om vennskap mellom gutter og jenter

[isaac elric]

jeg så "ingen jentevenner. fail?" tråden og det fikk meg til å tenke litt, og jeg har kommet fram til at jeg egentlig aldri har hatt en ordentlig god jentevenn. ingen av de venneforholdene jeg har hatt med jenter har kunnet måle seg med det vennskapet jeg deler med noen av mine beste kompiser... og jeg undrer, hvorfor er det slik? er det fordi kjønnene er såpass forskjellige, både pga kultur og biologi, at det aldri blir slik?

 

til tider så virker det som om de fleste jenter er kjedelige, og noen ganger så er det nesten som en usynlig sperre som man må bryte gjennom for å kunne nå inn til jenta, ettersom hun ofte forventer, med god grunn, at de fleste gutter er ute etter å komme i buksa hennes.

 

som regel når jeg kommer hjem fra byen eller noen andre festlige aktiviteter hvor jeg har fått i meg tilstrekkelige mengder alkohol, så skriver jeg noe pjatt på facebook. forrige gang ble det dette:

 

drunk status update: it seems as if though there is always a subtle awareness of sex present in every interaction between a boy and a girl; an untold power struggle between the genders which seems to partially prevent people from getting to truly know each other. most of the time, i dont really give a fuck, so let's drop the games and just talk, like people, regardless of my dick and your vagina.

 

på byen kan jeg ofte møte en ålreit jente, en jeg gjerne vil bli kjent med uten noen videre seksuelle intensjoner, og allikevel er det ekstremt vrient pågrunn av denne maktkampen og parringsdansen som foregår mellom kjønnene. jeg kan ha en fin og ålreit samtale med en jente, og plutselig vrir hun om og skal leke hard-to-get, spille et overfladisk flørtespill mens hun skal teste meg på ulike vis for å finne ut om jeg er en såkalt alpha male etc., og når det skjer blir jeg rett og slett irritert. kanskje jeg bare er en nerd som ikke skjønner vitsen med hele den prossessen, men herregud, la meg slippe alle disse faens parringsritualene og heller bare være meg selv.

 

en gang lurte jeg en hel rekke mennesker jeg nylig hadde blitt kjent med til å tro at jeg var aseksuell (ja, jeg gjør rare ting), og jeg merket øyeblikkelig hvordan sosial dynamikken endret seg; det var lettere å prate med og bli kjent med jentene, siden jeg hadde blitt eliminert som en potensiell spiller i det seksuelle maktspillet.

 

så for meg virker det som om det ofte er seksuelle undertoner når gutter og jenter omgås, noe jeg synes fungerer som en slags sperre for det som kanskje kunne utviklet seg til å bli et ålreit vennskap.

 

noen andre som opplever dette?

[Sitronsaft]

Fin førstepost, jeg kjenner meg veldig igjen. Et veldig interessant og aktuelt tema.

 

Jeg er selv i tenårene, og har egentlig fra tidlig barndom av aldri hatt noe særlig med jenter å gjøre, sånn på fritiden. Det har vært perioder hvor meg og flere gutter har vært sammen med flere jenter (at vi f.eks. har lekt "kyss, klapp og klem" og slikt), men det har aldri vært kun meg og én annen jente o.l.

 

Dette har ført til at det for meg blir uvant å være med jenter på fritiden, og jeg tror bare aldri det har brydd meg noe særlig å skaffe slike venninner. I dag er det jo også sånn at jeg kan være med jenter, men det er egentlig fremdeles slik at jeg omtrent aldri er med venninner, bare meg og henne.

 

"Like barn leker best" tror jeg er et uttrykk som kan passe inn her. Gutter er mer lik andre gutter enn de er jenter, og omvendt. Dette vil nok i alle fall gjelde i de fleste tilfeller. Som også er grunnen til at man ofte opplever at homofile gutter har flere jentevenner enn guttevenner osv.(min erfaring). Jeg merker at min humor og de tingene jeg liker best å gjøre blir best reflektert av andre gutter enn jenter, og da er det naturlig nok gøyere å være med gutter enn jenter.

 

Per i dag har jeg et par "gode venninner", hvor egentlig samtlige venneforhold er en konsekvens av at jeg har havnet i vennefellen/eks-kjærester. Kan også nevnes at et par av disse er lesbiske, og jeg merker at det gjør en forskjell, kontra det å være med en heterofil jente. Her kommer nok dette du nevner Isaac Elric, inn. Angående det at jenten går ut ifra/er obs på at gutten vil i buksene hennes, og at det blir en slags hard2get-dialog. Om jenten er lesbisk/gutten er homofil (eller man har sagt man er aseksuell..) vil dette bety "game over" og skape en mer naturlig dialog hvor sex ikke lenger er et tema, og man blir kun to mennesker som sosialiserer. Dette gjør en ufattelig stor forskjell. Jeg sa en gang til en jente at jeg var homofil (noe som ikke stemmer), og jeg merket umiddelbart hvordan hun åpnet seg opp og på en måte senket "guarden" sin. Jeg ble som en annen jente for henne, virket det som, og jeg kunne innta "vennerollen" uten at hun trengte å bekymre seg for å være hard2get og andre finurligheter.

