Star Wars: The Force Unleashed [PC] Hvem trenger våpen?

[MiSP]

Du kan lese en penere versjon av denne omtalen med bilder her.

 

Star Wars: The Force Unleashed kom ut til Xbox 360 og Playstation 3 i september 2008. Forventningene var høye – med god grafikk, avansert fysikkmotor og en hovedperson som kan mestre Kraften som ingen annen i et spill tidligere, var det duket for tidenes spillopplevelse i Star Wars-universet. Dessverre levde ikke spillet helt opp til forventningene, og det ble relativt lunkent mottatt. Likevel ble mange PC-spillere glade da spillet rundt juletider 2009 endelig kom ut til PC. Også her var det imidlertid vesentlige skår i gleden.

 

Dårlig port

 

Det er alltid like spennende når konsollspill skal overføres til PC. The Force Unleashed er et klassisk eksempel på hvordan dette ikke skal gjøres. Her finner vi nærmest en total mangel på grafikkinnstillinger, FPS låst til 30 (som er litt for hakkete når man er vant til mye mer), og unødvendig lange lastetider i menyene.

 

Dette er imidlertid ikke det største problemet i denne kategorien. Spillet er rett og slett fryktelig dårlig tilpasset tastatur og mus. Spillet inneholder for eksempel halvinteraktive actionsekvenser for nådestøtet til større fiender, hvor man trykker på knapper som vises på skjermen, og layoutet på disse knappene gjør det lite intuitivt å skulle finne frem til dem på tastaturet. I tillegg har spillet dårlig støtte for noe særlig mye annet enn Xbox 360-kontrollen for Windows.

 

Force this!

 

Det spillet derimot lykkes godt med, er å gi deg en følelse av å styre Kraften som du aldri før har sett i et spill. Det er riktignok ikke like spektakulært som utviklerne ville ha det til før spillets lansering, men her kan du dra løs og kaste rundt på det aller meste. Det åpnes også for interessante kombinasjoner som å plukke opp en fiende, elektrifisere ham og slenge stakkaren som en elektrisk bombe inn i en annen fiende.

 

Lyssabel har vi naturligvis også. Du kan denge løs på angrepsknappen om du vil, men alt blir mye mer effektivt om du benytter deg av de mange komboene du kan utføre. Dette er alt fra å elektrifisere lyssabelen din underveis i en angrepsrekke, til å slå løs på en fiende, slenge ham opp i luften, ta turen opp og fortsette å denge ham i løse luften, og avslutte med å slenge ham inn i nærmeste fiende som en elektrisk bombe. Mulighetene for å vellykket kunne gjennomføre sistnevnte er riktignok få, men det er kult når det funker!

 

Nå tar riktignok ikke fiendene fem flate øre for å bli denget løs på, for spillets kunstige intelligens holder overhodet ikke mål. Her kan man stille seg halvveis bak en hindring, og plutselig aner ikke fienden at du eksisterer. Det er også flust av regelrette feil, som at en fiende bare står i ro noen meter unna deg, i åpent terreng, og ikke viser noen som helst tegn til å flytte på seg i det du gang på gang sender dugelige mengder lyn i hans retning.

 

Ikke akkurat Umberto Eco

 

Spillet er strengt lineært. Alle nivåene følger en standard oppbygning med en hovedfiende på slutten, og utenom det nærmest obligatoriske ond/god-valget mot slutten har man ingen innvirkning overhodet på historiens fremgang. Kombiner dette med en ganske uengasjerende historie (i alle fall til Star Wars-spill å være!) med tidvis akutt hastverk, så skjønner du raskt at det ikke er her man bør lete etter grunn til å prøve spillet.

 

Ut over dette har spillet også åpenbare og heller irriterende designfeil. Jeg opplevde en gang at noen fiender begynte å skyte missiler på meg under en av mellomsekvensene, og da jeg fikk kontrollen over karakteren min igjen var det ikke mye jeg kunne gjøre før jeg ble truffet og drept et lite millisekund etterpå. Sammen med mangel på manuell lagring, og godt spredte lagringspunkter, så hender det at man må spille om igjen litt mer enn man egentlig vil. Spillet klarte til og med en gang å vise feile knapper jeg skulle trykke på – det tok lang tid før jeg kom meg videre da!

 

Spillets lengde er ikke mye å skryte av. Selv på den vanskeligste av vanskelighetsgradene som er tilgjengelig i begynnelsen brukte jeg bare 15 timer på en gjennomspilling. I dette tilfellet brydde jeg meg ikke så mye om det – man går da lei av alle feilene og irritasjonsmomentene. Hvis man spiller spillet om igjen får man starte med alle kreftene og egenskapene man har opparbeidet seg gjennom hele spillet, men jeg kan likevel ikke se for meg at jeg kommer til å børste det digitale støvet av dette spillet med det første.

 

Konklusjon

 

Hvis du er ute etter et Star Wars-spill som lar deg føle, bruke og misbruke Kraften sterkere enn noen gang før, så kan The Force Unleashed være verdt å sjekke ut. Men om du ikke er Star Wars-fan, så spørs det – spillet er langt fra problemfritt, og hvis man stripper vekk Star Wars-universet, så sitter man igjen med en møllspist kjerne som andre spill har gjort (og fremdeles gjør) mye bedre.

 

Karakter: 6/10