Hjelp til å finne dyktig advokat i barnerett I Aust/Vestagder.

[Running Fox]

Hei.

 

Jeg er en far som kjemper for økt samvær med min datter. I den sammenheng synes jeg det er vanskelig å finne frem til den rette advokaten som kan representere meg.

 

Det finnes ingen rangering av hvor dyktig advokater er osv. I denne sammenheng er jeg interessert i å få tilbakemeldinger fra folk som har gjort seg sine erfaringer i forbindelse med dette.

 

Hvem vil dere anbefale som advokat i området Aust/Vest-Agder?

[CrappyEnding]

Må det en advokat til? Det blir dyrt.

[Running Fox]

For tiden er jeg selvprosederende, men ser at en dyktig advokat vil være den beste forutsetning for å vinne frem i rettssystemet.

 

Jeg er også interessert i å knytte til meg mennesker med ulik grad av juridisk kompetanse og gangsynet i orden som jeg evt kan rådføre meg med hva angår diverse juridiske problemstillinger i tilknytning til feks. barneloven, tvisteloven, fvlt.loven, prosessregler i saker om samvær, regler for saksomkostninger mm.

 

Noen gode forslag?

Endret 22. september 2010 av flkl500

[CrappyEnding]

Kan du fortelle mer om selve saken, og hvor gammel du er?

Så kan jeg hjelpe deg med hvilken advokat som fungerer best.

[Gaidaros]

For tiden er jeg selvprosederende, men ser at en dyktig advokat vil være den beste forutsetning for å vinne frem i rettssystemet.

 

Jeg er også interessert i å knytte til meg mennesker med ulik grad av juridisk kompetanse og gangsynet i orden som jeg evt kan rådføre meg med hva angår diverse juridiske problemstillinger i tilknytning til feks. barneloven, tvisteloven, fvlt.loven, prosessregler i saker om samvær, regler for saksomkostninger mm.

 

Noen gode forslag?

 

Det er slettes ingen ulempe å være selvprossederende når slike saker eventuelt kommer til retten. Dommeren vil tre støttende til og hjelpe deg under saksgangen. For øvrig vil du sansynligvis også få frem den menneskelige siden ved saken adskillig bedre selv enn via din advokat.

 

Dette nedenstående blir en smule generelt siden vi har så lite faktum å forholde oss til. Barnets alder spiller en rolle her, og deres (foreldrenes) avtaler seg imellom betyr selvfølgelig en del, også deres innvendinger og ønsker i forhold til nåværende situasjon.

 

Veien frem til en eventuell rettssak kan være kronglete og uoversiktelig, og det er stor sjanse for at en masse utenforstående kan bli blandet inn. Det er jo barnets beste som vil være i fokus, og disse menneskenes prioritet vil lett bli preget av barnets nåværende samværsstatus hos den av foreldrene som har den daglige omsorgsretten. Vær også klar over at selv om du får medhold i dine krav i retten, så er det rike muligheter for den annen part til å sabotere dem, uten nevneverdige konsekvenser, da tvangsmidler lett vil oppfattes som negative signaler ovenfor barnet. Det vil være nok av barnepedagoger og psykologer som vil kunne bekrefte barnets beste i slike tvangsmiddelsituasjoner.

 

Å løse slike saker i retten er/bør være siste utvei, da partene (den ene, eller begge) lett vil føle at rettens avgjørelse overprøver deres beste hensikter for sitt eget barn, som nok vil være ispedd aldri så lite personlig fokusering i et (kanskje) ønske om et, for dem, rettferdig oppgjør av et bittert samlivsbrudd.

 

Det beste er å finne frem til en avtale som begge kan leve med. Husk at skittkasting og personlig bitterhet i svært liten grad vil gavne barnets beste og foreldrenes personlige behov vil/bør vike for barnets sådanne. Når man er kommet så langt at begge foreldrene uselvisk kan sette egeninteresser til side, la personlig bitterhet forbli et voksent anliggende som kan løses på et annet plan, og virkelig fokusere på barnets beste, er det at man kan komme frem til gode avtaler. Da er veien videre lett, man tar et voksent ansvar for voksne avgjørelser til det beste for et felles resultat, et unikt barn, skapt av tidligere voksne avgjørelser.

 

Dette er dog avhengig av vilje og forståelse for at situasjonen for barnet er endret fra å være et enhjemstilværelse til et tohjemssådann, med alt hva det innebærer av traumer, usikkerhet, angst og forandringer. Kranglete foreldre vil ikke bedre situasjonen, tvert imot.

 

Javel, det er jo lett å drøse om dette her.

Alle foreldre vil nok være enige i at dette er den beste måten å takle situasjonen på, og at hver enkelt er den som tenker mest på barnets beste. Det er den andre som er urimelig og usamarbeidsvillig. Poenget er å finne tilbake til fellesnevneren, som jo er barnet, og som kan samle dem til nok en felles innsats, som jo er barnets beste.

 

Hvis man ikke klarer å finne en felles dialog, så trenger man hjelp, begge to. I en slik situasjon vil en erfaren advokat kunne rettlede sin klient. Han har sett nok av situasjoner fra begge leirers ståsted til å kunne råde fornuftig. At den annen part også får hjelp fra profesjonelle er ikke negativt, tvert imot. I en fastlåst situasjon kan det være vel så fornuftig at upartiske proffer avklareer situasjonen seg imellom, for så å råde sine klienter til fornuft og dialog.

 

Jeg sender deg en PM om en dyktig advokat, både innenfor barnerett, men som også er allsidig i forhold til det juridiske landskapet som du etterspurte. Han kan være grei å rådføre seg med underveis. Du kan hilse fra hans advokatfetter på sørkysten som jeg har rådført meg med.

 

Lykke til.

 

G