører. Jeg kan si meg enig i at det kan skape en tyngre periode, men i denne situasjonen ser jeg ikke helt hvordan det skal skje med mindre mannen gjør seg vanskelig med skillsmissen. Det går vel kansje på jobben hun har og selvsikkerheten med. Har hun tenkt på dette i det hele tatt ? Har hun noen hun prater med når hun trenger det ?

Endret 24. september 2010 av Sacro

[Budeia]

Kunnskap er ikke alt. En person kan ha mange kaloritabeller i bokhylla, men likevel føle seg lokket av kjøleskapet og gå og overspise. Beviset på det er at det eksisterer slankefarmer, og fedmeproblemer er ofte psykisk relaterte. En deltaker som vant Slankefarmen et år, fortalte at vektproblemene startet etter at faren hans døde. Mange av dem har maten som sin eneste venn, akkurat som alkoholikere kan ha alkohol som sin eneste venn, spilleavhengige kan ha maskinene som sin eneste venn, osv.

[Sacro]

Kunnskap er ikke alt. En person kan ha mange kaloritabeller i bokhylla, men likevel føle seg lokket av kjøleskapet og gå og overspise. Beviset på det er at det eksisterer slankefarmer, og fedmeproblemer er ofte psykisk relaterte. En deltaker som vant Slankefarmen et år, fortalte at vektproblemene startet etter at faren hans døde. Mange av dem har maten som sin eneste venn, akkurat som alkoholikere kan ha alkohol som sin eneste venn, spilleavhengige kan ha maskinene som sin eneste venn, osv.

 

Er det ikke nettopp derfor hun bør gå til psykiater og finne ut hvor problemet ligger ?

 

Jeg mener at hvis man vet hva som er problemet og ønsker å gjøre noe med det så går det somregel veldig bra.

 

Til trådstarter er det også viktig å huske på at det finnes utrolig mange meninger på dette feltet, og at du ikke skal ta svarene du får her alt for seriøst. Husk at ingen av oss er profesjonelle og vi svarer ut fra egne erfaringer!

 

Stimulering er flott terapi for det meste, derfor spurte jeg tidligere om det er noe som "tenner" henne ?

Endret 24. september 2010 av Sacro

[dag1234]

Kunnskap er ikke alt. En person kan ha mange kaloritabeller i bokhylla, men likevel føle seg lokket av kjøleskapet og gå og overspise. Beviset på det er at det eksisterer slankefarmer, og fedmeproblemer er ofte psykisk relaterte. En deltaker som vant Slankefarmen et år, fortalte at vektproblemene startet etter at faren hans døde. Mange av dem har maten som sin eneste venn, akkurat som alkoholikere kan ha alkohol som sin eneste venn, spilleavhengige kan ha maskinene som sin eneste venn, osv.

 

Er det ikke nettopp derfor hun bør gå til psykiater og finne ut hvor problemet ligger ?

 

Jeg mener at hvis man vet hva som er problemet og ønsker å gjøre noe med det så går det somregel veldig bra.

 

Til trådstarter er det også viktig å huske på at det finnes utrolig mange meninger på dette feltet, og at du ikke skal ta svarene du får her alt for seriøst. Husk at ingen av oss er profesjonelle og vi svarer ut fra egne erfaringer!

 

Stimulering er flott terapi for det meste, derfor spurte jeg tidligere om det er noe som "tenner" henne ?

 

 

Skal hun ikke ta svarene seriøst? Heller ikke dine da, antar jeg.

 

Du vet ikke hvem her inne som er profesjonelle og ikke. TS må selv få ta stilling til hvilke av våre forslag hun finner nyttige.

 

Forøvrig synes jeg dere mister litt mye fokus, og legger for stor vekt på hennes antatte motivasjonsproblem når det gjelder spising.

 

Jeg antar at hun har et vektproblem fordi hun har en depresjon og en hormonell sykdom, kanskje i form av senket stoffskifte. Det kan være også være at bivirking av antidepressiva er med på å forsterke disse vektproblemene hennes, da dette er en kjent bivirkning. I så fall kan hun ikke "ville" seg frisk.

