Hanne Nabintu Herland kaller Märtha Louise for heks

[LonelyMan]

Det er en kjent sak at ateister forsøker å putte munnkurv på religiøse. Straks religiøse forteller hva de tror, så kommer ateistene og forteller at de skal eller bør holde kjeft. Denne munnkurv-ideologien som ateister har den hører egentlig bare hjemme under holocaust og inkvisisjonen, jeg skjønner ikke hvorfor den ennå er med folk i dag.

[Juleniss1]

OK. Missforstått jeg da. Hva er Bistandsnemda egentlig?

http://no.wikipedia.org/wiki/Bistandsnemda

 

Hehe... Det kalles å gestikulere. Kanskje hun da gestikulerer så mye at det stjeler all oppmerksomheten for hva hun har å si?=)

Ikke bare gestikuleringen, men måten hun snakker på. Føles litt som å sitte å se på en lang Harald Eia-sketsj.

 

Det er en kjent sak at ateister forsøker å putte munnkurv på religiøse. Straks religiøse forteller hva de tror, så kommer ateistene og forteller at de skal eller bør holde kjeft. Denne munnkurv-ideologien som ateister har den hører egentlig bare hjemme under holocaust og inkvisisjonen, jeg skjønner ikke hvorfor den ennå er med folk i dag.

Denne kommentaren er mildt sagt meget ironisk med tanke på hva denne tråden handler om. Eller prøver du å si at Hanne Nabintu Herland er en ateist?

[RWS]

Det er en kjent sak at ateister forsøker å putte munnkurv på religiøse. Straks religiøse forteller hva de tror, så kommer ateistene og forteller at de skal eller bør holde kjeft. Denne munnkurv-ideologien som ateister har den hører egentlig bare hjemme under holocaust og inkvisisjonen, jeg skjønner ikke hvorfor den ennå er med folk i dag.

Som en god kristen ser du vel på ALT som ikke har noe med religionene din å gjøre som noe som stjeler plass for den ekte kon jesus...

 

Tro er og bør være en personlig sak, noe man ber til og tilber for seg selv og derfor holder for seg selv uten på død og liv å måtte skre dritten til andre. Minner om at det er ateister og deres like som er FOR religions frihet i motsettning til de aller fleste religiøse som tror religionsfrihet er det samme som å fremme den guden de selv tror på mens alle andre skal nektes det...

 

Kristendommen, med kirken i spissen, har ALLTID forsøkt å bremse ned et sekulært samfunn med like rettigheter til alle nettopp fordi de så, og ser, at uten tvang er ikke jesus så populær lenger, da blir han bare en av de mange hundre gudene vi har tilbedt oppover og det må jo ikke skje, ikke sant? For jesus MÅ opp og frem, samme om det går på bekostning av anderledes tenkende og slikt, det er ikke så nøye så lenge riket komme,....

 

 

Vår kjære prisesse har rotter på loftet, ingen tvil om det... Tenk om hun kunne være ærlig nok til å levere alle disse engle fjærene hun påstår hun har samlet til en DNA analyse, så kunne vi stoppet den dumme kjeften hennes en gang for alle... Men de fjærene får vi nok aldri se....

 

Fy pokker for en gjeng....

[G]

Inger Merete Hobberstad gir Hanne Nabintu Herland enda mer spalteplass her:

 

Hanne Nabintu Herland svarer på kritikken ved å komme med ubegrunnede påstander og sidestille seg selv med forfulgte dissidenter

[G]

Hva er det hun er rik på, når hun er rik på "indre verdier"?

Blir du ikke henrykt over å se et engasjert "fransk" kroppsspråk fra det store utland?

 

For det første så lyver hun jo, og kaller prinsessen for ei heks og påstår at hun er dette i ordets rette betydning, altså per definisjon...

Hun behøver ikke lyve selv om hun er uenig med deg. Er enig i at Märtha ikke driver på og kaster forbannelser over naboens kyr slik som det skal ha blitt gjort i middelalderen. Og det er mulig at Herland til en viss grad misforstår begrepet heks, siden Herland er oppvokst i utlandet.

