Gå til innhold

blitt rygget på, ta det på forsikringen?


andresb

Anbefalte innlegg

Jeg var så uheldig idag og ble rygget på. Fikk en stor bulk i panseret og venstre lykt er trykt inn sånn at fester å alt ble ødelagt.

Selvfølgelig var ikke synderen der da jeg kom tilbake og han hadde heller ikke lagt med en lapp med telefon nr eller noe :(

 

Noen som vet om jeg kan få reparert dette på forsikringen? Har full kasko.

 

Takker for svar =)

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Ja, det kan du, men det blir dyrt. Sansynligvis dyrere enn å betale det selv med mindre du har opptjent egenandelfritak og bonusreduksjonsfritak (75% i 5 år+). Dette avhenger av hvor omfattende skaden er, og altså hva det koster å fikse det.

 

Du kan skrive skademelding (dette kan gjøres på nett), kjøre prosessen via forsikringsselskapet, og så avgjøre til slutt når du har regningen om du vil ta det på forsikring eller ikke. Du må da uansett betale inn egenandelen før du får det fikset, men du vil få denne "tilbake" hvis du velger å betale alt selv.

 

Du "burde" uansett anmelde saken, selv om det sansynligvis ikke utgjør noen nytteverdi i praksis. Det kan du gjøre på nettet på politiet.no

Endret av gxi
Lenke til kommentar

Må bare uttrykke min frustrasjon over slike tapere som ikke er "mann nok" (eventuelt "kvinne nok") til å legge igjen lapp etter slike hendelser. Når trøkken er såpass god vet man godt hva man har gjort.

 

EDIT:

On topic, reparasjonen kan fort bli dyr avhengig av bil og skade. Dersom panseret må erstattes kan prisen fort bli så høy at det lønner seg å ta et lite bonustap. Ofte kan det lønne seg å forhandle litt med forsikringsselskapet.

Endret av tor_erik
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Hadde jeg sett en sånn fyr som hadde dratt av gårde hadde jeg kjørt etter han også sagt ifra :p. Jeg ekke redd for å si ting :)

 

Edit:

 

Engang var det ei dame som skulle rydde ut av en plass, endte med at hun tok siden av bilen også dro av sted. Så heldig jeg var at jeg hadde mobilen i hånda og klarte å ta nr platen :). Skrev lapp på bilen ring meg ettersom veit om skaden på bilen din kommer ifra.

 

Han takket så mye og anmeldte saken til politiet, mer veit jeg ikke :p Men bilen er ihvertfall fikset nå ^^

Endret av Andzel
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Må bare uttrykke min frustrasjon over slike tapere som ikke er "mann nok" (eventuelt "kvinne nok") til å legge igjen lapp etter slike hendelser. Når trøkken er såpass god vet man godt hva man har gjort.

 

Helt enig med deg.

Men det rare er at tilogmed de menneskene man ikke skulle tiltrodd en slik oppførsel likevel oppfører seg slik når de kan. Vår egen statsminister, Jens Stoltenberg som vi tiltror vår fremtid og forventer rakrygget oppførsel fra (han forventer jo det samme fra oss), oppførte seg akkurat slik for et par år siden og forsøkte å stikke av (men han ble likevel tatt).

 

G :)

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Mener Jens la fra seg lapp jeg, men når journalistene sjekka lappen så stod det ingenting på den.

 

Helt utrolig at denne historien kom fra nå, satt akkurat og pratet om denne hendelsen i lunsjen :)

 

Ja, riktig det.

Han la fra seg blank lapp for at det skulle se ut som at han gjorde opp for seg ovenfor tilstedeværende vitner. Snakker om å være utkrøpen. Og denne mannen har vi valgt for å styre vårt land for oss. Og han er fremdeles stasminister, uten en ripe i lakken.

 

Snakker om å være teflonbelagt.

 

G :)

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Mener Jens la fra seg lapp jeg, men når journalistene sjekka lappen så stod det ingenting på den.

 

Helt utrolig at denne historien kom fra nå, satt akkurat og pratet om denne hendelsen i lunsjen :)

 

Ja, riktig det.

Han la fra seg blank lapp for at det skulle se ut som at han gjorde opp for seg ovenfor tilstedeværende vitner. Snakker om å være utkrøpen. Og denne mannen har vi valgt for å styre vårt land for oss. Og han er fremdeles stasminister, uten en ripe i lakken.

 

Snakker om å være teflonbelagt.

 

G :)

 

Har uansett aldri likt fyren, husker han nektet å ta en sånn miljøsvin test også, fordi det var litt for privat.... Uka etter begynte ett slags reality program som fulgt han gjennom dagene...