 

Hun må, etter mitt syn, få utredet og eventuelt behandlet disse grunnlidelsene først, og ikke bare jobbe med å slå ned symptomene. For å komme seg til slik utredning, tror jeg hun trenger søsterens støtte og hjelp.

 

Dag

[Sacro]

Kunnskap er ikke alt. En person kan ha mange kaloritabeller i bokhylla, men likevel føle seg lokket av kjøleskapet og gå og overspise. Beviset på det er at det eksisterer slankefarmer, og fedmeproblemer er ofte psykisk relaterte. En deltaker som vant Slankefarmen et år, fortalte at vektproblemene startet etter at faren hans døde. Mange av dem har maten som sin eneste venn, akkurat som alkoholikere kan ha alkohol som sin eneste venn, spilleavhengige kan ha maskinene som sin eneste venn, osv.

 

Er det ikke nettopp derfor hun bør gå til psykiater og finne ut hvor problemet ligger ?

 

Jeg mener at hvis man vet hva som er problemet og ønsker å gjøre noe med det så går det somregel veldig bra.

 

Til trådstarter er det også viktig å huske på at det finnes utrolig mange meninger på dette feltet, og at du ikke skal ta svarene du får her alt for seriøst. Husk at ingen av oss er profesjonelle og vi svarer ut fra egne erfaringer!

 

Stimulering er flott terapi for det meste, derfor spurte jeg tidligere om det er noe som "tenner" henne ?

 

 

Skal hun ikke ta svarene seriøst? Heller ikke dine da, antar jeg.

 

Du vet ikke hvem her inne som er profesjonelle og ikke. TS må selv få ta stilling til hvilke av våre forslag hun finner nyttige.

 

Forøvrig synes jeg dere mister litt mye fokus, og legger for stor vekt på hennes antatte motivasjonsproblem når det gjelder spising.

 

Jeg antar at hun har et vektproblem fordi hun har en depresjon og en hormonell sykdom, kanskje i form av senket stoffskifte. Det kan være også være at bivirking av antidepressiva er med på å forsterke disse vektproblemene hennes, da dette er en kjent bivirkning. I så fall kan hun ikke "ville" seg frisk.

 

Hun må, etter mitt syn, få utredet og eventuelt behandlet disse grunnlidelsene først, og ikke bare jobbe med å slå ned symptomene. For å komme seg til slik utredning, tror jeg hun trenger søsterens støtte og hjelp.

 

Dag

 

Som tidligere nevnt, jeg antar problemet ligger i usikkerheten rundt hennes egen eksistens. Spørsmål som hva skjer med meg om jeg gjør sånn og sånn ? Hvor havner jeg om jeg skiller meg ? Har jeg råd til å klare meg selv ?

 

Det er vel så relevant å nevne alle sider av problemene. Kansje hun innerst inne ønsker å hjelpe sin egen mann ? Vi vet ikke engang hva saken egentlig dreier seg om. Vi vet hva søsteren skrev til oss. Vi vet ikke søsterens forhold til henne gjør vi ?

 

Jeg skal ikke si hvem som er profesjonelle eller ikke, men jeg mener det er veldig viktig å ta alt som blir nevnt her med en klype salt. Husk at mye kan gå galt om man griper saken feil. Profesjonell hjelp er nok det beste, og anti deprisiva er en stor uting som jeg vil anbefale å slutte med.

 

Har trådstarter gjort noe allerede for søsteren sin ? F.eks. vil jo det å sette seg ned på tomannshånd og ta opp nettopp dette muligens gi en liten pekepinne på hvor galt dette virkelig er

Endret 24. september 2010 av Sacro

[dag1234]

Jeg skjønner du tenker det er mest psykologisk, mens jeg tenker det er en kombinasjon av kroppslige og psykiske sykdomer. Og at hun trenger skikkelig oppfølging for disse.

 

Det er uklok å stoppe med medisiner som man får av legen etter råd i et nettforum. Nedtrapping skal alltid skje i samråd med lege. Selv om jeg er enig i at det brukes for mye antidepressiva i dag, og at mange får store bivirkninger av dem, så må vi ikke glemme alle dem som har stor hjelp av disse medisinene og så ville hatt et langt vanskeligere liv med dårligerer kvalitet hvis de skulle klare seg uten medisiner.