 

Men Märtha har drevet på med rosenterapi, så dette kan kanskje kalles for "heksegryte" eller "magic potion"? Og det eneste som skiller Märtha og Margit Sandemo, er at den ene bruker navnet engler, og den andre kaller dem for hjelpere.

 

Hun viser null respekt for enkeltindividets rett til å tro på noe annet enn kristendommen...

Hvis du mener at hekser overhodet ikke finnes, er det en religiøs retning som heter wicca. De som er tilhengere hevder visst å være hekser som holder på med hvit magi. Det er også allment kjent at det finnes heksedoktorer i Afrika, de skjærer kroppsdeler av tilfeldige mennesker for å bruke dem i sine ritualer.

 

Jeg kalte meg Frankline og ikke f.eks. Franklin, for at folk automatisk skulle forstå at jeg var kvinne/dame. Ubegripelig nok er visst dette fryktelig lite vellykket.

Nå kjenner jeg ikke for mye til Wicca-bevegelsen. Hva er galt med hvit magi? Trodde det det var den svarte magien enkelte individer/grupper var redd for.

 

Hva har Wicca-bevegelsen å gjøre med syk overtro hos heksedoktorer i Afrika? Heksedoktorer i Afrika maner vel til å skjære biter av albinoer om jeg husker rett fra nyhetsbildet. Gjør Wicca-folk det samme?

 

Så flott at du bruker a-endelse på aliaset du valgte deg. Hva vil du fram til med den kommentaren egentlig? Jeg mistet hva poenget ditt var med den.

 

 

Noen biter fra omtale om Wicca-bevegelsen hos Wikipedia.org:

Magic

Many Wiccans believe in magic, a force they see as being capable of manipulation through the practice of witchcraft or sorcery. Some spell it "magick", a variation coined by the influential occultist Aleister Crowley, though this spelling is more commonly associated with Crowley's religion of Thelema than with Wicca. Indeed, many Wiccans agree with the definition of magic offered by ceremonial magicians, such as Aleister Crowley, who declared that magic was "the science and art of causing change to occur in conformity with will", whilst another prominent ceremonial magician, MacGregor Mathers stated that it was "the science of the control of the secret forces of nature". Many Wiccans believe magic to be a law of nature, as yet misunderstood or disregarded by contemporary science, and as such they do not view it as being supernatural, but being a part of the "super powers that reside in the natural" according to Leo Martello. Some Wiccans believe that magic is simply making full use of the five senses that achieve surprising results, whilst other Wiccans do not claim to know how magic works, merely believing that it does because they have observed it to be so.

 

Wiccans cast spells or workings during ritual practices, often held inside a sacred circle, in an attempt to bring about real changes in the physical world (these rituals are further explained in the "Ritual practices" section below). Common Wiccan spells include those used for healing, for protection, fertility, or to banish negative influences. Many early Wiccans, such as Alex Sanders, Sybil Leek and Doreen Valiente, referred to their own magic as "white magic", which contrasted with "black magic", which they associated with evil and Satanism. Sanders also used the similar terminology of "left hand path" to describe malevolent magic, and "right hand path" to describe magic performed with good intentions; terminology that had originated with the occultist Madame Blavatsky in the 19th century. Some modern Wiccans however have stopped using the white-black magic and left-right hand path dichotomies, arguing for instance that the colour black should not necessarily have any associations with evil.

 

The scholars of religion, Rodney Stark and William Bainbridge, claimed, in 1985, that Wicca had "reacted to secularisation by a headlong plunge back into magic" and that it was a reactionary religion which would soon die out. This view was heavily criticised in 1999 by the historian Ronald Hutton, who claimed that the evidence displayed the very opposite, that "a large number [of Wiccans] were in jobs at the cutting edge [of scientific culture], such as computer technology."

 

Disse Wicca-folka samles altså for å ytre magiske ord for å påvirke verden rundt seg til helbredelse, beskyttelse, fremme fruktbarhet og for å eliminere negative innflytelser.

 

Ærlig talt, så synes jeg ikke dette høres særlig forskjellig ut enn når kristne går i bønn for forskjellige ting!

