Helsesøster har taushetsplikt

[dag1234]

Syns artikkelen bare sier at omsorgsbegrepet er utvidet, og at det av og til får uheldige følger.

 

Jeg diskuterer også i et annet forum, der det er mange mødre. De skriver at jeg er paranoid og må få behandling. Og når jeg sier at BV ikke vil la oss få dokumentene, sier de at jeg er nødt til å bestille tid på rådhuset for å lese rapportene om oss. Ellers legger Barnevernet merke til hvor likegyldige vi er! Kan det virkelig være slik at Barnevernets bekymring øker hvis foreldre ikke bestiller tid på rådhuset for å lese rapportene?

En barnevernspedagog under utdanning sa også dette.

 

Så da må jeg vel gjøre det da... De hevder det er helt greit å ha en skrikende baby utenfor de barnevernsansattes kontor, for de som jobber i barnevernet er vant med barn.

 

Artikkelen er full av feil og skrevet i en usaklig og usmaklig tone. Det forutsetter at BV er ute etter å ta ungene fra gode foreldre. Med en slik innstilling blir hele fremstillingen helt fortegnet. Hun må sette seg inn i saken, og slutte å gulpe opp disse fientlige holdningene.

 

Hun viser at hun ikke har peiling i hva barn må tåle uten at noen griper inn. Fakta er at det er svært vanskelig å ta fra foreldre omsorgen for barn som vanskjøttes. Foreldrene har et sterkt rettsvern, mens barna ofte er nærmest rettsløse, etter min mening.

 

Jeg har vært i mange saker der jeg har vært helt overbevist om at omsorgen måtte overtas, men så har ikke BV fått medhold i Fyleksnemnda. Disse sakene hører man naturligvis aldri om i media. Jeg har møtt mange som i dag spør hvordan voksne kunne se på hva de gikk igjennom i oppveksten uten å gripe inn. Dette er et tema bl a hos foreningen for tidligere barnevernsbarn.

 

Paranoid er en tung psykiatrisk diagnose. Som du vel ha skjønt, har jeg også en viss erfaring med å sette diagnoser, og vet at man ikke kan stille slike på et nettforum. Men i all forsiktighet vil jeg tillate meg å hevde at det er å trekke det for langt å kalle deg paranoid. Men du er selvsagt skremt, og redde menensker mister ofte nyanser ved den de oppfatter som truende. Du er mer der, tror jeg.

 

Om du bestiller tid for gjennomgang av mappa di eller ber om å få tilsendt en kopi, eller velger å ikke be om innsyn, komemr ut på ett. Jeg har aldri vært ute for at det har blitt brukt som argument i vurdering av omsorgsevne. Innsyn er en rettighet du har. Den kan du velge å bruke, eller du kan velge å la være. Har ikke noe med din funksjon som mor å gjøre.

 

Hvor godt du klarer å samarbeide med BV om utredning og hjelpetiltak, blir vektlagt av BV.

 

Dag

[Budeia]

Det er selvfølgelig trist med barn som lever under forferdelige forhold (hva nå dette innebærer). Jeg tror mennesker ofte er fulle av synd, og er klar over at biologiske foreldre kan mishandle. Men ofte er det vel en stefar eller stemor innblandet i mishandlingen. Det er ikke nødvendigvis BVs feil at det går galt med barna de tar ut av hjemmene, det kan like gjerne være foreldrene som har ødelagt barna før BV kom inn i bildet. Oftest er det kanskje slik? Men det er alvorlig at BV påstår de kan bedre omsorgen, og så er det nesten ingen som har vært i institusjoner som klarer seg bra. Narkotika er en stor utfordring for BV, og resten av samfunnet også. Hvis ikke narkoen var der, ville det sikkert gått ti ganger bedre med mange.

 

Ungdom rømmer fra foreldrene for å ruse seg, eller de rømmer fra BV-institusjoner for å ruse seg. Jeg ser ikke helt forskjellen, bortsett fra at fosterbarna er mye mer rotløse.

 

I vår sak har BV kanskje allerede nok "ammo" for å ta saken til Fylkesnemnda. BV er hyggelige, og sier endog de skal forklare helsesøster hvordan det fungerer med henvendelser til BV. Men hvem kan man stole på nåtildags? En bekymring fra en helsesøster er alvorlig, selv om den er vag.

[dag1234]

Du berører mange tema i det siste innlegget ditt. Synd f eks er ikke et begrep verken Fylkesnemnd, BV eller jeg bruker i arbeidet. Det hører religionen til, og har ingen plass i disse sakene.

 

Men det er et faktum som du skriver, at det ofte ikke går så bra med de barna som BV har omsorg for, og spesielt de større ungene som må bo på institusjon. Her er det stort forbedringspotensiale, og det er generelt for dårlig oppfølging av fosrterhjemmene.

 

Samtidig er det vanskelig å si hvilke plager hos barna som skyldes forsterhjemsplasseringen og hva som skyldes skader fra da de levde med sine biologiske foreldre.

 

Det kan være at steforeldre er oftere utøvere av omsorgssvikt mot barn, men jeg tviler egentlig litt på det. Det store flertallet av saker er ikke vold, milshandling og misbruk, men neglekt og forsømmelse av ernæring, kontakt og stimulering.

 

Det er så mye forferdelig som noen unger må gå igjennom at vanlig folk ville ikke tro det. Og ikke sjelden er det en kombinasjon av neglekt og mishandling/misbrukt.