 

Dag

[Sacro]

Jeg ser helt klart poenget med medisineringen. Ville bare få frem ett poeng som aldri helt kom frem Det er bare det at det finnes så mye mere enn å bare ty til anti-dep. medisiner.

 

De kroppslige symptomene som er beskrevet ser for meg ut som typiske problemer som oppstår når en person blir overvektig. Så da blir problemet overvekt i mine øyne. Overvekt skyldes somregel psykiske lidelser, selvfølgelig mange andre opphav, men hovedsakelig psykiske problemer av både små og store kalibre. Alternativt, feil ernæring fra dag 1. Etter det som blir beskrevet i første post kommer det tydelig frem at hun har store psykiske belastninger og at hun driver med en behandling som etter min mening antagelig vil dra henne "enda lengre ned i søla".

 

Selvfølgelig må hun ikke slutte med b-prep. medisinering på dagen. Selvfølgelig helt feil måte å ta fatt i ting på. Men jeg ville nok ha rådspurt meg med legen om det finnes andre former for behandling. Idag har vi utrolig masse som kan hjelpe oss, problemet ligger bare i at alle reagerer så forkjellig på alt. Jeg mener fortsatt at å ta en seriøs samtale med søsteren din vil hjelpe. Om ikke annet enn å fortelle henne at du ønsker å hjelpe, så er det godt for noe.

[dag1234]

Jeg ser helt klart poenget med medisineringen. Ville bare få frem ett poeng som aldri helt kom frem Det er bare det at det finnes så mye mere enn å bare ty til anti-dep. medisiner.

 

De kroppslige symptomene som er beskrevet ser for meg ut som typiske problemer som oppstår når en person blir overvektig. Så da blir problemet overvekt i mine øyne. Overvekt skyldes somregel psykiske lidelser, selvfølgelig mange andre opphav, men hovedsakelig psykiske problemer av både små og store kalibre. Alternativt, feil ernæring fra dag 1. Etter det som blir beskrevet i første post kommer det tydelig frem at hun har store psykiske belastninger og at hun driver med en behandling som etter min mening antagelig vil dra henne "enda lengre ned i søla".

 

Selvfølgelig må hun ikke slutte med b-prep. medisinering på dagen. Selvfølgelig helt feil måte å ta fatt i ting på. Men jeg ville nok ha rådspurt meg med legen om det finnes andre former for behandling. Idag har vi utrolig masse som kan hjelpe oss, problemet ligger bare i at alle reagerer så forkjellig på alt. Jeg mener fortsatt at å ta en seriøs samtale med søsteren din vil hjelpe. Om ikke annet enn å fortelle henne at du ønsker å hjelpe, så er det godt for noe.

 

Tror vi i hovedsak er enige, og at det viktigste er at søstera får hjelp til å komme ut av den vanskelige og selvforsterkende situasjonen hun er i.

 

TS kan bli en viktig person i å få satt i gang den prosessen, der søsteren vil trenge hjelp og behandling for sine vansker. Da er første skritt å bestille time hos legen.

 

Dag

[Sacro]

Jeg ser helt klart poenget med medisineringen. Ville bare få frem ett poeng som aldri helt kom frem Det er bare det at det finnes så mye mere enn å bare ty til anti-dep. medisiner.

 

De kroppslige symptomene som er beskrevet ser for meg ut som typiske problemer som oppstår når en person blir overvektig. Så da blir problemet overvekt i mine øyne. Overvekt skyldes somregel psykiske lidelser, selvfølgelig mange andre opphav, men hovedsakelig psykiske problemer av både små og store kalibre. Alternativt, feil ernæring fra dag 1. Etter det som blir beskrevet i første post kommer det tydelig frem at hun har store psykiske belastninger og at hun driver med en behandling som etter min mening antagelig vil dra henne "enda lengre ned i søla".

 

Selvfølgelig må hun ikke slutte med b-prep. medisinering på dagen. Selvfølgelig helt feil måte å ta fatt i ting på. Men jeg ville nok ha rådspurt meg med legen om det finnes andre former for behandling. Idag har vi utrolig masse som kan hjelpe oss, problemet ligger bare i at alle reagerer så forkjellig på alt. Jeg mener fortsatt at å ta en seriøs samtale med søsteren din vil hjelpe. Om ikke annet enn å fortelle henne at du ønsker å hjelpe, så er det godt for noe.