 

Jeg merker at det fort kan bli anspent/falskt/lite avslappende for meg å være alene med en jente om det er kjent at vi begge er heterofile (og ingen av oss er aseksuelle, i forhold eller andre faktorer som ville "satt en stopper for spillet"), fordi det er som at det forventes at vi skal flørte med hverandre og/eller gjøre noe seksuelt. Når dette ikke skjer (pga én eller begge kun ønsker å snakke og gjøre "venneting") blir det unaturlig og "feil", gjerne pga evolusjonære årsaker, jeg vet ikke. Jeg synes uansett det er patetisk, og jeg skulle egentlig ønske jeg hadde flere ordentlige gode venninner, hvor kjønn på en måte var irrelevant.

Endret 20. september 2010 av Sitronsaft

[Knife]

Det er det helt klart. Det vil alltid være slik på både et bevvist nivå, mens også fult og helt på et ubevisst nivå. Derfor vi gutta holder oss til gutter som kompiser, og jenter som .. ja du kan finne ord.

 

Det er kun en god jente venn jeg har hatt gjennom ungdommskolen, jeg som har stått meg ganske så nært og brydd meg om meg. Men dessverre var det slik at jeg var interesert i hun først, jeg rista vekk tankene, vi ble full og vi havna i sengen. Men forholdet mellom oss live on strong. Jeg ser på slik, man kan miste en jente venn, man kan miste en pullevenn, man kan miste en bekjent av en jente, men man mister ikke en kompis.

 

Vi gutter og jenter er ekstremt forskjellige på det biologiske. Jenter liker drama, forhold og kjærlighet. Gutter liker (det du liker som er anderledes i forhold til hva vennina di liker)

 

Og som Sitrongsaft sier, "Like barn leker best". Det er bare for stor forskjell mellom en jente og en gutt. Og slik skal det være Men av den grunn er det ikke galt å hamstre inn mange venniner, men om hva du ønsker av dem blir et annet spørsmål. Men husk, det finnes ikke en type jente, det er mange der ute, og kanskje en som kan bli din bestevenn.

Endret 20. september 2010 av Knife

[cuadro]

Nå er vel kanskje jeg utenom normen, men jeg har faktisk flest veninner av typen du nevner. Slike man henger i lag med, en og en, ser på brannkamp eller bare snakker med. Likevel ser jeg meg "enig" med dere. Jeg har kanskje fem gode venner. Fire av disse er jenter, men i dette 4/5 forholdet så utgjør den ene femtedelen igrunn den beste delen, spør du meg.

[Bandidos-Pelle]

Jeg hører enkelte jenter hevde det motsatte, men for meg er det vanskelig å forstå det, rett og slett fordi jeg ikke kan se hvordan en gutt og jente greier å være sammen uten at det er NOE tenning/spark/whatsoever mellom dem. Jeg kan aldri se for meg at jeg henger rundt med en jente jeg ikke er ett eneste fiber interessert i. For meg er det litt av greia med vennskap mellom to ulike kjønn - det er hele tiden litt tension. Det er det som er gøy og gjør at man kan ha det hyggelig på en helt annen måte enn man kan med kompiser av samme kjønn.

 

Det kan hende det bare er jeg som er rar. Then again; et liv uten jenter (på alle mulige plan) er et meningsløst liv for meg iaf.

[Sitronsaft]

For å filosofere: hva om du aldri i ditt liv hadde møtt en jente Bandidos-Pelle, og ikke visste at de eksisterte? Ville du også da hatt et meningsløst liv?

 

Ellers er jeg enig med det du sier angående "....for meg er det vanskelig å forstå det, rett og slett fordi jeg ikke kan se hvordan en gutt og jente greier å være sammen uten at det er NOE tenning/spark/whatsoever mellom dem." Edit: leif

Endret 20. september 2010 av Sitronsaft

[Bandidos-Pelle]

Jeg kan ikke ta stilling til et sånt spørsmål. Ikke er jeg spesielt filosofisk, og gæren etter jenter har jeg vært siden før jeg kunne preike.

 

Men jeg står likevel for det jeg sa, jeg vet at av rent forplantningsmessige årsaker så hadde ikke framtiden til en evt. Bandidos-Pelle jr. uansett sett dagens lys, men et liv uten de kvinnelige skapningene på denne jorden er 110 % meningsløst for meg. Det er én eneste grunn til at jeg står opp om morgenen og legger meg om kvelden. That's it.

[del_diablo]

Jeg kan se det, men det er mer PGA mye av den forkastelige moralen og etikken mange jenterhar.

Selv har jeg en del jentevenner, er sikkert ikke en del av majoriteten.

[Zarfax]

Jeg kan ikke ta stilling til et sånt spørsmål. Ikke er jeg spesielt filosofisk, og gæren etter jenter har jeg vært siden før jeg kunne preike.

 

Men jeg står likevel for det jeg sa, jeg vet at av rent forplantningsmessige årsaker så hadde ikke framtiden til en evt. Bandidos-Pelle jr. uansett sett dagens lys, men et liv uten de kvinnelige skapningene på denne jorden er 110 % meningsløst for meg. Det er én eneste grunn til at jeg står opp om morgenen og legger meg om kvelden. That's it.

 

Er desverre litt for mange som tenker kun med kuken.

[Laughing Madcap]

Jeg har en litt annen situasjon, mange guttevenner, et fåtall skikkelige bestevenner (3-4) og en plass mellom disse to gruppene har jeg ca 6-8 jenter som ikke er bestevenner, men som står meg nærmere enn resten av guttevennene mine.

 

Har ikke vært interessert, eller hatt sex med så mange av de jentene.