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Hadde jeg sett en sånn fyr som hadde dratt av gårde hadde jeg kjørt etter han også sagt ifra :p. Jeg ekke redd for å si ting :)

 

Edit:

 

Engang var det ei dame som skulle rydde ut av en plass, endte med at hun tok siden av bilen også dro av sted. Så heldig jeg var at jeg hadde mobilen i hånda og klarte å ta nr platen :). Skrev lapp på bilen ring meg ettersom veit om skaden på bilen din kommer ifra.

 

Han takket så mye og anmeldte saken til politiet, mer veit jeg ikke :p Men bilen er ihvertfall fikset nå ^^

 

Bra er det å være uredd og endatil at du griper inn når det trengs.

 

Og det fører oss til en side ved saken som vi sjelden befatter oss med; hvor villige er vi utenforstående til å involvere oss i saker som ikke angår oss når det kommer til stykket. Til å ta den ekstra tiden som kreves til enten å konfrontere skadevolderen på andre folks vegne, eller til å sikre spor og bevis for den stakkaren som blir påført skaden. Hvor mye bryr vi oss og hvor langt er vi villige til å strekke oss. Er det ikke lettere å se en annen vei i vår travle hverdag og haste videre, eller sitter vår moral i ryggraden i tanken på at neste gang er det kanskje oss som er den uheldige part og som vil trenge hjelp fra vår tilfeldige neste?

 

Akkurat som deg er også jeg heller ikke redd for å si ting. Men det kan koste dyrt, og det kan bli farlig. La meg fortelle om en historie som skjedde meg for noen år siden, så kan dere dømme selv.

 

Jeg hadde nettopp landet på Kreta og satt på Apollobussen på parkeringsplassen på flyplassen i Chania og ventet på å bli kjørt til Rethimnon. Det var tett trafikk på parkeringsplassen og rett foran meg utspant det seg et drama. To busser nærmet seg hverandre, faretruende.

 

I kjedsomhet hadde jeg iakttatt de to bussene som nærmet seg hverandre, den ene ryggende og den andre tutende. Da Apollobussen overlappet den andre bussen i synsfeltet mitt, hørte jeg en vedvarende tuting fra denne, etterfulgt av et durabelig brak. Kollisjonen var et faktum, og forvirringen var total. Mennesker dukket opp ingenstedsfra, og sjåføren fra den ryggende bussen sto i sentrum og bokstavelig talt rev seg i håret. Det var fullt kaos, og mannfolk skrek og fektet med armer og bein og pekte i alle retninger, mens andre pekte i stikk motsatt retning. Min kjølige, juridiske rettferdighetssans nappet meg etter hvert i samvittighetsermet og kommanderte meg til å gå ut og tilby min øyenvitneforklaring til rette myndighet.

 

Jeg gikk ut av vår buss og henvendte meg til Apollosjåføren, som sto godt unna den gemene hopen, ivrig pratende i mobiltelefonen. Heldigvis var ingen personer skadet, og han holdt på å få bagasjen til passasjerene sine ut av den ramponerte bussen, mens han snakket med kontoret for at de skulle skaffe ny transport til dem. Jeg beundret ham for denne handlingen, fordi passasjerenes prioritet hindret ham i å sikre egne bevis og vitner, noe som kunne slå negativt ut for ham selv på et senere tidspunkt. Jeg forklarte ham at jeg hadde sett alt sammen og var villig til å vitne til hans fordel. Mannen sukket dypt i takknemlighet og ba meg avgi forklaring til de to politimennene som etter hvert hadde dukket opp, mens han sørget for passasjerene sine.

 

Jeg gikk bort til de to uniformerte politimennene som sto forvirret midt i flokken av høyrøstede kretere og forsøkte å danne seg et bilde av hendelsen. De fleste av kreterne var fra den ryggende bussen, og ut fra egen interesse og personlig agenda, hevdet de hardnakket at den bussen var uten skyld. Jeg presenterte meg for politimennene og forklarte at jeg hadde sett hele hendelsen fra vår egen buss ett titalls meter unna. Det ble stille rundt meg mens kreterne lyttet. Politifolkene holdt på å notere mine personalia før selve vitneutsagnet, da en myndig, svarthåret, svartskjegget, svartkledd og svartøyd kreter avbrøt oss hissig og ville vite hvem jeg var, og om jeg var Apollosjåførens advokat. Jeg trodde i første omgang at han var en sivilkledd politimann, som det kryr av i Hellas, og svarte høflig at jeg var et vitne, hvor jeg befant meg da ulykken skjedde, samt mitt navn og fødested, som det er vanlig å opplyse om i Hellas. (Jeg snakker for øvrig gresk)

 

Mannen var så visst ingen sivilkledd politi. Han oppfordret meg hissig, i du-form, til å dra meg langt fandenivold og ikke blande meg inn i ting som ikke angikk meg. Grekere er normalt svært høflige og svært nøye med du- og De-formen, og bare det å tiltale en fremmed med du-form er ment som en fornærmelse og oppfattes sådan. Å spørre om jeg var advokat var en spydighet siden advokater generelt har et dårlig rykte i Hellas, og å bruke banneord i tillegg var ment som en provokasjon som kunne invitere til et håndgemeng, som er en sjeldenhet blant grekere. Dette forsto både politimennene og jeg. Jeg ble rasende, brysket meg og spurte på den mest fornærmende måten jeg kunne, i vulgær vré du- form hvem faen han var, siden han våget å forsøke å hindre meg i å avgi forklaring til politiet.

