Har fått meg selv opp i en skikkelig kjip situasjon

[Gjest Gjest]

Okei dette har jeg ikke innrømmet for noen, men here it goes.. Jeg har følelser for ei venninne. Eller bestevenner kalte vi oss vel.

 

Jeg får nesten begynne fra starten av, vi møttes på en fest for ett år tilbake, hun var veldig på meg den kvelden og vi endte opp med å våkne opp sammen neste morgen. Jeg tenkte først at dette sikkert var noe fyllagreier, men det ble nå kos på morgenen også og hun ga meg nummeret sitt. Allerede da begynte jeg å få følelser... Vi endte opp med å holde på en liten stund før hun begynte å bli noe voldsomt frem og tilbake, trengte tid til å tenke, noe jeg ga henne. Men tilslutt kom den vanlige "kan vi ikke bare være venner talen". Jeg ble såklart sur, sa jeg ikke ville ha mer kontakt, noe hun ble veldig lei seg for.

 

MEN, iom at jeg hadde følelser for henne var det ikke alt for lett å holde meg unna, og hun var veldig påtrengene, sa hun savnet meg osvosv. Men jeg stod på mitt helt til vi traff hverandre tilfeldig og pratet face to face, da var jeg solgt, og jeg gikk med på å være venner...

 

 

Jeg trivdes jo rundt henne, tenkte på henne hver dag, og de dagene etter hun "dumpa" meg var helt jævlige, så det føltes lettere der og da og bare bli venner igjen. Tiden gikk og vi ble bedre og bedre venner, hang sammen daglig, og jeg som hadde følelser ville jo komme så nær henne som mulig og uavhengi av hva hun følte så var det tydeligvis noe ved meg hun likte utrolig godt da hun ikke klarte seg en dag uten meg engang. Etter noen måneder begynte vi offisielt og kalle oss bestevenner, vi var som knoll og tott, dro aldri noen steder uten hverandre omtrent. Det gikk stadig romanserykter om oss, og alle mine og hennes venner var bombesikre på at hun likte meg og jeg likte hun, det var perioder der jeg selv også trodde det var noe, men når jeg prøvde diverse "checks" failet det hver gang... Så jeg tenkte hun kun var en flørtete person, at all kosen osv ikke var noe mer enn vennskapelig, hun var jo ganske flørtete ovenfor andre personer enn meg også, men jeg var jo den som fikk mest oppmerksomhet.

 

Iløpet av dette året eskalerte vennskapet vårt stadig mer og mer mot et forhold vil jeg si, uten at vi aldri helt nådde frem. Vi ble sjalue på hverandre, men skyldte alltid på at vi var redde for at noen skulle ta plassen til hverandre, og et forhold med noen andre var uakseptabelt fordi det ikke gikk ann å ha et forhold med et slikt vennskap vi hadde. Etterhvert begynte vi å ha sex, på hennes insiativ, avtalte at alt var uten følelser, kun sex ikke noe annen fysisk kontakt. Hun ble så sykt kåt av å være rundt meg, vi sov jo mye sammen og hun ville tilslutt ikke sove mer med meg hvis vi ikke kunne ha sex fordi hun ble så kåt. Men nok en gang hadde hun noe å skylde på, nemlig at p-pillene hennes som hun nylig hadde begynt på ga henne ekstra sex-lyst, dog er jeg usikker på om det med p-pillene bare var en løgn, da hver gang jeg spurte hadde hun glemt å ta pillene så jeg kunne i komme i henne. Det utviklet seg enda mer, og selv om vi avtalte null kyssing ble det mye av det etterhvert også, var dager vi bare var hjemme og hadde sex kysset og koset.. Men herifra gikk det bare nedover..

 

Når vennskapet vårt hadde gått så langt, og mtp at jeg hadde følelser for henne likte jeg dårlig at hu fant seg andre når vi var ute osv, og det ble et sjalusihelvete uten like, det gikk for langt tilslutt og vi mistet litt gnisten. De påfallene månedene var det mye krangling og hu fant seg en hun forelsket seg i, jeg ble helt tilsidesatt noe jeg likte dårlig og kranglingen gikk så langt at vi endte opp som uvenner.

 

Vi var da uvenner i en 2-3ukers tid, pratet ikke sammen i det hele tatt, jeg var helt knust, hun hadde en ny og virket happy slik jeg skjønte det iaf. Etterhvert tok hun kontakt og sa hun savnet meg osv, og vi skværet opp og ble venner igjen. Etter dette har vi vært venner et par måneder, ting er ikke som før og selv om hun sier hun fortsatt ser på meg som en bestevenne så tenker jeg at jeg snart må komme meg ut av dette her. Jeg trives med henne og har hatt det fint liksom, men hun er ikke alltid ærlig med meg og gir meg ikke den oppmerksomheten jeg fikk før og det liker jeg ikke så har egentlig tenkt at jeg snart må droppe henne, evt ta avstand en stund.

 

Men baksiden er at sålenge vi var "bestevenner" så havnet alle vennene mine i skyggen av denne jenta og jeg sitter igjen uten noe særlig nære venner lenger, har vært uten henne i noen dager nå og jeg har så mye tid til over, er så lei av å bare sitte forran dataen og spille, kanskje stikke ut med noen venner og ha det sånn halveis kult.