 

Tror vi i hovedsak er enige, og at det viktigste er at søstera får hjelp til å komme ut av den vanskelige og selvforsterkende situasjonen hun er i.

 

TS kan bli en viktig person i å få satt i gang den prosessen, der søsteren vil trenge hjelp og behandling for sine vansker. Da er første skritt å bestille time hos legen.

 

Dag

 

Én persons tillit er verdt mere enn noen sum! Lykke til TS. Dette går nok bra, men husk å ta tiden til hjelp.

[Gjest Sin egen herre]

Dette er kanskje et skudd i mørket, men sett deg inn i Nietzsche sin filosofi, og hjelp henne med å lese ham. For mennesker som er deprimert og låst inne i diktérende mønster av sosiale forhold så er Nietzsche sin filosofi god terapi, om man har viljen til å sette seg inn filosofien.

 

Dette har hjulpet meg enormt, og gjort meg til et helt annet menneske enn jeg var store deler av livet mitt. Nå kontrollerer jeg mine egne valg, og velger mine egne verdier. Jeg lar ingen påvirke min dømmekraft, og jeg setter meg selv som individ veldig høyt.

[Kosemose]

Det finnes mange som søsteren din, som er mer eller mindre overvektige. Men som ikke klarer å endre kosthold, fordi de er avhengige og rett og slett slaver av maten.

Derfor må jeg spørre Kosemose: Har ikke du noen svakheter eller noe du er avhengig av?

 

Jeg ser ikke hva dette har med saken å gjøre, men jo, klart jeg har svakheter jeg og. Dog ikke i like stor grad som søsteren min. Hun er virkelig syk, alvorlig syk.

 

Hun har gått til samtaler hos psykolog lenge, og det hjalp i en god periode. Hun ble mye mobbet i barndommen, og veldig dårlig behandlet av en tidligere kjæreste, som har preget henne mye. Psykologen fikk henne til å prate om ungdommen sin, da all mobbingen fant sted. Men nå, etter at hun sluttet hos psykolog, føler jeg at hun er blitt mye verre. Hun jobber kun 30% i en alder av 31 år, dagene går til å se på filmer og serier, en sjelden gang går hun og svømmer. Hun har ikke ork til å gjøre husarbeid, hun vil til og med betale meg for å hjelpe til med dette(ikke at jeg tar imot penger fra min egen søster for å hjelpe henne såklart). Hun har også en merkelig greie for penger, hun er utrolig gniten, og blir så nervøs at hun gjemmer bort penger for mannen sin uten at han vet om det i tilfelle de plutselig skulle få for lite en dag. En dag lånte jeg 20 kr av hun, og hun skulle ha hver eneste krone tilbake, ikke 50 øre for lite. Jeg husker ikke når hun ble sånn med pengene, men det er noen år siden, og det skjedde plutselig.

Har snakket med pappa, og han har sagt at vi må prøve å ta oss en prat med henne for å hjelpe. Problemet er at mamma har prøvd det før, men da ble hun sint og gråt utrolig mye. Hun isolerte seg og følte vi gikk imot henne, ville ikke forstå at vi prøvde å hjelpe.

Det er en utrolig vanskelig situasjon.. :/

[dag1234]

Det finnes mange som søsteren din, som er mer eller mindre overvektige. Men som ikke klarer å endre kosthold, fordi de er avhengige og rett og slett slaver av maten.

Derfor må jeg spørre Kosemose: Har ikke du noen svakheter eller noe du er avhengig av?

 

Jeg ser ikke hva dette har med saken å gjøre, men jo, klart jeg har svakheter jeg og. Dog ikke i like stor grad som søsteren min. Hun er virkelig syk, alvorlig syk.