 

Wicca-folka tror at naturen gir dem krefter til å påvirke på positiv måte det som skjer rundt dem.

 

De kristne tror at guden sin gir dem mulighet til å påvirke det som skjer rundt dem ved å påkalle og spør ham (guden) om at han hjelper dem i det ene og det andre de måtte ha på hjertet.

 

Jeg ser ikke helt forskjellen på Wicca-folk og kristen-folk sånn sett.

 

 

Her noe utklipp fra en artikkel som forklarer om magi hos Wikipedia.org:

In Christianity

Further information: Renaissance magic, Grimoire, Christian views on witchcraft, and Theurgy

Magia was viewed with suspicion by Christianity from the time of the Church fathers. It was, however, never completely settled whether there may be permissible practices, e.g. involving relics or holy water as opposed to "blasphemous" necromancy (nigromantia) involving the invocation of demons (goetia). The distinction became particularly pointed and controversial during the Early Modern witch-hunts, with some authors such as Johannes Hartlieb denouncing all magical practice as blasphemous, while others portrayed natural magic as not sinful.

The position taken by Heinrich Cornelius Agrippa, one of the foremost Renaissance magicians, is ambiguous. The character of Faustus, likely based on a historical 16th century magician or charlatan, became the prototypical popular tale of a learned magician who succumbs to a pact with the devil.

The current Catechism of the Catholic Church discusses divination and magic under the heading of the First Commandment.

It is careful to allow for the possibility of divinely inspired prophecy, but it rejects "all forms of divination":

(2116) All forms of divination are to be rejected: recourse to Satan or demons, conjuring up the dead or other practices falsely supposed to "unveil" the future. Consulting horoscopes, astrology, palm reading, interpretation of omens and lots, the phenomena of clairvoyance, and recourse to mediums all conceal a desire for power over time, history, and, in the last analysis, other human beings, as well as a wish to conciliate hidden powers. They contradict the honor, respect, and loving fear that we owe to God alone.

The section on "practices of magic or sorcery" is less absolute, specifying "attempts to tame occult powers" in order to "have supernatural power over others". Such are denounced as "gravely contrary to the virtue of religion", notably avoiding a statement on whether such attempts can have any actual effect[citation needed] (that is, attempts to employ occult practices are identified as violating the First Commandment because they in themselves betray a lack of faith, and not because they may or may not result in the desired effect).

The Catechism expresses skepticism towards widespread practices of folk Catholicism without outlawing them explicitly:

(2117) [...] Wearing charms is also reprehensible. Spiritism often implies divination or magical practices; the Church for her part warns the faithful against it. Recourse to so-called traditional cures does not justify either the invocation of evil powers or the exploitation of another's credulity.

Some argue that the recent popularity of the prosperity gospel constitutes a return to magical thinking within Christianity. Note also that Gnostic Christianity has a strong mystical current, but shies away from practical magic and focuses more on theurgy.

 

Så magi er ikke så fjernt fra kristen praksis likevel, jamfør "Theurgy", som forklares i artikkel hos Wikipedia.org:

Esoteric Christian Theurgy

 

Esoteric Christianity accepts theurgy as a tradition that could benefit one greatly. The main feat of Esoteric Christianity is to learn the mysteries of God, (see Raziel), and rise to higher consciousness and theurgy is, in the esoteric tradition, using this knowledge to heighten one's own spiritual nature.[9] In Esoteric Christianity, theurgy usually is the practice of trying to gain the knowledge and conversation of one's Higher Self, or Inner God, to teach one spiritual truths and wisdom from God that one couldn't learn from man (see Alchemy, Kabbalah, and Theosophy).[citation needed] Theurgy is a tradition, that if an Esoteric Christian, Rosicrucian, or Theosophist practices it, he or she is considered a Magus, or Adept, if one ascends to a degree to attain such a title. In a traditional and magical sense, Theurgy is seen as the opposite of Goetia, even though many argue that they overlap each other. Some organizations, such as The Hermetic Order of the Golden Dawn claim to teach a type of theurgy that would help one ascend spiritually as well as understand the true nature of the self and its relation to the Divine and the Universe, and has quite a historical following and influence; while it is known that theurgists historically are usually solitary practitioners and seek the divine light alone through ritual and inner spiritual and psychological equilibration.