 

Svake foreldre som selv har vokst omm med en mager omsorgssituasjon, som får krevende barn, og der foreldrene har lite å hjelpe seg med og med et manglende eller dysfunksjonelt nettverk rundt seg. Det er den klassiske saken, synes jeg, og som oftes ser ikke disse foreldrene det selv, men nekter å samarbeide med BV fordi de vil ordne opp selv, eller de mener at ungene får alt de trenger.

 

Ofte er det de foreldrene som hadde trengt det mest, som har minst lyst til å samarbeide med BV, etter min erfaring, desverre. Det er veldig synd og klart en uheldig situasjon for disse barna.

 

Dag

 

 

 

Hvis BV hadde hatt "ammo" nok til å fremme sak for Fylkesnemnda, så er de pålagt å gjøre det. Derfor tviler jeg på at de har nok på deg og familien din, ellers hadde sagt det til deg.

 

Hvem skal du stole på? Ideelt sett bude du jo stole på BV, men jeg skjønner jo at det er vanskelig for deg. Det er likevel viktig og forsøke å stole på dem - du har mye å vinne på det, og du har mye å tape på at samarbeidet går rett i grøfta.

 

Dag

[Budeia]

Det er mangt som foregår. Dave Pelzer har skrevet to bøker om sin mor og sin ødelagte barndom. Er kanskje lignende ting du fikk vite om. Ser det har vært en diskusjon med broren om oppveksten.

 

Svært nyttig å vite at BV plikter å gi beskjed når de har nok "ammo" for Fylkesnemnda, det beroliger meg nokså mye. For nå har det gått fjorten dager siden helsesøster ringte dem, og da er vel faren over. Så takk for hjelpen. (Men jeg kommer til å ha med min mor å skjule meg bak på neste kontroll hos helsesøster, for selv er jeg for irritert på helsesøster til å snakke normalt!)

Og ja, det er umulig å vite nøyaktig hvor mye foreldrene har skadet et barn og hvor mye "omsorgsovertakelsen" har skadet det. Man kan jo spørre barnet, men ofte er vel ikke det krystallklart for barnet heller.

[dag1234]

Hei igjen

Linkene du viser til omhandler også et beslektet tema, litt på siden av BV/omsorgssvikt-problematikken.

 

Artiklene dreier seg blant annet om er et fenomen kjent først og fremst fra USA, men vi har hatt noen saker her og. I USA kalles det False Memory Syndrome, og er at personer som har fått behandlig - og erstating - for seksuelt misbruk, som regel incest, i ettertid kommer til at det likevel ikke hadde skjedd. Tvert om mener disse at de var blitt manipulert av sine psykologer til å tro at de var misbrukt. I mange av sakene var overgriper dømt og straffen ferdig sont før ofrene klarte å komme frem til at ingen ting kan ha hendt.

 

Så har det blitt steile fronter da, mellom de som tror de er lurt til å huske falske minner, og de som mener at det virkelig har skjedd. Du kan jo selv tippe hvilken siden foreldrene til ofrene er på!

 

For observatører på utsiden, er det jammen ikke godt å vite hva en skal tro. Men det har de siste årene komme rapporter om at tidlig ( før barnet har utviklet språk) omsorgsvikt har økt risiko for å "feste" seg som et mulig seksuelt overgrep i voksenalder. At5 incest og seksuelt misbrukt skjer, er hevet over enhver tvil. Spørsmålet er i hvor stort omfang det skjer. Vanskelig å vite.

 

Du kan være trygg på at om BV har alvorlig bekymring for omsorgsituasjonen til ungen din, så sier de det til deg. Ta med deg moren din til helsestasjonen neste gang, ikke noe unaturlig å ha med seg noen du stoler på.

 

Lykke til - og gi gjerne etterhvert en rapport om hvordan det går.

 

Dag

[Budeia]

Kanskje tidlig å oppdatere, men... Saken er nå at alle virker så uskyldige. Helsesøster mener hun ikke uttrykte bekymring til BV, mens BV sier at tlf fra henne ga dem anledning til å gjenåpne undersøkelse. Babyen var veldig utadvendt på siste kontroll, så det er bra. Men det må være noe bekymring som ligger under, som ikke blir formidlet til meg. Til meg prøver de å framstille ting så rosenrødt.

[dag1234]

Kanskje tidlig å oppdatere, men... Saken er nå at alle virker så uskyldige. Helsesøster mener hun ikke uttrykte bekymring til BV, mens BV sier at tlf fra henne ga dem anledning til å gjenåpne undersøkelse. Babyen var veldig utadvendt på siste kontroll, så det er bra. Men det må være noe bekymring som ligger under, som ikke blir formidlet til meg. Til meg prøver de å framstille ting så rosenrødt.

 

Hei

Skjønner helsesøster forsøker å bagatellisere sin melding, men det er nok slik at har BV først hatt en sak nylig, så skal det ikke så mye til før de åpner sak igjen. Du må nok gjøre regning med at de følger med i tden fremover.

 

Men prøv å ikke bli for engstelig og mistenksom. Sier de at forholdene er greie nok, så er de det. BV driver ikke med taktikkeri og later som om de ikke er bekymret hvis de likevel er det.

 

Er familien og ungen din i en fin utvikling, så gjør du nok tingene riktig. Og da gjelder det å gjøre mer av det, og ikke rote det til. Ta i mot hjelp og ikke gå i krigen når forholdene er bra. Det er min oppriktige mening.

 

Hilsen

Dag