 

Hun har gått til samtaler hos psykolog lenge, og det hjalp i en god periode. Hun ble mye mobbet i barndommen, og veldig dårlig behandlet av en tidligere kjæreste, som har preget henne mye. Psykologen fikk henne til å prate om ungdommen sin, da all mobbingen fant sted. Men nå, etter at hun sluttet hos psykolog, føler jeg at hun er blitt mye verre. Hun jobber kun 30% i en alder av 31 år, dagene går til å se på filmer og serier, en sjelden gang går hun og svømmer. Hun har ikke ork til å gjøre husarbeid, hun vil til og med betale meg for å hjelpe til med dette(ikke at jeg tar imot penger fra min egen søster for å hjelpe henne såklart). Hun har også en merkelig greie for penger, hun er utrolig gniten, og blir så nervøs at hun gjemmer bort penger for mannen sin uten at han vet om det i tilfelle de plutselig skulle få for lite en dag. En dag lånte jeg 20 kr av hun, og hun skulle ha hver eneste krone tilbake, ikke 50 øre for lite. Jeg husker ikke når hun ble sånn med pengene, men det er noen år siden, og det skjedde plutselig.

Har snakket med pappa, og han har sagt at vi må prøve å ta oss en prat med henne for å hjelpe. Problemet er at mamma har prøvd det før, men da ble hun sint og gråt utrolig mye. Hun isolerte seg og følte vi gikk imot henne, ville ikke forstå at vi prøvde å hjelpe.

Det er en utrolig vanskelig situasjon.. :/

 

Det ante meg at det var en forhistorie her.

 

Det virker sannsynlig at din søster avsluttet behandlingen for tidlig. Kan hun ikke ta kontakt med psykologen og starte opp igjen der da? Eventuelt få en ny.

 

Dag

[Kosemose]

Det finnes mange som søsteren din, som er mer eller mindre overvektige. Men som ikke klarer å endre kosthold, fordi de er avhengige og rett og slett slaver av maten.

Derfor må jeg spørre Kosemose: Har ikke du noen svakheter eller noe du er avhengig av?

 

Jeg ser ikke hva dette har med saken å gjøre, men jo, klart jeg har svakheter jeg og. Dog ikke i like stor grad som søsteren min. Hun er virkelig syk, alvorlig syk.

 

Hun har gått til samtaler hos psykolog lenge, og det hjalp i en god periode. Hun ble mye mobbet i barndommen, og veldig dårlig behandlet av en tidligere kjæreste, som har preget henne mye. Psykologen fikk henne til å prate om ungdommen sin, da all mobbingen fant sted. Men nå, etter at hun sluttet hos psykolog, føler jeg at hun er blitt mye verre. Hun jobber kun 30% i en alder av 31 år, dagene går til å se på filmer og serier, en sjelden gang går hun og svømmer. Hun har ikke ork til å gjøre husarbeid, hun vil til og med betale meg for å hjelpe til med dette(ikke at jeg tar imot penger fra min egen søster for å hjelpe henne såklart). Hun har også en merkelig greie for penger, hun er utrolig gniten, og blir så nervøs at hun gjemmer bort penger for mannen sin uten at han vet om det i tilfelle de plutselig skulle få for lite en dag. En dag lånte jeg 20 kr av hun, og hun skulle ha hver eneste krone tilbake, ikke 50 øre for lite. Jeg husker ikke når hun ble sånn med pengene, men det er noen år siden, og det skjedde plutselig.

Har snakket med pappa, og han har sagt at vi må prøve å ta oss en prat med henne for å hjelpe. Problemet er at mamma har prøvd det før, men da ble hun sint og gråt utrolig mye. Hun isolerte seg og følte vi gikk imot henne, ville ikke forstå at vi prøvde å hjelpe.

Det er en utrolig vanskelig situasjon.. :/

 

Det ante meg at det var en forhistorie her.

 

Det virker sannsynlig at din søster avsluttet behandlingen for tidlig. Kan hun ikke ta kontakt med psykologen og starte opp igjen der da? Eventuelt få en ny.

 

Dag

 

Jo, det er en mulighet. Lurer bare på hvordan psykologen kan gi henne tilbake den livsgnisten hun en gang har hatt? Føler de bare er ute etter å finne en diagnose de kan gi henne medisiner for.

Jeg vet psykologen bare kan hjelpe henne på rett spor, og at hun må gjøre mesteparten av jobben selv. Men hun ber aldri om hjelp, så vi vet ikke hvordan vi kan støtte henne når hun bare støter oss unna når vi prøver å hjelpe.