 

Hellig vann, relikvier, amuletter, vin (blod) og brød (kjøtt), vil dette også sortere under magi! (?)

 

Kristus-relikvier

En spesiell kategori av kristne relikvier er de som er knyttet til Jesus Kristus. Ettersom kirken lærer at han steg opp til himmelen med legeme og sjel, kan det ikke finnes kroppslige levninger - med unntak av forhuden som ble skåret av ved omskjæringen. Flere kirker hevder å ha denne relikvien. Det viktigste Kristus-relikvien er korset, og svært mange kirker har splinter som det hevdes stammer derfra. Erasmus av Rotterdam sa at det fantes nok splinter til å bygge et skip - dette er sterkt overdrevet, men det er nok for mange til at alle kan være ekte. I noen tilfeller kan det dreie seg om såkalte berøringsrelikvier - tresplinter som har vært lagt inntil en splint fra korset, og derved har noe hellig ved seg. Likkledet i Torino hevdes å være kledet Kristus ble svøpt i etter korsfestelsen. Det er knyttet stor skepsis til dette blant mange forskere. Det finnes også andre relikvier knyttet til korsfestelsen, som Veronikas svetteduk, spissen av Longinus' lanse, tornekronen og avrevne torner fra denne, og naglene Kristus ble festet med.

Endret 28. februar 2012 av G

[H3N]

Det er en kjent sak at ateister forsøker å putte munnkurv på religiøse. Straks religiøse forteller hva de tror, så kommer ateistene og forteller at de skal eller bør holde kjeft. Denne munnkurv-ideologien som ateister har den hører egentlig bare hjemme under holocaust og inkvisisjonen, jeg skjønner ikke hvorfor den ennå er med folk i dag.

Jeg, og flere andre ateister her har tvert imot, prøvd å fjerne munnkurven din angående dine bevis for Gud, men det virker ikke som du er villig til det.

[G]

Det er en kjent sak at ateister forsøker å putte munnkurv på religiøse. Straks religiøse forteller hva de tror, så kommer ateistene og forteller at de skal eller bør holde kjeft. Denne munnkurv-ideologien som ateister har den hører egentlig bare hjemme under holocaust og inkvisisjonen, jeg skjønner ikke hvorfor den ennå er med folk i dag.

Jeg, og flere andre ateister her har tvert imot, prøvd å fjerne munnkurven din angående dine bevis for Gud, men det virker ikke som du er villig til det.

Om noen har satt munnkurv, og fortsetter å gjøre dette, så er det kirken, de kristne som utlever kirkens befalinger, og spesiellt vatikanet med den grelle Paven.

[G]

Siden det er innenfor tema, og Hanne Nabintu Herland har fått lovlig mye oppmerksomhet, så her er noen skribleri som Dagbladet "trykket" i dag:

 

 

ENGLEDUO: Prinsesse Märtha Louise og Elisabeth Nordeng har nylig gitt ut sin andre bok sammen. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet

 

- Vi følte begge at vi var litt egoistiske hvis vi ikke delte dette med andre.

 

Jeg gidder ikke poste mer fra artikkelen, for de interesserte kan klikke på lenken over.

[тurbonєℓℓo]

Kristne holder på den dag idag med å torturere hekser... Det skjedde ikke bare i oldtiden....

 

http://www.dagbladet.no/2012/02/29/nyheter/tortur/utenriks/20469048/

 

 

Kristne er ikke noe bedre enn andre overtroiske... Uansett hva slags overtro gale personer oppsøker eller påstår de tror på, etc. så er det like feil...

 

Du kan ikke kritisere Martha på de betingelsene.. Det blir bare helt latterlig. Men å kritisere henne for å være overtroisk, går naturligvis an! Men når en kristen kritiserer henne for å være heks, og at hekser kan gjøre svart magi og heksekunst som da er farlig...

Se da på denne lenken ovenfor...

[Quote]

Hun Hanne er litt av en skrue.