 

Jeg er redd for at hvis jeg dropper henne kommer jeg til å sitte igjen aleine uten noen å kunne snakke med alt om, uten noen som er med på alt jeg vil, fordi hun er veldig unik, positiv og ja oppmuntrene. Og jeg trenger en slik person da jeg er ganske negativ selv..

 

jaa, ble langt dette, det jeg lurer på er egentlig om noen har noen tips til hva jeg bør gjøre i en slik situasjon. Jeg tror hun hadde følelser for meg før hun forelsket seg i han andre, men det har ihvertfall godt over nå, merker det på henne da hun ikke blir lei seg så fort jeg gir andre mer oppmerksomhet enn hu og hun oppfører seg mer care. Hun vil selvsagt reagere på at jeg kutter henne ut, men er jo det som må til, nesten så jeg angrer på at jeg ikke droppet henne så fort hun kom med "skal vi bare være venner talen" til tross for at jeg har hatt det utrolig flott med henne..

[Gjest Slettet-GlDE6z]

Ja, du ligger i nesten samme situasjon som meg

 

Jeg mener virkelig du burde prøve og kutte kontakten mest mulig, jeg vet hvor tungt det er. Og hvilket helvete det er å prøve og sove om kveldene, men det er eneste utvei. Hun driver på med en egoistisk handling som driver deg til vanvidd. Kan si litt om det, du blir en smule brukt. Hun har en gutt som hun kan komme tilbake til når noe går galt, hun hadde kanskje følelser for deg før, men det er over nå (som du sa.) Hun prøver å ha deg der hun vil, samtidig som hun leter etter en make som hun kan ha resten av livet. Jeg tror rett og slett du er back up materiale nå, beklager å måtte si det. Det kan hende jeg tar feil, men jeg velger å tro jeg ikke gjør det.

 

Derimot, mener du at dette er en kvinne du absolutt vil ha, uansett vilkår ville jeg gått rett på hun nå. Ikke vær vennen hennes mer, be hun ta et hardt valg, deg eller andre. Du må få en bekreftelse hvis du har virkelig store følelser for hun. Får du et nei, da kommer du deg videre med tid. Får du deg et ja, så får dere kanskje mange gode år sammen.

 

Du har to problemer her, sorg og redsel. Sorgen får du når noe du har blitt så glad i, blir tatt vekk. Samme som smokken når du er liten, du blir knyttet til den og blir lei deg når den er vekk. Uansett så helbredes det over tid, selv om du kan få "arr" av det i ettertid. Det er såpass mange jenter der ute, som du kan ha like fine stunder med, kanskje bedre? Det er verdt å komme seg videre, kanskje muligheten mellom dere to kommer tilbake en gang?

 

Redselsproblemet ditt ligger i at du føler du har ingenting å komme tilbake til, og det forplikter deg til henne. Dette må du kvitte deg meg.

Pc spilling kan også være sosialt med tanke på LAN osv, men prøv å unngå det . Du hadde gode venner før vil jeg anta? Da tviler jeg sterkt på om de blir sur for at du ringer de en gang å spør om de er med på byn, eller noe lignende. Snarere tvert imot, kan godt være de har savnet deg som venn, og dere kanskje får et bedre vennskap nå. Uansett for å komme over sorg prosessen må du ha gode venner, du må ha noe som tar tiden vekk fra kjedsomheten. Vær sosial, jo mer sosial du er, jo fortere går sorgen vekk.

 

Det er sikkert en stor alders forskjell mellom meg og deg, og hvis det betyr mye for deg så kan du bare se vekk fra innlegget mitt. (Jeg er 14.)

[Gjest Gjest]

Sant det du sier, mulig jeg blir brukt, men vi har liksom satt hverandre fremst sålenge vi har kjent hverandre inntill denne forelskelsen hennes i han andre da. Og at hun da dreit i meg kan være enten pga alle problemene vi hadde fra før eller fordi hun rett og slett brydde seg mer om han. Uansett så ble det aldri noe mellom dem.

 

Det kommer aldri til å bli noe mellom meg og henne, det tviler jeg på, ingen av oss er klare for noe seriøst forhold. Og nei dette er ikke noen jente jeg absolutt må ha, men å få henne ut av livet mitt er tungt etter alt vi har gjort sammen, og leve videre slik vi har gjort er også kjipt fra tid til annen.

 

Og jeg har venner ja, men alle de gode har jeg liksom skuffet da jeg så og si dreit i dem mens jeg hadde denne jenta og derfor er ikke de alle der for meg nå, dessuten har de andre ting de driver med nå. Men har ikke noe problem med å finne folk å finne på noe med, det er bare det at jeg savner det å ha gode venner og det vokser jo ikke på trær. De vennene jeg sitter igjen med føles overfladiske, kun tidsfordriv rett og slett. Skal sies at jeg er en ganske sosial person egentlig og er ute hver helt og vanligvis er jeg ute og farter hele tia, men nå er liksom alt ett ork.

 

Jeg møter mange andre jenter også, men svært sjeldent jeg faller for dem, ihvertfall i nærheten av slik jeg gjorde med denne jenta, fordi jeg ble forelsket med en gang omtrent.

 

Er forøvrig 19 så går ikke på noe skole lenger, så eneste nye folk jeg møter er de jeg møter gjennom venner jeg allerede har