 

Ja, sa den ene politimannen utfordrende og sint mens han trengte seg mellom oss, med front mot kreteren og hånden på den svære pistolen sin på hoften hvem faen er du?

Mannen, som innså at han hadde hisset på seg både meg og politiet, trakk seg en smule bakover, og nølte med å svare. Han kunne likevel ikke bare snu og gå, siden politimannen hadde stilt ham et direkte spørsmål. Politiet i Hellas har nesten uinnskrenket makt innenfor sitt virkeområde, og ingen greker er så dum at han trosser dem. Politimannen var skikkelig forbannet nå, og hadde trukket pistolen halvveis ut av hylsteret, mens han gjennomboret kreteren med et myndig blikk ;

Hvem faen er du? gjentok han hardt og truende mellom sammenbitte tenner, gikk mot ham og la en håndflate på brystet hans. Fyren oppga sitt navn, sint, men kuet, og opplyste at han kom fra en landsby i Sfakia (det tøffeste området på Kreta) i sørvest Kreta, og at han var medeier i den ryggende bussen og dermed bemyndiget til å blande seg inn.

Jeg fortalte ham på et svært folkelig gresk at han selv dermed ikke var annet enn en innblandende advokat, og at han heller burde gå tilbake og lære sjåføren sin å kjøre buss.

Siden sjåføren din verken så eller hørte en svær buss, er det bare flaks at det var Apollobussen han traff i stedet for en fotgjenger, slengte jeg etter ham, og politimannen var enig og beordret ham til å fjerne seg.

 

Mannen trakk seg rasende fra plassen, mens han mumlet utydelige trusler og besvergelser mot meg.

 

Jeg fikk nå anledning til å avgi en uforstyrret forklaring til politiet, og deretter kunne jeg gå tilbake og igjen sette meg inn i bussen til min kone og de andre norske passasjerene og gjenfortelle hendelsen der. På andre siden av gaten kunne jeg se medeieren og sjåføren hans kaste olme og hatefulle blikk etter meg, men jeg var godt beskyttet av politifolkene som fremdeles oppholdt seg på plassen.

 

Jeg var fremdeles sint etter krenkelsen, men kjølnet etter hvert. Litt etter kom sjåføren vår, som også var fra Apollo. Han håndhilste på meg og takket meg på kollegaens vegne før han startet bussen, og vi var på vei mot Platanes.

 

Det hører med til historien at uken etterpå dro vi med buss til Heraklion, og utrolig nok var bussjåføren den samme som jeg hadde vitnet mot i Chania. Han gjenkjente meg og kastet hatefulle blikk mot meg mens han forsøkte etter fattig evne å trakkasere meg ved å beordre meg bryskt til å sette meg da jeg et øyeblikk reiste meg for å snakke med en medpassasjer. Jeg ignorerte idioten og ga ham et fordekt håndkast (viste ham en åpen håndflate) som er et ytterst krenkende og provoserende signal i Hellas (mye verre enn å vise fingeren til vedkommende). Jeg og min kone var i beredskap da vi steg av bussen ett busstopp før busstasjonen som egentlig var vår tiltenkte endestasjon og fjernet oss fra fortere enn svint i tilfelle han hadde ringt etter medsammensvorne som kunne ta seg av oss ved endeholdeplassen.

 

Kretere er beintøffe og er ikke å spøke med, svært mange er bevæpnet og de glemmer aldri.

 

G :)

Endret av Gaidaros
  • Liker 2
Lenke til kommentar

Hellas folk er gærne noen ganger og politiet der pleier noen ganger å ha skikkelig våpen der akkurat som i Spania :p. Men igjen var det bra jobbet av deg og det beundrer jeg deg. Jeg hadde sikkert gjort dette selv, når du først har politiet på din side er det mye som skal gjøre at de kommer på den andre siden igjen.

 

 

Men jeg har tenkt: Vist jeg sier ifra til andre og veit hvem som kjørte på bilen. Så kanskje jeg er den heldige en dag å får samme hjelp en dag? Du veit aldri, men gjør du det så kanskje vedkommende som du hjalp tenker: Han hjalp meg den gangen da kan jeg kanskje hjelpe noen andre en annen gang.

 

Vi lever i en verden som blir bare mer: "Det er meg, og meg og meg også kanskje noen andre." Da kanskje det er for seint.

Lenke til kommentar
  • 2 uker senere...

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...