 

At det dukker frem "heksetortur" er ingen overaskelse. Det å være heks er selvsagt gammeldags. Det å være overtroisk er noe som, på en måte kan sammenlignes. Men fortjener selvsagt ikke bålet, men det betyr noe for troverdigheten deres med tanke på hva man tror på.

 

Jeg er bare glad vi slipper å ha Martha som dronning. Det hadde virkelig vært en skandale for monarkiet, selv om jeg er en motstander av monarkiet generelt. Den dagen vi virkelig får en skrulling på tronen, så kommer folk til å ønske at vi aldri hadde hatt et monarki. Jeg gleder meg til den dagen.

Endret 1. mars 2012 av Quote

[тurbonєℓℓo]

Hun Hanne er litt av en skrue.

 

At det dukker frem "heksetortur" er ingen overaskelse. Det å være heks er selvsagt gammeldags. Det å være overtroisk er noe som, på en måte kan sammenlignes. Men fortjener selvsagt ikke bålet, men det betyr noe for troverdigheten deres med tanke på hva man tror på.

 

Jeg er bare glad vi slipper å ha Martha som dronning. Det hadde virkelig vært en skandale for monarkiet, selv om jeg er en motstander av monarkiet generelt. Den dagen vi virkelig får en skrulling på tronen, så kommer folk til å ønske at vi aldri hadde hatt et monarki. Jeg gleder meg til den dagen.

Monarkiet avhenger meget sterkt av dets popularitet.

Hele poenget med monarkiet, og kongen er at det skal være "limet" i samfunnet... Hvis populariteten synker så vil det være ille ute med dem. Selv er jeg så absolutt ikke i mot monarkiet. Jeg støtter det. Men om det blir avskaffet, så gjør det meg ikke noe...

[G]

Dagbladet elsker visst å skrive om Hanne Nabintu Herland

 

Gjennom et snedig markedsføringstriks har Hanne Nabintu Herlands «Respekt» blitt klassifisert som en debattbok, ikke som science fiction. Dette har skapt en del forvirring

 

 

 

Noen leser Bibelen i påsken. De fleste leser krim. Jeg foretrekker for min del dystopisk science fiction. Denne påsken har jeg sett «Iron Sky», der nazistene vender tilbake fra månen for å utrydde alle undermenneskene på jorda. Jeg har hatt et gjensyn med Flash Gordon, som reiser til planeten Mongo for å stikke kjepper i hjulene til den onde keiser Ming.

Jeg har kost meg med Ed Woods «Plan 9 From Outer Space», der de vandøde står opp fra sine graver. Det viser seg etter hvert at det er romvesener som har vekket de døde til live, i et forsøk på å advare menneskene før de driver sin egen planet - og universet - til grunne.

Og jeg har lest Hanne Nabintu Herlands «Respekt». Boka, og Herland selv, kan forstås som en hyllest til Woods udødelige klassiker. Også Hanne Nabintu Herland kommer utenfra for å advare oss mot oss selv, før vi i vanvare forårsaker vår egen undergang. I likhet med Vampira har hun et blikk som er tomt og intenst på én gang. Og på samme måte som romvesenene i filmen ser det ut til at hennes budskap møter liten forståelse. Menneskene virker fast bestemt på å ødelegge seg selv gjennom multikulturell eksperimentering.

«Respekt» handler om et land som heter Norge, noe som lett kan få en uoppmerksom leser til å tro at den handler om oss. Dette er imidlertid ikke det Norge de fleste av oss kjenner, men et sted i en slags parallell dimensjon, et sted der folk har gitter for vinduene, ikke kan bevege seg utendørs om kvelden, der det står giljotiner i gatene, folk bor i gettoer og rasene er skilt etter regler slik man hadde i Sør-Afrika. La oss kalle det Norge2, for å skille det fra det landet de fleste av oss kjenner.

«På denne tiden», altså i Nabintus barndom i Norge2, «var Norge et fredelig land. Det var lenge før etniske spenninger, terror og kriminalitet skapte mørke skyer over landet. Den gangen kunne man sitte ute hele kvelden uten frykt for å bli overfalt av banditter. Ingen hadde gitter foran vinduene. Det var uproblematisk å bevege seg hvor som helst i byen, man trengte ikke å låse døra straks man satte seg i bilen, unge piker kunne spasere hjem seint på kvelden uten frykt for overfallsvoldtekter, ikke trengte man å frykte for voldtekt når man satte seg inn i en drosje, og ikke eksisterte apartheidliknende gettomiljøer der underprivilegert, sint ungdom med utenlandsk opprinnelse hatet det nye landet deres foreldre hadde flyttet til - alt dette var ukjent» (s. 13).

Denne idyllen skulle imidlertid ikke vare. Den ble knust, gjennom multikulturalisme og sosialistisk undergraving av de konservative kjerneverdiene. Det gikk som det måtte gå.

«Så kom borgerkrigen. I min levetid. Den kom med brutale støt mot alt det som hadde vært. Nå ville man bort fra tradisjoner, æresbegreper og gamle kulturidealer. De som sto i veien ble smadret. Drept. Hugget ned. Giljotinene sto nå klare i norske gater. Siden har de stått der og bekreftet at livet er en konstant kamp (s. 92).»

Dagens Norge2 er altså et land i borgerkrig, der annerledes tenkende blir utryddet og skafotter blir reist i gatene. Ikke rart Herland vil advare oss mot hvordan det hele kan ende. Samtidig kan det være risikabelt å velge en annen vei: «Den kultur som ikke deltar i det sosialistiske internasjonale prosjektet, vil snart finne ut at landet får trusler om krig» (s. 250). Men dersom man er i krig allerede, har man kanskje ingenting å tape?

«For hva er krig og hva er fred? Fred er mer enn fravær av krig. Krig er mer enn militære våpen. Norge lever i en konstant krigssituasjon. Det er lite fred å være i dette samfunnet som kjennetegnes av knallharde kyniske, politiske spill, maktkamper i byråkratiet, på arbeidsplassene, i distriktene, mellom kjønnene og i familiene; strid mellom far og sønn, mor og datter, fattig og rik. For krig er politikk, bare med andre midler (s. 92).»

Som litterært verk er «Respekt» en velkommen motsats til den kjedelige realismen som dominerer i litteraturen. Hun knytter an til den litterære retningen surrealisme. Denne transcenderer logikk og rasjonalitet, som kan virke begrensende på den frie tankevirksomheten. Slik lykkes hun i å forene tilsynelatende motstridende standpunkter og oppfatninger om hvordan verden henger sammen. For eksempel:

• Det er borgerkrig i Norge. I Mobutu Sese Sekos Zaïre hersket det derimot fred i 30 år.

• Sosialistene og multikulturalistene hater sin egen kultur. Samtidig mener de at den er best i verden og forsøker å presse den på andre med de midler som måtte være nødvendige.

• Europa er «iherdig fokusert på de negative elementene ved sin egen kulturs bidrag til andre kontinenter». Samtidig forsøker Vesten å tvinge sin kultur på andre med aggressive midler, inkludert militærmakt (s. 248).

• Det er dumt å forsøke å tvinge sin egen kultur på andre. Men kolonialismen var bra, og «i en rekke land i verden har misjonærers arbeid hatt en (...) positiv effekt for landets utvikling».

• Ideen om at en kollektiv nasjonal vilje skal styre landet er «urovekkende» (s. 104). Samtidig er det «en tragedie som kan få alvorlig vidtrekkende følger at Europa står så splittet i synet på hvilke verdier som skal prege framtida» (s. 156).

• De borgerlige jobbet hardt for å danne en velferdsstat tidlig på 1900-tallet, mens venstresiden ville «ødelegge det konstruktive som var i ferd med å bli bygget opp i Norge» (s. 17). Samtidig hadde venstresiden opprinnelig en «konstruktiv agenda».

• Libya under Muammar Kadhafi var «så nær en muslimsk og afrikansk mønsterstat som man overhodet kan komme (s. 21)».

I den surrealistiske sjangeren er det også rom for absurde (om enn smakløse) overdrivelser, som å sammenlikne sikkerhetskontrollen på en flyplass med jødenes behandling i Bergen-Belsen (s. 89), å sidestille behandlingen av dissidenter i Norge2 og Sovjetunionen, eller hevde at det er like farlig å fremme upopulære meninger i Norge2 som i Iran (s. 145).

Gjennom et slags snedig markedsføringstriks har forlaget fått Nabintus roman klassifisert som en debattbok, ikke som sci-fi. Dette har skapt en del forvirring. Forfatteren har blitt invitert til debattprogrammer og boka diskuteres i aviskronikker som om den skulle være et virkelig debattinnlegg, ikke en fiktiv fortelling.

Også jeg lot meg forlede av dette i begynnelsen, og begynte å lese boka som den skulle være nonfiction. Jeg ville møte boka med et åpent sinn og, ja, respekt. Jeg kan kjenne igjen forfatterens frustrasjon over trangheten i den offentlige debatten, utålmodigheten. Jeg kan anerkjenne hennes evne til å stå oppreist og si upopulære ting, noe som sannelig ikke er enkelt, og kanskje spesielt ikke i Norge.

Beskrivelsene hun gir av konformitetspresset og det trangsynte debattklimaet i Norge2 er treffende. Skildringen av afrikanske narkosmugleres møte med det norske rettssystemet fikk meg til å tenke over ting. Men en av tingene jeg tenkte over var om jeg kunne tro på noe som helst som står i en bok som i fullt alvor hevder at det pågår en borgerkrig i Norge. Det tror jeg ikke jeg kan.

Ettersom boka lett kan forvirre uoppmerksomme lesere, synes jeg det er nødvendig å si det tydelig: «Respekt» bør leses som en satirisk roman. «Virkeligheten» den beskriver, er fiksjon. Hanne Nabintu Herland har skrevet en morsom og fascinerende bok, men det er ingen grunn til å ta den seriøst som debattinnlegg. Den hører rett og slett hjemme i en annen sjanger.

 

Endret 12. mai 2012 av G

[G]

 

 

 

Nok en artikkel om Hanne Nabintu Herland

 

 

Forfatter og religionshistoriker Hanne Nabintu Herland er stevnet som vitne i terrorsaken mot Anders Behring Breivik, men sier hun kommer til å nekte å møte.

I et innlegg i Aftenposten skriver Herland at hun har informert Oslo tingrett om dette.

- Hvis det innebærer at jeg blir slept i fengsel, må man gjerne gjøre meg til en politisk martyr. Jeg nekter uansett å gå spissrotgang i den forskrudde drapsmannens show der han og hans forsvarere haler inn personer med såkalt «medieappell» i forsøket på å gi drapsmannen sympati, skriver religionshistorikeren.

Hun er innkalt som vitne av Breiviks forsvarere.

- Mitt vitnemål har ingen betydning for spørsmål om skyld eller tilregnelighet. Jeg er verken rettspsykiater, advokat eller terrorekspert, skriver Hanne Nabintu Herland i innlegget.

Kom som en "bombe" at hun ikke er det markert i rødt. Men, å synse om alt mulig annet, det driver hun med. Godt hun ikke er helt fjern da, og innbiller seg hun har faglig kompetanse som psykiater, advokat eller "terrorproff".

[RWS]

Dama er totalt på bærtur i sin iver etter å gjenninnføre troen på den store helten hennes i samfunnet. Jeg mistenker henne for, hvis hun hadde hatt muligheten til det, at hun med letthet kunne innført teokrati her i landet der folk fikk trykket dette jødeliket opp i ræva enten de ville eller ikke, så vill fremstår hun i det hun sier. Det er liksom ikke nok at hun fritt kan tilbe galskapen sin her i landet i fred, men alle andre skal både respektere og tilbe denne galskapen også...

 

Respekt for hva hun tror på? Hvorfor skulle noen respektere 2000 år gamle påstander egentlig? Det er vanskelig nok å respektere dama som person, da hun på meg, etter å ha sett noen klipp på video, virker som hun er klin sprø og ikke tilregnelig i det hele tatt. hun ser jo ut som en tikkende bombe der hun står og spyr ut håpløse usakligeheter jo...

 

Nei, den dame kommer det ikke mye godt ut av, det er sikkert...